I indianerenes land – San Blas

8. mars 2013 § 2 kommentarer

San Blas, Panama

m_P1130859

Vi er kommet til San Blas, et område med massevis av små, øde, sandbelagte palmeøyer. På noen av dem bor det indianere, eller Kuna-folket, som de heter. Rundt øyene ligger korallrevene under vann. Her skal man kun gå inn med solen i ryggen og på høylys dag, for å være sikker på å ha nok vann under kjølen.

San Blas-øyene er en del av Comarca de Kuna Yala, et område der Kuna-folket styrer nesten uten innblanding fra nasjonale panamanske styresmakter. Kunaene lever nesten uten påvirkning utenfra og er reservert overfor besøkende. De livnærer seg allikavel i noen grad ved å selge fisk, noe frukt, smykker og annet håndverk til besøkende på øyene. Vi kjøper både fisk, frukt og smykker, og gjør det vi kan for å vise dem respekt.

Vi var litt kjappe med matinnkjøpene da vi dro fra Colombia, så nå etter en liten uke her uten butikk og skikkelig tilgang på blant annet grønnsaker, har vi begynt å rasjonere maten frem til vi kommer til Colon om noen dager. Interessant!

Isla Porvenir
Ankomsthavn var øya Porvenir, der innsjekken gikk veldig greit. En dag og to på stranden og jolletur til naboøya, Wichubhuala, der vi fant en liten mørk butikk i den lille landsbyen, dog med begrenset utvalg. All bebyggelse i den lille landsbyen er bygget av tynne bambusstokker til vegger og palmeblader til tak. barna våre løp med de innfødte, og var spesielt imponert over en jente på rundt fire år som banket brus- og ølbokser flate. Boksene er det en eller annen form for gjenvinning av, for alle vil ha tomgods. Og Birk løp flere ganger tilbake til jenta hver gang han fant en. søppel er en dirty issue her… På den ene enden av øya kom vi til et søppelberg, ikke like kult å ha kastet søppelet vårt i en søppelkasse på andre enden av øya når vi forstår at det ender her, i en haug som bare blir større og større uansett… Dette kommer til å være et problem fremover når vi ikke er i større byer, hva gjør vi med søppelet? Den beste løsningen er å ta det med til byene vi kommer til. For det er vel det nærmeste vi kommer et forsøk på å bli kvitt avfall på en miljøvennlig måte… Skikkelig bad!

Holandes Cays
Vi dro videre til Acuakargana, som øya vi ankret ved i Holandes Cays heter på Kuna. Det er ingen Kunaer som er fast bosatt her, men to stammer bytter på å passe på kokospalmene på øya. De selges til forbiseilende som oss, eller til oppkjøpere fra Colombia (også ender de som kokosmelk på boks i butikkhyllene i Europa…). Vi møtte han nå som er chief på øya, herlig kis. Julio var 75 år og trasket rundt på øya si med machete i hånda og en bærbar radio i et tau over skulderen (det tok kanskje et kvarter å gå rundt hele øye langs stranden). Ti meter bak han inni palmeskogen gikk kona i full Kuna-drakt i masse farger og begge leggene dekket med perlelenker, og passet med en streng mine på at han gjorde tingene riktig (han ga oss tillatelse til å ta en bilde av han, men da kom hun styrtende til og kjeftet og skulle ha 2 US$ per bilde). de siste dagene har det vært ugunstig vind for dem for å seile etter mat, så han fortalte at de begynte å gå tom. Heldigvis hadde vi mye ris, som vi ga sammen med noe annet. Julio synes det norske flagget (på båten) var så fint og lurte på om ikke vi hadde et lite til han. Dagen etter overrakkte Billie han et av de små 17. mai-flaggene våre, og da smilte til og med kona!

Tre netter ble vi her, til tross for en del rulling. Tre andre småbarns-båter, foruten Supermolli og oss, lå i samme bukt, så det har vært kids heaven på stranden (to franske og en sveitsisk). Den sveitsiske båten har seilt i 12 år og har fire barn fra åtte år og nedover. De er en del av UNEP (United Nations Environmental Program,) og vi var alle med på en opprydningsaksjon og plukket søppel på stranden (se http://www.toptotop.org). Bra og trivelig hook up med andre med barn, som også skal ut i Stillehavet!

