oktober | 2012 | "S/Y Felice"

Fire døgn på havet

7. oktober 2012 § 10 kommentarer

Sines (Portugal) – La Graciosa (Kanariøyene)

Endelig kom medvind og godvær med Azorene high, etter at lavtrykkene har ligget i kø ute i Atlanteren og forsinket avreisen vår over til Kanariøyene. Det glade mannskap Alexandra og Matias som skulle være med over måtte til slutt ta flyet hjem fra Portugal ettersom skole og jobb kalte. Og da var det bare oss igjen, to store og tre småmatroser, som stakk ut i Atlanteren på gode værprognoser. Litt over fire døgn senere kom vi inn til La Graciosa, som er den første av Kanariøyene, litt nord for Lanzarote.

På vei ut fra Sines med Cassiopeia

Vi la ut fra brygga i Sines som siste havn på fastlands-Europa og gledet oss og gruet oss litt også… Det er første lange etappe vi seiler alene og det er den lengste seilasen vi har gjort hittil (575 nautiske mil) – veldig spennende! Motivasjonen var på topp, kidsa så godt forberedt som en 4-, 2- og 1/2-åring kan bli, vi hadde hook opp med Frivind, som forsyner oss med værmelding via satelitt-telefon fra før avreise og til vel i havn, vi hadde en gjennomtenkt og godt forberedt plan for måltider og hadde ellers alt som vi tenkte kunne være kjekt på turen klart.

De to første døgnene var tøffe og slitsomme, med mye rulling til tross for ellers godt seilvær (8-9 knops vind aktenom tvers…….). Om bord i Felice betyr det to apatiske og uggene barn i cockpit med merkbart lavere terskel en vanlig for sutring, grining og behov for aktivisering, men heldigvis lite oppkast (som regel i bøtte eller over rekka). Mikkel fant veldig roen og sov godt og leng på dagtid, surret fast i vognen på akterdekk i frisk sjøluft. Vi voksne følte litt på sjøen selv, uten å være dårlige, men alt ble liksom et ork. Og det er ikke lite som skal fikses med småbarn om bord (også føltes det som vi hadde nok med å holde oss fast selv…)!

Uggen 1…

Uggen 2…

Første natten ble en liten prøvelse, det husket og rullet, det smalt i seil og rigg og båten knirker og bråker vannvittig også under dekk (Jo har bestilt 5000 skruer og jobber med en plan for å dempe ulydene…) Alle barna var mye våkne (Mikkel med feber og en tann på vei ut…), og ved siden av at vi bare var to til nattevaktene, bidro ikke det akkurat til at vi følte oss opplagte da solen endelig tittet frem dag to…

Tredje dagen kom vi skikkelig over kneika, sjøsyken var borte (= Billie og Birk leker og bøller og krangler igjen!) Nå opplevet vi selv akkurat det vi har lest så mange steder, at man trenger to til tre døgn på sjøen før kropp og sinn har vent seg til det å være på sjøen i lengre strekk og i konstant bevegelse (for de aller fleste går sjøsyke over etter rundt to døgn, hvis ikke man er kronisk sjøsyk da, noe vi heldigvis slipper unna om bord her!).
Virkelysten var tilbake og tegnesaker, aktivitetene ter og leker ble hentet frem i cocpit (skal også innrømme at vi snurret film og lot Ole Brumm underholde litt også de to siste dagene). Det var digg for alle å spise skikkelige måltider igjen, etter en meny de første dagene bestående av oppskåret grønnsaker og frukt, salte kjeks og juice!

Over kneika!

Livet på havet ble bra og det var harmoni og fin stemning i båten med lek, høytlesing, sang og tøys! Det er kult å se hvordan Billie og Birk med en selvfølgelighet er om bord her dag etter dag uten landkjenning (etter at sjøsyken slapp taket). Birk forteller betryggende lillesøsteren sin at «nå er det bare to dager til vi kommer i havn» uten at det virker som noen av dem tenker noe over det. De har jo det de trenger om bord; foreldre, lillebror, leker, mat, tusj, lego, masse rare ideer og påfunn – og noen å dele dem med!

Nettene er fantastiske på havet; stjerner, månen og alene på vakt. Tid til å tenke og kjenne på hvordan vi har det. Og vi har det bra!

Det var en glad gjeng som så land dag fire, og feiret med norsk melkesjokolade!

Land i sikte!

