Fra vann til land

28. november 2013 § 1 kommentar

Felice – Fiji

image

O la la, det har gått unna de siste ukene! Nå bor vi i hus på land, etter to uker i villa med mormor og morfar på besøk, og Felice er på god vei til Australia for «egen» maskin.

Vi starter litt tilbake i tid: Vuda Point Marina rett utenfor Nadi, fortsatt på Fiji’s hovedøy Viti Levu. For et års tid siden planla vi å ligge her med Felice under syklonsesongen, fra november til mai. Senere ombestemte vi oss og planla «oversomring» under syklontiden på New Zealand i steden for. Etter det omstemte vi oss jo igjen, og det er denne planen om hus, hage og skole her på Fiji vi landet på til slutt.

Vi hadde uansett en liten uke i Vuda Point Marina, og fikk en smak av hvordan livet som yachties ville ha artet seg her. Marinaen var tidligere et steinbrudd, der de senere har sprengt åpning i revet for at båter skal komme inn og ut. Havnebassenget er sirkulært og ligger litt inn i landet, trivelig nok og fullt av båter, men det var lite lufting og MYE mygg. Det ble noen heftige dager med nedpakking og utflytting fra Felice i nærmere 40 grader under og over dekk. Eneste forskjell var at det innimellom var en liten bevegelse i luften på dekk. Sandaler måtte på også om bord, for det var umulig å tråkke rett på teak- eller malt dekk barfot uten brannskader… Heldigvis var vi et godt team med nytt og gammelt crew, med gjengen fra Blue Marble som sosial støtte, tanter og onkler/bærehjelp. I tillegg var jo fortsatt overlanders Andreas og Morten om bord som god support, Ekstra hektisk ble det ettersom utsjekk og bytte av kaptein og mannskap, samt siste opplæring og motor- og teknisk gjennomgang av Felice også skulle foregå disse dagene. Bra vi hadde en herlig Diwali-fest innimellom så vi kunne tenke på noe annet en dag (inkludert hinsides pyntemission med mengder av indisk stæsj i den ene enden og dagen derpå i den andre…)! Takket være alles gode humør, svømmebasseng i umiddelbar nærhet og badeglade kids kom vi i mål, og vi vinket Felice med Andreas, Karina, Øystein, Rebecca og Mia farvel med klump i halsen og tårer i øynene. «Jeg synes det er trist jeg, mamma. Skulle ønske vi fortsatt var om bord i Felice», oppsummerte Birk. Og vi var helt enige. Trist og veldig rart å se henne seile avgårde uten oss!

Så stod vi der – uten båt og med alle eiendelene våre på lagerrom…

Etter det var det villa i en grønn åsside på Coral Coast i syd som ventet. Ikke kjipt det heller. Landover’ne Andreas og Morten joinet oss noen dager på stedet som av eieren har fått navnet «Heavensdoor» (det er et flott sted, men kanskje litt overkill med et sånt navn…?). Og endelig en kveld fikk Andreas stillehavsdrinken sin, vel og merke uten paraply, men med stjerneskudd. Håper han også her fant seg «en deilig plass?!» Morten fikk virkelig sett og opplevd Fiji på godt og vondt, noe på overtid og med eget kontor og sekretær i jobben etter å få seg nødpass, ettersom passet forsvant sammen med alle andre verdisaker fra under bordet på den shady disco’n i Savusavu… Takk for besøket, fett at dere kom og det hadde vært kult å kontre med en gjesteopptreden på bussen deres (sjekk overlander-versjonen av jordomseiling: http://www.internjet.no)!

Who’s knocking…?
Så kom morfar og mormor med fly fra andre siden av jorden! Det har vært to uker med mye hygge og pleie av underernært mormor+morfar+Birk+Billie+Mikkel-tid! Så fint å se at kjærlighet og omsorg for hverandre betyr mer enn tiden vi har vært fra hverandre. For småmatrosene var jo dette som en hvilken som helst annen sommerferie på hytta ettersom de ikke eier tidsbegrep, mens vi håper at det for mormor og morfar var spennende og positivt å oppdage at alt egentig var som før. Bortsett fra tropevarmen og at alle var blitt litt eldre, da!

