Bare tralla la…?

9. september 2012 § 11 kommentarer

Det er gode dager og mindre gode dager…

Nå har vi postet mange idylliske bilder av glade barn på deilige strender og glade historier om Felice-crew de siste månedene (selv om vi prøver å være ærlige om det som ikke er så gøy heller!). Her kommer noen tanker om det vi opplever på godt og vondt.

Vi gjør oss mange tanker om det nye livet vårt mens vi seiler i sol og utforsker nye byer og strender nedover portugalkysten. Det er fem måneder siden vi dro ut Oslofjorden og vi driver fortsatt å venner oss til dette – lurer på om vi noen gang kommer til å venne oss helt til det…?

Vi skal være de første til å erkjenne at ikke alle dager er bekymringsløse og fri for konflikter og hverdagsproblemer. For det er jo ikke akkurat sånn at vi kunne legge igjen utfordringer med barneoppdragelse eller samlivskonflikter på brygga da vi dro… I tillegg til fine opplevelser og spennende dager er det også mas, kjas, sutring, krangling og alt det andre som gjør småbarnslivet litt vel spennende her også! Også er det lengsel etter alle og alt der hjemme.

Det er flere ting vi må venne oss til. En ting er det å bo i båten, som betyr mye mindre plass og det at alt er litt mer komplisert. Det er tungvint å leve uten så selvfølgelige ting som rennende varmtvann, bil når man har gjort storinnkjøp, vaskemaskin, oppvaskmaskin, eller det å måtte tenke på vann- og strømforbruk, eller om hjemmet ditt er godt nok fortøyd eller om ankeret holder over natten i liten storm.

En annen ting vi må venne oss til er det å være sammen hele tiden hele gjengen, nå når ikke jobb og barnehage gir oss et «pusterom» fra hverandre fem dager i uken (i tillegg er vi sammen på LITEN plass!). Jeg husker godt at jeg synes det var deilig å levere i barnehagen og å dra på jobb etter sommerferien i fjor, og synes kanskje det var greit at det ikke hadde vært mer enn fire uker ferie… Vi erfarer at det funker bra når vi deler oss og finner på ting hver for oss innimellom. Det er viktig både så barna får utfolde seg etter sitt eget nivå (og ikke store- eller småsøskens), og ikke minst for samlivet! Det er god stemning om bord når vi har hatt litt plass, selv om det bare er snakk om en formiddag. Nå når vi har landkjenning er jo det mulig, og det blir spennende når vi skal seile dager og uker av gangen. Etter hva vi har hørt andre fortelle er ikke havetappene så krevende som man kanskje tenker seg. Det er noe som kalles «the magic of the sea», at man på en utrolig fin måte finner rytmen og roen på havet (også små barn, som man skulle tro ville bli spinnville uten å kunne løpe ut energien sin). I månedsskiftet september/oktober planlegger vi å seile fra Portugal til Kanariøyene, da får vi vår første opplevelse av havseilas (rundt fire dager) – vi er spente og gleder oss!

Dagene er stort sett fine – vi drikker espresso i morgensolen og smiler fordi alle tre småmatrosene har sovet godt og lenge, har god flow med aktiviteter hele dagen, Mikkel sover daglurer som han bør, bare en av de eldste småmatrosene blir sendt fra middagsbordet på grunn av kødding, minstemann sutrer i bare fire minutter før han sovner for natten og de to andre er bare oppe to ganger etter «god natt.»
Andre dager er mer slitsomme, ting funker liksom ikke så bra. Jeg våknet med sug i magen en dag og savnet hjem til venner, familie, oppvaskmaskin, vaskemaskin, barnehage og plass – all den plassen vi hadde i den vanvittig deilige leiligheten vi akkurat fikk bygget ferdig før vi solgte den… Samme dagen spurte jeg meg selv om hva i h….. vi driver med i det jeg følte jeg aldri kom ovenpå med vask, rot, matlaging og ting som skal fikses på båten, og hvor er all den tiden vi skulle få til moro og lesing – bare gi meg et sekund uten at noen skal ha noe av meg…! Men sånne dager har man jo hjemme også…

