Plotter-party

27. august 2013 § 1 kommentar

Endelig er jakten på ny plotter avsluttet!

Etter nesten fire ukers venting på ny plotter fra Australia kunne vi holde plotter-party for store og små, for å feire at den nye er på plass og funker! Den gamle blacket ut i Tuamotus og siden det har vi seilt oss derfra og gjennom Selskalpsøyene på Navionics på iPad, noe som fubgerer bra, sett bort i fra at GPSen sucker batteri og at vi ikke har hatt radar, AIS, ankeralarm eller dybdemåler (det siste er mer enn kjekt i disse trakter…). Det var heldigvis en garantisak og ny plotter skulle shippes til oss i Papeete så lett som bare det, lovet leverandøren. Det ble ikke SÅ lett…

Vi er sånn passe imponert over kundeservice, frakttjeneste og effektiviteten hos leverandør, importør og den det lokale tollkontoret (har litt følelsen av at alle som har hatt noe med prosessen å gjøre enten har surret eller gjort noe feil…). Til slutt måtte vi virkelig ta saken i egne hender (det skal nevnes at Jo den siste måneden har vært på telefon hver dag med alle involverte ledd for å være sikker på at NOE skulle skje). Jakten på plotteren endte med at Jo og Birk kjørte Bora Bora rundt MED JOLLA først til flyplassen, så til kontoret i landsbyen, og så tilbake igjen andre veien. Det ble en tur på 16 nautiske mil med 8 Hk. De kom jublende tilbake, med god og luftig hårsveis, og Jo skal nok slite litt med kjernemuskulaturen de neste dagene etter en heller statisk øvelse med påhengeren.

Plotteren har fått navnet Philip, ettersom vi er i Fransk Polynesia og merkelig nok så heter alle våre franske mannlige venner noe med Philip – Jean Philip, Philip, Philip Gabriel eller lignende! Hi hi.

Til alles glede ble det plotter-party i to bolker, første ble med kids, kake og kaffe på stranden. Alle foreldre kom til andre del og festlig lag etter leggetid for småmatroser Det ble en rolig dag dagen derpå…!

Reklamer

Regatta til Rangiroa

11. juli 2013 § 1 kommentar

Ahe – Rangiroa, Tuamotus

m_P1200717

Vi dro fra Ahe i tospann med danske Lady Emily utpå ettermiddagen, neste stopp var Rangiroa, verdens nest største atoll.

Det hadde vært en litt tøff dag – du vet, en sånn dag når alt liksom går galt og ingenting funker. Det var sutrete og egenrådige kids uten pause og alt gikk tungt, så mama gråt en skvett over oppvasken og savnet den enkle (?) hverdagen hjemme litt ekstra… (Gudbrand var snill og positiv og hjelpsom som han pleier og det hadde ingenting med han å gjøre, men han bor jo her, så han merket tonen han også – igjen unnskyld!)

Som om ikke dårlig flow var nok, så fikk vi black out på kartplotteren i det vi skulle legge fra kai. Vi har hatt litt trøbbel med den et par ganger før og prøvde de triksene vi har fått fra Simrad-forhandleren hjemme, men ingenting funket. Og vi skulle ut et trangt pass i en atoll med korallhoder stikkende opp overalt, og inn gjennom et nytt pass om et halvt døgn… Shit! Ikke helt krise, for vi har jo flere navigasjonsmidler i back up, så det var frem med iPad med Navionics. Det vi ikke lenger hadde var vårt eget slepespor fra da vi gikk inn i Ahe, så vi lot Lady Emily gå først og hang oss godt på dem. Timingen var bra i forhold til tidevann og strøm, og det gikk helt fint gjennom passet og ut på det åpne hav.

