På fisketur i trusa
10. september 2013 § 2 kommentarer
Mophelia, Fransk Polynesia
«You want to come fishing with me?” Spør Hio, det eneste mannlige medlemmet av Raioho familien nord på Mophelia, meg idet vi lander med jolla på stranda.
Vi går over den smale øya til utsiden og vader utover i alt fra ankel- til knedypt vann i en naturlig lagune med korallhoder overalt. Min jobb er å bære bøtta, kniven og harpunen ved behov. Hios teknikk er enkel men livsfarlig. Han spurter plutselig utover i lagunen og skremmer opp to tre kirurgfisk fra sine hjemmesteder. Vi samarbeider om å se hvor de så gjemmer seg før Hio med dykkemaske legger seg ned i det grunne vannet og stikker hendene inn i små hull. Harpunen bruker han som sperre gjennom et annet lite hull slik at fisken ikke klarer å stikke av. Et minutt etter drar han ut en vettskremt fisk som ender i bøtta mi.
Ganske imponerende siden kirurgfisken har to giftpigger under magen og masse knivskarpe sporer på halen samt pigger over hele ryggen. Jeg føler meg überklønete der jeg vasser rundt i trusa (glemte badeshorts…), og forsøker ikke å skli eller snuble på det glatte underlaget. Det er litt som å løpe nederst på rullesteinsstranda på Jomfruland eller å løpe gjennom ett urydda barnerom midt på natta. Men vi har fiskelykke og snart har vi syv kirurgfisk og to store groupere i bøtta. De siste ble skutt med harpun ytterst mot havet i naturlige gryter i korallene. Hio la seg uti med kun tærne over kanten i ett minutt, to minutter, så plutselig rykker han til og kommer glisende opp med den første av grouperne.
Special present for you my friend, look look! Han peker inn I ett hull under en korall. Jeg ser ingenting, men han legger seg ned med dykkemaske og stikker hele hodet inn i hullet for å se hvordan beboeren har forskanset seg. Så bytter han ut hodet med en arm og får etter noen minutters kamp plukket ut en to kilos languster (hummer uten klør).
Og som om det ikke er flott nok bestemmer en svær knølhval seg for å gjøre tre hopp rett foran oss mens vi fisker ytterst på revet. Hele hvalen hopper ut av vannet gjør en halv roll og plask på ryggen. Hio og jeg står kanskje 70 meter unna, på kanten av det brådype storhavet og måper. Men bøtta er full og vi trasker tilbake etter en times tid på revet.
Det bor kun 12 mennesker på øya og de utnytter kun en liten del av ressursene de har til rådighet. Dermed er det mulig å nærmest plukke fisk på denne måten siden det ikke er noe overbeskatning.
På stranda renses og fileteres det. Vi får store beinfrie fileter til ungene, beinete fileter til oss voksne og hummeren med oss hjem.
HVA? Skal vi bare ha fisk og ikke NOE annet til kveldsmat er Birks spørsmål når panna settes på bordet. Helt riktig, er vi ikke heldige! sier vi i kor tilbake. Men ungene spiser og det meste forsvinner. Gryta er litt for liten eller hummeren er litt for stor, men det går akkurat og er god nattmat for de største om bord litt seinere. Selv om ingen av oss var overbegeistret for tanken på å koke inn byssa med hummer…
"S/Y Felice" 
Stilig skildring av en spesiell fisketur – skulle gjerne smakt på den gryta…
Det ble ganske spennende – særlig det med huet inne i hula – trodde det ville komme ut en murene og ikke en languster……Mer av den sorten!!
Tusen takk for herlig beskrivelse, hilsen Lisen…S/Y Concreta