Liten justering av kursen…
28. juli 2013 § 3 kommentarer
Rangiroa, Tuamotus
Så lenge været roer seg, så seiler vi til Tahiti og Papeete i løpet av de neste dagene. Isle de la Societe blir den siste av de Fransk Polynesiske øygruppene, før vi seiler til Tonga. Der vil vi gjerne være en stund i Vavau Group, før vi seiler videre til Fiji. Til nå har planen vår vært å bli på Fiji under syklonsesongen (november til mai), men nå har vi ombestemt oss litt. Vi tenker å seile ut av syklonområdet og til New Zealand i oktober, og å være der til utpå våren neste år. Planene våre forandrer seg mer og mindre hele tiden, men dette er i hvert fall det vi har landet på nå. Så for kanskje-besøkende i vinter: ta en titt på NZ i stedet for Fiji!
Grunnen er hovedsakelig at vi heller vil til sommer i NZ enn å bli på Fiji i regntiden (og å risikere sykloner…). Dessuten har vi veldig lyst til å oppleve naturen der og har kanskje fått litt nok av tropene… For oss betyr det at vi må gjøre unna siste bit av det sentrale Stillehavet raskere enn vi hadde tenkt, så vi har litt tightere skjema fremover. Og etter vår mening en smart taktikk; vi vil heller seile noen få lengre etapper (600 til 1300 n.m) enn flere litt lange (200 til 400 n.m.). Da kan vi kose oss i land i lengre perioder mellom hver passasje, i stedet for å måtte tenke avreise med en gang vi er kommet et sted. Som en konsekvens av dette så skipper vi nok hele øygruppen Cook Islands og seiler direkte fra Society Islands (Bora Bora) og til Tonga. Dette blir nok et løp vi kjører mye sammen med våre venner i little green racing machine Supermolli, og vi introduserer herved « Pacific rally for confused»!
Som alltid er vi avhengige av gode værforhold, og det blir kanskje mer til at vi må benytte oss av de værvinduene som kommer, enn at vi selv kan bestemme avreisetidspunkt. I disse månedene i Stillehavet har vi opplevd mer skiftende vær og mer vind enn vi kanskje var forberedt på (heldigvis ikke under seil), og som alle ocean passage-ekspertene skriver om. Stillehavet kan fort være lunefult og overraske med mye vind fra ikke-dominerende retning, og da vil vi være på riktig sted! Heldigvis er disse værforholdene forutsigbare, så det gjelder bare å følge med på værmeldinger og å ta dem til etterretning.
Det var en liten oppdatering på planene våre – får se hvor vi ender til slutt!
Hval på surfen og flyvefisk i fleisen!
25. mai 2013 § Legg igjen en kommentar
Billie og Birk forteller om dyr vi møter
Dyrene på Galapagos
Galapagos-øyene ligger langt øst i Stillehavet og det er i alt 13 øyer. Alle disse øyene er vulkanske og de flytter på seg hele tiden, men det går veldig sakte. På samme måte som de kom opp fra havet for veldig lenge siden, kommer de også til å synke ned i havet igjen. Det er rart å tenke på at øyer kan bevege seg på den måten!
Her er det mange rare og fine dyr, og det som er rart er at de ikke er redde for oss mennesker. Her lever verdens eldste skilpadde, det går det an å svømme sammen med sjøløvene, pingviner svømmer rett ved båten og iguanaer ligger ved siden av der vi leker. Det er flere dyr som vi også vil fortelle om!
Sjøløver
Sjøløvene er veldig flinke til å svømme, det er nesten som de danser i vannet. Også er de veldig morsomme når de går på land, de er ikke så flinke til det stakkars der de humper avgårde på noe som er en blanding av finner og føtter. De liker veldig godt å sove, og ligger i skyggen på stranden eller på brygga, midt i veien der vi skal gå så vi må tråkke over dem. Også har de små sjøløveunger og vi så en liten baby få pupp av mamma’n sin, den smattet veldig. Sjøløvene kan snakke sammen også, de lager noen brølelignende lyder.