Vi har virkelig forsøkt å holde aktivitetsnivået nede mens pensjonistene har vært her, men med et aldersspenn på 76 år så må begge ender strekke seg litt for at den generelle trivselsfaktoren skal gå i pluss. Og det har betydd et tempo over snittet for noen, og litt vel rolige dager for noen andre, men ære være alle for innsatsen og for fine dager! Og takk til alle for at vi overlevde enkelte av turene i bil med Mikki’s krisesirene. Vi innser jo nå at han er skadet etter livet i båt, med total manko på bilkjøring både med og uten bilbelte OG bilsete…! Vi håper jo at vi har klart å vise dere litt av livet på Fiji: korallrev i turkist vann, regnskog, palmer og varme, strandliv, resort-tilværelse, lokalbefolkning, førskolen, bytempo (angrer litt på alle-mann-til-Suva-turen, men…), bilkjøp, samt småbarnslivet i heimen og planer/drømmer om fremtiden?!
Barna har ihvertfall hatt det utrolig fint med dere – og gleder seg til mer hjemme!

Nå har vi flyttet inn i eget hus på en høyde litt lenger øst på Coral Coast. Stedet heter Valase og vi ser revkanten og langt utover havet! Er nesten ute av kasser og bagger, i dag fikk vi strøm og vann og vi tror vi kommer til å like dette!

Og igjen, bilder kommer…

Reklamer

Siste dag på førskole

26. november 2013 § 4 kommentarer

Tagaqua District School, Fiji

 

Bare en ting å gjøre med ivrige femåringer som har gått lei av søskens og ihvertfall foreldrenes selskap, og som pusher grenser langt utover det mama tåler – førskole! selv om det bare ble en uke og to så var alle fornøyde med løsningen. Birk gikk uredd inn i klasserommet fult av nye fjes og smilte: «sånn, nå kan dere gå!» Han hadde ny bestekompis etter første dag og kan ikke vente til å begynne i første klasse. Her er juleferien to måneder lang, så vi må pent vente litt. At alt foregår på engelsk plager han ikke – kul kis!

Etter sommerferien (som starter i dag…) begynner Birk i 1 klasse!

Felice til salgs!

23. november 2013 § 1 kommentar

Drømmebåten selges i Australia…

Vi fortsetter blogging fra land på Fiji!

Sjekk FINN-annonse: http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=45345747

Bil-deal med en hallik

21. november 2013 § 2 kommentarer

Fiji

Nå når vi er på land så vil vi jo kjøre rundt i en stor feit bil selvfølgelig, men etter et omfattende bil-raid endte vi opp med den styggeste og minste av alle bilene vi har sett på… Vi vet ikke en gang om den kommer opp veien til huset vårt…! Det ble en avgjørelse med fornuft og voksenpoeng så det holder. Fuck.

Iveren etter å kjøre bil var stor etter halvannet år på havet, så bare etter noen timer i land startet jakten etter bil. Abdul, leiebil- og bruktbilforhandler i Nadi, hjalp oss godt i gang og har vist oss alle bilene han vet om. Lysten til å handle med han forsvant derimot da vi fikk denne meldingen av en kompis: » forresten, ikke deal med han Abdul, han er hallik», etter å ha blitt tilbudt damer på en taxitur. Ikke bra!

Etter det har Jo, huseieren vår og Birk vært innom alle bilforhandlerene i Suva. Imens tilbrakte mormor, morfar, Mikki, Billie og mama storbydagen på et kjøpesenter… (vi var innom Fiji Museum også, da). Biler på Fiji er halv pris av i Norge, men allikevel ble drømmebilene (Landcruiser, Pajero, Hilux og diverse andre biler med veltebøyle) for dyre. De vi kunne ha skrapet sammen til måtte dessuten repareres uten garanti hverken for pris eller resultat…

I biljakten har vi møtt mange interessante folk. Verdens mest arrogante og slicke forretningsmann, Mr. Chang, med fingrene fulle av gullringer og som driver med verste 80-talls sweet talking. «At the moment I have so many cars and so few drivers.»
Eller Anoup, en usympatisk hindi med psykopatiske trekk som nektet verkstedgutta å prøvekjøre bilen da de sjekket den, og som avviste alle feil og mangler som verkstedet fant. «I have no time for this, I have things to do.»

