Papeete – night + grey + sun

30. juli 2013 § 4 kommentarer

Papeete, Tahiti, Isle de la Societe

m_GOPR2192

«Tahiti steg opp av havet. Vi kjente tropeduften fra land. Krydret, varm vellukt nådde oss allerede før vi så de slørete toppene av takkete fjell over vesthorisonten. Den store øya så nå ut til å stige opp av havet, dryppende våt, med brenning fossende fra sitt korallrev. Fjell, taggete som haitenner, bet i blå himmel og flyktende passatskyer. Den berømte diademtoppen og Onohona-fjellet ruvet bak grønne åser to tusen meter over den palmekransede stranden. Gaugin, Melville og Hollywood hadde ikke overdrevet. Naturen selv hadde overdrevet. Noe så betagende vakkert kunne ikke være sant.»
(Thor Heyerdahl beskriver sitt første møte med Tahiti på 30-tallet i «Grønn var jorden på den syvende dag».)

Det første vi kunne se av Tahiti var bare lysforurensingen fra Papeete som lyste opp himmelen over seg i natten. Ingen taggete hai-fjell eller palmekroner, men så var det svarte natten også da. Men gleden var stor, spennende med en ordentlig by igjen (siste var Panama City), etter byttehandel og variabelt utvalg i småbutikker i resten av Fransk Polynesia. Uten å klage, for vi er overrasket over at vi faktisk får tak i ALT (i hvert fall det meste) overalt.

Passasjen fra Rangiroa har gått greit, men det har vært skikkelig rullete med vinden og svell rett fra siden (turen fra nordlige Tuamotus og til Tahiti betyr en mer sørlig kurs enn at retningen på passatvinden er gunstig). Vi har måttet bremse en del ettersom vi ville komme frem i dagslys, og det er jo aldri gøy å seile saktere enn man kan! Turen ut gjennom Tiputa passet i Rangiroa gikk problemfritt. Det skrives mye om å gå gjennom passene i atollene, enten man skal ut eller inn, og at man må time gjennomgangen riktig i forhold til strøm og tidevann. Dette er jo noe som endrer seg hele tiden, pluss at det er store lokale variasjoner når det gjelder tidevannet her, så det gjelder å snakke med kjentfolk (vi pratet med dykkerklubben, de har peiling), og ikke stole blindt på
tidevannstabeller. Uansett så er det litt spennende å se om man har kalkulert seg frem til et gunstig tidspunkt for å gå gjennom passet, så vi var litt gira i det vi nærmet oss. Det så ok ut og vi var trygge på kalkulasjonene våre, så det var bare å gå for det. Vi gikk på lavvann, og hadde en del utadgående (med)strøm. Gudbrand som stod (i badeshorts) på baugen for å filme, fikk seg noen kraftige saltvannsskyller i partiet der bølgene var verst. Litt stressa før og under, men et deilig rush i det vi var gjennom og ute på havet – yess! Vi kunne se Supermolli gynge godt i det de gikk gjennom bak oss. Av en eller annen grunn er det ofte verre å se noen andre gjøre noe enn å gjøre det selv…

Det er noe med disse litt kortere turene… Etter Stillehavskryssingen er det akkurat som vi forventer at alle turer etter det skal bli en «kaffifart» (eller søndagstur, på norsk). Men vi, og mange andre vi har snakket med, blir overrasket over hvor strevsomme disse småturene kan være. Jeg tenker jo at det har sin naturlige forklaring i at vi ikke er så godt forberedt (mentalt) som før passasjen fra Galapagos til Marquesas (på 3000 nautiske mil). Så for veldig mange kan de kortere strekkene på to til fire dager være skikkelig kjipe. Denne turen gikk fint for oss, men den fra Marquesas til Tuamotus hadd et snev av denne lite-energi-om-bord-tingen. Det er ikke det at været eller sjøen er så ille, jeg tror bare det er at vi ikke er godt nok forberedt i hodet… Akkurat som vi ikke er så flinke til å ta svell, squalls, mas, sutring, matlaging, osv med et smil, det er bare mer strevsomt… Så moralen er vel å ikke undervurdere de korte turene! Denne turen har dessverre Birk vært litt sjøsyk igjen og det er lenge siden. Han kaster opp (to ganger i går) og etterpå er han heldigvis i superhumør (og skrubbsulten!) og bryr seg ikke. Vi mistenker at kanskje også Mikkel har begynt å føle litt på sjøen, noe vi ikke har merket tidligere. Han virker litt misfornøyd uten at vi helt klarer å skjønne hva det er, så da tenker vi kanskje sjøsyke. Men med avledning, pupp og kos er han blid som alltid, så SÅ ille er det ikke heldigvis. Billie er helt fin, men sånt er jo fort smittsomt (i hvert fall hvis det er oppmerksomhet involvert!), så hun prøver seg innimellom med: «jeg føler meg litt uggen…», så hun får kos selv uten gulping! Kjipt med sjøsyke, men det går jo over etter rundt en dag, så løsningen blir å seile lengre etapper i stedet for mange korte (der det lar seg gjøre i forhold til landkjenning, selvfølgelig).

