Alle om bord igjen!
19. august 2012 § 4 kommentarer
Nazarè
Vi har hatt en liten uke til i Nazarè etter at Gudbrand, kusine Ida og besteforeldre dro hjem. Det er fint å være hele gjengen om bord igjen og hverdagsfølelsen har begynt å komme tilbake.
Ved første øyekast kan havneområdet her virke nokså utrivelig, men vi har begynt å se på havna og området rundt som litt sjarmerende, autentisk og ganske spennende, i tillegg til at det er shabby. Havna ligger rundt et kvarter å gå fra bykjernen, som ligger litt lenger nord på stranden (tiden avhenger selvfølgelig av om du drasser på en vogn fullastet med alt fra parasoll til sparkesykkel, en virkelighetsfjern fireåring og en ettermiddagssutrete toåring…).
Havna i bakgrunnen
Hverdag – kids må vaskes
… og håret!
Nazarè er en stor fiskehavn, og hele døgnet er det små og store fiskebåter i flotte farger som i altfor stor fart sneier Felice på vei til og fra kai. Og når de hardbarka fiskerne ikke er ute og drar opp fisk og skjell, så sitter de i svære gummistøvler ved små bord og drikker portvin i havnas eget minimerkado, som har vist seg også å være stambar for de lokale. Eieren er en blid liten fyr som kan litt av alle språk og lirer av seg noen norske gloser mens han forer Billie og Birk med kjærlighet på pinne før frokost.
Sjømat til tørk på stranden!
Kaptain Hadley driver yachthavna her, og er en sjørøveraktig og selvhøytidelig avdanka helt fra British Navy. Han hinker rundt på bryggene mens han veiver med en krykke og sigar i samme hånd, og gir ordrer over VHFen om hvor og hvordan båter som kommer inn skal legge til. Vi alle smiler og spiller med, men han holder ikke tilbake med sarkastiske kommentarer allikavel. «Proper seamanship does not exist anymore» hevder han misfornøyd.
På utsiden av havna ligger den litt øde og ganske folketomme delen av praia de Nazarè (stranden). Den er fantastisk fin og vi slipper alle dyre fristelser bortover mot byen (og dermed også alt mas om is, hoppeslott og strandleker!). Har vært på stranden her et par dager og det er varmt og godt, for med det tempoet vi har lagt oss til om morgenen kommer vi på stranden akkurat når solen står på det høyeste og alle lokale er hjemme og sover eller sitter i skyggen med noe kaldt i glasset… Etter år med umenneskelig tidlige morgener har Billie og Birk faktisk begynt å sove lenger, vel og merke etter at vi har lagt om til mer sydlige rutiner. Så nå sitter vi igjen med en liten time og to med voksentid på kvelden, men heldigvis så begynner ikke dagen mellom klokken fem og seks lenger heller!
Med stranden i Nazarè under oss
De to første helgene i august er de største tyrefektingshendelsene i Portugal, og etter en del diskusjoner frem og tilbake har vi vel konkludert med at tyrefekting er forkastelig, men at vi vil oppleve det en gang – med kultur, historie og det at de i Portugal ikke dreper oksen foran publikum som alibi.(men rett etterpå bak gjerdet…) Jo ertet på seg en gammel fyr i en liten kiosk midt på torget i byen her da han prøvde å kjøpe billetter til tyrefekting til Birk og seg selv. Han ble drit forbannet og ropte bare «no ninjo!», så det ble ikke noe for noen av dem…
Det ble med plakaten…
I en liten leid Polo har vi prøvd å følge trafikkflyten på motorveien her med turtall på 4000. Vi fikk så vidt kastet et blikk på Lisboa i det vi suste forbi på vei til St. Andrè for å møte Nina, Ole og Kasper (+magen!). Veldig hyggelig og fin dag på stranden med fine folk. Kasper og Birk holdt det gående hele dagen og måtte trekkes inn for å få litt skygge og mat i kroppen midt på dagen. Vi andre har pratet og sladret og spist herlig sjømat og kost oss og avsluttet med kremboller i kveldssolen på stranden før vi kjørte hver vår vei. Så fint å være sammen med dere igjen, og så trist at det ikke er oftere nå – vi savner dere!
Glade kiser løper i sanden
har draget på jentene…
liten glad kis
lykken er vann til knærne og småkrabber!
sandengel!
Så deilig å sees igjen!