Iguanaer
Iguanaene er små drager som lever både på land og i vannet. Den typen vi så finnes bare på Galapagos. De er flinke til å svømme og til å klatre, og de er grå og svarte så de går i ett med steinene hvor de pleier å ligge. De spiser alger i vannet og når de kommer opp av vannet, så spruter de saltvann ut av nesa si fordi de har fått i seg for mye salt. Iguanaene er ikke redde for oss og de ligger gjerne helt oppi der vi leker på stranden. Noen ganger spiser haukefugler små iguana-barn som har gått for langt fra moren sin.
Pingviner
De pingvinene som lever på Galapagos er små pingviner som opprinnelig kom med kalde havstrømmer helt fra sydpolen. De er helt rå til å svømme, det går så fort at noen ganger så kan du plutselig ikke se dem lenger, fordi de de har snudd så fort i vannet.
Skilpadder
På glapagos finnes jordas eldste skilpadder, de kan bli 150 år og er veldig store. Før var det mange som jaktet på skilpaddene, for å selge skallet deres og for å spise kjøttet. Skilpaddesuppe var en delikatesse. Derfor ble det mindre og mindre skilpadder igjen. Nå er det strengt forbudt å drepe eller fange dem, og i skilpaddefarmer avles små baby-skilpadder opp. Når de er to år settes de ut i det fri. De går veldig sakte, og ser gaaamle ut. Til og med barna har rynker på beina og på halsen.
Blåfot-fugl (blue footed boobies)
Denne fuglen har knallblå føtter, og den finnes bare på Galapagos. De spiser fisk, og når de jakter etter mat så flyr de sammen i flokk. Når de oppdager en fiskestim så stuper de ned i vannet som piler fra 50 meters høyde, i veldig høy fart og dykker under for å få tak i fisken. De er under vann i kanskje fem sekunder før de kommer opp igjen og flyr videre. Kusina deres har røde føtter.
Pelikan
På Galapagos er det mange peilkan-fugler. De har en stor pose på halsen under nebbet som de bruker til å fange mat. Vi fikk besøk av en pelikan på båten vår hver dag, den satt på rekka i baugen og brydde seg ikke om at vi gikk helt nærme den.
Albatross
Fuglen albatross er en stor fugl som kan bli rundt 2 meter mellom vingene. De kan fly i månedsvis om gangen, da flyr de over havet. I gamledager betydde det lykke hvis en albatross landet på båten din. Albatrossene får seg kjæreste som de har hele livet, og de koser og kysser med nebbene!
Hammerhodehai
I vannet rundt Galapagos er det hammerhodehai, akkurat som de i Nemo- filmen. De ser veldig morsomme ut, med et bredt hode. Vi så ingen uheldigvis, selv ikke pappa som var å dykket. Men han så en annen type hai under vann.
Manta Ray (rokke)
Rundt i vannet her er det mange rokker. De er flate og har to brede armer som de svømmer med. Noen rokker har en spiss på halen med gift i, men de er ikke farlige med mindre man plager dem. Vi har sett både store og små rokker her, de store er 4 meter brede. Da vi var på vei inn til Galapagos trodde vi at vi så haifinner rett ved siden av båten, det var spennende. Senere fikk vi vite at det var en type rokke som heter djevelrokke. Rokkene ser litt farlige ut, men de spiser bare plankton og alger.
Ridetur til vulkanen (Sierra Negro Vulcano)
Vi har vært på ridetur med mellomstore hester (ikke ponnier altså!) til den største vulkanen på øya vi var på (Isla Isabela). Vulkanen hadde sitt siste utbrudd i 2008, og selv om vi synes det er veeeldig lenge siden, så er det visst ikke det når man snakker om vulkaner… Det store krateret var helt svart av lavastein og noen steder var det gult og det er sulfur. I fjellsidene ned til krateret var det helt grønn skog, men vi kunne ikke gå ned dit.