Det er vinter i Stillehavet nå, og vi merker at det er deilig med en genser på nattevakt når gradestokken kryper ned til 25 grader. Og vannet er merkbart blitt kaldere den siste tiden. Blir ikke lange snorkleturene i 26 graders vann… Begynner vel å bli for godt vant!?

I det vi seiler inn mot Tahiti i grålysningen, kan vi kjenne igjen Heyerdahls beskrivelser av øya som skyter opp mot himmelen fra havet. Så blir det lyst og den store havna våkner til liv. Stor begeistring spesielt hos Mikki når han følger travel båttrafikk, Billie og Birk gliser med kakao-bart og Gubrand nyter utsikten av by og fjell til morgenkaffe på fordekk. Vi har følge av et Wilhelmsen-skip inn passet, og føler oss litt hjemme ved siden av det store rødmalte Tønsberg-registrerte lasteskipet.

Det er masse båter på anker eller bøye utenfor her (tror vi så noen kjente!) og Lady Emily ligger på brygga bortenfor. Vi kom inn samtidig som franskmennene i Geronimo, som har seilt side om side med oss fra Rangi, og Supermolli kommer hakk i hæl. Fikk akkurat vite av marina-kisen at vi har overtatt plassen til Miss My, som gikk herfra for to dager siden. Da er ikke de heller så langt foran oss i løypa, kanskje vi sees før vi aner det!?

Nå gleder vi oss til noen dager i Marina Taina, med vann på brygga, dusj, internett og andre luksusgoder!

m_P1220010 Hadet, Rangiroa! Birk tar oss ut av ankringsplassen

m_P1220008

m_P1220057 Ut gjennom passet!

m_P1220020 Gubb etter vått film-mission på baugen gjennom passet…

m_P1220002 På åpent hav igjen

m_P1220129 Tahiti!

m_GOPR2147

m_P1220094 Siste landingshavn for Gubb

m_P1220074

m_GOPR2214

m_P1220103 Kakao for små, kaffe for store!

m_P1220063 I følge med Wilhelmsen inn gjennom revet

m_GOPR2321 Lenge siden vi har sett SÅ mye båter for anker på samme sted!

m_GOPR2309

m_GOPR2282

m_GOPR2271

m_GOPR2244

m_GOPR2216

Reklamer

RangiROOO

29. juli 2013 § 3 kommentarer

Rangiroa, Tuamotus

Vi ble lenger enn planlagt i Rangiroa på grunn av hissig vind og mye sjø. Det gjorde ikke noe det (Supermolli+Felice)!

m_P1210998 Lina og Billie

m_P1210979 Huskestue

m_P1210948 Jaron og Mikki

m_P1210941 Dykkeklubben vår – fine folk!

m_P1210935

m_P1210932

m_P1210922 Birk i «våtfrakk» (ha ha!), etter å ha sett hai på snorkletur på revet  (nei mormor, whitetip hai ER ikke farlige!)

m_P1210909

m_P1210901

m_P1210894

m_P1210880 Ta bort en 0 og gang med 0,67 = NOK (kjempelett…)

m_P1210862 Ankeravlaster-fiks

m_P1210857 Tusen takk for denne gang, Gudbrand – du er en av oss nå!

m_P1210854 Kokos-boy

m_P1210841 Kongene av bullshit-prat

m_P1210838 Solbriller…?

m_P1210833 Kul gjeng!

m_P1210832 Motorservice

m_P1210820

m_P1210810

m_P1210803

m_P1210797 - Kopi Sjøsprøyt i jolla på vei inn+ut!

