Stilla – stamping – kryss
18. april 2013 § 2 kommentarer
Dag 4 mot Galapagos
Avreise fra Las Perlas (Panama) mandag 15. april kl. 16.30.
Nå skjønner vi virkelig begrepet stillebeltet! Stillebeltet, the Doldrums, eller the Inter Tropical convergence Zone (ITCZ), som det heter, er et områdew ved ekvator som strekker seg fra øst til vest i Stillehavet. Som navnet tilsier er det preget av lite eller ingen vind, og har i tillegg gjerne innslag av fronter med vind, regn og lyn- og tordenvær (squalls).
Dag 1 og 2. Etter nesten to døgn med motring i stilla, kan vi si at forståelsen av stillebeltet nå er skikkelig selvopplevd. Vi har hatt havblikk og ikke et vindpust – ikke noe problem med havkryssing når du lett kan gå opp trappen til cockpit med en kaffekopp i hver hånd! Eneste bekymring er at det kommer noe sol i cockpit på ettermiddagen når solen står LITT lavere på himmelen (bimini’n skygger stort sett for all sol store deler av dagen nå, fordi solen står så høyt hele dagen, bortsett fra en liten periode på morgenen og ettermiddagen). Vi lurte en stund på om vi bare skulle sette på bomtrekket igjen, for å beskytte storseilet mot solen…
Men utpå natten dag 2 kom det noe vind og vi kunne la motoren hvile. Stille på Stillehavet!
Dag 3. Det første way pointet vårt var øya Isla Malpelo, som må være en veldig ensom øy her den ligger alene midt på havet ca. 3000 nautiske mil ut fra Las Perlas.Vi brukte 44 timer hit, og passerte øya på ettermiddagen dag 3. Jo hadde gledet seg vilt til å sneie den lille høye øya og vinke til de colombianske militærkisene som passer på territoriet sitt. Gleden var stor om bord da vi kunne skimte øya i baugen og vi feiret med sjokolade på alle mann. Men dag vi begynte å nærme oss øya, ble det mørk og veldig vått og vi seilte inn i regnskyer med lyn og torden. Jo nærmere vi kom Malpelo, jo mindre så vi av Malpelo. Jo ble nokså skuffet, men humøret steg da han både fikk vasket sin nakne rompe og skrubbet dekk i en og! Vi ble ropt opp av de utstasjonerte soldatene som ville vite hvem vi var, og det fikk de, men de noe chit chat på dårlig spansk var de ikke interessert i.
Da 3 gikk fra vindstille til motvind i det vi passerte Malpelo, og det ble et døgn i stampesjø. Mye vann på dekk og vann i sengene til Birk og Billie… Birk brydde seg ikke noe om det og sov bare videre. Mens Billie ikke synes det var noe særlig med vann dryppende fra sengen til Birk og ned på henne – forståelig nok. Ventilen på luka deres er nå tapet og vi har fått tørket opp sengene, men det er fortsatt mye vann på dekk, så løsningen blir nok å sy trekk til lukene for å redusere vanninntaket (det er ført på listen over to do’s på Galapagos).
Dag 4. Tidelig på morgenen i dag trodde vi at vi endelig var langt nok syd til å stå på ett legg til Galapagos, men etter å ha heilst alle seil og lagt om kursen til rundt 250 grader, viste det seg at vi ikke kom høyt nok… kjipt, ettersom vi hadde gledet oss til stille seiling resten av turen. Vinden var fortsatt ganske rett imot, men den skal visst dreie etter hvert… Vi får holde ut livet på skråplanet noen dager til.
En noe tung dag denne dag fire… Vi venter på vinddreining. Etter vindskuffelsen fortsatte dagen med at Birk kastet opp antibiotika i fanget på mama, selv om den er med jordbærsmak og burde smake godteri. Tydeligvis helt feilslått i smaksløkene til eldstemann her! (Birk får antibiotika mot infeksjon i et sår på foten, etter fjernkonsultasjon over satellitt telefon med Torshov medical support og båtlege Dr. Rove – takk!). Dagen fortsatte videre med at badet foran skvalpet over av saltvann. Ettersom det er første gang på lenge at vi ligger på kryssen for babord halver er ikke det med stoppekraner helt innøvd… Da mørket kom var det deilig å kunne legge unger og bare ha seg selv og båt å tenke på!
Vår værrutingsmann i Oslo har forberedt oss på at denne turen fra Panama til Galapagos som oftes er frustrerende og kan være mye jobb på grunn av været. Først med vindstille, og senere gjerne motvind før man kommer så langt sør at seilene står på ønsket kurs. Vi får ta det som det kommer. Vi vet at etter Galapagos så kan vi være ganske sikre på å oppleve Stillehavets pålitelige trade winds videre sør-vestover!
De første dagene av denne seilasen fikk vi skikkelig feeling med å være på Stillehavet, det er god karma her og tranquil (og Martin: ikke noe stress)! Siste par dagene har vi begynt å glede oss skikkelig til å komme frem – etter motvind, bølger og et liv konstant på skrå… Dette går nok mer oss voksne på nervene til tider, kidsa virker uanfektet og leker som ingenting i lego-heaven på gulvet i cockpit. Mikkel blir frustrert til tider av at han ikke får gå fritt på dekk, men er for det meste glad
(favorittaktiviteter: ødelegge lego-kreasjonene til Birk og Billie + puppen)!
Takk for gode nyheter hjemmefra – morfar på vei til fjells for første gang etter operasjon i slutten av februar – stå på!
Og sjekk Asker & Bærums Budstikke i dag, det er artikkel om oss (fredag 19. april 2013)!
Love fra havet
hjemmepresset appelsinjuice
fyller over diesel
lego-land
hard dag, mama?
papa vasker kropp og dekk!
morgenstund
"S/Y Felice" 
Takk for friske og spenstige innspill fra FELICE og STILLEHAVSKRYSNINGEN! Det er ikke vanskelig å lukke øynene og følge dere – og livet ombord. På en måte… For en pinglete innaskjærsseiler!
Men bra var det på Støl’n også, da! Masse sol i Tisleidalen og masser av sne, men nokså røten, dessverre – ut over dagen. Det er nok slutt på årets vinter. Snefri vei helt «til trappa» gjør livet enkelt og avstanden vannkanner og rødvinsflasker skal bæres, behagelig kort! Orrfuggern buldrer fra sin grantopp! Fluene surrer vimsete omkring seg selv i sydveggen – sterkt preget av beslutningsvegring!
Og Jøtulen bringer innetemp fort opp i godt over 20 grader. Nå det ikke står kulde i tømmerveggene!
Ha det godt – alle årganger! Morfar, Gustav & Pappa
Ser jo at Billie har et poeng: Vann i senga ække no’ stas! Kjøper den!
Masse kjærlighet fra oslo. Her er første skikkelige vårdag og god stemning. Øl til lunsj og solbriller! Ikke så verst det heller. Seil forsiktig klem Ole Kasper Ida og Nina 💛