Barn ombord | "S/Y Felice"

Skipsapotek og medisinsk kunnskap

5. mai 2013 § Legg igjen en kommentar

Man må være forberedt på at både ulykker og sykdom kan og vil dukke opp, og da gjelder det å være så godt forberedt som en ikke-medisiner kan bli…

Vi har et velutstyrt skipsapotek ombord, både med reseptbelagte og reseptfrie medikamenter (og utstyr). Og i tillegg har vi en stor førstehjelpskoffert (med ekstra av alt x3) Og et baderomskap fult av plaster og hverdagslige helseting. i bokhyllen står det selvfølgelig førstehjelpsbøker for voksne og barn, og en medisinsk håndbok for båter. Vi har begge vært gjennom Førstehjelpskurs for barn og voksne, og et sikkerhetskurs som var en del av D5L-sertifikatet. Hos Reiseklinikken i Oslo tok vi også suturkurs i forbindelse med vaksinasjonen.

Mesteparten av medikamentene og utstyret vi har kommer mest sannsynlig og heldigvis til å være urørt når vi kommer hjem. Men det er viktig for oss å være godt utstyrt så vi faktisk kan gjøre noe hvis en situasjon skulle oppstå og vi er langt fra lege.

Vi føler at vi er godt forberedt hvis småskader eller lettere sykdom skulle oppstå når vi er langt fra lege (for eksempel havet…). Men hvordan vet vi hva vi skal gjøre hvis uhellet er ute eller noen blir syke, og hvilken medisin vi skal gi…? Vi har laget en liste over alle medikamenter vi har ombord, med beskrivelse av når den skal gis og dosering. I en del tilfeller med lettere eller kjent sykdom er dette nok, da skal vi kunne klare oss selv. I andre tilfeller kan det bli behov for hjelp/medisinsk konsultasjon per satelitt telefon. Da er en løsning å ringe Legevakten eller Hovedredningssentralen, som begge har lege(r) på vakt. Hvis vi må bli dirigert per telefon vil listen over medikamenter være nyttig. Det er lettere å navigere i en liste enn i en stor plastboks med pille-esker! Vi tenker at man kan få god hjelp per telefon hvis man er usikker. Vi har ringt en legekompis og spurt om råd en gang da vi var på havet, og det var betryggende.

Hovedregelen ombord hos oss er selvfølgelig å prøve å unngå skader og ulykker. Ved siden av sunn fornuft og uten å være paranoide, er det mange forhåndsregler å ta, spesielt med små barn ombord (ingen barn i byssa når det lages mat, farlige/skarpe gjenstander oppbevares utilgjengelig, vaskemidler og andre giftige midler oppbevares utilgjengelig, for å nevne noe). Vi ser vel at vi er enda mer bevisste i båten enn hva vi var hjemme før vi dro. Kanskje fordi vi vet at landets største legevakt ikke lenger er tre minutter unna…?

Og takk for all god hjelp fra legekompiser og Reiseklinikken!

Skader og sykdom underveis

Vi har heldigvis hatt veldig lite uhell og sykdom på turen til nå!
Her er en liten oppsummering av noen mindre ting, som har krevet behandling, enten av oss selv eller av lege.

Billie’s finger ble klemt i døren til forpiggen (Kapp Verde, november -12). Ingen lege eller medisin. Neglen falt av og ny er på plass

Brannskade på lår og legg Jo, espressokannen veltet ned fra komfyren (mellom Kanariøyene og Kapp Verde, oktober -12). Områdene ble umiddelbart holdt under saltvann, og vi la tykt og hyppig på med Burn gel de påfølgende dagene og det gikk bra.

Billie’s storetå ble klemt i luka over kartbordet (Santa Marta, februar -13). Ingen medisin, neglen falt av etter en uke og ny er på plass. (Vi fikk antibiotika mot infeksjon av lege, men slapp å bruke den).

Infeksjon i et sår oppå foten til Birk (mellom Panama og Galapagos, april -13). Behandlet med Fucidin salve og antibiotika som vi hadde ombord, etter å ha tatt hull på verkebyll og fått ut puss (konsultasjon med lege per sat.phone).

Birk fikk en reaksjon/irritasjon på huden på overkroppen etter å ha klatret i et Manzanillo tre på Galapagos (mai 2013). Det begynte med at han var så varm på tungen og i nesen, også kom det utslett/blemmer enkelte steder hvor han har vært borti treet etter hvert. Treet er giftig og har små epleaktige frukter på seg. Etter en tur på sykehuset her har vi fått vite at det går fint med Brik (det er små blemmer, ser nesten ut som en brannskade), og vi har fått en krem (kortison og antibiotika) som skal smøres på to ganger daglig. Vi har sett treet andre steder også og vet at man skal holde seg unna, men dette så litt annerledes ut… De andre stedene vi har vært har dessuten trærne vært merket med et advarselskilt, noe dette ikke var. (Treet er faktisk så giftig at man ikke skal stå under det når det regner). Etter en dag var det allerede bedre og huden ikke så irritert. Vi har også lege i den svenske båten Salsa i havna her (og hennes sønn var oppe i det samme treet og har hatt samme reaksjoner), så mye trygghet i det.