Liten justering av kursen…

28. juli 2013 § 3 kommentarer

Rangiroa, Tuamotus

m_GOPR2133

Så lenge været roer seg, så seiler vi til Tahiti og Papeete i løpet av de neste dagene. Isle de la Societe blir den siste av de Fransk Polynesiske øygruppene, før vi seiler til Tonga. Der vil vi gjerne være en stund i Vavau Group, før vi seiler videre til Fiji. Til nå har planen vår vært å bli på Fiji under syklonsesongen (november til mai), men nå har vi ombestemt oss litt. Vi tenker å seile ut av syklonområdet og til New Zealand i oktober, og å være der til utpå våren neste år. Planene våre forandrer seg mer og mindre hele tiden, men dette er i hvert fall det vi har landet på nå. Så for kanskje-besøkende i vinter: ta en titt på NZ i stedet for Fiji!

Grunnen er hovedsakelig at vi heller vil til sommer i NZ enn å bli på Fiji i regntiden (og å risikere sykloner…). Dessuten har vi veldig lyst til å oppleve naturen der og har kanskje fått litt nok av tropene… For oss betyr det at vi må gjøre unna siste bit av det sentrale Stillehavet raskere enn vi hadde tenkt, så vi har litt tightere skjema fremover. Og etter vår mening en smart taktikk; vi vil heller seile noen få lengre etapper (600 til 1300 n.m) enn flere litt lange (200 til 400 n.m.). Da kan vi kose oss i land i lengre perioder mellom hver passasje, i stedet for å måtte tenke avreise med en gang vi er kommet et sted. Som en konsekvens av dette så skipper vi nok hele øygruppen Cook Islands og seiler direkte fra Society Islands (Bora Bora) og til Tonga. Dette blir nok et løp vi kjører mye sammen med våre venner i little green racing machine Supermolli, og vi introduserer herved « Pacific rally for confused»!

Som alltid er vi avhengige av gode værforhold, og det blir kanskje mer til at vi må benytte oss av de værvinduene som kommer, enn at vi selv kan bestemme avreisetidspunkt. I disse månedene i Stillehavet har vi opplevd mer skiftende vær og mer vind enn vi kanskje var forberedt på (heldigvis ikke under seil), og som alle ocean passage-ekspertene skriver om. Stillehavet kan fort være lunefult og overraske med mye vind fra ikke-dominerende retning, og da vil vi være på riktig sted! Heldigvis er disse værforholdene forutsigbare, så det gjelder bare å følge med på værmeldinger og å ta dem til etterretning.

Det var en liten oppdatering på planene våre – får se hvor vi ender til slutt!

Alltid med en i masten

27. juli 2013 § 2 kommentarer

Rangiroa, Tuamotus

m_GOPR2090

Etter en liten uke i det (nesten) øde atollparadiset gikk vi i går tilbake til landsbyen Avaturo og ankringsplassen utenfor Kia Ora Hotell. Vinden er den samme her oppe, fortsatt på rundt 30 knop og med opp mot 40 knop i kastene, men det er nokså rullete og ubehagelig i båten (selv om vi er inne i en atoll), på grunn av bølgene som bygger seg såpass opp på de 40 nautiske milene som lagunen er lang. Vi er glade for dagene nede i syd, hvor motusene var god le mot den hissige sjøen utpå.

Mission nå er å fullføre dykkerlappen for mama, vaske klær og handle litt før vinden løyer og vi kan sette kursen mot Papeete, Tahiti. Supermolli ligger igjen i syd foreløpig og kommer nok oppover om en dag og to for å gå sammen med oss til Tahiti. Planen er igjen å seile mer og mindre sammen med dem resten av det sentrale Stillehavet, kanskje helt til Fiji. Det har vært lange aktive dager på stranden og noen hyggelige (og sene) kvelder i cockpiten deres (vi benytter sjansen nå mens Gudbrand er om bord, og er så grei å sitte barnevakt!). Trivelig og funny, Nikola serverer tynne rum-drinker (vi har tross alt full arbeidsdag med fem kids dagen derpå…), og Marcus har bygget bass boostere av rørene til varmeovnen i båten. Fine folk og igjen god stemning. Tror kanskje vi fikk litt overload av hverandre på et tidspunkt i Mellom-Amerika (kanskje ikke så rart etter å tilbringe hele dagen sammen i ukesvis i strekk?), men nå er karmaen tilbake og det er fett!

Siste natten sydpå, etter fem dager med mye vind, røk den ene anker-avlasteren vår tvers av der den går gjennom hallegattet. Gudbrand spratt opp og sjekket hva som var hent (når man sover i forpiggen er man automatisk og ufrivillig ankervakt ettersom ankervinsjen og kjetting er rett over hodet på en). Heldigvis var det bare en av to avlastere som gikk (Jo hadde laget dobbel avlaster tidligere på kvelden, ettersom den første så litt dubiøs ut – captain oh captain…!), så vi lå fortsatt godt. Jo var nede morgenen etter og fikk opp restene, med den galvaniserte kroken som viktigst.

Mens vi lurte på om ankeret ville sitte eller ikke da vi lå der, til tross for at Jo hadde dykket og sjekket det et par ganger (alle båteiere lurer vel uansett i litt heavy vind?!), så var det det motsatte som ble problemet i det vi skulle dra derfra i går. Kjettingen satt fast under et korallhode åtte meter under oss, så Jo måtte dykke igjen for å løsne kjettingen og lå i vannet og fulgte med under vann, mens han kommanderte ankervinsj og styring i det vi lettet anker. Heldigvis har vi en pony-flaske med luft nok til smådykk som krever mer enn det vi kan fridykke, og uten at vi trenger å ta frem fullt dykkerutstyr – DET er smart!

Til slutt var ankeret oppe, mens Nikola og Marcus hadde hatt god underholdning til morgenkaffen sin. På grunn av alle korallhodene og små-revene som er umerket i kartet og som ligger strødd rundt i lagunen, var det litt spennende å gå fra ankringsplassen og tilbake til slepesporet vårt da vi kom. Maria satt i masten 13 nautiske mil for å holde utkikk (det er ikke en eneste stake i hele atollen som markerer grunt farvann, men det er MYE av det…!). Fordelen med å sitte der oppe, rent bortsett fra et pusterom fra mas og småbarnsfeider i cockpit, er utsikten: store bølger fra havet som skummende bryter på det ytre revet i atollen, motusene med en kritthvit stripe sand mot det turkise vannet, og de grønne palmekronene mot klarblå himmel – oh så vakkert!

Vi kom oss ut med nok vann under kjølen og hadde en fin tur opp til landsbyen. Mens Mikkel og Billie sov, fikk til og med mama en lur på fordekk og alle var happy. Av en eller annen grunn har Birk lært seg: «hvis mor er glad, er alle glad», og det er sannhet i det. Hi hi!

Nå ligger vi bra her, men det er ikke en yndlingssituasjon å ankre i rullete sjø og opp mot 35 knops vind… Det meldes at vinden skal løye i løpet av helgen, og så fort også svellen har lagt seg noe, så stikker vi til Papeete med Supermolli. Der blir det gjenforening med Lady Emily (og kanskje Salsa?), det blir hyggelig!

I dag har Gudbrand og Jo leid sykler og hatt Mikkel og Billie i hvert sitt sykkelsete, mens Birk har free ridet på egen sykkel. Maria har fullført dykkerlappen, med ocean dive på 30 meter – yeah!

PS: Jo og jeg sloss om å være på nett med samme pc her nå – luksusvare…!

m_GOPR2101

m_GOPR2097

m_GOPR2095 Supermolli igjen i syd

m_GOPR2089

m_GOPR2086

m_GOPR2102

m_GOPR2115 Slitsomt med sykkeltur…

m_GOPR2116

m_IMG_2037 Birk med lokal kompis

Postkort fra en atoll

25. juli 2013 § 3 kommentarer

Avaturo i Rangiroa, Tuamotus

m_P1210237 Drøm!

