Bare tralla la…?

9. september 2012 § 11 kommentarer

Det er gode dager og mindre gode dager…

Nå har vi postet mange idylliske bilder av glade barn på deilige strender og glade historier om Felice-crew de siste månedene (selv om vi prøver å være ærlige om det som ikke er så gøy heller!). Her kommer noen tanker om det vi opplever på godt og vondt.

Vi gjør oss mange tanker om det nye livet vårt mens vi seiler i sol og utforsker nye byer og strender nedover portugalkysten. Det er fem måneder siden vi dro ut Oslofjorden og vi driver fortsatt å venner oss til dette – lurer på om vi noen gang kommer til å venne oss helt til det…?

Vi skal være de første til å erkjenne at ikke alle dager er bekymringsløse og fri for konflikter og hverdagsproblemer. For det er jo ikke akkurat sånn at vi kunne legge igjen utfordringer med barneoppdragelse eller samlivskonflikter på brygga da vi dro… I tillegg til fine opplevelser og spennende dager er det også mas, kjas, sutring, krangling og alt det andre som gjør småbarnslivet litt vel spennende her også! Også er det lengsel etter alle og alt der hjemme.

Det er flere ting vi må venne oss til. En ting er det å bo i båten, som betyr mye mindre plass og det at alt er litt mer komplisert. Det er tungvint å leve uten så selvfølgelige ting som rennende varmtvann, bil når man har gjort storinnkjøp, vaskemaskin, oppvaskmaskin, eller det å måtte tenke på vann- og strømforbruk, eller om hjemmet ditt er godt nok fortøyd eller om ankeret holder over natten i liten storm.

En annen ting vi må venne oss til er det å være sammen hele tiden hele gjengen, nå når ikke jobb og barnehage gir oss et «pusterom» fra hverandre fem dager i uken (i tillegg er vi sammen på LITEN plass!). Jeg husker godt at jeg synes det var deilig å levere i barnehagen og å dra på jobb etter sommerferien i fjor, og synes kanskje det var greit at det ikke hadde vært mer enn fire uker ferie… Vi erfarer at det funker bra når vi deler oss og finner på ting hver for oss innimellom. Det er viktig både så barna får utfolde seg etter sitt eget nivå (og ikke store- eller småsøskens), og ikke minst for samlivet! Det er god stemning om bord når vi har hatt litt plass, selv om det bare er snakk om en formiddag. Nå når vi har landkjenning er jo det mulig, og det blir spennende når vi skal seile dager og uker av gangen. Etter hva vi har hørt andre fortelle er ikke havetappene så krevende som man kanskje tenker seg. Det er noe som kalles «the magic of the sea», at man på en utrolig fin måte finner rytmen og roen på havet (også små barn, som man skulle tro ville bli spinnville uten å kunne løpe ut energien sin). I månedsskiftet september/oktober planlegger vi å seile fra Portugal til Kanariøyene, da får vi vår første opplevelse av havseilas (rundt fire dager) – vi er spente og gleder oss!

Dagene er stort sett fine – vi drikker espresso i morgensolen og smiler fordi alle tre småmatrosene har sovet godt og lenge, har god flow med aktiviteter hele dagen, Mikkel sover daglurer som han bør, bare en av de eldste småmatrosene blir sendt fra middagsbordet på grunn av kødding, minstemann sutrer i bare fire minutter før han sovner for natten og de to andre er bare oppe to ganger etter «god natt.»
Andre dager er mer slitsomme, ting funker liksom ikke så bra. Jeg våknet med sug i magen en dag og savnet hjem til venner, familie, oppvaskmaskin, vaskemaskin, barnehage og plass – all den plassen vi hadde i den vanvittig deilige leiligheten vi akkurat fikk bygget ferdig før vi solgte den… Samme dagen spurte jeg meg selv om hva i h….. vi driver med i det jeg følte jeg aldri kom ovenpå med vask, rot, matlaging og ting som skal fikses på båten, og hvor er all den tiden vi skulle få til moro og lesing – bare gi meg et sekund uten at noen skal ha noe av meg…! Men sånne dager har man jo hjemme også…