Vi fikk herlig seiling og gjorde rundt 7 knop sørvestover mot neste atoll og Tuamotus hovedøy, Rangiroa. Vi holdt til og med godt følge med Lady Emily, som er 90 fot og dermed har mye lenger vannlinje enn oss (men den er ikke den blue water sailing-båten som Felice er). Det er rundt 85 nautiske mil fra Ahe til Rangiroa og vinden skulle avta utover natten, ifølge grib-filene (værfiler), og det er jo trist å sløse med perfekte sileforhold, så vi seilte på med mellom  20 og 25 knops vind. Maria tok første vakt (20.00-23.20), Gudbrand andre (23.20-02.40) og Jo siste vakt (02.40-06.00). Da Jo kom på utpå morgenkvisten hadde fortsatt ikke vinden løyet og vi var kommet altfor langt i forhold til timingen for å gå gjennom passet til Rangiroa (når strøm og /eller tidevann bestemmer ankomsttidspunktet for et sted, prøver vi å bremse, eller hjelpe med motor, underveis for å komme frem til å riktig tid som mulig), så siste timene inn mot atollen seilte vi bare med størrelsen av et lommetørkle av genoa’n og ikke noe storseil. Allikevel kom vi til passet for tidlig, og sammen med Lady Emily og to andre båter ble vi liggende på utsiden av lagunen i påvente av lavvann, som er beste tid å gå gjennom passet på. Det er mye å tenke på med navigasjonen her!

Ved laveste lavvann styrte vi rett mot den frådende åpningen i revet og surfet inn gjennom passet, med ganske hissige bølger og medstrøms. Vannet fosset om baugen og jo rattet intenst for å korrigere for strøm og bølger, mens Mikkel hylte av fryd, Birk skravlet uavbrutt og Billie utøvet en blanding av yaga og ballett i cockpit. Mama stod i baugen for å filme det hele (og holde utkikk) og helten vår Gudbrand gjorde sitt aller beste for å få Mikkel fra å svinge seg i bimini’n og ut på dekk, mens han videreformidlet beskjeder fra baugen. O herlige kaos! Men gjennom kom vi, og inni lagunen var det rolig og blikkstille vann.

Lagunen i Rangiroa er 1640 km2 i areal, omsluttet av en haug av små øyer (eller motus, som de heter). Den er så stor at vi ikke kan se øyene som utgjør atollen på andre siden (det kan man ikke når man kjører over med fly engang!). Det bor over 3000 mennesker på Rangiroa og hit kommer 600 barn fra de nærliggende og mindre atollene for å gå på skole (sentraliseringsspøkelset herjer også her, og her fungerer det sånn at de tilreisende barna pendler og må derfor også overnatte på øya i ukedagene).

Den lille byen heter Avatoru og ligger 8 km fra dnghy-brygga der vi går inn. Her finnes to kirker, to banker, to små supermarkeder, srundt ti restauranter (eller spisesteder), en del hoteller, apotek, medisinsk senter, skoler, bensinstasjon, en haug av dykkersentere og perleutsalg, og en flyplass. De største utbyggingene som er gjort på øya er en luksusresort, flystripa og en 12 kilometers veistripe. Vi er happy og får ferske baugetter og andre franske nødvendigheter i supermarkedet rett ved dinghy-brygga.

Folk er utrolig søte og hyggelige og overhalt høres bonjour i det vi passerer folk, store som små. De små legger ikke skjul på at de er nysgjerrige på Birk og Billie, og det er gjengjeldt! Som vi opplever det, tror vi det er en fordel å reise med barn, de tiltrekker seg mye positiv oppmerksomhet og vi kommer lett i kontakt med folk, både lokale og på andre båter (og de betaler på denne måten raskt ned på mas, kjas, krangel og sutring…)! Vi opplever den avslappede polynesiske holdningen til livet og det er tranquil – deilig! Også unner vi oss litt luksus med en lunsj og to på restaurant! Birk ble kompis med de lokale kidsa på brygga i løpet av det første kvarteret i land, og badet med en høylytt og glad gjeng mens vi andre spiste lunsj («nei mamma, jeg er ikke sulten hvis jeg kan leke med andre barn!»). Mikki sjarmerer som få og har lært seg «thumbs up», noe han bruker for det det er verdt og med begge hender. Billie skifter raskt mellom verdens kuleste jente og rosa-prinsesse, og er vel mer det første og henger et skritt og to bak Birk på det meste.

I morgen begynner Maria på dykkelappen (se http://www.yakaplongeerangiroa.com), PADI open water. Det blir spennende og jeg får noen dager med etterlengtet husmorferie! Og i dag ble jeg invitert med (i bursdagsgave) på hot stone massage på luksusresorten av Bettina, vår for tiden danske nabo – herlig og tusen takk!

Det er veldig trivelig med Gudbrand her, han er fin og hjelpsom og har utrolig god kontakt med alle tre småmatrosene, kult og hyggelig at han vil tilbringe sommerferien sin med oss – og takk for lånet til dere der hjemme!