Andre dyr i havet
Delfiner
Vi har sett masse definer på turen, de veldig flinke til å svømme og veldig fine. De svømmer gjerne sammen i flokk og elsker å leke, og da svømmer de ved baugen på båten og hopper rundt oss.
Flyvefisk
Når vi seiler på havet, så er det masse flyvefisk på dekk når vi våkner. De har vinger, men kan egentlig ikke fly. De hopper opp av vannet, og flyr på vinden rett over vannoverflaten, og det er ganske langt. En gang var det en av de voksne som fikk en flyvefisk mist i fleisen mens han hadde nattevakt, gjett om han skvatt! Det er blitt Billie og Birk sin jobb å få alle fiskene fra dekk og i vannet igjen om morgenen, dessverre er de døde så de svømmer ikke… Vi har sett flyvefisk som er alt fra tre cm til 25 cm lange! I Stillehavet kommer det også små blekksprut med en slags vinger (squid) på dekk. En morgen plukket vi 21 flyvefisk og 6 squid fra dekk.
Spekkhoggere
Da vi seilte over Atlanterhavet kom det en flokk med spekkhoggere som surfet i de store bølgene på hver side av båten. Det var barn med også og de største voksne var 6 meter lange. De var flinke til å svømme og surfe, og vi så dem veldig godt i det klare vannet!
Månefisk
I Atlanteren, på vei til Kapp Verde, så vi plutselig en lat finne som stakk opp av vannet rett foran båten. Vi trodde først at det var en hai, men den var ikke rask nok. Da vi kom nærmere var det en stor klump av et dyr, sikkert flere meter høy, og det viste seg å være en månefisk. Det er ikke så ofte man ser. Den kan til og med svømme helt til Norge, men det er i hvert fall sjelden!
Vi har også fått mange nye venner og vil gjerne fortelle det, selv om de ikke er dyr! Det er gøy å ha noen å leke med overalt. Noen av dem kan vi snakke norsk og svensk med, mens noen snakker vi litt tysk med, og noen andre skjønner vi ikke så mye av enda, for de snakker fransk. Men det gjør ikke noe, for vi bare leker allikevel.
Dag 16 – Innevær og boller
25. mai 2013 § 1 kommentar
Stillehavet, mot Marquesas
Posisjon 25.05.13 20.00 UTC: S 8.54.510 W 130.18.990
I dag er første dag med helt overskyet vær, og med squalls (regnskurer) som kommer tettere enn kidsa om bord skal ha av og på seg sele+line for å gå inn eller ut. Og med regnet kommer også heavy vindrosser, som betyr at vi må rulle inn og ut forseilet for hver mørke sky som passerer oss.
Da blir det innekos og Jo har satt i gang med «Åpent Bakeri»-boller, et bakeprosjekt som med oppskriftens påkrevde for-, mellom-, etter- og avsluttende heving kommer til å oppta hele gjengen her resten av dagen! Foreløpig kan vi melde om at Birk forspiste seg på deig og måtte opp å gulpe litt, Mikkel elsker rosiner og de han ikke klarte å få inn i munnen klinte han greit utover dørken under bordet, og Billie klarer ikke å tenke på annet enn ferdigstekte boller og maser deretter (det er ikke lett å forklare konseptet om for-, mellom-, etter- og avsluttende heving for en utålmodig treåring…).
Mama har akkurat fått shinet opp byssa etter kallaset, mens papa leser for B+B og Mikkel sover ute i regnet, godt tjoret fast og under regntrekk i vogn på akterdekk. Puh, et lite pust i bakken før ettermiddagskarusellen på Felice kjøres i gang! Hi hi…
En takk til Vera Michaelsen for forordet i boken «Monstermamma supermamma». Og til alle småbarnsforeldre som til tider føler dere ikke strekker til, og som ikke har lest dette forordet: GJØR DET og du vil føle deg bedre! (Les resten av boken også, og senk skuldrene og ambisjonsnivået, så klarer vi dette så mye bedre).
Nå har vi bare 500 nautiske mil (3-4 dager) igjen til Fatu Hiva – hurra!
"S/Y Felice" 