Vi har etterhvert skjønt at lave forventninger og positiv innstilling er med på å skape god karma + det å ha en plan og litt struktur i hverdagen…
Da vi reiste fra hverdagslivet, jobber, barnehage og det vi hadde av rutiner, dro vi også fra alt vi hadde nettopp av struktur og forutsigbarhet i hverdagen vår. Det vi skjønner nå er at disse ytre tingene selvfølgelig var med på å gjøre livet litt enklere – det å ha forpliktelser og steder man må være betyr færre valg og litt mindre frihet, og at man ikke behøver å skape sin egen hverdag fra dag til dag eller fra time til time. Nå er liksom alt fritt. Vi har masse tid og alle muligheter til å velge hva vi vil gjøre med dagene.  Nettopp det er jo noe av det vi ønsket oss, og det er veldig deilig de dagene med god flow. Men vi opplever også at det ikke alltid er så enkelt heller… Det er enkle grep som skal til, bare det å ha planlagt hva vi skal gjøre fra dag til dag eller å vite hva vi skal lage til middag gjør det vannvittig mye enklere!

Uten barnehagen og vårt sosiale liv med venner og familie har vi eneansvar for å gi barna det de trenger og krever av læring, stimuli, utvikling, utfordringer, sosialisering og oppdragelse. Derfor prøver vi å være bevisste på innholdet i dagene også. Aktiviteter og innhold er viktig, så nå er det «skoletid» for Birk og andre aktiviteter for Billie, og Mikkel har bratt læringskurve med utviklingen han går gjennom nå. Det er også fint å prate med kompiser med barn hjemme og i andre båter og få bekreftet at fireåringer til tider er ekstremt utfordrende og egenrådige, at toåringens raseriutbrudd er en selvfølge og at måltidsituasjonen og legging til tider også er fullstendig kaotiske i andre hjem! Heldigvis er det også mange gode råd i litteratur om barn og oppdragelse…

Etter 2000 nautiske mil er vi fortsatt glade for at vi er på tur, selv med små og litt større utfordringer. Ting er faktisk ikke så annerledes enn hjemme når det kommer til hverdagsutfordringene. Det er fantastisk å ha muligheten til å være sammen med barna sine så mye og så tett, spesielt nå som de er små. Hjemme hadde det vært ettermiddager og helgene, noe som for oss virker knapt nå.

Er vi litt «skadet» av det satte og forutsigbare hverdagslivet, sånn at friheten fort blir tøff og vanskelig når vi opplever den, eller er det sånn at vi mennesker uansett søker mot trygghet og er mer komfortable med rutiner og det vi har vent oss til i livet? Uansett hvordan det er, så er vi sikre på at vi har gjort det rette med å dra på tur, for det betyr at vi må overkomme de utfordringene vi møter – og til nå er det vært de små hverdagslige tingene som er tøffest!
Med turen har vi lyst til å vise barna litt av verden, folk og kulturer, og dermed gi dem forståelse for forskjeller og en åpen tilnærming til folk. Selv om de kanskje er for små til å huske alt, så er vi sikre på at livet om bord og alle opplevelsene vil være med på å forme dem på en god måte.

Vi synes selv at vi er skikkelig heldige!

Adeus dos Portugal!!!

 Oppvasken du skulle ønske du var ferdig med…

 Trenger innspill…

 Køddeunger!

 … but we love it!

 

Reklamer

§ 11 Responses to Bare tralla la…?

