Fiskelykke mot Fiji
25. oktober 2013 § 1 kommentar
Tonga – Fiji
420 nautiske mil, tre døgns seilas, godt værvindu, nytt og ivrig mannskap og god stemning om bord!
De to første dagene har som vanlig gått med til å venne seg til sjølivet. Birk har vært uggen og kastet opp en gang, Mikkel har kastet opp en gang, mens Billie er frisk. Andreas og Morten klarer seg, men har som Jo «jukset» med scopoderm-plaster bak øret for å hanskes med eventuell sjøsyke. Morten synes det funker sånn passe bra…
Tredje og siste dagen blir den store fiskedagen! Det hviiiner i den store snellen på akterdekk og gutta skvetter til og begynner å sveive inn snøret med roping og hoying og adrenalin over normalen. Første napp er en stor og sprellende mahi mahi (dorade) som kjipt nok klarer å huke seg av kroken igjen akkurat i det vi begynner å dra inn snøret. Med litt surr på linen og fikling med å få den ut igjen (mama tar selvkritikk…) fortsetter vi med god feeling.
Når det hviner igjen er det hissig kraft i linen og tre ivrige karer henger over snellen bak der. Birk prater som en foss og forklarer som en proff hvordan dette må gjøres. Mikki henger over rekka og forklarer og roper for de som ikke har fått med seg hva som foregår, mens han veiver med armene for å illustrere hoppene til den store fisken bak der. Den er større enn han… En Blue fin tuna kjemper imot, men kommer nærmer og nærmere med kroken i munnen. Helt inn til båten, så har vi den på kleppen. Den er på høyde med dekk i det den på mirakuløst vis klarer å hive seg av den store kroken på kleppen. Gutta sitter bare igjen med dunkende hjerter og fiskeskjell på akterdekk…
Ikke så lenge etter hviner det i snella igjen! Det blinker i stor fisk gjennom bølgene og gutta drar inn snøret. En diger mahi mahi! Gira gjeng prøver å lage en plan for hvordan vi skal lykkes denne gang. Dra inn snøret, godt treff med kleppen, to mann løfter den inn på dekk, håndkle over øynene for å slippe vill sprelling, kniven i gjellene… Fortsatt heftig sprelling selv om Andreas står på den stakkars fisken. Vi prøver febrilsk og uten hell å finne fiskevekten, og ender med å tippe rundt 10 kg, basert på Birks vekt og forrige store mahi mahi vi fikk på vei fra Niue.
Som alltid pleier vi å få fisk når det passer skikkelig dårlig, og i dag kom det midt i kveldsmat og legging for småmatrosene. Det betyr at sløyings- og filiteringsjobben blir Andreas og Morten sin. Og det er ikke en liten jobb… Den er faktisk så stor at vi hører at de pepper hverandre opp og at de må ha seg en pause innimellom. Om det er størrelsen på fisken som er utslagsgivende, eller bølgene og det faktum at de sitter på huk med hodet ned, er vi ikke sikre på.
Det hjalp kanskje ikke på formen for Morten at han akkurat tok en bit av det ferske fiskehjertet av ren fiskelykke heller…
For å være helt ærlig så har jeg egentlig aldri vært så glad i å fiske. Men det er noe annet å dra opp fisk på størrelse med et lite barn, sammenlignet med å sitte i silregnet utenfor Verdens Ende å smånappe i et snøre!
Jo serverer ihvertfall rågod thai fiskesuppe til kvelds mens vi passerer lys langs land på en av Fijis øyer – i morgen tidlig er vi inne!
"S/Y Felice" 
Det er fantastisk å lese de levende beskrivelsene i reisebrevene! God tur videre!