Her i Nazarè har vi begynt å bli kjent med andre familier som lever i båt, for kortere og lenger tid. Det er Synkope fra Norge(med barn på 7 måneder og 4 år), Ostrea fra Nederland (med barn på 1, 4 og 6 år), Grace fra Sverige (med barn på rundt 9 måneder, 6 og 8 år) og Supermolli fra Tyskland (med barn på 3 og 5 år) – så det er mange nye lekekompiser for Birk, Billie og etter hvert Mikkel! Supermolli og Ostrea skal samme vei som oss og over Atlanteren, og Supermolli deler også vår drøm om Stillehavet, så disse kommer vi til å møte i nye havner fremover. Det er hyggelig og fint å møte folk som lever livene sine på reise som oss, og begrepet «i samme båt» har fått en ny og veldig virkelig mening. Også begynner vi å lure litt på når vi skal få tid til å kjede oss litt eller lese alle de bøkene vi har med, for dagene og kveldene flyr med aktiviteter og hygge i hverandres cocpiter.
Vi drar videre sydover mot Cascais via Peniche, selv etter hva Kaptain Hadley så muntert sa: «you know what they call Peniche? They call it hell…» Vi har allerede underveis erfart at vi ikke skal høre på alt andre sier, så vi prøver!
Øver oss til kokospalmene
Flotte skjørter, nøtter og tørket frukt!
Herlig portugisisk sjømat!
Strandtelt og kul arkitektur
"S/Y Felice" 
Hei og takk for frodig, fargerik og informativt «leserbrev m herlige bilder» fra Nazare! Som vi hadde deilige opplevelser i, sammen med FELICE-folket og andre nordmenn! Takk også for alle gode måltider du stelte i stand til oss i nr 18, Gerd! Postkort med turistmotiv fra Norge er tilsendt våre innfødte venner Luis-no-problem (taxisjåføren som evig pludrende og smilende på eget intitiativ tok oss på sightseeing i sin gule Mercedes, i Nasare – og betalte inngangsbilletter i både museum og i kjerka. Han fikk en pen ekstrasum etter å ha avlevert oss ved Terminal 1 i Lissabon – og vi klemmer fra en varm og god mann med et stort og godt hjerte på rett sted!) og utrolig vennlige Fernando (som etter 20 år i Canada er minst like oppegående i engelsk som vi er – og som med sine gamle foreldre eier og driver CAFE DA MERCADO i Nazare).
Men time etter time, dag etter dag på en varm strand, er nok dessverre ikke noe for undertegnede. Liker ikke å «kjede meg» og skal – som innfødt nordboer – nok ikke ha for mye hverken sol eller varme på kroppen. Helt OK å komme tilbake til hytta på Tjøme og til «Støl’n» i Tisleidalen – med mer enn nok, hyggelige gjøremål begge steder. Og der Den Store Stillhet råder – kun avbrudt av hyggelige samtaler med gode venner blant andre, ekte stølseigarar, selv om de var veldig opptatt med å få avviklet slåtten. Mellom regnskurene! Og stemningskapende bjelleklang fra frittgående sau, kyr og hester.
Forstår at dere trives, at FELICE funker både som seilende fartøy og som bomaskin, og at opplevelsene hittil (bortsett fra kludder med strøm, flo og fjære og mye vind ved den engelske kanal) kanskje til og med overgår forventningene!
Lykke til på ferden videre mot Syd! Klemmer til alle, Pappa
Venner!
Deilig å se dere i Portugal, i dag er det skolestart for Kasper og vi har pendlet inn fra hytta. Hadde det som kunne virke som sommerens siste dag i går og i dag regner det … Savner dere, klem fra Ila.
Gøy å følge dere. God tur!
Gudbrand starter skolen i morgen. Virker klar. Ny moped hentes onsdag. Landjorda har sine gleder, den også.
Takk for alle gode opplevelser han fikk sm m dere!
Hei Sjøfarere, takk for artig rapport med fine bilder fra Nazaré. Jeg er overraska over hvor mange som drar ut på de sju hav med småunger, men det har kanskje noe å gjøre med å leve drømmen før skolen tar unga? Sprekt gjort i alle fall. På Google Map ser ikke Nazaré ut som det mest spennende stedet på jorda, men så lenge sola skinner, havet er blått og sanden kiler mellom tærne er det vel like bra som noe annet sted. Artig skildring av folkelivet/fiskerlivet på stranda, med fisk til tørk i sola.