Jorden ER rund!
14. juni 2013 § 2 kommentarer
Hanavave, Fatu Hiva, Marquesas
Nå har vi vært på Fatu Hiva i to uker, og har prøvd å leve et avslappet liv på ekte polynesisk vis. Til tider har vi klart det veldig bra og vi har funnet roen, etter tre uker på havet. Men det betyr ikke at vi har sittet stille, det er ikke mulig i denne familiesituasjonen!
Vi har alle sammen vært på en av toppene som det er mulig å nå uten å risikere liv og helse. Følte oss skikkelig på team med de spreke og uredde fjellgeitene som lever høyt oppe i fjellet her. Med unger både på ryggen, skuldrene, magen og tidvis i vogn, sleit vi oss oppover bakkene sammen med gjengen fra Miss My. På toppen var det fantastisk utsyn, og der kunne vi tydelig se dette faktum at jorden ER rund. Foran oss lå det store blå Stillehavet, buet nedover i begge ytterkanter. Langt, langt nede i bukta under oss kunne vi se hvite små prikker av båtene våre for anker. Fett!
Det er frukttrær overalt i landsbyen og i jungelen utenfor allfarvei; bananer, appelsin, lime, sitron, brødfrukt, pamplemousse, enorme mangotrær og flere til. Her om dagen gikk vi til en stor foss inne i jungelen (og badet i kulpen – herlig!). På veien dit plukket vi appelsin og mango som hadde falt ned fra trærne – fantastisk godt!
Vi er kommet inn i en fin morgenrutine om bord og en del morgener klarer vi faktisk å gjennomføre det også; pamplemousse + kaffe i cockpit i det verden våkner til liv, etter yoga på fordekk. Frokostsultne småmatroser stagges med bananer fra bananstokken som henger på hekken. Men så er det også de morgenene da ungene står opp før 06.00 og krangler uavbrutt, Mikkel tar selv av seg bæsjebleien i cockpit og tisser i sofaen rett etterpå (vel og merke etter at han er vasket fra første uhell!) – og alt dette FØR 08.00… Da er det bare å legge godviljen til og være glade for at vi i hvert fall var i seng før 21.00 kvelden i forveien!
Vi er blitt litt kjent med et lokalt ektepar som antagelig gjør gode penger på oss båtfolkogså (bortsett fra oss uten cash, da. Men de har fått mye bra byttevarer!). De inviterer til grilling på stranden i landsbyen, et hyggelig initiativ. Vi har også vært hjemme hos Desiree og Jack, som de heter, og sett hvordan de lager tradisjonell lokal kunst. Jack skjærer ut Tiki, som er gudefigurer i tre. Desiree lager Tapa, som er illustrasjoner malt på trykket bark fra mulberry-, banyan- eller brødfrukttre. Vi har begge deler med i bagasjen hjem bytta mot noen gamle tau og tomme kanner.
De lokale barna er nysgjerrige og imøtekommende, og Birk viker ikke av veien for litt kontakt med jevngamle. Det er fotball, fekting i skogen, bading og surfing i elvemunningen, gjørmebad etter regnskurer og alt annet de driver med. Veldig kult for Birk, han elsker det! Billie og Birk har også vært på skolen og gitt dem fargeblyanter og skrivesaker, fint å kunne gi bort ting det er vanskelig for dem å få tak i.
Det har vært mye kjentfolk her, og vi fikk en varm velkomst da vi kom inn av blant andre Oda og La Medianoche. Dagen etter var det kanelbolle-fest i Oda-båten og dagen etter det hadde vi Oda- og nyankommet Miss My-crew hos oss til lasagnemiddag (med medbragt servise, for å spare oss selv for oppvask til langt på natt!). Ellers er det stadig en kopp te eller øl i folks cockpit (eller sun-downer, som noen også kaller det…). Vi merker at vi trenger kontakt og heng out med andre (etter leggetid), for å få in put og litt voksenkontakt – veldig annerledes enn hjemme hvor vi har våre venner, men det er mange fine folk vi møter og det er bra! Vi er blitt kjent med den norske båten Blue Marble og hadde grilling av lokal geit på stranden med dem for noen dager siden. De er en gjeng på vår alder og flere om bord var selv barn på «Svanhild» på tur rundt jorden på 80-tallet (se http://www.bluemarble.no). Svenske Salsa kom også seilende inn i bukta her til slutt, og vi har hatt noen veldig trivelige dager med dem alle (Erika på 9 og Andreas på 5 år, og de har veldig hyggelige foreldre!).