m_P1200993 På utsiden av atollen

m_P1200965 Her ser dere passet inn i lagunen

m_P1200944 God stemning og bra mat hos Lili

m_P1200935 Jevnlig kommer det supplybåter med alt som trengs på den lille øya.

m_P1200928 Og som tar med kopra (kokoskjøtt til å lage kokosmelk) for salg til storprodusenter

m_P1200926

m_P1200924

m_P1200908 Fiske med noen barn i landsbyen

m_P1200907 Miki!

m_P1200905 Herlige båter

m_P1200900 Noen bøyer og noen hoder…

m_P1200887 Tidlig «stand up paddle»-stil!?

m_P1200877

m_P1200870 Pc-trøbbel på sjøen: rust i en USB-inngang. Vi prøver med CRC (som med alt annet )…

m_P1200867 Billie + Jo

m_P1200862 Ok? Ok! (Maria lærer videre all dykke-teori!)

m_P1200855 Mikki-mann!

m_P1200851 «Lady Emily»-crew har endelig funnet etterlengtet nettilgang…!

m_P1200846 M+J har fått en velfortjent middag UTEN BARN på resorten Kia Ora – luksus!

m_P1200843

m_P1200836 Stranden inni lagunen

m_P1200822

m_P1200816

m_P1200814

m_P1200791 Korall-strand på utsiden

m_P1200779

m_P1200771 Is-transe? (ikke ofte vi får tak i det for tiden, så fritt frem)

m_P1200748 Birk bader med barna her – stolt og glad.

m_P1200745 Nice!

m_P1210387 Med begge hender

m_P1210301 Supermolli gjennom passet!

m_P1210376 Sammen igjen: Lina + Billie…

m_P1210374 … og Lina, Jaron og Birk!

m_P1210359 Supermolli + Felice hos «Josephine»

m_P1210354 Lady Emily + Supermolli + Felice

m_P1210352 Jean Gabriel og Jo

m_P1210314 Smil, farfar Jarle!

m_P1210305

m_P1210293 Lady Emily

m_P1210292 Skulle ønske vi også hadde 50 Hk (med Kasper)

m_P1210290

m_P1210267 Formiddag hos «Josephine»

m_P1210221 Kirken, med skjellpynt på fasaden

m_P1210216

m_P1210212

m_P1210204

m_P1210165 = Maria+rar

m_P1210152 «Josephine» – yndlingsstedet!

m_P1210128 … med katt…

m_P1210082 …servering for alle…

m_P1210056 …stor mugge med kakao…

m_P1210043 … og fine formiddager!

m_P1200893 Dinghy-brygga på Kia Ora Hotell

m_IMG_1683

m_IMG_1678 Opp med henda!

m_IMG_1557 Alt skal med!

m_IMG_1524

m_IMG_1508

m_IMG_1449

m_IMG_1410

m_IMG_1255

 

 

Drømmer, venner og hverdag

22. juli 2013 § 6 kommentarer

Teruatupua i Rangiroa, Tuamotus

m_P1210595

Opplevelser, steder og folk er flotte, de lange seilasene er himmel og helvete, det å bo i båt og å flytte på seg hele tiden er tungvint sammenlignet med å bo hjemme, alenetid er mangelvare, vi savner venner og familie, og tiden vi som familie har sammen er slitsom men FANTASTISK!

Et forsøk på en liten oppsummering så langt… Det er ett år og tre måneder siden vi heiste seil og dro fra Oslo. På den tiden har vi krysset to verdenshav og seilt halve jorden rundt. Drømmen er veldig ofte annerledes enn virkeligheten, og det er klart vi opplever det til tider. Men så går det over og da er de fine stundene helt rå.

Før Supermolli kom til Rangi var vi mye sammen med våre dansk-franske venner i Lady Emily – en fin og hyggelig gjeng full av drømmer og spennende historier. Vi har hatt åpne og inspirerende samtaler med Bettina og Jean Gabriel om alt mulig; drømmer, reise, forventninger, hverdagen, båtliv småbarnstilværelse, utfordringer, planer og fremtiden. De to eldste gutta der, Christopher og Kasper, dro hjem til Danmark for to dager siden, og resten av gjengen flyr hjem fra Papeete i løpet av en måned og to. Da er ett års jordomseiling slutt for dem for denne gang, men antageligvis fortsetter de et stykke til neste sommer. De skulle ønske de hadde mer tid, menn jobb og skole kaller i København. De dro videre til Tahiti for noen dager siden.