Nå skal vi gjøre det vi kan for å ha rolige dager og allikevel få gjort unna litt småjobbing. Vi opplever fortsatt at hverdagen om bord med tre små til tider er ganske tøff. Det blir liksom ikke så mye tid til overs som vi hadde trodd. Men det hadde vi vel følt på hjemme også…?! Vi blir nok her rundt en uke, før vi setter kursen mot den siste Fransk Polynesiske øygruppen, Isles de la Societe og Papeete. Lenge siden vi har vært i en stor by nå!

m_P1200706 Cozy cockpit I

m_P1200704 Cozy cockpit II

m_P1200683 Cozy cockpit III

Skipsapotek og medisinsk kunnskap

5. mai 2013 § Legg igjen en kommentar

Man må være forberedt på at både ulykker og sykdom kan og vil dukke opp, og da gjelder det å være så godt forberedt som en ikke-medisiner kan bli…

Vi har et velutstyrt skipsapotek ombord, både med reseptbelagte og reseptfrie medikamenter (og utstyr). Og i tillegg har vi en stor førstehjelpskoffert (med ekstra av alt x3) Og et baderomskap fult av plaster og hverdagslige helseting. i bokhyllen står det selvfølgelig førstehjelpsbøker for voksne og barn, og en medisinsk håndbok for båter. Vi har begge vært gjennom Førstehjelpskurs for barn og voksne, og et sikkerhetskurs som var en del av D5L-sertifikatet. Hos Reiseklinikken i Oslo tok vi også suturkurs i forbindelse med vaksinasjonen.

Mesteparten av medikamentene og utstyret vi har kommer mest sannsynlig og heldigvis til å være urørt når vi kommer hjem. Men det er viktig for oss å være godt utstyrt så vi faktisk kan gjøre noe hvis en situasjon skulle oppstå og vi er langt fra lege.

Vi føler at vi er godt forberedt hvis småskader eller lettere sykdom skulle oppstå når vi er langt fra lege (for eksempel  havet…). Men hvordan vet vi hva vi skal gjøre hvis uhellet er ute eller noen blir syke, og hvilken medisin vi skal gi…? Vi har laget en liste over alle medikamenter vi har ombord, med beskrivelse av når den skal gis og dosering. I en del tilfeller med lettere eller kjent sykdom er dette nok, da skal vi kunne klare oss selv. I andre tilfeller kan det bli behov for hjelp/medisinsk konsultasjon per satelitt telefon. Da er en løsning å ringe Legevakten eller Hovedredningssentralen, som begge har lege(r) på vakt. Hvis vi må bli dirigert per telefon vil listen over medikamenter være nyttig.  Det er lettere å navigere i en liste enn i en stor plastboks med pille-esker! Vi tenker at man kan få god hjelp per telefon hvis man er usikker. Vi har ringt en legekompis og spurt om råd en gang da vi var på havet, og det var betryggende.

Hovedregelen ombord hos oss er selvfølgelig å prøve å unngå skader og ulykker. Ved siden av sunn fornuft og uten å være paranoide, er det mange forhåndsregler å ta, spesielt med små barn ombord (ingen barn i byssa når det lages mat, farlige/skarpe gjenstander oppbevares utilgjengelig, vaskemidler og andre giftige midler oppbevares utilgjengelig, for å nevne noe). Vi ser vel at vi er enda mer bevisste i båten enn hva vi var hjemme før vi dro. Kanskje fordi vi vet at landets største legevakt ikke lenger er tre minutter unna…?

Og takk for all god hjelp fra legekompiser og Reiseklinikken!

Skader og sykdom underveis

Vi har heldigvis hatt veldig lite uhell og sykdom på turen til nå!
Her er en liten oppsummering av noen mindre ting, som har krevet behandling, enten av oss selv eller av lege.

Billie’s finger ble klemt i døren til forpiggen (Kapp Verde, november -12). Ingen lege eller medisin. Neglen falt av og ny er på plass

Brannskade på lår og legg Jo, espressokannen veltet ned fra komfyren (mellom Kanariøyene og Kapp Verde, oktober -12). Områdene ble umiddelbart holdt under saltvann, og vi la tykt og hyppig på med Burn gel de påfølgende dagene og det gikk bra.

Billie’s storetå ble klemt i luka over kartbordet (Santa Marta, februar -13). Ingen medisin, neglen falt av etter en uke og ny er på plass. (Vi fikk antibiotika mot infeksjon av lege, men slapp å bruke den).

Infeksjon i et sår oppå foten til Birk (mellom Panama og Galapagos, april -13). Behandlet med Fucidin salve og antibiotika som vi hadde ombord, etter å ha tatt hull på verkebyll og fått ut puss (konsultasjon med lege per sat.phone).

Birk fikk en reaksjon/irritasjon på huden på overkroppen etter å ha klatret i et Manzanillo tre på Galapagos (mai 2013). Det begynte med at han var så varm på tungen og i nesen, også kom det utslett/blemmer enkelte steder hvor han har vært borti treet etter hvert. Treet er giftig og har små epleaktige frukter på seg. Etter en tur på sykehuset her har vi fått vite at det går fint med Brik (det er små blemmer, ser nesten ut som en brannskade), og vi har fått en krem (kortison og antibiotika) som skal smøres på to ganger daglig. Vi har sett treet andre steder også og vet at man skal holde seg unna, men dette så litt annerledes ut… De andre stedene vi har vært har dessuten trærne vært merket med et advarselskilt, noe dette ikke var. (Treet er faktisk så giftig at man ikke skal stå under det når det regner). Etter en dag var det allerede bedre og huden ikke så irritert. Vi har også lege i den svenske båten Salsa i havna her (og hennes sønn var oppe i det samme treet og har hatt samme reaksjoner), så mye trygghet i det.

PanaMAS…

13. april 2013 § 2 kommentarer

La Playitas, Panama City

m_P1150422

Nå har vi stått på som bare det i de snart to ukene vi har ligget her i Panama City, og vi er skikkelig lei av handleturer, stuing, pakking og generelt fiksings (det ER en utfordring å få gjort alt dette med tre kids på slep og i tillegg være i godt humør…!).

Hvis vi trodde båten var full da vi dro fra Colon for kanalkryssing, så er den ihvertfall det nå! Vi har mat, drikke og husholdningsartikler som vi kommer til å trenge (og kanskje ikke trenger?), vi har fulle vann- og diesel tanker og ekstrakanner med det samme, vi har et godt utvalg av tegne- og hobbysaker, vi har sandaler til Birk, Billie og Mikkel i de neste størrelsene, vi har ekstra dykkemasker og armringer, vi har solkrem, dopapir, ekstradeler til båten og mye mye mer – skulle tro vi skulle til ingenmannsland der det ikke finnes NOE. Det blir spennende å se hvordan det faktisk er med utvalg og priser i Fransk Polynesia, det er svirrer mye rykter om skyhøye priser og alt det man ikke får tak i der… Uansett er jeg helt sikker på at vi kommer til å klare oss bra med det vi har, og det vi ikke har det klarer vi oss foruten!

Thomas, den forrige eieren, fortalte at det er ekstremt godt med stueplass i denne båten da vi skulle kjøpe den. Og det var ikke et skittent salgstriks – det er helt utrolig hvor mye plass det er i Felice! Det føles som vi har brukt de siste ukene på å handle masse greier og å putte dem i båten, og det er fortsatt mer plass!Det er flere kompisbåter i bukta her som er misunnelige… Selv om vi ser veldig frem til å seile ut fra Panama City nå, så skal det sies en ting om denne store byen: det må jo være det beste stedet for proviantering til Stillehavet – her får man ALT! Dessverre har vi ikke fått sett så mye annet enn butikker og gigastore malls, men vi kan fortelle at det både er skyskrapere og en trivelig gamleby her.

Nå blir det deilig å lette anker og seile fra denne skitne bukta. Første stopp på denne første Stillehavsetappen blir Las Perlas, en øygruppe som ligger rundt 40 nautiske mil herfra. Det skal være fantastisk og det blir nydelig med friskt og rent saltvann. Men vi hører at vi må belage oss på en kald dukkert… Tror det ligger på noen og tyve grader uti her, og det er ti grader lavere enn badetemperaturen vi hadde i San Blas (frem med våtdrakter…)!

Sjøvannet her i Panama City er faktisk en greie, det er brunt og skikkelig ekkelt. I gledesrusen over å ha kommet til Stillehavetviten la vi ikke merke til det mindre klare vannet og hoppet uti. Nå vet vi at det ved Panamansk lov ikke er lov å bade i en bukt rett borti her fordi det er så møkkete – digg… Har ikke blitt noe annet enn ferskvannsspyling på akterdekk etter det.

Vi har til og med fått oss skikkelige Panama-hatter, kunne vel ikke ha dratt herfra uten…! Hi hi.

Det er mye båter her som skal det samme som oss, og igjen mye hyggelige folk! Alt fra italienske dykkere i fet aluminiumsbåt til skandinaviske småbarnsfamiliebåter til eldre amerikaner-par med strøkene båter til guttebåt med truser i masten til superyachts med mannskap og hoven attitude, og i går seilte det inn en liten jolle som skal krysse atlanteren (kan ikke være større enn et par og tyve fot). Og stort sett veldig fine folk. Oda-båten og Miss My har allerede kommet til Las Perlas og det blir kanskje et møte med dem der igjen. Vi seiler herfra sammen med Supermolli i dag og det blir fint å sende kidsa på stranden igjen!

Vi hadde en skikkelig dårlig avslutning ved brygga på marinaen her i går da vi skulle fylle diesel og vann, heldigvis var det topp underholdning for alle taxisjåførene som stod og hang, så noen fikk jo noe ut av det… Det begynte med at det av en eller annen grunn bare sprutet diesel opp fra hullet i dekk da vi skulle fylle, så Jo fikk seg en hissig diesel-dusj, og jeg ble hissig og kara på brygga ble om mulig enda mindre hjelpsomme… Birk og Billie var propeller rundt overalt og vi rundet av besøket ved brygga her ved at B+B klarte å velte hele balja med klesvask som stod på dekk til siste skyllerunde, så mama klikka og kjeftet mens taxisjåførene stod og humra og lo (and you can’t blame them)! Nå ler vi av det selv også, men det var ikke så veldig kult å komme inn til brygga med jolla igjen noen timer senere, etter at vi lå vel ankret opp ute i bukta igjen! Det skal bli så digg å stikke herfra nå!

Pacifico – here we come!

m_P1150561 Kjekt!

m_P1150540

m_P1150546 Ekstrakanner med vann, diesel og bensin (alt bortsett fra vannkannene får plass i stuerommet foran på dekk!!!)

m_P1150528 Bananas…

m_P1150505 Frukt- og grønnsaksmarkedet

m_P1150507

m_P1150490

m_P1150474

m_P1150477

m_P1150481

m_P1150276

m_P1150283

m_P1150289 Den gamle sengen til Mikkel er perfekt til tørrvarer!

m_P1150293 Varme dager på akterdekk

m_P1150297 Spile-fiks

m_P1150459 Skal sy vegger til bimini’n og solseilt til fordekk

m_P1150305

m_P1150308

m_P1150338 Bilder av mama, Heidi!

m_P1150342

m_P1150347 Birk tegner Felice og Supermolli

m_P1150356

m_P1150365 Mikkel lærer hvem som er hvem

m_P1150374 Trekkfugler på vei nordover!

m_P1150378 Ny sjef i jolla

m_P1150381 Igjen, kule navn

m_P1150397

m_P1150399 Skyskrapere kan skimtes i bakgrunnen

m_P1150408 Takk for turen, Per!

m_P1150414

m_P1150437 Lei av dette…

m_P1150438 Tidlig oppe – fine morgener

m_P1150440 Familiehandleturer…

m_P1150442 Skyline

m_P1150447 Samfunnsproblem: nedtagga båter…

m_P1150450

m_P1150455 Fete privateide busser som kjører kollektivt

Reisevaksiner

5. april 2013 § Legg igjen en kommentar

Det ble noen turer til Reiseklinikken i Oslo før avreise, og Mikkel har fortsatt vaksiner i kjøleskapet om bord som skal tas underveis.

Alle fem har tatt de vaksinene som er anbefalt for antatte seilingsområder. Disse er: Hepatitt A+B, Typhoid fever, Diphteria-Tetanus-Pertussis-Polio og Yellow fever (Stamaril).
I flere tilfeller trenger man å få satt flere doser, så vi startet vaksinasjonen et halvt år før avreise for å bli ferdig.

Vaksinering av baby (og ved gravid+amming)

For Mikkel ble det litt spesielt fordi han bare var seks uker da vi dro, ettersom han ikke fikk tatt alle vaksinene før avreise. Derfor har vi fått satt en del vaksiner på han underveis og det har fungert fint. Normalt starter den ordinære vaksinasjonen (WHO’s vaksinasjonsprogram) når barnet er tre måneder (i Norge). Vi var i kontakt med helsesøster ved helsestasjonen vår før Mikkel ble født og laget et eget opplegg for han, som selvfølgelig er forsvarlig innenfor medisinske rammer. Han har fått følgende: Hepatitt B (første dose da han var en uke, andre dose da han var seks uker og tredje dose da han var rundt ni måneder),DTP-polio + Hib (første dose: seks uker, andre dose: rundt ti uker, tredje dose: rundt fire måneder. Han vil få en fjerde dose når han er halvannet, ettersom han begynte vaksineringen så tidlig), MMR (rundt ti måneder og ny dose settes ved 15 måneder), Yellow fever (13 måneder).

En del av vaksinene har han fått underveis. Hjemme blir vi jo kalt inn til når barna skal vaksineres og trenger ikke tenke på annet enn å møte opp på helsestasjonen. Når man drar på tur må man påta seg dette ansvaret og holde orden på datoer og vaksiner. Før vi dro laget vi, i samråd med helsesøster og Reiseklinikken, en oversikt over hvilke vaksiner Mikkel skulle ta med datoer. Denne har vi fulgt nøye og på den måten har vi hele tiden oversikt over vaksine-status for Mikkel. Det gjenstår faktisk fortsatt noen vaksiner som han skal ta før vi er ferdige.

For å slippe å være avhengige av tilgang på vaksiner underveis, kjøpte vi med oss de fleste vaksinene hjemmefra og har oppbevart dem i kjøleskapet i båten. Det har vært enkelt for oss, for da kan hvem som helst (av kvalifisert helsepersonell) sette vaksinen når tiden er inne, og vi har sluppet å involvere det lokale helsesystemet bare for å få satt en vaksine. … Enkelt og raskt! Vi prøvde å få satt gulfebervaksinen på Mikkel i Colombia. Det kostet Mikkel og mama to dager med grundig innføring i det colombianske helsesystemet… Det var løping inn og ut og frem og tilbake mellom flere sykehus, legekontoret, helsestasjoner og helseadministrasjonskontorer (med taxiturer MED vogn imellom!). Da jeg endelig trodde vi var kommet på riktig sted, som jeg antar var en lokal helsestasjon, og helsesøsteren skulle til å sette vaksinen, spurte hun om alderen til Mikkel… Og da hun fikk vite at han ikke var fylt ett år enda, så nektet hun å sette gulfebervaksinen (og det hjalp ikke å prøve i forklare på dårlig spansk at i Norge settes den fra 9 måneders alder…). Lost case! (Men nå er den satt!)

Ettersom Maria var gravid frem til seks uker før avreise, måtte jeg vente med resievaksinasjon. Jeg har en del av vaksinene fra før av, så det var ikke noe problem. Enkelte vaksiner, som Yellow fever, gis heller ikke ved amming, så denne fikk jeg satt underveis, etter at Mikkel var blitt 9 måneder. Ikke noe problem, bare å ha oversikten!

Se oss i kanalen

30. mars 2013 § Legg igjen en kommentar

Colon, Panama

m_P1140518

Påskeaften entrer vi Panamakanalen!

Felice har vært jorden rundt før, men dette blir første gang hun går gjennom Panamakanalen. Nå har vi dealet med agenter og har papirene i orden, vi har fikset ekstra «fendere» (bildekk) og tau, og vi har matplanen klar for servering til advisoren, som er en slags kanal-los som skal være ombord på alle båter og guide dem gjennom slusene. Også skal vi ha med oss fire glade line handlere, som også er krevet ved transitt.

Det er ganske strikte regler for hvordan en transitt skal gjennomføres, og en av reglene er at hver lystbåt skal ha fire line handlere ombord i tillegg til kaptein og advisor. Våre line handlere er noen skandinaviske kompiser, norske Elisabeth og Per fra «Oda», og svenske Olof fra «Miss My», pluss Dylan som har vært med på nærmere 20 transitter (han er 16 år og sønnen til Greg som fikset kjøleskapet og solcellene våre) – trivelig gjeng! Det blir ankring og overnatting i Galtun Lake, som er en innsjø mellom de to slusepunktene i kanalen.

Det som er litt funny er at det er webkamera ved Miraflores Locks, som er de siste slusene før Stillehavsiden. Så for de som vil se bilder av oss i det vi går gjennom er det bare å følge med (se link under). Vi regner med å gå gjennom Miraflores Locks på kvelden mellom 19.00 og 20.00 (norsk tid) søndag (1. påskedag).

Stillehavet neste!

Link til webkamera: www.pancanal.com/eng/photo/camera-java.html

Sol sol kom til meg

17. mars 2013 § 2 kommentarer

Jess!

m_P1140112

Solcellepanelene er montert opp på hver side akter. Og det funker!

Vi traff David på Saline island i Grenadinene, han har skrevet masteroppgave om strøm og lading på langturseilbåter, er elektroingeniør og generellt oppegående. Han fant  ikke noe galt med strømmen ombord i Felice, det eneste problemet vårt var at vi brukte mer enn vi fikk inn, en ikke ukjent problemstilling ellers i livet og…

På hekken har vi en DuoGen, en slepe- og vindgenerator som gir oss strøm når vi seiler, men når vi ligger for anker sliter vi etter noen dager med lav spenning på batteriene. Solcellene vi nå har montert er 2x80w og under optimale forhold gir de tilsammen oppunder 10 Ah inn i vår batteribank. Med ti timer solskinn om dagen er det ett formidabelt tilskudd til strømmen ombord.

Forhåpentligvis slipper vi unna med mye mindre motorkjøring for å lade batterier fremover!

Ellers har vi åpnet og renset, vasket og kloret begge vanntankene som var fylt opp med sølevann i Colombia. Måtte også spyle gjennom alle slanger og bytte vannfilteret som var helt tett. Bytta og ut den bitte-bittelille krana på badet foran, endelig, et lenge påtenkt prosjekt.

Greg, som kom innom ble et lykketreff, han tok 55$ for å rense, trykkteste, refille og feilsøke elektronikken på kjøleskapet. Ikke norsk pris kan vi røpe. Han friskmeldte kjøleskapet og mente at Capp-Verdianeren som fylte trippelt trykk i systemet har skylden for mye trøbbel og unødvendig strømforbruk de siste tre månedene.

Den 19, på tirsdag, løftes vi ut av vannet og settes på land. Gleder oss ikke veldig til å bo ombord på land, men det er kun en uke for å sjekke bunn, bytte anoder, skrape, slipe og stoffe tre strøk før stillehavet (men det betyr at vi ikke har do…).Veldig billig arbeidskraft her, så vi får hjelp til dette.

Skal også fjerne dekksteaken i midtpartiet på styrbord side i fire meters lengde. Her lekker det inn! Vi har sporet opp tre lekkasjer, Erik og jeg tettet og limte ned en stav på nytt på Bequia, men det var hastverksarbeid og det varte kun i noen måneder. Så nå tar vi av styrbord genoaskinne og ett beslag ute i borde, skreller av teaken og fineren under, sparkler og tetter hull, glasser over og maler. Det kommer til å se rart ut med midtskips dekk uten teak, men ved neste anledning fortsetter vi arbeidet og målet er teakfritt dekk. Lekkasjer i dekk er alltid kjipt. Her lekker det nå inn i el-skapet over kartbordet, ikke kjekt og noe som kan få store konsekvenser, så vi har ikke noe valg…

Hjemme i Norge har de tilsatt brekkmiddel i rødspriten, her i mellomamerika er det tilsatt olje i acetonen. Dette siden den er en viktig ingrediens i kokainproduksjonen. Siden vi trenger aceton til dekksjobben spurte jeg etter aceton på båtbyggeriet her, han mente at den lokale druglorden var mannen å spørre… Vi får klare oss med det medbrakte!

Mye av arbeidet blir jo selvfølgelig utført av Jo, og Maria teller til ti opptil flere ganger daglig, som alenemor til tre ved svømmebassenget. De jobbene vi prioriterer nå, er typisk båtbyggeroppgaver, men det er mange punkter på lista og vi vil utjevne det heller tradisjonelle kjønnsrollemønsteret etterhvert! Dessuten har vi funnet ut at jobbingen er med på å gi dagene struktur, noe vi trenger, så endelig har vi funnet en hverdagsrytme og kommer nok til å fortsette med fast jobbing daglig fremover (men dog ikke 10-timers arbeidsdager)! Da kan vi nemlig stryke ting på listene våre og ikke bare legge til ting – veldig tilfredsstillende og nødvendig for kjære Felice!

m_P1140113 Vi er registrert!

m_P1140110 Ideell jobbesituasjon…

Where Am I?

You are currently browsing the Utstyr og sikkerhet category at "S/Y Felice".