  • Et ærlig og oppriktig innlegg. Vil tro det er det samme som alle opplever fra tid til annen, men som få vil fortelle om. Det er lettere å forklare og vise frem alle solskinnsdagene. Vi på Atlantis vil sende en liten, nei forresten en stor hilsen til dere, og gjerne spesiellt til Birk, Billie og Mikkel. Vi håper vi ser dere igjen på turen, men vil uansett følge bloggen deres. PS: Sven-Åge ligger i hardtrening i papirflybretting, og forventer at Birk trener på Vriått til neste møte 🙂
    Ha en fortsatt fin tur, hilsen Kenneth og Sven-Åge

  • Helle sier:

    Oppvask og skittentøy her au, oppvaskmaskin, varmtvann og barnehage til tross 🙂 Og en treåring som heller går barbeint til barnehagen når det ikke er flere rosa sokker som er reine. Og gud forby å bli servert saft i BLÅ kopp med GULT sugerør. Kvalifiserer jo klart til et kvarters hyling det. Men, for noen fantastiske omgivelser dere har å nyte dette utfordrende småbarnslivet i! Vi følger med dere og studerer bilder i detalj. We love you and we miss you! Og så en oppfordring til Birk fra Åse: «Birk må helst ikke vokse så mye når han er på tur, fordi maten er så god, jeg ser de har vannmelon, at han blir så stor at han blir større enn de åra han er på bursdagene sine, sånn at vi kan leke, ok?»

    Klemmer i fleng fra vår lille gjeng…

  • Oda sier:

    Flott innlegg, Maria – og dere er en herlig og flott gjeng alle sammen. Fikk et klart inntrykk av en bevisst og konsekvent barneoppdragelse den tiden vi fikk sammen og utrolig flotte åpne og trygge unger. Som gammel barnevernsarbeider vil jeg si: «Ingen grunn til bekymring, ingen grunn til tiltak» Jeg er helt sikker på at du/dere kan tone ned eventuelle bekymringer selv også, men refleksjon er alltid nyttig – og der er dere gode begge to. Vi savner dere og ungene, men skal om få dager få kose oss med egen familie! Vi møtes. Masse hilsener fra Oda brumm til Billie og Birk og klem fra oss!

  • Gustav Dietrichson sier:

    Kjære Maria, kjære Jo!
    Takk for velskrevet og veldig ærlig hilsen fra båtlivet, der syd i Portugal!
    Har vel en mistanke at ordene er «festet til papiret» av deg, Maria – men går også ut fra de er et produkt av samkokte tanker, holdninger og meninger – basert på alle fires opplevelser og meninger om det liv dere nå en gang har valgt – og står middt oppe i. Selv om dere egentlig, bare så vidt er i gang…

    «Ordet er: Å velge» – lærte Thoralf, en gammel venn, meg.
    «There’s is always a but, isn’t it…» sier engelsktalende mennesker.
    «Intet tre tager inn i himmelen» påstås det også…

    De gamle skålvekter hadde to «kurver» – og en lang pil som fortalte om det var ballanse mellom skålenes innhold/vekt, eller ikke.
    Det skal en nokså nennsom hånd til for å ballansere – fem forskjellige mennesker – i meget forskjellige aldre og med «nokså» forskjellige behov – ombord i en liten (men trygg og sikkert god nok!) seilbåt. Over tid…

    «Er dette ikke fint?» sa Kjell (Thorsen) til sin kone, på deres relativt lange vei hjem over Atlanteren etter en laaang seilas utaskjærs. Også de i seilbåt…
    «Dette er da bare kjedelig – her er jo bare vann, Kjell!» svarte Margrethe.
    «Havet har tusen ansikter!» mumlet Kjell – antagelig litt oppgitt, bak sitt fullskjegg.
    Det er fristende å henge på denne: «We are different, aren’t we?»

    Jo og Maria; Ikke glem at det finnes noen motbakker i Nordmarka også!
    (Men også noen herlige utforkjøringer – og varm kokesjokolade og ferske kanelboller på Kikutstua!).
    Jeg er så godt som ferdig med alle innredningsarbeider på Støl’n, på Tjøme er snekka på land og vi har det ene møte etter det andre om forestående vann&avløpstilkopling til kommunalt nett, HOLIDAY READING er som oksen Ferdinand; Veldig snill og harmonisk – og det er ikke noe i veien med hans tempo, men han lar generøst, gjerne de andre galoppere i forveien; Kun tredjeplasseringer hittil. Om noen månder skal han selges på auksjon – kanskje til en ungjente med konfirmasjonspenger i banken. Eller – worst case – til en slakter. Du kan få stallplass til ham her, sier gårdbrukervenner i Valdres!
    Det nærmer seg Bryllup; JAGUAREN skal shines opp – og taler skal skrives…

    Vi følger dere og forstår tidvise både motbakker og skyer i horisonten. Men husk; Gode og dårlige «dager» har vi også i land…

    Klem til alle! Morfar/Gustav&Pappa

  • Gerd Slåen sier:

    Takk Maria og Jo
    Er glad for dere er ærlige,disse tankene har bekymret bestemor i min trygge ,rolige tilværelse.
    Gleder meg masse til å se dere.Først glad for å hjelpe til med Mikkel, og s
    enere få lov til å være sammen i oktober. Klem bestemor Gerd

  • Per Nermo sier:

    Takk for fine refleksjoner fra kompaktlivet. Jeg ser over at det forutsettes at det er Maria som ‘kan skrive’, og at Jo bare sitter med en kald øl og utstøter gutturale gryntelyder. Nå venter vi på et blogginnlegg som det oser ‘Jo’ av, med testosteron-bilder av mekketing og fremmede bikiniskjønnheter på stranda !

    Jeg kan melde at M/B Felix nå ligger på Marina Service på Øya, og skal få ny motor i høst, antakelig montert av Thomas ! Da mangler det snart bare lusing av noen sprekte bordganger, så er 35-åringen så god som ny, Jo ! Og jeg blakk. Igjen.

    Vi skal snart hele familien til Gran Canaria, men det er vel et godt stykke over til den øya dere skal til før dere drar til Cap Verde ? Når forlater dere Kanariøyene ?

    Ha fortsatt fine dager, alle sammen ! (Misunne, misunne ….)

    Hilsen Minda (6), Ella (10), Ragna og Per (age not specified)

    • maria jo sier:

      Det trengs ikke mekkes på noe som funker (!) og bikiniskjønnhetene er overveldene, så for mye å prøve å ta bilder av… Vi er på Kanariøyene fra begynnelsen av oktober og drar nok videre til Kapp Verde rundt 20 oktober. Når skal dere dit? Vi holder kontakten, hyggelig å sees!

  • Martin Oppegaard sier:

    Takk for kloke tanker. Livet klør også på land, noen ganger. Men livet er likefullt herlig.

  • Lise Brustad sier:

    Kjære Maria og Jo, dette var en vakker og ærlig beskrivelse av fem mennesker tett i tett i tett i tett. Etter å ha lest noe sånt får man bare lyst til å oppmuntre, oppmuntre og oppmuntre!! Men hvordan gjøre det uten å falle i floskelgryta? Jeg sier bare: Stå på kjære unge venner, som hiver seg på drømmene, legger GamalGnore bak seg og lar verden åpne seg med havstrømmene. Tre år er pytt pytt i et menneskes liv, de er verd en drømmereise, om enn trangbodd. Så Maria, hver gang du får lyst til å slå stekepanna i skallen på Jo eller hive maseunga overbord – nå er du midt ute i det fantastiske sammen med din fantastiske familie som blomstrer rundt deg. Og for all del, ikke snu hjemover nå, for da snyter dere oss her hjemme i røysa for en mengde spennende, morsomme og bildeglade blogger!!

  • Nina sier:

    Takk for et fantastisk ærlig og reflekterende innlegg.

  • Kari røhrl sier:

    Jeg har sendt deg en email, kanskje vi får mulighet til å filosofere over livet og barneoppdragelse under solen +++ i oktober:) Klem Kari:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Bare tralla la…? at "S/Y Felice".

meta

%d bloggere like this: