En liten smak av India…

1. november 2013 § Legg igjen en kommentar

Savusavu på Vanua Levu, Fiji

Vi er kommet til Fiji! Største forskjellen fra resten av Stillehavet er at her er det mer action og høyere tempo enn det vi er vant til fra de østlige naboene. Og mye folk overalt. Vi har litt følelsen av et mini-India bare mer vestlig…

Savusavu er den mindste av to byer på Vanua Levu, som er Fijis nest største øy. Savusavu blir kalt The Hidden Paradise og det er en sjarmerende liten by med 5000 innbyggere. Vi ligger godt skjermet for vær og sjø i en lang bukt bak revet (= myggnett på nettene…). Øya er frodig og veien nordover heter Hibiscus Highway. Det er frukt – og grøntmarked, stæsjbutikker med krims og krams og blinkende lys i vinduene, rågod og billig kinesisk og indisk mat, 3G nett (!), avdanka og halvalkoholiserte yachties på yacht cluben, også har vi funnet yoghurt på supermarkedet – det er en stund siden sist!

Sightseeing på øya ble gjennomført i bil sammen med Red Sky Night/Blue Marble. 8 voksne og 2 barn (Mikki og mama hadde alenedag i båten) i en åtteseters Landcruiser, på hissig dårlige veier. Målet var Labasa, øyas største by med et usikkert antall innbyggere, det kan være alt fra 25 000 til 90 000 (kilder: Lonely Planet og en tilfeldig lokal dame). Turdeltakerne så minst 25 000… Kul og heftig by, spesielt etter en evighet i polynesisk kultur, et slags indosjokk. Et sted med null turistinitiativ, men også ikke turistfiendtlig. Alle håndhilder, vil prate og det er fritt frem for å ta bilder (uten å måtte gi noe for det). Mange folk og fine folk! Det var en kort og grei tur dit og en laaang tur tilbake igjen etter feil veivalg. Ingen hadde forestilt seg at en av øyas hovedveier kunne være så dårlig. Thanks to former rally driver Dan, they finally reached the boats again, after a more than fast ride down Hibiscus Highway, testing the old Landcruiser to it’s limits! Det ble også et høydepunkt med rakettskyting på en øde slette på hjemveien (det er ikke så lenge til hindu-festivalen Divali, så fyrverkeri er tilgjengelig overalt).

Ettersom vi har to glade gutter om bord, og seiler sammen med Red Sky Night/Blue Marble, er det en selvfølge med bar og uteliv. Utekvelden ble avsluttet på en disco som i Lonely Planet er omtalt som: «The lokal hangout place where everybody is blind drunk before 23 o’clock…» Kvelden kostet kanskje mer enn det smakte for enkelte…? Mama var ihvertfall glad for at festen på byen ble avsluttet nokså tidlig, og fortsatte først i Felice og så i Red Sky Night (og at det ble gjort et vaktskifte på barnepass-fronten midtveis)!

Vi har alle begynt å lære oss lokalspråket her. Første ord ble «bula», som er en hilsen man slenger ut til alle man møter på gata som betyr «hei» og «LIFE»!

Nå går turen sydover i retning av hovedøya Viti Levu, fortsatt i tospann med Red Sky Night/Blue Marble.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading En liten smak av India… at "S/Y Felice".

meta

%d bloggere like this: