Yeah Felice!
9. november 2013 § 8 kommentarer
Vi har seilt halve jorda rundt!
Det er over et og et halvt år siden vi seilte ut Oslofjorden. Nå har vi krysset to verdenshav, besøkt 17 land og seilt til andre siden av jorden!
Utseilt distanse er på rundt 16 000 nautiske mil (= ca. 30 000 km). På den tiden vi har vært på tur har vi seilt ca. 28 nautiske mil i snitt hver dag, som er ca. 5 – 6 timer seiling daglig. Vi kan vel egentlig si at litt rundt regnet så har vi seilt tilsvarende en liten arbeidsuke hver uke. Med helga blir det fort fulle uker…!
Litt om livet underveis ellers…
Forrige varmtvanndusj var for 8 måneder siden
Ikke hatt ståhøyde på kjøkkenet (Jo)
Sett solen gå opp og ned hver dag
Kjørt bil selv 3 ganger
Vasket oss i saltvann hver dag
Bitt vant til å svømme med hai, hval og rokker
Gått barbeint hver dag
Vasket opp tre ganger daglig hver dag (uten varmtvann!)
To av barna har lært å svømme og dykke
Et av barna har lært å stupe
Et av barna har lært å gå, løpe, prate (første ord var jolla, båt, anker, bølger…) Ikke opplevd rush trafikk
Hatt 79 nattseilaser (med halv natts søvn)
Hatt 3 kvelder med barnevakt
Slitt ut/mistet 6 bikinier og like mange badeshorts
5 par solbriller har gått på sjøen
Spist mer fisk enn kjøtt
Snakket mer engelsk enn norsk, lært ganske bra spansk og fransk Begynt å gå til frisør (billig!)
Ingen barn falt i vannet (bare Birk fra jolla på grunna, og det tells ikke)
Styrte båten for hånd til Danmark, takk til autopilot Theis for de neste 15 900 n.m. Opplevd halen av en storm
Maks bølgehøyde på 5 meter
Opplevd maksvind på 50 knop i kastene (i havn og på sjøen)
Seilt med 10 500 meter dyp under kjølen
Aldri blitt frastjålet noe
Aldri låst båten
Lengste seiletappe 3 000 n.m. (19 dager)
Hatt 42 mannskap/besøkende (10 av dem barn)
Aldri følt oss utrygge (hverken på land eller til sjøs)
Fått mange nye venner
Endret planer og rutevalg veldig ofte
Vi synes det er rått!
Kiss & sail…
Og det kommer MYE bilder fra de siste månedene etterhvert!
(Og takk Oda for god ide!)
Siste seiltur!
6. november 2013 § 5 kommentarer
Beachcomber Island – Vuda Point Marina, Fiji
Vi har hatt mange ideer og lyster for siste delen av turen vår. Paradoksalt nok er det å ha alle muligheter åpne og fritt valg til alt nesten litt vanskelig. Det er på en måte ingen begrensninger for hvor man kan dra. Bortsett fra vær og vindsystemer da, når man bor i båt. Det er ikke alltid like lett å velge hvor vi har skillet seile eller hvilken rute å ta, det er så mange steder vi vil til. Og det har vært en del frem og tilbake den siste tiden.
Nå har vi bestemt oss, og det er deilig og kjennes riktig. Vi går i land på Fiji for syklonsesongen og flytter i hus før vi drar hjem til sommeren.
På grunn av kidsa har det vært viktig å være mye i land i forhold til tiden under seil. Allikavel har vi flyttet oss langt på 20 måneder, og sett og opplevd mer enn vi helt klarer å ta inn kanskje? Nå får vi se om det blir litt enklere med et liv i hus og forhåpentligvis barnehage og skole. Vi har ihvertfall forventninger om litt mer voksentid…!
Felice skal seiles til Australia av våre norske Blue Marble-venner. Der vil en megler sørge for å selge henne.
Det var litt rart å lette anker, heise seil og sette kursen for siste gang. Men vi er happy for det vi mener er riktig valg for siste bit av turen. Det blir spennende!
Fiskelykke mot Fiji
25. oktober 2013 § 1 kommentar
Tonga – Fiji
420 nautiske mil, tre døgns seilas, godt værvindu, nytt og ivrig mannskap og god stemning om bord!
De to første dagene har som vanlig gått med til å venne seg til sjølivet. Birk har vært uggen og kastet opp en gang, Mikkel har kastet opp en gang, mens Billie er frisk. Andreas og Morten klarer seg, men har som Jo «jukset» med scopoderm-plaster bak øret for å hanskes med eventuell sjøsyke. Morten synes det funker sånn passe bra…
Tredje og siste dagen blir den store fiskedagen! Det hviiiner i den store snellen på akterdekk og gutta skvetter til og begynner å sveive inn snøret med roping og hoying og adrenalin over normalen. Første napp er en stor og sprellende mahi mahi (dorade) som kjipt nok klarer å huke seg av kroken igjen akkurat i det vi begynner å dra inn snøret. Med litt surr på linen og fikling med å få den ut igjen (mama tar selvkritikk…) fortsetter vi med god feeling.
Når det hviner igjen er det hissig kraft i linen og tre ivrige karer henger over snellen bak der. Birk prater som en foss og forklarer som en proff hvordan dette må gjøres. Mikki henger over rekka og forklarer og roper for de som ikke har fått med seg hva som foregår, mens han veiver med armene for å illustrere hoppene til den store fisken bak der. Den er større enn han… En Blue fin tuna kjemper imot, men kommer nærmer og nærmere med kroken i munnen. Helt inn til båten, så har vi den på kleppen. Den er på høyde med dekk i det den på mirakuløst vis klarer å hive seg av den store kroken på kleppen. Gutta sitter bare igjen med dunkende hjerter og fiskeskjell på akterdekk…
Ikke så lenge etter hviner det i snella igjen! Det blinker i stor fisk gjennom bølgene og gutta drar inn snøret. En diger mahi mahi! Gira gjeng prøver å lage en plan for hvordan vi skal lykkes denne gang. Dra inn snøret, godt treff med kleppen, to mann løfter den inn på dekk, håndkle over øynene for å slippe vill sprelling, kniven i gjellene… Fortsatt heftig sprelling selv om Andreas står på den stakkars fisken. Vi prøver febrilsk og uten hell å finne fiskevekten, og ender med å tippe rundt 10 kg, basert på Birks vekt og forrige store mahi mahi vi fikk på vei fra Niue.
Som alltid pleier vi å få fisk når det passer skikkelig dårlig, og i dag kom det midt i kveldsmat og legging for småmatrosene. Det betyr at sløyings- og filiteringsjobben blir Andreas og Morten sin. Og det er ikke en liten jobb… Den er faktisk så stor at vi hører at de pepper hverandre opp og at de må ha seg en pause innimellom. Om det er størrelsen på fisken som er utslagsgivende, eller bølgene og det faktum at de sitter på huk med hodet ned, er vi ikke sikre på.
Det hjalp kanskje ikke på formen for Morten at han akkurat tok en bit av det ferske fiskehjertet av ren fiskelykke heller…
For å være helt ærlig så har jeg egentlig aldri vært så glad i å fiske. Men det er noe annet å dra opp fisk på størrelse med et lite barn, sammenlignet med å sitte i silregnet utenfor Verdens Ende å smånappe i et snøre!
Jo serverer ihvertfall rågod thai fiskesuppe til kvelds mens vi passerer lys langs land på en av Fijis øyer – i morgen tidlig er vi inne!
"S/Y Felice" 