Meeting nature – Galapagos

2. mai 2013 § 5 kommentarer

Dette er et utrolig sted! Bilder først, tekst kommer.

Nære!

Yacht club’en

kule navn fortsetter

Diesel-eventyret…

På ridetur til Vulcano Negro!

Elisabeth og Billie og Maria

Birk + Miss My-kidsa

Oda (alltid på VHF-kanal 67!)

Stolt kis (se da, morfar!)

På Bar de Beto (Gadjo Dilo, Maha Papou + Felice)

og barna

Billie ønsker seg…

uten tele ser vi ikke flamingoene…

Syr vegger til bimini’n

Kis som har det godt!

Selvplukket vannmelon

Happy hour; 17-19, men ikke i dag

Damedoen

Gadjo Dilo + Jo

Iguana Hotel

Miss My + Felice

BB og Gustaf (Miss My)

Villamil centro

Kids heaven på Campo Duro

Birken!

Campo Duro med Galapagos’ eldste skilpadde – den er svær og kjempegammel!

Plukker økologisk frukt og grønt selv

bonden

…og jakka hans…

Birk leker med kidsa på gården (og hunden, da)

Mikkel tar av med andungene

vannmelon!

urter

Lou + Birk

Men hvilken vei skal de henge på båten…?

Lazuli+Gadjo Dilo+Felice

Nære II

Nære III

blid

Sitte…?

Eller her?!

Villamil centro

Puerto Villamil

Begynner å bli dyktig

Lou + Felice-kids

Iguana overalt

I wish…

Jo wish!

Gadjo Dilo

Slåss?

Kanelbolle-fest (begynner å bli godvenner med gjær!) Nære IV

tiger-kanel

Glade kiser

Beachen i Villamil

Set up (eller hva Tomas?)!

Oda-crew (og Alf båtlege)!

Endelig i land etter kryssingen, kun for å møte agenten

(Alle bildene ligger i omvendt kronologisk rekkefølge…)

Se bilder som vi har lagt ut på de siste innleggene også!

Første Stillehavsetappe!

14. april 2013 § 9 kommentarer

Panama City – Las Perlas

Vi har startet på ferden ut i det store blå! Første seilas i Stillehavet var en deilig dagsetappe til øygruppen Las Perlas, seks timers behagelig bidevind på flatt vann. Utrolig nok sov alle tre kidsa i halvannen time SAMTIDIG! Det hele gikk faktisk så smooth at vi fant på å slenge ut fiskesnøret…

Så da vi hadde glemt hele snøret og det nappet godt etter en stund (og alle tre selvfølgelig var våkne) angret mama littegrann… Det var nemlig akkurat da Mikkel freaket på selen (de er festet i cockpit med sele og line, og dette er første gang Mikkel introduseres for det som den permanente løsningen når vi seiler) OG måtte byttes bleie på OG B+B plutselig samtidig innså at de var skrubbsultene og skrek etter knekkebrød OG det eneste som hjalp på Mikkel var en pupp OG jeg egentlig hadde begynt å lage middag OG vi oppdaget at vi var på kollisjonskurs med et fiskefartøy med trålen ute, som betyr at jeg med Mikkel på puppen må skru av autopiloten og manøvrere oss rundt fiskerne OG det kom en flokk med delfiner som B+B skulle se på så jeg måtte klipse om linene deres – DA beit en stor tuna på kroken så Jo var indisponert og det sprutet fiskeblod på hele akterdekk og kidsa digget det og papa var glad og mama var egentlig bare stressa og sur… «Akkurat som vi ikke har nok å drive med, så skal vi drive med fisking også!» (mama). «Jeg er glad for at det var din ide å slenge ut det snøret…» (Jo).

Vi kom oss rundt fiskebåten (uten jibb!), knekkebrød ble servert noen minutter senere (også til mama, veldig viktig!), fisken ble sløyet, renset og filetert, Mikkel fikk både pupp og ny bleie, akterdekk ble vasket for fiskeslo og blod, og en times tid senere slapp vi ankeret og 40 meter kjetting et herlig sted mellom de ubebodde øyene Isla Chapera og Mogo Mogo – og da smilte alle igjen!

Papa Felice og papa Supermolli tok med kidsa på stranden for å brenne litt krutt, så nå løper Lina, Jaron, Billie og Birk nakne i strandkanten mens Marcus og Jo henger ut med gutta fra katamaranen med jentetruser under øverste saling (hyggelige kiser)! Mama har en etterlengtet mini-husmorferie i cockpit mens Mikkel akkurat er lagt.

…Og tunaen var rågod og selvfølgelig verdt alt sammen!

sleepy cockpit

PanaMAS…

13. april 2013 § 2 kommentarer

La Playitas, Panama City

Nå har vi stått på som bare det i de snart to ukene vi har ligget her i Panama City, og vi er skikkelig lei av handleturer, stuing, pakking og generelt fiksings (det ER en utfordring å få gjort alt dette med tre kids på slep og i tillegg være i godt humør…!).

Hvis vi trodde båten var full da vi dro fra Colon for kanalkryssing, så er den ihvertfall det nå! Vi har mat, drikke og husholdningsartikler som vi kommer til å trenge (og kanskje ikke trenger?), vi har fulle vann- og diesel tanker og ekstrakanner med det samme, vi har et godt utvalg av tegne- og hobbysaker, vi har sandaler til Birk, Billie og Mikkel i de neste størrelsene, vi har ekstra dykkemasker og armringer, vi har solkrem, dopapir, ekstradeler til båten og mye mye mer – skulle tro vi skulle til ingenmannsland der det ikke finnes NOE. Det blir spennende å se hvordan det faktisk er med utvalg og priser i Fransk Polynesia, det er svirrer mye rykter om skyhøye priser og alt det man ikke får tak i der… Uansett er jeg helt sikker på at vi kommer til å klare oss bra med det vi har, og det vi ikke har det klarer vi oss foruten!

Thomas, den forrige eieren, fortalte at det er ekstremt godt med stueplass i denne båten da vi skulle kjøpe den. Og det var ikke et skittent salgstriks – det er helt utrolig hvor mye plass det er i Felice! Det føles som vi har brukt de siste ukene på å handle masse greier og å putte dem i båten, og det er fortsatt mer plass!Det er flere kompisbåter i bukta her som er misunnelige… Selv om vi ser veldig frem til å seile ut fra Panama City nå, så skal det sies en ting om denne store byen: det må jo være det beste stedet for proviantering til Stillehavet – her får man ALT! Dessverre har vi ikke fått sett så mye annet enn butikker og gigastore malls, men vi kan fortelle at det både er skyskrapere og en trivelig gamleby her.

Nå blir det deilig å lette anker og seile fra denne skitne bukta. Første stopp på denne første Stillehavsetappen blir Las Perlas, en øygruppe som ligger rundt 40 nautiske mil herfra. Det skal være fantastisk og det blir nydelig med friskt og rent saltvann. Men vi hører at vi må belage oss på en kald dukkert… Tror det ligger på noen og tyve grader uti her, og det er ti grader lavere enn badetemperaturen vi hadde i San Blas (frem med våtdrakter…)!

Sjøvannet her i Panama City er faktisk en greie, det er brunt og skikkelig ekkelt. I gledesrusen over å ha kommet til Stillehavetviten la vi ikke merke til det mindre klare vannet og hoppet uti. Nå vet vi at det ved Panamansk lov ikke er lov å bade i en bukt rett borti her fordi det er så møkkete – digg… Har ikke blitt noe annet enn ferskvannsspyling på akterdekk etter det.

Vi har til og med fått oss skikkelige Panama-hatter, kunne vel ikke ha dratt herfra uten…! Hi hi.

Det er mye båter her som skal det samme som oss, og igjen mye hyggelige folk! Alt fra italienske dykkere i fet aluminiumsbåt til skandinaviske småbarnsfamiliebåter til eldre amerikaner-par med strøkene båter til guttebåt med truser i masten til superyachts med mannskap og hoven attitude, og i går seilte det inn en liten jolle som skal krysse atlanteren (kan ikke være større enn et par og tyve fot). Og stort sett veldig fine folk. Oda-båten og Miss My har allerede kommet til Las Perlas og det blir kanskje et møte med dem der igjen. Vi seiler herfra sammen med Supermolli i dag og det blir fint å sende kidsa på stranden igjen!

Vi hadde en skikkelig dårlig avslutning ved brygga på marinaen her i går da vi skulle fylle diesel og vann, heldigvis var det topp underholdning for alle taxisjåførene som stod og hang, så noen fikk jo noe ut av det… Det begynte med at det av en eller annen grunn bare sprutet diesel opp fra hullet i dekk da vi skulle fylle, så Jo fikk seg en hissig diesel-dusj, og jeg ble hissig og kara på brygga ble om mulig enda mindre hjelpsomme… Birk og Billie var propeller rundt overalt og vi rundet av besøket ved brygga her ved at B+B klarte å velte hele balja med klesvask som stod på dekk til siste skyllerunde, så mama klikka og kjeftet mens taxisjåførene stod og humra og lo (and you can’t blame them)! Nå ler vi av det selv også, men det var ikke så veldig kult å komme inn til brygga med jolla igjen noen timer senere, etter at vi lå vel ankret opp ute i bukta igjen! Det skal bli så digg å stikke herfra nå!

Pacifico – here we come!

Kjekt!