Vi har etterhvert skjønt at lave forventninger og positiv innstilling er med på å skape god karma + det å ha en plan og litt struktur i hverdagen…
Da vi reiste fra hverdagslivet, jobber, barnehage og det vi hadde av rutiner, dro vi også fra alt vi hadde nettopp av struktur og forutsigbarhet i hverdagen vår. Det vi skjønner nå er at disse ytre tingene selvfølgelig var med på å gjøre livet litt enklere – det å ha forpliktelser og steder man må være betyr færre valg og litt mindre frihet, og at man ikke behøver å skape sin egen hverdag fra dag til dag eller fra time til time. Nå er liksom alt fritt. Vi har masse tid og alle muligheter til å velge hva vi vil gjøre med dagene.  Nettopp det er jo noe av det vi ønsket oss, og det er veldig deilig de dagene med god flow. Men vi opplever også at det ikke alltid er så enkelt heller… Det er enkle grep som skal til, bare det å ha planlagt hva vi skal gjøre fra dag til dag eller å vite hva vi skal lage til middag gjør det vannvittig mye enklere!

Uten barnehagen og vårt sosiale liv med venner og familie har vi eneansvar for å gi barna det de trenger og krever av læring, stimuli, utvikling, utfordringer, sosialisering og oppdragelse. Derfor prøver vi å være bevisste på innholdet i dagene også. Aktiviteter og innhold er viktig, så nå er det «skoletid» for Birk og andre aktiviteter for Billie, og Mikkel har bratt læringskurve med utviklingen han går gjennom nå. Det er også fint å prate med kompiser med barn hjemme og i andre båter og få bekreftet at fireåringer til tider er ekstremt utfordrende og egenrådige, at toåringens raseriutbrudd er en selvfølge og at måltidsituasjonen og legging til tider også er fullstendig kaotiske i andre hjem! Heldigvis er det også mange gode råd i litteratur om barn og oppdragelse…

Etter 2000 nautiske mil er vi fortsatt glade for at vi er på tur, selv med små og litt større utfordringer. Ting er faktisk ikke så annerledes enn hjemme når det kommer til hverdagsutfordringene. Det er fantastisk å ha muligheten til å være sammen med barna sine så mye og så tett, spesielt nå som de er små. Hjemme hadde det vært ettermiddager og helgene, noe som for oss virker knapt nå.

Er vi litt «skadet» av det satte og forutsigbare hverdagslivet, sånn at friheten fort blir tøff og vanskelig når vi opplever den, eller er det sånn at vi mennesker uansett søker mot trygghet og er mer komfortable med rutiner og det vi har vent oss til i livet? Uansett hvordan det er, så er vi sikre på at vi har gjort det rette med å dra på tur, for det betyr at vi må overkomme de utfordringene vi møter – og til nå er det vært de små hverdagslige tingene som er tøffest!
Med turen har vi lyst til å vise barna litt av verden, folk og kulturer, og dermed gi dem forståelse for forskjeller og en åpen tilnærming til folk. Selv om de kanskje er for små til å huske alt, så er vi sikre på at livet om bord og alle opplevelsene vil være med på å forme dem på en god måte.

Vi synes selv at vi er skikkelig heldige!

Adeus dos Portugal!!!

 Oppvasken du skulle ønske du var ferdig med…

 Trenger innspill…

 Køddeunger!

 … but we love it!

 

Reklamer

Nasjonalpark, storby og Sesimbra igjen

9. september 2012 § 2 kommentarer

Etter mye om og men har vi endelig klart å ta en avgjørelse på når vi skal seile videre til La Graciosa (Kanariøyene) og videre til Kapp Verde, så vi blir en måned til i Portugal.

Området rundt Sesimbra er nasjonalpark, og vi dro noen få nautiske sydover til et bittelite sted som heter Portinho de Arrabida (der det bor to personer fast!). I en ukes tid har vi ligget for anker i turkist vann og Birk begynner å bli god med påhenger’n!

  Med Felice på svai i bakgrunnen

Det har vært dagevis på en utrolig flott strand og et liv på lavbudsjett. Vi skal innrømme at vi trodde det skulle være mer øde der enn det faktisk var, men det er jo underholdende å se portugisiske ferierende på tråbåter også! Tror nok de synes det var mer underholdende med vår ankomst og exit på stranden med jolle (godt lastet med vogn, unger og strandkit)…

  

Etter en skikkelig gjennomgang i skuffer og skap har vi gitt en haug med klær som vi ikke trenger til den lille kirken i byen, og fikk masse tips om fisking i retur av vår nye venn på et av byens små pensjonat.

Da vi var tomme for ferskvarer og vann gikk vi til Troia, en nybbygget, luksuriøs og veldig lite hyggelig resort. Ikke noe poeng å være der, så med fullt kjøleskap og frukt og grønnsaker for en havseilas dro vi tilbake til Portinho. Der kom Nelson svømmende forbi oss og var superhappy for å se det norske flagget. Han er portugiser og jobber i Drammen, glad fyr!

 Nelson (nå med kompis Antonio og kajakk)

 Morsomt å se hvor enkelt det er å få nye venner når man er 2 og 4 år, selv uten å skjønne hva hverandre sier!

Etter at vi fikk vite at boten for å ligge for anker innenfor lovlig grense i bukta i Portinho var på 250€, risikerte vi ikke å ta jolla til stranden lenger heller ettersom det er nasjonalpark og det var litt uvisst om det faktisk var lov (og vi vil ikke bli uvenner med Policia Maritima…). Vi dro til Setubal (Portugals femte største by) . Der var det varmt og klamt, men vi hooket igjen opp med Københavnerfamilien og hadde en hyggelig dag med dem på stranden!

 Parkliv i Setubal

 Det fineste huset i Setubal i følge Billie (kommer ikke unna rosa-elsk)!

 Yo! Nye capser

 Morsomt med Mikkel som har begynt å spise mat!

Nå er vi tilbake i Sesimbra der vi fikk varm velkomst på brygga av Oda-båten og Elisabeth og Per på jorda rundt-tur. Det ble ankerdram før lunsj og vi har veldig hyggelige dager her med dem.  Har hatt masse kontakt med dem fra lenge før avreise fra Oslo, og vi møttes så vidt i Skagen, så det er trivelig endelig å bli kjent!

 På oppdagelsesferd til øde strand!

 Per iført spandex-truse, skjorte og neopren-boots…!

Birk og Billie elsker Elisabeth og Per og vi tror vel at de har vært mer i Oda-båten de siste dagene enn om bord her. Og takket være dem hadde vi i går første barnefri kveld siden Mikkel ble født – nydelig! Ettersom B+B nærmest kan regnes som korttidsadoptert av Oda-båten har vi hatt noen effektive båtfiksedager – bra jobba alle mann!!!

 Syfiks – trekk til redningsflåte, gasslange og regulator

 B+B med Oda Brumm

Båtbygger’n har snekret seng til Mikkel i bokhyllen i akterlugaren, så nå er det ingen barn i senga lenger (i hver fall ikke fast…)!
Mikkel er en skikkelig glad og kul liten fyr som ler seg i hjel med en tann når B og B tøyser med han. Han er ikke så flink til å få grøt og mat inn i munnen og ned i magen enda, mesteparten må vi vaske vekk fra området rundt han etter måltidet (og nei, han spiser ikke selv…) – herlig gris! Han er på gang med krabbe-moves, men foreløpig er det mest gynging og face plants… (men han kommer seg frem/bakover på en hemmelig måte, for to ganger har han plutselig falt ned trinnet fremover fra salongen…)!

Nå gleder vi oss stort til besøk av gamle Torshovnaboer, Berthe (4 år) og pappa Jon, som kommer på lørdag og blir en uke!

Også har Birk lært seg å ro! Det vil si, han satte seg i jolla til Oda-båten og bare rodde – veldig kul kis!

 Birk med passasjer (og langt tau fortøyet i båten…)

And Supermolli: we ARE sailing fast – we miss you and can’t wait until Cape Verde. We are still smiling after happy times in Sesimbra!

 Ship shape eller sigøynere?

 Prøver på lokale oppskrifter hjemme!

 Frokostgjeng

 Dekket er glovarmt og disse er helt nødvendige (takk, Torra!)

 Verdens sterkeste!

 Brødbakeren

 Kan ikke huske at det var SÅ grisete med den første grøten…!

 Bakeren II

 Feit skute!

 Ikke langturbudsjett, men veldig godt!

Where Am I?

You are currently viewing the archives for september, 2012 at "S/Y Felice".