Så vi endte til slutt opp i bruktbilgården til hallik Abdul… Men vi har den reneste samvittighet ettersom vi kjøpte bil av en av mekanikerene hans og ikke han selv. Den nye familiebilen er en Nissan Micra (kjøpt for F$ 4000/12000 kr. inkludert takgrind).

Dermed blir det prosjekt med å fikse veien opp til huset for å komme opp med bilen, i stedet for rægging med 4WD de nærmeste månedene!

Ønsker oss… (Sjekk motivet på reservehjul-trekket!)

Til venstre: ønsker oss også (leiebilen vår full av flyttelasset). Til høyre: Jo closer dealen med Nissan Micra… Aj aj!

Yeah Felice!

9. november 2013 § 8 kommentarer

Vi har seilt halve jorda rundt!

Det er over et og et halvt år siden vi seilte ut Oslofjorden. Nå har vi krysset to verdenshav, besøkt 17 land og seilt til andre siden av jorden!

Utseilt distanse er på rundt 16 000 nautiske mil (= ca. 30 000 km). På den tiden vi har vært på tur har vi seilt ca. 28 nautiske mil i snitt hver dag, som er ca. 5 – 6 timer seiling daglig. Vi kan vel egentlig si at litt rundt regnet så har vi seilt tilsvarende en liten arbeidsuke hver uke. Med helga blir det fort fulle uker…!

Litt om livet underveis ellers…
Forrige varmtvanndusj var for 8 måneder siden
Ikke hatt ståhøyde på kjøkkenet (Jo)
Sett solen gå opp og ned hver dag
Kjørt bil selv 3 ganger
Vasket oss i saltvann hver dag
Bitt vant til å svømme med hai, hval og rokker
Gått barbeint hver dag
Vasket opp tre ganger daglig hver dag (uten varmtvann!)
To av barna har lært å svømme og dykke
Et av barna har lært å stupe
Et av barna har lært å gå, løpe, prate (første ord var jolla, båt, anker, bølger…) Ikke opplevd rush trafikk
Hatt 79 nattseilaser (med halv natts søvn)
Hatt 3 kvelder med barnevakt
Slitt ut/mistet 6 bikinier og like mange badeshorts
5 par solbriller har gått på sjøen
Spist mer fisk enn kjøtt
Snakket mer engelsk enn norsk, lært ganske bra spansk og fransk Begynt å gå til frisør (billig!)
Ingen barn falt i vannet (bare Birk fra jolla på grunna, og det tells ikke)
Styrte båten for hånd til Danmark, takk til autopilot Theis for de neste 15 900 n.m. Opplevd halen av en storm
Maks bølgehøyde på 5 meter
Opplevd maksvind på 50 knop i kastene (i havn og på sjøen)
Seilt med 10 500 meter dyp under kjølen
Aldri blitt frastjålet noe
Aldri låst båten
Lengste seiletappe 3 000 n.m. (19 dager)
Hatt 42 mannskap/besøkende (10 av dem barn)
Aldri følt oss utrygge (hverken på land eller til sjøs)
Fått mange nye venner
Endret planer og rutevalg veldig ofte

Vi synes det er rått!
Kiss & sail…

Og det kommer MYE bilder fra de siste månedene etterhvert!

(Og takk Oda for god ide!)

Siste seiltur!

6. november 2013 § 5 kommentarer

Beachcomber Island – Vuda Point Marina, Fiji

Vi har hatt mange ideer og lyster for siste delen av turen vår. Paradoksalt nok er det å ha alle muligheter åpne og fritt valg til alt nesten litt vanskelig. Det er på en måte ingen begrensninger for hvor man kan dra. Bortsett fra vær og vindsystemer da, når man bor i båt. Det er ikke alltid like lett å velge hvor vi har skillet seile eller hvilken rute å ta, det er så mange steder vi vil til. Og det har vært en del frem og tilbake den siste tiden.