Vi synes fortsatt at livet i båt med alle små og store hverdagslige gjøremål ofte er tungvint, og mer slitsomt enn befriende. Det er hverdag, bare et annet sted enn hjemme. Mikkel, Billie og Birk krever all vår tid og energi på dagtid og når kvelden kommer er det ikke så mye futt igjen. All den tiden vi drømte om og forventet at vi skulle få på tur går hovedsakelig med til barna og det er bra (!), for vi er mye sammen og vi tror vi kjenner hverandre bedre enn hvis vi hadde vært hjemme og fra hverandre på jobb og i barnehage hver dag. Vi er glade for virkelig å få oppleve dem mens de er små og se dem vokse til og utvikle seg så tett på, uansett hvor slitsomt det er. For de krever mye, Mikki fordi han er så liten, Billie fordi hun egentlig ikke er så stor hun heller og Birk fordi han er full av energi og trenger mye input og utfordringer for ikke å gå lei. Og den tiden til oss selv, Jo og meg sammen eller hver for oss, den er det veldig lite av og det savner vi. Om livet hjemme hadde vært like intenst midt i småbarnstiden kan vi jo ikke svare på, men jeg tipper vi hadde kjent stresset der også… Ikke meningen å klage her altså, og vi vet at det er selvvalgt, men dette er noen refleksjoner rundt småbarnslivet i båt – fra en sydhavsatoll.

Vi møter utrolig mange hyggelige og spennende mennesker, både de lokale og andre på båt. Og mange båter har vi møtt igjen flere ganger underveis og blitt gode venner med. Men vennskapene er ofte flyktige ettersom vi hele tiden seiler videre i forskjellige retninger og det går tid mellom hver gang vi møtes. Det er en stor forskjell fra hjemme hvor vi har venner og familie i nærheten hele tiden, og det er en av de vanskelige tingene med å være på tur, synes jeg. Selv etter timer på stranden og lange samtaler om livet på tur, vær, rutevalg, utstyr eller smarte triks for livet om bord, så er det veldig varierende hvor personlig slike forhold blir. De fleste vi møter som er på jordomseiling er over snittet individualister og har, som oss, sin egen agenda. Og selv om de fleste også er ekstremt sosiale og det er lett å komme i kontakt og bli litt kjent med, så stopper det gjerne der. Så når en dag er litt tøff eller jeg ikke helt vet hva vi driver med, DA savner jeg venninner og familie der hjemme ekstra. Noen som KJENNER meg og oss, som jeg vet ER der og som jeg kan prate med. På mange måter er dette livet litt ensomt, selv om vi omgås folk omtrent hele tiden… Skjønner?

Men vi har absolutt møtt folk som vi er blitt gode og nære venner med, som viser forståelse, og som vi har fått hjelpsomme innspill og mye god karma fra på dager når ting ikke er så lett. Det er deilig å møte folk som bryr seg – takk for det! Og det er viktig når man er så langt hjemmefra.

Vi ligger trygt på ankeret, med 60 meter kjetting ute på 6 meters dyp, og i ly av en motu. Vi har hatt steady vind på rundt 30 knop og over 40 knop i kastene de siste dagene. Nå venter vi på roligere vær for å gå til Tahiti (men først skal mama avslutte dykkerlappen lenger nord i atollen, to dykk og eksamen gjenstår). Vi har aktive stranddager på med Carp-familien (Supermolli), med dykking og ambisiøs bygging av flerskrogsbåter i leke- størrelse, ved hjelp av lokale materialer (les: kokospalmen). Vet ikke hvem som morer seg mest; Marcus, Gudbrand og Jo eller kidsa…!? Vi har også hatt full stranddag med feiring av Lina 4 år, med rosa kake – hurra!

Vi begynner faktisk å spise oss tomme for enkelte matvarer, det er skrantent på mel, havregryn og tørkerull (sistnevnte er krise!), i tillegg går det nedover på ferskvarene her i øde palmeland. Nå går det sport i å bruke opp så mye av matlageret vi klarer, og teller tomme glass og bokser hver dag (rekorden er 12 hermetikkbokser på en dag…). Problemet er jo at vi produserer enormt med søppel og det er ikke akkurat noe sted å bli kvitt det her… Blir kult med storby!

