"S/Y Felice"

Man må være forberedt på at både ulykker og sykdom kan og vil dukke opp, og da gjelder det å være så godt forberedt som en ikke-medisiner kan bli…

Vi har et velutstyrt skipsapotek ombord, både med reseptbelagte og reseptfrie medikamenter (og utstyr). Og i tillegg har vi en stor førstehjelpskoffert (med ekstra av alt x3) Og et baderomskap fult av plaster og hverdagslige helseting. i bokhyllen står det selvfølgelig førstehjelpsbøker for voksne og barn, og en medisinsk håndbok for båter. Vi har begge vært gjennom Førstehjelpskurs for barn og voksne, og et sikkerhetskurs som var en del av D5L-sertifikatet. Hos Reiseklinikken i Oslo tok vi også suturkurs i forbindelse med vaksinasjonen.

Mesteparten av medikamentene og utstyret vi har kommer mest sannsynlig og heldigvis til å være urørt når vi kommer hjem. Men det er viktig for oss å være godt utstyrt så vi faktisk kan gjøre noe hvis en situasjon skulle oppstå og vi er langt fra lege.

Vi føler at vi er godt forberedt hvis småskader eller lettere sykdom skulle oppstå når vi er langt fra lege (for eksempel  havet…). Men hvordan vet vi hva vi skal gjøre hvis uhellet er ute eller noen blir syke, og hvilken medisin vi skal gi…? Vi har laget en liste over alle medikamenter vi har ombord, med beskrivelse av når den skal gis og dosering. I en del tilfeller med lettere eller kjent sykdom er dette nok, da skal vi kunne klare oss selv. I andre tilfeller kan det bli behov for hjelp/medisinsk konsultasjon per satelitt telefon. Da er en løsning å ringe Legevakten eller Hovedredningssentralen, som begge har lege(r) på vakt. Hvis vi må bli dirigert per telefon vil listen over medikamenter være nyttig.  Det er lettere å navigere i en liste enn i en stor plastboks med pille-esker! Vi tenker at man kan få god hjelp per telefon hvis man er usikker. Vi har ringt en legekompis og spurt om råd en gang da vi var på havet, og det var betryggende.

Hovedregelen ombord hos oss er selvfølgelig å prøve å unngå skader og ulykker. Ved siden av sunn fornuft og uten å være paranoide, er det mange forhåndsregler å ta, spesielt med små barn ombord (ingen barn i byssa når det lages mat, farlige/skarpe gjenstander oppbevares utilgjengelig, vaskemidler og andre giftige midler oppbevares utilgjengelig, for å nevne noe). Vi ser vel at vi er enda mer bevisste i båten enn hva vi var hjemme før vi dro. Kanskje fordi vi vet at landets største legevakt ikke lenger er tre minutter unna…?

Og takk for all god hjelp fra legekompiser og Reiseklinikken!

Skader og sykdom underveis

Vi har heldigvis hatt veldig lite uhell og sykdom på turen til nå!
Her er en liten oppsummering av noen mindre ting, som har krevet behandling, enten av oss selv eller av lege.

Billie’s finger ble klemt i døren til forpiggen (Kapp Verde, november -12). Ingen lege eller medisin. Neglen falt av og ny er på plass

Brannskade på lår og legg Jo, espressokannen veltet ned fra komfyren (mellom Kanariøyene og Kapp Verde, oktober -12). Områdene ble umiddelbart holdt under saltvann, og vi la tykt og hyppig på med Burn gel de påfølgende dagene og det gikk bra.

Billie’s storetå ble klemt i luka over kartbordet (Santa Marta, februar -13). Ingen medisin, neglen falt av etter en uke og ny er på plass. (Vi fikk antibiotika mot infeksjon av lege, men slapp å bruke den).

Infeksjon i et sår oppå foten til Birk (mellom Panama og Galapagos, april -13). Behandlet med Fucidin salve og antibiotika som vi hadde ombord, etter å ha tatt hull på verkebyll og fått ut puss (konsultasjon med lege per sat.phone).

Birk fikk en reaksjon/irritasjon på huden på overkroppen etter å ha klatret i et Manzanillo tre på Galapagos (mai 2013). Det begynte med at han var så varm på tungen og i nesen, også kom det utslett/blemmer enkelte steder hvor han har vært borti treet etter hvert. Treet er giftig og har små epleaktige frukter på seg. Etter en tur på sykehuset her har vi fått vite at det går fint med Brik (det er små blemmer, ser nesten ut som en brannskade), og vi har fått en krem (kortison og antibiotika) som skal smøres på to ganger daglig. Vi har sett treet andre steder også og vet at man skal holde seg unna, men dette så litt annerledes ut… De andre stedene vi har vært har dessuten trærne vært merket med et advarselskilt, noe dette ikke var. (Treet er faktisk så giftig at man ikke skal stå under det når det regner). Etter en dag var det allerede bedre og huden ikke så irritert. Vi har også lege i den svenske båten Salsa i havna her (og hennes sønn var oppe i det samme treet og har hatt samme reaksjoner), så mye trygghet i det.