Det er mange som har hatt trøbbel under kryssingen, viser det seg. At spinnakeren vår spjæra og at vi måtte redde ned den øverste delen av den pluss fallet fra toppen av masten, er ingenting i forhold til mange andre. Jo ble rimelig godt kjent med Stephen i Liward (fra Texas) da han satt en hel formiddag under første saling med han for å få opp igjen undervantene deres. Dem hadde de fått dundrende i dekk under kryssingen, noe som gjorde at de måtte gå for motor i hissig svell i 11 døgn til Fatu Hiva, den er kjip! Takket være Jo kan de nå seile videre uten en større reparasjon på Nuku Hiva som de hadde regnet med. Jo fikk en Liward t-skjorte som takk (og vi har fått inntrykk av at de ikke sprer rundt seg med dem – the power of the t-shirt!), etter å ha takket nei til en bunke med dollars. Det er hyggelig å hjelpe folk som trenger det, neste gang er det kanskje oss. What goes around, comes around…
Blant skadene utpå kan nevnes at Perla Alba fra Tsjekkia seilte mesteparten av turen fra Galapagos med brukket ror, tysk/spanske La Medianoche røyk bomnokken og fallbeslaget til spinnakeren røyk, flere båter mistet forstaget og enda flere kjørte på ting i vannet (fiskegarn, hval, stokker og andre uidentifiserte ting).
Ellers har vi hatt flere fikse-dager: Vi har vasket skroget etter kryssingen (det så skikkelig bad ut med grønske og slim langt oppover skroget). Vi har bygget skillevegg i overkøya på rommet til B+B (så Billie får fotenden til sengen til Birk), ettersom det er nødvendig med omrokkeringer om bord når Gudband kommer (planen er å flytte Mikkel inn i underkøya hos de andre). Vi har fylt vanntankene med kanner fra kraner på brygga her (vannet er godt og vi vet ikke når neste mulighet byr seg…). Også har vi startet ammekutt på dagtid. Mama slipper endelig gnaging flere ganger i timen og får fri fra sutring og kjas, Jo drar med Mikki på land og tar støyten. Men han (Mikki) tar det veldig bra, og appetitten øker jo når man fjerner et uvisst (og høyt!) antall mellommåltider!
Vi har også nyheter om våre kjære venner på Supermolli, som er blitt forsinket opptil flere ganger på grunn av motortrøbbel og av helsemessige årsaker den siste måneden: de er nå rundt 800 nautiske mil fra oss. Hurra for det! Sail fast and safe – see you soon!
Også har vi fått en forsmak på den tropiske regntiden: Regnet øser ned over fjelltoppene, vanligvis er det bare en skur og to som treffer landsbyen og ankringsplassen hver dag. Men i dag har skurene kommet hvert kvarter, med sol i mellomtiden, og vi har åpnet og lukket luker som noen idioter her! Endelig klarnet det opp og vi nøt den flotteste solnedgangen, MEN sekunder etter var det bare å løpe ned å lukke alle luker som stod vidåpne for å lufte ut før natten…! Velkommen til tropene (glade vi ikke skal være her på Marquesas i regntiden…)!