Vi er veldig glade i alle dere der hjemme (som dere skjønner, og vet fra før)!

(Vær)fast på en korall(strand)!

21. juli 2013 § Legg igjen en kommentar

Teruatupua i Rangiroa, Tuamotus

m_GOPR1725

I en liten uke fremover skal det blåse rundt 30 knop, så vi blir her i Rangiroa. For folk med god tid og null avtaler i kalenderen spiller det ingen rolle, så lenge ankerfestet er godt. (Og ta det med ro der hjemme, vi kommer oss til Papeete i god tid til å få Gudbrand på flyet hjem)! Planen var å gå til Tahiti og Papeete om noen dager, men nå er vi altså litt stuck her. Og det gjør ingenting; vi ligger i det sørøstlige hjørnet av Rangiroa, utenfor en liten motu med palmer og rosa korallstrand, og ved siden av oss ligger Supermolli, noe annet trenger vi egentlig ikke…?

Tuamotus er med god grunn blitt kalt «the Dangerous Archipelago», fordi hele øygruppen kun består av lave øyer (motus) der høyeste punkt er kokospalmene som vokser her. Det gjør at øyene er synlige først når man er rundt 8 nautiske mil fra land. På nord- og vestsiden av lagunen ligger gjerne øyene i atollen, mens det langs sørsiden av atollen ofte bare er barvasket rev som ligger akkurat i vannoverflaten. Selv i dagslys kan det være vanskelig å se revet før man kommer helt nære, og da er det ofte for sent… I mange atoller er det flere enn en inngang til lagunen, her i Rangiroa er det to og begge ligger på nordsiden, mellom store motus. Før det fantes moderne navigasjonsutstyr var det mange som valgte å ikke ta risikoen med å seile i øygruppen, og styrte i god bue rundt Tuamotus. I dag er det ikke noe problem, men man skal vite hvor man er, ha kontroll på tidevann og strøm, og det anbefales ikke å gjøre innseiling til atollene i mørke. Med solen i ryggen og en mann (eller kvinne!) godt oppe i masten er et bra triks når man seiler inn mot et pass eller skal ankre i en atoll, derfra er korallhoder og rev godt synlige som svarte og brune flekker mot sandbunnen i det turkisblå vannet. Og når det gjelder dybden generelt: jo lysere turkis farge, jo grunnere vann…

Vi gikk fra forrige ankringssted og sivilisasjonen og sørøstover i Rangiroa sammen med Supermolli i går. Vindstille, blikkstille vann og Birk og Billie fikk dyppet seg i sele fra bommen underveis. Etter rundt 30 nautiske mil og noen timer nådde vi «hjørnet» av atollen og det var bare å velge og vrake i hvite sandstrender å ankre opp ved (jeg kødder ikke, det ER som på postkortene!). Vi sendte Supermolli først, ettersom kartplotteren vår fortsatt streiker og vi av den grunn ikke har dybdemåler heller, og det var dypt vann (mørke blå farge). Vi hadde Gudbrand ved første saling på todelt mission, utkikk etter korallhoder+rev og foto. Mama stod i baugen oppå pullpiten, så vi hadde begge første rads plasser i det little green raching machine Supermolli gikk GANG GANG GANG rett på et undervannsrev, så det husket i riggen og vi kunne høre Nikolas kjefting helt ned i byssa hos oss! Marcus (som de foregående tyve minuttene var blitt bedt av sin kone om å holde utkikk, men som av anarkistiske grunner hadde valgt å la være…) var i vannet med dykkemaske i løpet av et sekund eller to og kunne konstatere at det så greit ut med båten (hvordan det stod til med korallhodet sa han, som vegetarianer og vokter over alt levende på jord, merkelignok ingenting om…). De gjorde bare litt under 5 knop da de gikk på og Supermolli er av stål, så sammenstøtet gikk bra for den parten i hvert fall. Men fast stod de, og Felice måtte til rescue. Med full power på Mr. Perkins fikk vi dem av, og følget fortsatte med kursen mot en annen strand, og MED utkikk også ombord i Supermolli. Nikola fortalte etterpå at hun med god grunn hadde vært rimelig forbanna, men at det også var litt tilfredsstillende at de hadde gått på, så kanskje han hører på henne neste gang… Hi hi.