Da vi kom i havn på La Graciosa (en fantastisk liten øy hvor vi har vært på dagstur fra Lanzaroe før, og som vi bare må tilbake til!), skuffet havnevakten oss stort med at havna var full ut oktober… Vi ante det da vi sikkert så 30 båter for anker i neste uthavn da vi var på vei inn, men det er lov å prøve seg… Havnevakten var beintøff, så det ble anker på oss også i Playa Francesa. Ikke så dumt alternativ, for det er den råeste stranden vi har vært på på turen til nå! Masse langturbåter og hyggelige folk! Blir nok her i en uke eller to, eller til vannet tar slutt…

Vi dro fra Sines samtidig som de to danske båtene Vela og Cassiopeia, i en vennlig skandinavisk atlanterhavs-kappseilas. Må jo skryte av at Felice seiler bedre enn disse to, en First 38 og en hjemmesnekra stålbåt! Vi kom inn 6 timer før Vela og nesten et døgn før Cassiopeia. Kult å sees igjen på stranden på La Graciosa! Båten og tekno funker forresten veldig bra, med værmeldinger inn via SatPhone, og sms og prat med folk hjemme (mormor!) over SatPhone.

Og her er det skikkelig varmt! Digg etter at høsten merkbart kom til Portugal. Nå er det igjen bikini hele dagen og vi kan nevne 26 grader i turkist vann… Frem med snorkleutstyret!

Glad gjeng!

Konklusjonen etter ha overfarten er at de to første dagene er skikkelig dritt, før det blir bedre og bedre – og best av alt er å komme i havn!!! Alle blir jo lei av å måtte holde seg fast hele tiden, og at det er en ekstra utfordring å pusse tenner, tisse eller lage mat (og det ble ikke lettere da vi fant ut at Mikkel faktisk hadde feber og en tann som er på vei ut…)!

Hola Canari!!!

Praia Francesa, tilholdsstedet vårt i to uker!

Snakker med mormor på satelitt telefon på havet

Trivelig lag, venting og vær

7. oktober 2012 § 1 kommentar

Sines

Etter to avslappende, varme og innholdsrike måneder i Portugal, ser det ut som vi får herlig medvindsvær til å sette kursen mot Kanariøyene i løpet av helgen (etter at orkanen Nadine har utsatt seilasen noen dager…). Portugal er deilig med ekstremt hyggelige, barnevennlige og hjelpsomme folk (stort sett!), fantastisk mat og flotte strender – men nå gleder vi oss til noe nytt!

Maria og Mikkel har vært en snarvisitt hjemme i Norge i bryllupet til lillebror Marius og fine Camilla – en stemning og fest vi glade bryllupsgjester vil leve lenge på! Jo har holdt skuta med Birk og Billie som nestkommanderende, og han måtte innrømme at det hadde vært mer slitsomt som alenefar enn antatt…

Med i bagasjen fra Norge var de glade gaster Alexandra og Matias – som skal være med oss en uke og over til La Graciosa. Deilig å ha dere om bord! Vi har dermed introdusert den nye temareisen «PrevaTur» som er myntet på par uten barn. Målet er at det skal bli lenge til «gledelige nyheter» etter et opphold om bord i Felice med det barne-virrvarr som følger!

Har blitt kjent med mye hyggelige folk, masse barn fra alle land (Carpe Diem, le Juliette, Mero, Atlantis), masse prat (walk the walk and talk the talk, Jo), sene kvelder for store og små og endelig gledelig gjensyn med de danske piger og drenger på Cassiopeia og Vela!

Vi har vasket vanntankene!

Hissig innkjøpsrunde

Bollebaking

Grilling på stranden

FERSK tuna!

Mikkel sover i bokhylla!

onkel Mattis…!

PrevoTour!

på besøk med kjærste-bagger!

Kule kiser

Gjensynsglede og delfiner

7. oktober 2012 § 1 kommentar

Sesimbra – Sines

Endelig kom Berthe (4 år) og pappa Jon (bestevenninne og nabo fra Torshov)! Birk hadde akkurat sovnet, men ble dratt opp av sengen og løp innover brygga for å møte dem. Etter smarties-fest i salongen og oppdatering hjemmefra (og en kjapp titt på overskriftene i ferske norske aviser for oss voksne) kunne to trøtte og veldig fornøyde fireåringer krype til køys. Så morsomt og hyggelig å se at de er så rett på med en gang, det virker ikke som de har vært borte fra hverandre i det hele tatt, men at de lekte senest i går akkurat som hver dag hjemme!

Det har vært strandliv og bading og tøys og tull i en uke nå. Og vi har blitt pepret med alle mulig rare påfunn og mer eller mindre sanne historier, kombinert med hyggelige voksenkvelder (det som var igjen av kveldene…)! Billie har hengt på de store og får stort sett være med. Men når hun blir utestengt er det lett å høre frustrasjonen og sinnet til toåringen som er «for liten til denne leken»…

Etter et par dager i Sesimbra seilte vi sydover til Sines. På turen seilte vi lenge med en stor flokk delfiner som danset og hoppet rundt baugen på Felice – alle var henrykte!

Det har vært noen flotte og morsomme dager, en uke går altfor fort! Trivelig å oppleve at kidsa fortsatt har det så fint sammen (selvfølgelig, god kjemi er god kjemi). Det har bare vært noen få (obligatoriske) «jeg skal aldri mer leke med deg» innimellom, som i neste sekund er glemt.

Vi savner dere og liv og leven allerede – kom kom igjen !

På toppen av Sines!