Tilbake til «LIVET…»
4. juni 2014 § 8 kommentarer
Oslo, Norge
Fulle av inntrykk, glade for å se igjen venner, familie og snø hadde vi en litt merkelig vakumfølelse tiden etter at vi landet på Gardermoen etter to døgns reise fra andre siden av kloden. Hva skulle vi gjøre nå…?
Etter å ha reist på egen kjøl i halvannet år og opplevd at det ER mulig å gjøre som man vil her i livet, var det mange ideer og tanker som surret rundt i hodene våre. Noe i oss ville at «reisen» skulle fortsette. At vi ikke skulle hoppe rett inn i livet vi kjente så godt i Oslo. Men merkelig eller forståelig nok, så ønsket vi oss der og da mest tilbake til hverdag med jobb, familielogistikk, storinnkjøp, travle ettermiddager, overbooka helger, fiskebollemiddager, bilkø, merking av barnehageklær og kaotiske morgener med altfor lite tid. Og for å være helt ærlig så gledet vi oss til å kunne levere småmatrosene i barnehagen og få tjue minutter ALENE i bilen på vei til jobb. Vi ville at ting skulle være litt «vanlig». Så det ble Oslo på oss igjen.
Heldigvis hadde det vært en revolusjonerende utvikling i Oslo kommunes webløsning, så allerede mens vi var på Fiji hadde vi på ‘en uke sporet opp, søkt, blitt tilbudt og fått bekreftet barnehageplasser til alle tre kidsa i samme barnehage – TO GANGER. Wow! (Ok, med litt inside hjelp andre gangen, da). Det ble barnehagen som bestemte hvor i Oslo vi skulle bo, og heldigvis var det god match med jobber på Lysaker og Høvik. Så der satt vi i leid rekkehus på Bestum (og Jo som alltid har ønsket seg å være Oslo 3-gutt! hi hi), med faste jobber og nyinnkjøpt 7-seter (antageligvis et av Norges raskeste og minst engasjerte bilkjøp!).
Febrilsk lette vi frem det vi kunne finne av luer, votter og ullundertøy i alle størrelser fra flyttelasset. Billie og Birk frydet seg over ski og snølek, mens vi måtte slite lenge med å få på klær utover bleie og genser på Mikkel. Det tok flere uker før han tok på vinterstøvler uten en kamp og sokker var helt uaktuelt… Mama gledet seg over mer ansvar, høye heler og stilig outfit på jobb, mens Jo var tilbake på «sitt eget» båtbyggeri. Vi var tilbake! …Eller var vi det…?
Det tok overraskende kort tid å komme inn i ting igjen, nesten som etter en sommerferie eller langhelg. Ting var stort sett som før. Ungene opplevde nok det å komme hjem nokså forskjellig; Birk løp inn i barnehagen og omfavnet alt og alle, og elsket den nye tilværelsen sin. Det var litt tyngre for Billie å løsrive seg fra oss etter å ha vært så tett i lang tid, så det var bra å ha storebror i nærheten og det tok ikke lang tid før hun svingte seg med resten av småjentene i rosa tyll og lakksko. Mikkel likte heller ikke å bli «forlatt» i barnehagen i starten, men fikk være med de to andre en del og det tok ikke lang tid før han var glad og trygg…….
Det var så fantastisk fint å se igjen alle her hjemme, så trivelig å kunne henge med venninner og kompiser, også alle kidsa som var blitt eldre, for ikke å snakke om besteforeldrelykke og familieglede! Som vi hadde savnet folk! Topp med et stillestående hjem, ubegrenset med vann, varmtvann, dusj, plass, litt mer alenetid (kan ikke kreve for mye i småbarnskaoset!), ski, skate, puro og tørt klima!
Også må vi jo melde at det har vært overveldende med diverse nyvinninger som er blitt utviklet mens vi har vært borte, Ruters App med billettkjøp til all kollektivtrafikk imponerte stort (spesielt da mama på vei i seng kvelden før første jobbdag oppdaget at jeg ikke hadde busspenger – o lykke!). Bra jobba!
Vår kjære Felice ble solgt til et australsk par med en god følelse. Vi har fantastiske minner fra tiden ombord på henne og vi prater mye om det vi opplevde og alle de fine folka vi ble venner med underveis. Håper Flice får gode turer i lang tid fremover – fair winds!
Så etter en stund kom følelsen – «hei, er det dette vi skal drive med i livet?» Jeg synes det gikk med uendelig mye tid på jobb (selv om jeg ikke jobbet noe mer enn helt vanlige dager), i bil for å hente og bringe, kjas og mas, og synes at vi hadde altfor lite tid sammen. Stress på morgenen med å få alle avgårde, også et stakkars par timer på ettermiddagen og kvelden.
Og plutselig dukket det opp noen muligheter som vi bare måtte gripe. Mens vi lette etter hus i Oslo-området (til og med mamma Britts tips om Bærums-hus ble vurdert), kom vi over et hus på Skåtøy i Kragerø som skulle selges. Å sammenligne dette røde huset på en øy (og prisen) med stedene vi så på i Oslo, gjorde at vi rett og slett ikke kunne la være å kjøpe. Og da det like etterpå åpnet seg en jobbmulighet for mama på samme lille øy, var det ikke noe tvil om at det måtte bli øybeboere av oss.
Jo skal starte eget firma på øya, Birk begynner i første klasse på skolen og de andre to i barnehagen der, så vi går fullt og helt for «the island life». Og det er ikke ikke et helt ukjent sted heller, Jo er vokst opp der og vi har bestemor, bestefar, tanter, onkler, en gjeng kusiner og fettere der nede. Pluss en haug av venner som bor der, eller som er der mye uansett årstid.
