Medellin sett ovenfra
17. februar 2013 § 3 kommentarer
Medellin, Colombia
Vi er gått i land i ti dager for å oppleve Colombia på ekte. Kuki, en tysk venn av Supermollis som er oppvokst og bor i Colombia, har invitert oss alle med på en liten reise i dette landet som mange fortsatt er skeptiske til å reise til, men som alle colombianere er så stolte av. Målet for turen er et lite sted som heter Nuqui, som ligger i El Choco-provinsen på Stillehavskysten.
Men først er det mellomlanding og overnatting i huset til Kuki i Medellin. Dagen vi drar fra Santa Marta og til Medellin er Billie’s 3-års-dag og hun bærer sin hjemmelagde lilla krone med stolthet hele reisen, fra morgen til sen kveld. Sang, ballonger, flagg, gaver og kake på sengen gjorde vi en dag på forskudd. Gratulerer vesla!
I det vi lander og ser folk i boblejakke blir vi livredde for at vi har for lite klær med oss, og det har vi! Her er det ti grader kaldere enn i Santa Marta, og vi skulle gjerne hatt sko og sokker i disse 20 gradene som det er inni landet her… Etter en nokså vill handletur, og en enda villere jakt på en minibank som faktisk ville gi oss noen pesos, med seks voksne og fem kids (alle sultne!), kjører vi minivanen en svingete og snirklete vei oppover og oppover en av fjellsidene i Medellin. Under oss skimter vi så vidt byen i en dis av eksos og sol. Når vi velter ut av bilen hele gjengen er det grønt og frodig og vi er nesten helt på toppen. Og det er vanskelig å beskrive stedet vi er kommet til… Ungene løper ut for å se på kyrene, og vi voksne bare går rundt og måper og kikker og hvisker «wow»! Det er et fantastisk sted – slitt og run down, men med mye stemning og sjel. Vi har en følelse av å være på landet, men der rett under oss ligger Medellin, som vi ser ned på fra uteplassen på forsiden av huset. Det er utrolig mye flotte planter og trær på hele eiendommen, det henger store røde kuppellamper i silke både inne og ute, det er hengekøyer overalt, og det er en merkelig blanding av følelser – det er et sted med mye personlighet, men også litt ensomt.
Kuki har leiet stedet de siste ti årene. Han forteller at han kjørte rundt i månedsvis for å finne et sted han ville bo da han tilfeldigvis kom over en liten stikkvei som førte han hit. De eneste som bodde lenger opp da han flyttet inn var mafiabossene i byen, som alle nå sitter inne på femdobbelt livstid i amerikanske fengsler. Vi spurte hvordan det var her nå, med sikkerhet og det å bo så avsides oppe i åssiden. Kuki fortalte da at det for syv år siden var en gjeng som hver uke ranet hus her i området. Ett nytt sted hver uke. De flyttet seg sakte men sikkert oppover veien mot hans hus og en natt da Kuki var i Bogota ble stedet ranet. Bonden og kona ble bakbundet og de stjal noe småtteri og en tv som stod i stua. Uken etter gikk de ett hus lenger opp, tabbe! Mafiaeiendommene stod tomme, men hadde alle sine moderne kameraer og overvåkingsutstyr på. Noen dager etter ble 16 ungdommer tilknyttet en bestemt gjeng i nabolaget funnet drept nede i byen. Kuki smiler og sier at han tviler på at man kan bo tryggere i hele Medellin…
Medellin er i dag Colombias nest viktigste by etter Bogota, og blir ansett som sentrum for business, industri og teknologisk utvikling. For ti til tyve år siden var Medellin hovedsete for Pablo Escobar og dop-trafikken i landet. Den var en av de mest voldelige og kriminelle byene i Colombia. Mye har skjedd siden Escobar ble drept og heldigvis er Medellin i dag en fredelig by.
Vi lager oss middag og kidsa leker utover kvelden. De sovner til slutt sammen i en stor seng i litt rått sengetøy. Vi pakker matvarer og utstyr som skal med til Nuqui i sort clingwrap.
Kuki forteller om den enorme stoltheten for landet og byen som oppleves hos dagens colombianere. Etter at narkokartellene i stor grad ble fjernet med President Uribes harde hånd blomstret colombianerne opp på nytt. Alle du møter er veldig nysgjerrige, og spør om du har sett deres hjemby eller forteller hvor flott det er her.
Vi ser ned på den lysende byen under oss, rart å høre alle disse historiene og å være her nå…
Billie bursdagsjente 3 år – hurra!
Langt ned
Se morfar, her er hesten!
Også meg, morfar og mormor!
Fett interiør!
Medellin by night (og plantene bak er ekte!)
Ut soveromsvinduet vårt
"S/Y Felice" 
Fint å få kunnskap om Columbia , ikke engstelig, ønsker allt godt
Hmmmm – Dette minner om begynnelsen på en kriminalhistorie. Spenningen stiger… de har det like inn på seg – det bare synes ikke…. men lurer – ikke så veldig langt borte – i buskene. Si hva du vil om «Det var en gang» og at nå er alt så mye bedre…. – Men ulvene tuter i Colombia, de bare venter på en gyllen anledning…… GRATULERER MED DAGEN BILLIE!!! Tre år og opplevd så mye allerede – det er fantastisk. Lykke til videre i livet!!! Espen roper HURRA i det fjerne!!!!
Hei, hei Maria & co
Takk for kjempefin lesing. Det er så spennende å følge med på turen deres. Dere formidler så godt det dere ser og opplever, – vi føler vi kjenner luktene, ser fargene og fornemmer atmosfæren. Gleder meg til bilder av dette stedet!