Dag 10 – Halvveis over Stillehavet!
20. mai 2013 § 4 kommentarer
Stillehavet, mot Marquesas
Posisjon 19.05.13, 17.00 UTC: S 6.32.3 W 114.08.5
COG (course over ground) er 255 grader. Med andre ord, vi seiler rett mot Marquesas.
I dag har vi seilt halvveis (1500 nautiske mil i utseilt distanse) – JIPPI! Det er digg å kunne begynne å telle nedover, om rundt ti dager er vi sannsynligvis på land i Fransk Polynesia. Vi har hatt halvveisfeiring med premieutdeling og hjemmelaget pizza til lunsj!
Etter dagevis underveis går det opp for oss at vi er skikkelig midt på havet – det er STORT! Disse avstandene har vært uvirkelige før vi nå sitter i den bittelille skuta vår midt ute på verdens største hav. Vi har seilt rimelig fort i ti dager nå, også er vi bare halvveis… Kan nok ikke bare skylde på middels interesse for geografiundervisningen på skolen, tror dette er en av de tingene man må oppleve selv for å forstå omfanget av det… Bølge etter bølge passerer under oss og den knallblå sjøen er uendelig til alle kanter, også under oss. Det var nymåne i det vi dro fra Galapagos, så de første nettene var veldig mørke. Nå er månen mellom halv og full, og den lyser opp nettene. Havet er som sølv i skinnet fra månen gjennom et tynt skydekke, det er utrolig og vakkert! Masse morild glitrer i vannet rundt båten i det vi skjærer gjennom sjøen, og etterlater et lysende spor langt bak oss. Nattevaktene er fine og rolige, vi har endret på vaktordningen fra tidligere kryssinger, nå har vi vakt hele natten annenhver natt. Det funker bra og gir litt mer hvile.
Det gynger fortsatt godt i rundt 4 meters svell fra sør. Men vi har jevn passatvind på mellom 20 og 30 knop aktenom tvers, så det går godt. Vi seiler rundt 170 nautiske mil i døgnet og har hatt snittfart de siste dagene på over 7 knop (opp mot 10 i surfen!), happy med det. Siste døgnet har vi ikke rørt seilene, som står perfekt med to rev i storen og litt innrullet genoa. Vinden skal etter hvert begynne å dreie mer på østlig, så det er mulig vi må ha opp den nye genoa’n for å seile «butterfly» (to forseil, et på hver side), ettersom spinnakeren revna for noen dager siden…
Hadde akkurat 11 knop på surfen her! Det er store dønninger som kommer bakfra og løfter Felice høyt opp, og der oppe kan vi se langt utover havet, før vi daler ned igjen i en bølgedal – ganske vilt!
Tror vi har funnet en slags hverdag om bord her også. Det gikk jo skikkelig bra i starten, før vi fikk en liten knekk da den heftige svellen satte inn. Med rotete sjø blir det fort ukomfortabelt om bord og ALT blir tøffere, det er lett å krasjlande litt. I Oda-båten, 100 nautiske mil foran oss, sluttet de å spise fordi det ble for kjipt å lage mat i bølgene. De har levd på kakao de siste døgnene, noe vi gjerne skulle ha gjort selv, hadde det ikke vært for at vi har ansvaret for ernæringen til tre småmatroser… Men nå er vi tilbake på en god flow og de hverdagslige gjøremålene er ikke et ork lenger. Det er en enkel hverdag: lage mat – spise – vaske opp. Dette looper flere ganger om dagen, og innimellom dette foregår andre aktiviteter. Men det er ikke så veldig imponerende hva vi rekker i løpet av en dag, gitt. Vi har jo satt i gang med alfabetet og det tar fort noen timer på formiddagen før vi føler oss ferdige med èn bokstav…! Og så lenge jeg klarer å holde ryddemanien i sjakk, og alle leker får flyte fritt, leker kidsa flott uten innblanding og er vi heldige får vi drukket en kaffekopp i fred i cockpit i mens! Ellers tar jo kroppsvask av hele gjengen på akterdekk fort en time, så lenge vi gjør det til et prosjekt, det er nok å drive med!
Vi spiser nå de siste bananene fra de to stokkene med grønne umodne bananer vi hadde med. De er litt for modne og søte for mamas smak, men perfekte for Jo og kidsa (og selvfølgelig i banankake!). Vi har mye igjen av både frukt og grønt fortsatt, er imponert over hvor lenge ting holder seg.
Vi har funnet noen småting som faktisk er enklere på havkryssing om bord i småbåt:
– Slipper å riste på popcorn-gryta så det ikke skal svi seg, det sørger bølgene for
– Trenger ikke klær (minimerer klesvask og øker velvære!)
– Det er bare å spisse fargeblyanter hvor man vil (over dekk), vinden blåser rusket på sjøen
– Behøver ikke tenke på om naboen ser deg eller ikke – her er det ingen – Trenger ikke hårføner (men det ER et behov for en god frisør etter hvert…)
– Ingen som bedømmer barneoppdragelsen (vil komme som et back lash selvfølgelig…) hi hi
Jo kikker opp etter lange utregninger og forteller at vi AKKURAT NÅ har seilt 10 000 nautiske mil siden vi dro fra Oslo for over et år siden, det vil si over 18 000 km – oh la la…!
Love Pacifico
"S/Y Felice" 
Hej der Jo og Maria! Det glæder mig virkelig at det går jer så godt på det lange stræk. Det er dejligt at læse disse meldinger undervejs. Bliver igen og igen imporneret over jer (når jeg fortæller om jer hjemme, bliver i omtalt som superwoman og superman 😉 går tit og savner jeres gode humør og humor, selvom jeg ikke altid lige fattede det første gang – Klem til alle ombord, og en ekstra knusser til Birk, Billie og Mikkel.
kjære sjøfarere
Her har det vært sommervær,bading og grilling på lillestranda (enda iskaldt i vannet,men de minste har tatt en dukkert)Oo selvfølgelig tante Torunn og Ida som første badere i år også.
Gratulerer med halveis over det store hav.
Klem fra Bestemor, Bestefar,Torunn, Mikkel , Lina, Signy, ida, Theo,Irena, og Ask(som nå går og er veldig stolt.
Takk for berusende begeistret melding – sånn litt over halvveis, nå! Gratulerer!
Høres ut som dere har «hittat spåret»! Da går alt så meget bedre…
Interessant det med helvnattsvakter! Hørt historien om rormannen som sovna på vakt?
God seilas på neste legg! Med sjumilsstøvler på!
Her går nå også alt så meget bedre!
Morfar/Gustav/Pappa
Kjærlighet fra Hvitsten! Hytta er åpen og i 30 grader har unga fått viftet litt med tærne og. Ligger på sofa leser avis og lurer på om jeg er sulten… Klem Nina