Det er et fantastisk fint sted, og vi deler på litt jobbing om bord og strand-hang out. Stranden ligger i le for vinden og det er helt stille vann og den perfekte lekeplass for kidsa. Med Jaron og Lina her er de selvgående alle tre i timer av gangen (kun avbrutt av litt justering av dykkemaske eller noe). Sanden går fra gulhvit til rosa i ettermiddagssolen og vi nyter dagens siste solstråler før vi må rømme stranden på grunn av innpåslitne no no-fluer (som stikker = KLØE!).

Gudbrand kikker på verdenskartet på veggen og planlegger sin egen jordomseilingsrute en gang i fremtiden. Felice skinner etter at han har pusset alt stål om bord og vinsjene synger istedenfor å knirke – takk Gudbrand (og dette er bare NOE av alt det han gjør). Han innrømmer til og med å finne en steinersk ro (han er som mama, Steinerskole-barn uten full overbevisning) når han syr tauender!

Maria fikk i seg ett eller annet forrige uke og har vært i sjabby form siden det; magekramper, sliten og kort lunte. Kjipt, men har vært hos lege og fått piller, og Jo og Gudbrand er helter og ordner ALT, så jeg har fått hvile og søvn. Nå begynner formen å komme seg og det er digg. Fullføring av dykkerlappen blir en av de siste dagene før vi går til Papeete.

Det er rolige dager i mye vind (max var 30 knop i natt) men vi har god hold i sandbunnen. Og vi ser på kart og leser i pilotbøker, og lurer og tenker på hvordan ruta vår ser ut fremover.

m_GOPR1724 På vei inn mot akringsplassen

m_GOPR1699 Inni den store lagunen

m_IMG_1753

m_IMG_1747

m_IMG_1710

 

m_IMG_1871 Badeland!

m_IMG_1863

m_P1210416

m_P1210394

m_P1210436 Gudbrand til rors!

m_P1210439

m_IMG_1241 På team!

m_IMG_1932 Vi sender Supermolli foran oss (i mangel av dybdemåler)

m_IMG_1912

m_IMG_1948 GANG, de står på et korallrev! Marcus på vei til oss med slepetau…

m_IMG_1956 Full speed på Perkins x 2 og de er av revet!

m_GOPR2084 Coco-Jo

m_GOPR2067

m_GOPR2054

m_GOPR2045 Billie i masken

m_P1210789

m_P1210781 Slitsomme dager…

m_P1210779

m_P1210772 Stort sett det vi ser av Billie om dagen!

m_P1210768

m_P1210763 Slitsomme dager II

m_P1210760

m_P1210755

m_P1210745

m_P1210741

m_P1210738 how they like it – Supermolli in the moonlight!

m_P1210736

m_P1210710

m_P1210675 Mye rart man «trenger», Jaron og Birk

m_P1210657 På utsiden av motusen, mot uværet

m_P1210649

m_P1210647 Trenger denne også, selvfølgelig…

m_P1210637

m_P1210632

m_GOPR2034 Indianer-jolle

m_GOPR1912 «Rangiroa Båtbyggeri & Slipp»

m_GOPR1909

m_GOPR1906

m_GOPR1905

m_GOPR1957

m_GOPR1945

m_GOPR1934

m_GOPR1924

m_GOPR1916

m_GOPR1987

m_GOPR1980 Marcus med ny Polynesisk tatoo

m_GOPR1974 Tørst?

m_GOPR1961 mer igjen…?

m_P1210459 Lina 4 år – HURRA!

m_P1210572 Og bursdagsleker – pantomime…

m_P1210556 … kroppsmaling…

m_P1210542

m_P1210532

m_P1210526

m_P1210516

m_GOPR1639 Jo, Birk og Billie

m_GOPR1636

m_GOPR1572 Mellommåltid på stranden

m_GOPR1853 Heads of the beach (95% bullshit)

m_GOPR1423

m_GOPR1679

Where Am I?

You are currently viewing the archives for juli, 2013 at "S/Y Felice".