Coco Bandera Cays
Neste stopp var øya Waisaladup, der vi kom inn i en helt stille og beskyttet lagune. Vi dro på miniekspedisjon til en liten øy ved siden av. Den var så liten at vi ikke har funnet noe navn i kart eller pilotbøker – herlig!

Aridup
Etter å ha guidet Supermolli i et døgn på en ufrivillig skattejakt etter øya der familien til Marcus skulle komme, kunne vi endelig kaste anker ved Aridup, eller Isla Carp, som vi døpte den om til (etternavnet til Marcus). Felice opererte som navigasjons-hotline for Supermolli, som hverken hadde mobildekning, kredits igjen på Satelitt telefonen eller tilfredsstillende kart. De besøkende bor i noe provisoriske stråhytter på den lille øya, i en resort drevet av et Kuna/tyskt par. Fin strand og billig mat og kidsa koser seg som alltid mellom kokospalmene og i vannet. Føler at vi endelig slapper skikkelig av etter turen fra Colombia og det er deilig. Dette blir siste stopp før Colon, fra der vi skal transitte Panamakanalen.

m_P1130734 Endelig i San Blas (Porvenir og Wichubhuala)

m_P1130733

m_P1130732

m_P1130731

m_P1130725 Bak gjerdet er flystripa!

m_P1130723

m_P1130717

m_P1130695

m_P1130715 Men hvor skal vi legge til…?

m_P1130707 Lurte litt på om det er en do…

m_P1130703

m_P1130692 Alle trenger solceller!

m_P1130693 Reggae-skogen

m_P1130690 Ved dinghy-brygga

m_P1130688

m_P1130842 Cayo Holandes og Acuakargana

m_P1130837 Kuna-folket

m_P1130831 Kjøper fisk

m_P1130838 … og den er fersk!

m_P1130823

m_P1130814

m_P1130794 Kids heaven!

m_P1130784 Her bor kunaene

m_P1130781

m_P1130764 Søppelplukking på stranden!

m_P1130759 Julio – sjekk radioen han har over skulderen!!!

m_P1130755 B+B+Felice

m_P1130910 Coco Bandera Cays og Waisaladup

m_P1130893

m_P1130892 Kuna-armbånd

m_P1130884 På en bitteliten øy

m_P1130856

m_P1130854

m_P1130846 Kunaene selger oss armbånd

m_P1140011 Ankringsgjengen på Aridup (Isla Carp)

m_P1130995

m_P1130987

m_P1130974 Superdad steker pannekaker og mater Mikkel

m_P1130969 Planlegger Stillehavet!

m_P1130965

m_P1130946

m_P1130924

m_P1140018 Takk for oss San Blas!

Reklamer

§ 2 Responses to I indianerenes land – San Blas

  • lisekarine sier:

    Ååååååå!!! Nå blir jeg helt sjuk….. Sitter i Oslo inntullet i tjukke gensere og dobbel stillongs… Det er så deilig å få rapportene deres, å drømme seg bort til en liten koralløy i Karibien, med fargerike små Kuna-indianere bak kokospalmene…. Ja, der skulle vi ha vøri Gerd!! Men jeg skal til Gerd i påska, og da kan vi drømme sammen… Livet er herrlig!!!! MER!!!!!

  • Gustav Dietrichson sier:

    Hej sägelfamiljen! Høres jo vanvittig opplevelsesrikt ut – det liv dere fører!
    Sug det i dere dere som tørt trekkpapir – og gjem det langt godt og ned til kolde vintre. Senere i livet!
    Supermolli! Sveits! Snakker de tysk, fransk eller italiensk? Maria, du har vel fortalt om mine hektiske år på bondegård med katter, 16 høner og egen hest utenfor Zürich? Og lærerike år – tidlig på 60-tallet – som art director og grafisk designer i landets eldste/største reklamebyrå?

    Kos dere fortsatt! Pappa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading I indianerenes land – San Blas at "S/Y Felice".

meta

%d bloggere like this: