Båt/reparasjon/vedlikehold | "S/Y Felice"

Dyr, kompiser og nødvendige kjeltringer på Galapagos

8. mai 2013 § 6 kommentarer

Isla Isabela, Galapagos

Dette er ikke som noe annet vi har opplevd til nå! Det er et utrolig dyreliv på den vulkanske øygruppen midt i Stillehavet. Og ute i havet rundt øyene svømmer det hai, vi er veldig fascinert av hammerhodehaien (selv om vi ikke har sett den enda…)!

Når vi kommer i land må vi passe på hvor vi går, for ikke å tråkke på noen… Og vi må hoppe over sjøløver for å komme på land fra dinghy-brygga, det ligger store bulldoser-iguanaer og soler seg ved siden av der B+B bygger sandslott, pingvinene og sjøløvene bader rundt båten, og vi har pelikaner som sitter på baugen, som ikke bryr seg det spor om at Mikkel står 40 cm fra og peker og hyler av iver! Og selv om han er standhaftig og ganske tålmodig til å være ett år, så er det den store fuglen som vinner og Mikkel lunter bort etterhvert. Det er flokker med blåfot-fugl som stuper fra 50 meters høyde og treffer vannflaten som prosjektiler, før de kommer opp igjen noen sekunder etterpå med fisk i nebbet. Og det skjer rundt en meter fra båten. Jeg har aldri hatt den enorme dyrefascinasjonen, men dette er vilt!

De forheksede øyene

Galapagosøyene ligger midt i Stillehavet og er en del av Ecuador. Det er totalt 13 vulkanske øyer, som er kjent for de store skilpaddene som finnes her. Galapago betyr skilpadde. Øyene er også kjent som Las Islas Encantadas, som betyr de forheksede øyene. Vi er på den største av øyene som heter Isla Isabel, heldigvis er den ikke den mest turistifiserte. Hele øygruppen er vulkansk, den største vulkanen på Isla Isabela heter Sierra Negro og siste utbruddet her var i 2005. På grunn av unik flora, fauna og det rike dyrelivet her, mye på grunn av at kalde og varme havstrømmer møtes ved øygruppen, er hele Galapagos nasjonalpark og det omkringliggende havet er maritimt reservat. Hele området er på UNESCOs liste over verdensarv. Galapagos er fredet og turisme blir strengt kontrollert av myndighetene. Stort sett må all ferdsel skje i følge med en guide, og det er ikke lov til å ankre eller campe hvor man vil.

INNsjekk

Alle som kommer med båt til Puerto Villamil på Isla Isabela må sjekke inn med hjelp fra øyas eneste agent, han heter Julius Cesar De Soto, men går under tilnavnet JC. Han er nokså overarbeidet middelaldrende mann og brukes til alt fra den offisielle inn- og utsjekken til turistinformasjon, taxisentral, og guide for alt de besøkende under seil måtte trenge, i tillegg til at han skaffer vann og diesel (sistnevnte er et laaangt kapittel for seg). På VHF-kanal 67 hører vi han konstant, enten besvare anrop eller han prøver å få tak i en av båtene!

Når man kommer med båt til Galapagos har man flere valg for innsjekk, utifra hvor mye man vil se av øygruppen (og hvor mye penger man vil bruke på det). Eneste mulighet man har til å seile fritt rundt mellom alle øyene er å leie en lokal guide som må være ombord hele tiden. I tillegg må man skaffe seg en «autografo» (sailing permit), noe som må bestilles gjennom en agent minst tre uker før man kommer til Galspagos, og den er dyr. Man må også ha en autographo hvis man vil se flere øyer enn en. Med den kan man så besøke fire eller fem av øyene her, men kun ligge for anker i en respektiv havn for hver øy. Alternativt kan man velge å besøke kun en av øyene og ligge for anker i den respektive havn. Da er det lov å kjøre egen jolle til land. Det er billigere, men betyr at man kun får sett den øya fra egen båt (det går selvfølgelig an å ta speedferry mellom øyene og se mer på denne måten). Ettersom det å besøke flere øyer er dyrt (med autographo), så har vi valgt å kun gå til en øy, og etter tips og anbefalinger fra andre, valgte vi øya Isla Isabel. Det er den største øya, men minst turistifisert og mest tranquil – vi er veldig happy med valget! Innsjekken her kostet 750 US$ (inkludert park fee for alle mann ombord, anchor fee, buoy fee, garbage disposal fee, avgifter for innsjekk til militæret og myndigheter, og agenten). Til sammenligning ville en autographo ha kostet mellom 200 og 600 US$ i tillegg til det vi betalte, men det er vanskelig å si noe eksakt for det oppgis ikke før man eventuelt skal betale (hva en guide ville ha kostet har vi ikke gjort noe research på).

Prosessen med innsjekking er ganske omstendelig og langtekkelig… Og det kan fort bli en liten prøvelse når man må vente i en dag og to etter over en uke på sjøen før man får lov til å gå i land… For oss gikk det heldigvis ganske raskt, og vi slapp unna med en halv dags venting på båten. Det var egentlig greit, for da fikk vi ryddet og vasket skikkelig etter kryssingen, noe som ville vært totalt nedprioritert hadde vi kunnet gå i land! Det vi ventet på var en armada med kontrollados fra alle tenkelige instanser som skulle gå gjennom og sjekke båten for gammel frukt og grønt, skitt under sko og støvler, uønskede planter, mat utgått på dato, rotter og andre kryp. I tillegg kom en representant fra nasjonalparken som holdt et lite foredrag om hva som er lov og ikke lov her (til Birk og Billies store skuffelse er det for eksempel ikke lov å kjøre bånn gass med jolla…). Etter sjekk og utfylling av diverse skjemaer var de 6 representantene som kom ombord fornøyde etter å ha sprayet noe kjemisk under dørken på do (som skulle ta kverken på eventuelle ting vi eventuelt hadde tatt med fra utlandet og hit, som de ikke ønsker ettersom introduserte dyrearter og planter forringer det originale livet her), så vi var offisielt sjekket inn og kunne lovlig gå i land!

Trang ankringsplass i Puerto Villamil

Det var veldig mange båter som lå for anker og tett i bukta ved Puerto Villamil da vi kom hit (rundt 20 båter). Og det var ikke den mest vennlige velkomsten vi fikk av nærmeste nabo da vi kom for litt over en uke siden. Hun synes vi la oss litt vel nære dem, og det endte med at mama måtte overlate VHF-kommunikasjonen til Jo… Men det ordnet seg! Hi hi…
Ellers har vi vært vitne til en 20 minutters monolog fra en Amerikaner-nabo (med en veldig fin båt!), som stod på baugen på båten sin og pratet med nabobåten vår Maloo (hyggelige folk fra Australia) om hvor nære de hadde lagt seg. Det var ikke han som måtte flytte båten sin når de kom til å dunke borti hverandre («it’s not a matter of IF, it’s a matter of WHEN», som han poengterte til kompisen sin på VHF etterpå). Han dro den på en måte som bare amerikanere kan, tilsynelatende hyggelig, men med en undertone så overdrevent høflig at det blir ufint… Alle har fendere ute, men så langt har ingen vært borti hverandre her og nå er det god stemning i bukta!

Attraksjons-stafett

Her er det mye å gjøre, og det arrangeres turer for å se og oppleve alt livet på og rundt øyene her. Vi er med på en del, men det begrenser seg litt med tre kids fra fem år og nedover. Det er flere småbarnsbåter her, og vi gjør mye sammen. Har vært på skilpaddefarm, der de avler opp skilpadder for å øke bestanden på øyene, når de er fem år gamle slippes de ut i det fri. Billie vil selvfølgelig ha en liten babyskilpadde! Vi har vært ved Flamingos Lake og sett de rosa langbeinene (også på ønskelisten…). Og vi har gått en trebelagt vei innover i mangroveskogen til Concha de Perla, en stille bukt der man kan svømme med sjøløvene og pingviner – fett!

Vi har vært og sett på en av de eldste skilpaddene på øya, og spist lunsj på en eco-restaurant under et enormt mangotre. Mangotreet kalles også sleepytree, fikk vi vite av en australier, for det gir perfekt tett skygge til de som ligger i hengekøyer under det!

Strendene er flotte og vi har hatt grillings og strandtur med tre andre båter bortest på stranden – grillet wahoo, salater, snaks og franskblandet rum med pasjonsfrukt – nydelig dag med frittløpende kids og hjem i mørket (Gadjo Dilo also finally managed to get out of the harbour with their dinghy, as they took up their small anchor after a while trying with the anchor out… Hi hi!).

Også har vi vært på ridetur (hele familien) til Sierra Negro Volcano. Birk på egen hest (veldig stolt og litt redd da hesten satte av gårde i full trav på hjemveien…), jentehest med Billie og mama og Mikkel i bæremeis på ryggen til Jo (og litt foran i sadelen på det meste utålmodige…). Fantastisk tur til den største vulkanen på Galapagos (krateret er på 9×10 km), som fortsatt er aktiv. Siste utbrudd var i 2005. Flotte grønnkledde sider og kullsvart krater!

Innkjøp

Det er noen små supermarkeder her, med en vanvittig miks av et utvalg innen matvarer, husholdningsartikler, klær, skrivesaker, bursdags-og festartikler (mye av det!), hjemmemekka håndverk (plastfigurer med påmalt glitter, vet ikke om jeg kan kalle det kunsthåndverk…), pluss at de driver vaskeri på bakrommet. Det finnes ikke minibank på hele øya, og eneste stedet vi har kunnet betale med kort var i skuba-sjappa for dykking for Jo. Det er greit at vi fylte opp båten i Panama ser vi nå. Utvalget i matbutikkene her er ikke veldig imponerende, og forståelig nok er det dyrt. Alt som ikke dyrkes her kommer med supply-båt hver uke, og det finnes ikke dypvannskai så alt må fraktes til land med småbåter. Så hver onsdag er supermarkedene fylt opp, og man kan jo tenke seg hvor slantne hyllene er mot slutten av uken… Frukt og grønnsaker er ikke så veldig lett å få tak i heller. Det er marked på torget hver lørdag morgen mellom kl 06 og 08, og det er bra utvalg (og billigere enn å kjøpe det i supermarkedene).

Trenger man noe utenom det er løsningen å ta turen til en lokal organisk bondegård, og plukke det vi vil med bonden. Han kan også gi oss frukt og grønt som modnes ti dager frem i tid, altså perfekt for kryssingen!
Mikkel oppdaget andunger på gården og gjorde alt han kunne for å hooke opp med dem, de var ikke like interesserte og løp vekk dessverre… Favorittattraksjonen på gården for Lou (4 år på den franske båten Gadjo Dilo), Billie og Birk var TVen de hadde i hovedhuset, så der satt de benket på rekke og rad under mesteparten av besøket…

Gamle og nye venner

I tillegg til de franske båtene Gadjo Dilo (Lou 4år) og Lazuli (barn på 8 og 10 år), som vi ble kjent med i San Blas, har vi nå også hooket opp med enda en fransk båt, Maha Papou (med No-no 5 og Temoe 9 år), veldig fine folk som skal samme vei som oss! Det er også to svenske båter her som vi også har møtt før, trivelig! Miss My (med Gustaf 5, Lovisa 9 og Emil 11 år) og Salsa (med Andreas 5 og Erika 9 år), så her er det full barnecamp – fett for små og store! Også Oda selvfølgelig (som holder besteforeldrerollen ved like, i tillegg til sene kvelder i alles cockpiter og generelt morsomme påfunn. Per er ellers kåret til buktas mest ivrige på kanal 67!)

Diesel-eventyret…

Forholdene hit var preget av lite vind eller vind imot. Det førte til et solid innhogg i dieselbeholdningen. Her på Isabela er det en bensinstasjon, den er statlig eid og drevet. Her kan lokalbefolkningen kjøpe subsidiert diesel og bensin til rundt 1 US$ pr gallon (1 gallon er 3,875 liter, altså ca 1,50 NOK pr liter!). Ikke akkurat Statoil-pris… Problemet for oss er at vi ikke har lov til å fylle fordi vi er utlendinger. Det var lov for to uker siden, men Capitaneriaen trakk tilbake tillatelsen av uklare årsaker denne uken. Det betyr at vi fort kommer i kontakt med øyas mer skruppelløse sjeler i håp om noe diesel. Det ordner seg tilslutt, men totalt har vi brukt tre (3!) dager på å fylle opp dieseltanker og en dag på å få fyllt en 25 literskanne med jollebensin. Grunnen er at politiet holder vakt ved brygga, den eneste brygga på øya, så fyllegutta tør ikke å overrekke kanner i dagslys. Dermed blir det en hel rekke utsettelser og tegnspråk, mens de kjører i full fart forbi med bagga full av kannene våre og vi må bare toe våre hender og igjen vente på mørket. Til tider er dette eneste måten å få fylt drivstoff på her og alle båtene gjør det, myndighetene vet det men allikavel er det eneste løsning. Merkelig er det jo at det ikke er noe kontroll på dette og at folk svalper all sin diesel rundt i kanner i jolla inne i en av verdens mest kjente nasjonalparker…

Siste dag ble det igjen tillatt å fylle for utlendinger med tillatelse fra Capitaneriaen, stemplet og signert El Mero Mero. Vi stakk da opp med ett lite lass kanner. Prisen ble 5,50US$ pr gallon for diesel og 7 US$ for bensin. Øyas mørkere krefter tok alt fra 2,50 til 4,50 pr gallon, så det var jo verdt en del bry, men kanskje ikke tre dager..? Nå er ihvertfall våre tanker og kanner fulle og vi er glade for at det prosjektet er over!

SOS Supermolli

Vi har seilt sammen med våre venner Supermolli (fra Hafenklang i Hamburg) nå siden Kapp Verde. Vi dro samtidig ut fra Las Perlas for snart tre uker siden. De ble redd for å gå tomme for diesel på vei hit og bestemte seg for å gå inn til fastlands Ecquador etter tre dager (en omvei på ca 300 nautiske mil.) Det gikk greit, men ca 200 mil ut fra kysten på andre forsøket hit stoppet motoren. Det var dieselinjektorpumpa som var ødelagt. De måtte igjen snu og gå tilbake til Esmeralda i Ecquador (nye 400 ekstra mil.) Der brukte de mye tid og ganske mye penger på å få denne reparert. De dro ut igjen på sitt tredje forsøk på å nå Galapagos, men motoren stoppet på nytt 200 mil fra Galapagos, helvete! Heldigvis kom vinden og de kom seg trygt i havn på naboøya her Santa Cruz. Nå er det uvisst hvor lang tid det tar å få sendt en ny pumpe fra USA og for oss er det ekstra kjipt siden vi må dra nå (våre 20 lovlige dager er brukt opp) og ikke får sett dem igjen før tidligst Marquesas. Helt krise var det jo aldri, de har tross alt seil på båten sin, men med en ketchrigget tung stålskøyte i motvind, motstrøm og stampesjø er det godt å kunne dytte på litt med en motor, hvis ikke tar turen hit meget lang tid. Good luck superpeople – see you on the other side!

Videre!

Torsdag legger vi i vei på turens hittil lengste seilas – det er rundt 3000 nautiske mil til Marquesas (Fatu Hiva). Vi gleder oss faktisk litt og det blir interessant å skulle begi seg ut på det franske språket (begynner å bli nokså selvsikre, men kanskje ikke helt flytende på spansk…)!

Blue footed boobies (finnes kun her!)

pingviner!

Temoe og Birk på bar Gadjo Dilo + Maha Papou + Miss My + Felice Kødder ikke med ham…

Fotavtrykkene deres

Og rett borti her er vi

Felice and the french

Kanal 67? YESS

Vann mission

Water taxi

Ikke oppi vår jolle! Trang ankringsplass i vindstille (og se sjøløven på besøk hos Oda) Andreas (Salsa), Birk og Gustaf (Miss My) – femårsklubben!

Philipe og Olof

Ok, litt til da…

Kids heaven II

Fyr på grillen?

Punch maracujia (rum+pasjonsfrukt)

Felice trosser vann og land

De lukter litt vondt og driter heavy (vi er glade for å ha anti-sjøløve-akterspeil!)

Bar de Beto

PanaMAS…

13. april 2013 § 2 kommentarer

La Playitas, Panama City

Nå har vi stått på som bare det i de snart to ukene vi har ligget her i Panama City, og vi er skikkelig lei av handleturer, stuing, pakking og generelt fiksings (det ER en utfordring å få gjort alt dette med tre kids på slep og i tillegg være i godt humør…!).

Hvis vi trodde båten var full da vi dro fra Colon for kanalkryssing, så er den ihvertfall det nå! Vi har mat, drikke og husholdningsartikler som vi kommer til å trenge (og kanskje ikke trenger?), vi har fulle vann- og diesel tanker og ekstrakanner med det samme, vi har et godt utvalg av tegne- og hobbysaker, vi har sandaler til Birk, Billie og Mikkel i de neste størrelsene, vi har ekstra dykkemasker og armringer, vi har solkrem, dopapir, ekstradeler til båten og mye mye mer – skulle tro vi skulle til ingenmannsland der det ikke finnes NOE. Det blir spennende å se hvordan det faktisk er med utvalg og priser i Fransk Polynesia, det er svirrer mye rykter om skyhøye priser og alt det man ikke får tak i der… Uansett er jeg helt sikker på at vi kommer til å klare oss bra med det vi har, og det vi ikke har det klarer vi oss foruten!

Thomas, den forrige eieren, fortalte at det er ekstremt godt med stueplass i denne båten da vi skulle kjøpe den. Og det var ikke et skittent salgstriks – det er helt utrolig hvor mye plass det er i Felice! Det føles som vi har brukt de siste ukene på å handle masse greier og å putte dem i båten, og det er fortsatt mer plass!Det er flere kompisbåter i bukta her som er misunnelige… Selv om vi ser veldig frem til å seile ut fra Panama City nå, så skal det sies en ting om denne store byen: det må jo være det beste stedet for proviantering til Stillehavet – her får man ALT! Dessverre har vi ikke fått sett så mye annet enn butikker og gigastore malls, men vi kan fortelle at det både er skyskrapere og en trivelig gamleby her.

Nå blir det deilig å lette anker og seile fra denne skitne bukta. Første stopp på denne første Stillehavsetappen blir Las Perlas, en øygruppe som ligger rundt 40 nautiske mil herfra. Det skal være fantastisk og det blir nydelig med friskt og rent saltvann. Men vi hører at vi må belage oss på en kald dukkert… Tror det ligger på noen og tyve grader uti her, og det er ti grader lavere enn badetemperaturen vi hadde i San Blas (frem med våtdrakter…)!

Sjøvannet her i Panama City er faktisk en greie, det er brunt og skikkelig ekkelt. I gledesrusen over å ha kommet til Stillehavetviten la vi ikke merke til det mindre klare vannet og hoppet uti. Nå vet vi at det ved Panamansk lov ikke er lov å bade i en bukt rett borti her fordi det er så møkkete – digg… Har ikke blitt noe annet enn ferskvannsspyling på akterdekk etter det.

Vi har til og med fått oss skikkelige Panama-hatter, kunne vel ikke ha dratt herfra uten…! Hi hi.

Det er mye båter her som skal det samme som oss, og igjen mye hyggelige folk! Alt fra italienske dykkere i fet aluminiumsbåt til skandinaviske småbarnsfamiliebåter til eldre amerikaner-par med strøkene båter til guttebåt med truser i masten til superyachts med mannskap og hoven attitude, og i går seilte det inn en liten jolle som skal krysse atlanteren (kan ikke være større enn et par og tyve fot). Og stort sett veldig fine folk. Oda-båten og Miss My har allerede kommet til Las Perlas og det blir kanskje et møte med dem der igjen. Vi seiler herfra sammen med Supermolli i dag og det blir fint å sende kidsa på stranden igjen!

Vi hadde en skikkelig dårlig avslutning ved brygga på marinaen her i går da vi skulle fylle diesel og vann, heldigvis var det topp underholdning for alle taxisjåførene som stod og hang, så noen fikk jo noe ut av det… Det begynte med at det av en eller annen grunn bare sprutet diesel opp fra hullet i dekk da vi skulle fylle, så Jo fikk seg en hissig diesel-dusj, og jeg ble hissig og kara på brygga ble om mulig enda mindre hjelpsomme… Birk og Billie var propeller rundt overalt og vi rundet av besøket ved brygga her ved at B+B klarte å velte hele balja med klesvask som stod på dekk til siste skyllerunde, så mama klikka og kjeftet mens taxisjåførene stod og humra og lo (and you can’t blame them)! Nå ler vi av det selv også, men det var ikke så veldig kult å komme inn til brygga med jolla igjen noen timer senere, etter at vi lå vel ankret opp ute i bukta igjen! Det skal bli så digg å stikke herfra nå!

Pacifico – here we come!

Kjekt!

Ekstrakanner med vann, diesel og bensin (alt bortsett fra vannkannene får plass i stuerommet foran på dekk!!!)

Bananas…

Frukt- og grønnsaksmarkedet

Den gamle sengen til Mikkel er perfekt til tørrvarer!

Varme dager på akterdekk

Spile-fiks

Skal sy vegger til bimini’n og solseilt til fordekk

Bilder av mama, Heidi!

Birk tegner Felice og Supermolli

Mikkel lærer hvem som er hvem

Trekkfugler på vei nordover!

Ny sjef i jolla

Igjen, kule navn

Skyskrapere kan skimtes i bakgrunnen

Takk for turen, Per!

Lei av dette…

Tidlig oppe – fine morgener

Familiehandleturer…

Skyline

Samfunnsproblem: nedtagga båter…

Fete privateide busser som kjører kollektivt

Fiks og fetekur

7. april 2013 § 4 kommentarer

Panama City

Vi ligger fortsatt ankret opp utenfor La Playitas og det har vist seg at arbeidscamp Felice fortsatt ikke er over.

I dag fikk vi montert genoaskinnen på styrbord side (etter dekksreparasjonen), mens B+B så to filmer på rappen og vi prøvde å holde Mikkel i ånde med leker i salongen. Og i kveld har Jo med en del banning skrudd på plass taket inne i båten (der han har hatt mellom fire og syv cm til å feste de gjennomgående boltene til skinnen). Den har hengt utover byssa og gjort tilgang til kjøkkenskapene nesten umulig siden vi demonterte den på land i Shelter Bay Marina på andre siden av kanalen for tre uker siden (mens vi har hatt krydder og diverse tørrvarer i plastposer i forpiggen) – bra jobba! Dog med en liten bismak av glassfiberstøv-kløe, men sånn er det når man kombinerer småbarnshjem og båtbyggeri…

Så nå ber vi til alle høyere makter om at sika og jobb er ok og at vi slipper noen lekkasjer fra de 40 hullene vi måtte borre i det HELT TETTE nye dekket vårt!

Mama lager flere nett til frukt og grønnsaker oppunder taket der det er mulig å montere opp (vi er veldig glade for at vi tok vare på det gamle rekkenettet da Gudbrann satte opp nytt på rekka, det er kommet godt med nå).

Kjøleskapet og båten generelt er fylt til randen med frisk frukt, grønnsaker og kjøtt, som vi fråtser i mens vi fortsatt får tak i det. For tiden er det lov å spise kun pålegg og det er ingenting å si på kjøttinntaket (det er råbillilg med kjøtt, så her serveres det indrefilet til middag over en lav sko!). På kryssingen til South Pacific blir det å ta med det vi tror vi klarer å spise av frukt og grønt før det blir dårlig, etter det blir det hermetiserte vitaminer… Men appelsiner, bananer, løk, poteter, og noe annet holder seg lenge, så helt galt er det ikke – men noe ganske annet enn det vi er vant til! (Maria har nemlig litt hangup på dette med frisk kontra boksemat, captn anm). Når vi kommer til Fransk Polynesia får vi tak i det meste, men det er rådyrt (har hørt trippel pris av her, for eksempel koster en boks med øl 3,50 US$ mot under 1 US$ her!)). Frukt og grønnsaker får vi tak i ved god gammeldags byttehandel. Det er nemlig en del ting som det er stor etterspørsel på fra de lokale, som de ikke får tak i der, som kan vært smart av oss å ha med nettopp for å få byttet til oss grønnsaker og frukt. Som vi har hørt er det for eksempel fiskekroker, ammunisjon til jakt, skrivesaker, tykke tau til å binde hester og sigaretter (pluss alkohol, men det er mye alkoholproblemer der, så bad moral å bruke det som byttevarer…).

Vi har vært på et monster-mall som vi egentlig ikke vet hvor stort er, og fikk tak i det meste vi trenger. Birk fikk 5-årsgave – ny sykkel, og er veldig happy! Mikkel var fornøyd med smoothe gulv der, og gikk med utstø skritt med verdens største glis! Han har flyttet ut inn i forpiggen, med ny reiseseng, og sover lenger enn storesøskene sine – yes, siste ungen ut av soverommet vårt! Mikkel er rett og slett blitt en liten gutt! Han stabber rundt på dekk (men fortsatt er det kjappest å krabbe) med redningsvest (ettersom han har begynt å klatre oppover rekkenettet…) Han har fått ny skilpaddestol som han elsker, og deltar ivrig i alle måltider og er ikke fornøyd før han får AKKURAT det samme som de andre småmatrosene. Han svarer på spørsmål og nikker, men er best til å riste på hodet og kommer med masse rare og morsomme lyder. Noen ord tror vi at vi gjenkjenner, og han sier «Bi» til Billie og Birk!

Storinnkjøp er ikke spesielt gøy, og på tredje timen med to rabiate barn på tre og fem år ble det en prøvelse for mama (pust…pust…pust…smil…!). Redningen ble en gigahandlevogn med bil med sitteplass til to foran (og ratt til begge)!

I morgen kommer Oda-båten ut av kanalen, det blir hyggelig. Vi har allerede stiftet bekjentskap til deres påmønstrende crew som venter på hotell her. Alf er lege og var grei å sette gulfeber-vaksine på Mikkel, takk!

Når kvelden kommer er vi ganske pumpa og det er deilig med et par rolige timer i cockpit, før i sovner mens vi leser oss opp på vind- og værforhold herfra og til South Pacific, og inn- og utsjekksprosedyrer for Fransk Polynesia og andre øygrupper i Stillehavet.

God natt!

Jernbane bygget av Amerikanerne for å beskytte Panamakanalen. Nå er det Smithsonian Tropical Research Institute

Iguana

På jobb: sove

På jobb: film

På jobb!

Ny sykkel i 5-årsgave!

Mmmm…

Her ligger vi!

Refit Felice

25. mars 2013 § 1 kommentar

Colon, Panama

Båter hører til i vannet!

Endelig er Felice tilbake på sjøen etter en liten uke på land. Vi har bodd ombord (hadde ikke råd til noe annet) og blitt flinke til å balansere opp og ned stige med kids, baderinger og alt annet stæsj. Og Felice har fått nødvendig stell (selv om undervannskroget så veldig bra ut etter 11 måneder i sjøen!)

Rimelig kummelige kår uten do (ikke alltid like stas med bøtte på akterdekk) og en båt som har vært en herlig miks av kidsmania lekeplass og båtbyggeri med verktøy, glassfiberduk og malingspann overalt… Men det kjijpeste har vært en hissig mygginvasjon (merkbar forskjell med MYE med mygg på land, selv om vi bare lå noen meter fra vannkanten)… Det har vært netter med dårlig og lite søvn for alle, selv inni myggnett og vi har stiftet bekjentskap med ihvertfall to typer mygg som opererer på forskjellige tider av døgnet). Heldigvis har det vært oppholdsvær hele tiden mens vi stod på støtter, noe som har bidratt til at dekksreparasjonen gikk rimelig smooth, men komboen 33 grader, glassfiberstøv, solbrent og myggstikk er kjip! Kjempeinnsats fra alle!

Og nå er undervannskroget vasket, pusset, primet og stoffet (med bunnstoff for panama tugboats), vi har nye anoder over alt og sist men ikke minst TETT DEKK på styrbord side (så nå trenger vi ikke lenger bekymre oss over fukt hverken i el- eller kjøkkenskap)! Vi kjører nå midlertidig en rimelig sjabby stil med seks meter glassfiberdekk (hvitmalt med antiskli) og teak på resten (det blir nok glassfiberdekk hele veien til jul).
Etter et lite møte med Panamansk byråkrati (eller kran-kisens blåmandag?) vurderte vi å bestikke både han og sjefen hans for å være sikre på å komme oss ut av mygghullet og i vannet da vi var klare, istedenfor å måtte vente på kran-kisens luner. Uten forvarsel kom han allikavel og ropte : NÅ! – så da bar det ut!

Vi er ihvertfall happy for å være tilbake i en hverdagstilværelse i flytende tilstand. Jo er glad for å slippe 8-timers arbeidsdager og Maria minst like glad for å slippe alenemortilværelse med tre kids ved pool’en i tilsvarende mange timer (vi er fortsatt ikke enige om hvem som har hatt den mest slitsomme jobben…)!

Bursdagen til Birk ble feiret i god tradisjon og det var kake og sang på sengen, bursdagsfest for alle vi kjenner i marinaen (masse barn!) med kaker, sang, ballonger, signalflagg, rebusløp, gele (den smelter i dette klimaet, så da vet vi at det ikke er noe å satse på neste gang…)! «Jeg merker faktisk at jeg er blitt fem år og ikke er fire lenger» mente Birk, men han digget ikke kronen…

Vi mener at Mikkel kan gå nå, ettersom han tar seks til åtte skritt i slengen – og ler ( vi ler vi også)! Yess!
Og Billie svømmer! Også hun kun med hodet under vann – veldig kult! Svømmebasseng er veldig popis for B+B og vi ser mellom fingrene med klorvannet den tiden vi er her (men saltvann er best)!

Nå gjenstår bare mora til alle storinnkjøp. Vi snakker om 150 bokser tomatcrunch og dopapir (og alt annet) for rundt 8 måneder…! Heldigvis skal Birk og Billie være hos Oda-båten, så eneste distraksjon vi har på handleturen er Mikkel, og han må bare henge med.