Nå har vi bestemt oss, og det er deilig og kjennes riktig. Vi går i land på Fiji for syklonsesongen og flytter i hus før vi drar hjem til sommeren.

På grunn av kidsa har det vært viktig å være mye i land i forhold til tiden under seil. Allikavel har vi flyttet oss langt på 20 måneder, og sett og opplevd mer enn vi helt klarer å ta inn kanskje? Nå får vi se om det blir litt enklere med et liv i hus og forhåpentligvis barnehage og skole. Vi har ihvertfall forventninger om litt mer voksentid…!

Felice skal seiles til Australia av våre norske Blue Marble-venner. Der vil en megler sørge for å selge henne.

Det var litt rart å lette anker, heise seil og sette kursen for siste gang. Men vi er happy for det vi mener er riktig valg for siste bit av turen. Det blir spennende!

En liten smak av India…

1. november 2013 § Legg igjen en kommentar

Savusavu på Vanua Levu, Fiji

Vi er kommet til Fiji! Største forskjellen fra resten av Stillehavet er at her er det mer action og høyere tempo enn det vi er vant til fra de østlige naboene. Og mye folk overalt. Vi har litt følelsen av et mini-India bare mer vestlig…

Savusavu er den mindste av to byer på Vanua Levu, som er Fijis nest største øy. Savusavu blir kalt The Hidden Paradise og det er en sjarmerende liten by med 5000 innbyggere. Vi ligger godt skjermet for vær og sjø i en lang bukt bak revet (= myggnett på nettene…). Øya er frodig og veien nordover heter Hibiscus Highway. Det er frukt – og grøntmarked, stæsjbutikker med krims og krams og blinkende lys i vinduene, rågod og billig kinesisk og indisk mat, 3G nett (!), avdanka og halvalkoholiserte yachties på yacht cluben, også har vi funnet yoghurt på supermarkedet – det er en stund siden sist!

Sightseeing på øya ble gjennomført i bil sammen med Red Sky Night/Blue Marble. 8 voksne og 2 barn (Mikki og mama hadde alenedag i båten) i en åtteseters Landcruiser, på hissig dårlige veier. Målet var Labasa, øyas største by med et usikkert antall innbyggere, det kan være alt fra 25 000 til 90 000 (kilder: Lonely Planet og en tilfeldig lokal dame). Turdeltakerne så minst 25 000… Kul og heftig by, spesielt etter en evighet i polynesisk kultur, et slags indosjokk. Et sted med null turistinitiativ, men også ikke turistfiendtlig. Alle håndhilder, vil prate og det er fritt frem for å ta bilder (uten å måtte gi noe for det). Mange folk og fine folk! Det var en kort og grei tur dit og en laaang tur tilbake igjen etter feil veivalg. Ingen hadde forestilt seg at en av øyas hovedveier kunne være så dårlig. Thanks to former rally driver Dan, they finally reached the boats again, after a more than fast ride down Hibiscus Highway, testing the old Landcruiser to it’s limits! Det ble også et høydepunkt med rakettskyting på en øde slette på hjemveien (det er ikke så lenge til hindu-festivalen Divali, så fyrverkeri er tilgjengelig overalt).

Ettersom vi har to glade gutter om bord, og seiler sammen med Red Sky Night/Blue Marble, er det en selvfølge med bar og uteliv. Utekvelden ble avsluttet på en disco som i Lonely Planet er omtalt som: «The lokal hangout place where everybody is blind drunk before 23 o’clock…» Kvelden kostet kanskje mer enn det smakte for enkelte…? Mama var ihvertfall glad for at festen på byen ble avsluttet nokså tidlig, og fortsatte først i Felice og så i Red Sky Night (og at det ble gjort et vaktskifte på barnepass-fronten midtveis)!

Vi har alle begynt å lære oss lokalspråket her. Første ord ble «bula», som er en hilsen man slenger ut til alle man møter på gata som betyr «hei» og «LIFE»!

Nå går turen sydover i retning av hovedøya Viti Levu, fortsatt i tospann med Red Sky Night/Blue Marble.

Where Am I?

You are currently viewing the archives for november, 2013 at "S/Y Felice".