Nå seiler vi videre mot Hiva Oa for innsjekk, og for å plukke opp Gudbrand. På veien dit stopper vi noen dager på øya Tahuata, der en av Marquesas vakreste strender skal finnes i Hanamoenoa Bay. Det har vært noen uforglemmelige uker på mystiske Fatu Hiva som vi aldri vil glemme. Farfar Jarle, som var her og fotograferte med Thor Heyerdahl på 90-tallet, fortalte oss at han følte at det var noe ved Fatu Hiva som han aldre helt skjønte, et mystisk slør som lå over øya. Og jeg er enig, det er akkurat sånn jeg også føler det. Ikke nødvendigvis at det er noe overnaturlig eller noe, men noe som ligger over oss som vi ikke forstår helt. Jeg har lurt på om det kan være noe med at mennesker på et så lite og øde sted bygger en relasjon og et fellesskap seg imellom og med naturen rundt, og at vi utenforstående kanskje værer dette, uten å kunne ta del i det eller forstå det helt?
Vi føler vi har fått et innblikk i hvordan menneskene her lever og har sett den utrolige naturen, med de spisse fjellene på rundt 1 000 meter som skyter opp fra Stillehavet og mot himmelen. En tidlig morgen dro jeg inn til gudstjeneste med B+B. Kirken ligger ganske langt ned mot havet og vi kunne høre den nydelige polynesiske sangen blande seg med suset fra kokospalmene på utsiden, mens vi kjente tropisk vind som blåste gjennom de glassløse vinduene i den lille hvite kirken.
Takk for oss!
3-meter lang utrigger kano
Franskmennene i seiljolla over Stillehavet, 21 fot på 21 dager!
Kids heaven om bord på Salsa (Erika og Andreas)
Endelig en trampoline-katamaran med fri tilgang! Om bord på norske Blue Marble
Blir sliten av hoppingen gitt…
Også har de tromboneeee
…og den tåler vann!
Blue Marble-gjengen, i «Svanhild» sine fotspor
Stand up!
Billie med Mia og Erlend
Tjuvstarter…
Alltid gøy med jollelanding i god svell
Lokal mango
Fersk yellow fin tuna for to gamle fendere!
Vi har fått fullført alfabetet fra kryssingen, mangler bare ÆØÅ
Holder utkikk etter kompiser
På vei gjennom Hanavave landsby
Kan ikke vi bo her da, vær så snill? (B+B)
Le tag local
Yess!
Sett disse siden 80-tallet?
Trenger vegger i cockpit til heavy rains…
UTrigger med PÅhenger
Verkstedet til Jack, vår tiki-mann
Billie med dansekostyme!
Desiree lager tradisjonell tapa, denne ble vår (se også de to gudefigurene i tre som heter tiki, på bordet)
Elvemoro I
Bay of big surf (og dette er ingenting!)
Greit å teame opp på vannfyllings-mission (med Miss My)
Gammel tiki på brygga ønsker velkommen til Hanavave
I paradis!
Ettermiddagssol
Mikki må bare bli med
Den hvite der nede er Felice
På toppen, glad gjeng!
Friskusen!
Varm…
Gustav + Birk
Hanavave landsbyen under oss
Bratt! På vei til topps med Miss My-, Cirius- og Felice friluftsbarnehage
Elvemoro II
Birk i gjørma med locals
Elvemoro III, Birk og Gustav (Miss My)
Yachties… Grillings
Høytidelig overrekkelse av «Liward»-tskjorte til Jo etter rigg-hjelp
Geit på grill (Per fra Oda og Emil fra Miss My, foruten Felice-gutta)
Elvemoro IV
Liten gutt, høye trær!
Med Miss My til fossen
Mama x 2 etter dukkert
Truse-bad i fossen
Digg å komme frem
Oh la la!
Siste stykke før fossen
In the jungle
Elisabeth og Per (Oda) fornøyde etter topptur
Endelig MYE ferskvann!
Mangotrærne står tett langs elva
Byens generator
Hanavave landsby
‘
koko
Hus i gammel bambus-stil
Bay of Virgins
Landfall Hanavave
Miss My kommer inn etter 21 dager
Regndans!
"S/Y Felice" 
***** Takk for en vakker, beskrivende og poetisk rapport fra en sydhavsøy på jordkloden. Deilig å lese en vakker fredagskveld ***
Takk, Jo og Maria, for enda en flott skildring !
Det er nesten så en tror en skjønner hvordan det er …. (men ikke helt, er jeg redd …)
Hilsen Per