Hele våren har vært en herlig miks av skrekkblandet fryd og pirrende glede over at vi skal løsrive oss fra bylivet, på ordentlig. Samtidig som vi suger i oss byliv, venner, familie og nydelige nye naboer før vi flytter til det sjarmerende ferdighuset fra 70-tallet ute i skjæra.
Mama har pendlet Oslo-Kragerø tre dager i uken for å jobbe på Kragerøskjærgården Montessoriskole de siste ukene nå, mens Jo styrer heimen med Birk, Billie og Mikkel. Flyttelasset er i hus allerede og til St. Hans er vi på plass hele gjengen.
Det er en blanding av spennende, skummelt og trist å flytte fra homies – men kjennes veldig riktig!
In the mountains with the «Lady Emily» crew
Kindergarden
Summer house in Tjøme
View from our new kitchen terrasse in Skåtøy
Kiss &sail!
Felice til salgs!
23. november 2013 § 1 kommentar
Drømmebåten selges i Australia…
Vi fortsetter blogging fra land på Fiji!
Sjekk FINN-annonse: http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=45345747
Byliv i Papeete
12. august 2013 § 2 kommentarer
Papeete, Tahiti, Society Islands
Byliv = take away kaffe, skate, trafikk, krangling i baksetet, lekeplass (og medfølgende bakterier og snørr…) og fristelser av alle slag!
Tiden flyr! I påvente av at ny kartplotter skal komme fra Australia, lever vi storbyliv i Fransk Polynesias hovedstad. Og vi liker det! Kanskje fordi det er en forandring fra øde ankringssteder og hvite strender, men også fordi vi vet vi snart skal tilbake til livet med badebukse, dykkemaske og sand overalt. Med barn er det enkelt å ligge ved brygge, da trenger ikke hele sirkuset gå i jolla for å komme i land, etter finlogistikk med alt som skal med. Dessuten ligger vi ikke MIDT i byen med eksos og trafikk, men i Taina Marina litt utenfor byen. Det er deilig å få vi tak i alt sivilisasjonen kan by på av hva vi lyster, og det er digg etter måneder med et noe snevert utvalg.
Bylivet har sine plusser og minuser. Det vet vi jo fra før, vi er sinnsykt ivrige når vi kommer, også blir vi dritlei av trafikk, støy, pengesluk og alt som stjeler energien vår etter noen dager. Vi startet for eksempel ut med en sånn passe vellykket bytur med fikse-og tatoo-mission med alle tre barna og endeløse lovnader om lekeplass som endte opp med en lusen halvtime før en vakt stengte hele lekeplassen på grunn av regn (en lov som hadde fungert veldig dårlig i Norge, forøvrig – hadde ikke blitt mye lek gitt…). Nå har vi vært her såpass lenge at det har tippet til det positive igjen, vi er blitt godt nok kjent så vi vet hvor vi får det vi ønsker oss.
Gode venner er alltid hyggelig, og det har vært supersosialt denne første tiden – SELSKAPSøyene lever virkelig opp til navnet sitt kan man si! Hook up med Gadjo Dilo, Lady Emily, Maha Papou, Supermolli, Skye, Perla Alba og Geronimo og flere nye båter med og uten barn om bord. Så vi har fått testet rekkevidden på baby call med restaurant og happy hour i baren på brygga. Har også testet vår egen tålmodighet med overtrøtte og sultne Felice-barn som med skrik og skrål har inntatt fransk kveldsrestaurant-liv. Digg når B og B endelig sovnet på fire stoler og vi kunne nyte mat og venner (Mikki passet båten via baby call). Etter en ukes tid dro de fleste andre videre, mens vi venter på ny kartplotter fra Australia.
Vi har fått plass på super yacht-brygga, noe som alltid er interessant. Her er det rikinger og hardtarbeidende crew . Birk (som er den mest sosiale personen vi vet om!) ble kompis med sønnen om bord i et privat cruise skip, og var om bord der mindre enn et kvarter etter at de la til brygga (etter at han på egenhånd hadde vært å sagt hei, og spurt om å få komme om bord til NY-familien (på engelsk)).Hvis han kunne velge å få flytte om bord i en annen båt ville han ikke nølt… Det er tydelige forskjeller, vi har for eksempel ikke bryggematte med båtens eget emblem på, bonzai-trær på akterdekk, utendørs sittegrupper i tre etasjer, ringeklokke på den hydrauliske landgangen (vi bruker en gammel planke som vi fant på brygga for å komme oss i land), eller crew som vasker og polerer båten utvendig FØR vi har stått opp om morgenen… Vi bidrar derimot med liv, leven og badeland med nakne barneromper på brygga – rikinger trenger jo litt underholdning de også! (For mer interesserte, se: www.hemisphere.com eller www.sarissa.com).
Hver kveld forvandles mange av Tahitis små plasser og parker om til utendørs spisesteder, noe som kalles «Rouloutte». Her lages og serveres sinnsykt god lokal mat i alle former fra matvogner (eller som Birk sier: bobiler som de lager mat i). Yrende liv, god stemning og fristende lukter – veldig kult!
Vi har leid bil noen dager og har blant annet kjørt ned til Tahiti Iti (den lille sørlige halvøya) for å se Teahupoo, en av verdens mest kjente surfebølger. Bittelite sted, en bølge som bryter i åpningen i revet og lokale barn på bodybord i det bølgene igjen bryter inn mot den kullsvarte lavastranden. om noen dager starter Billabong Pro (en stor internasjonal surfekonkurranse) her nede og surfere fra hele verden kommer til Tahiti. Vi er ikke der enda akkurat, men kult å få med seg! Morsomt (…) å se hvordan kranglingen i baksetet melder seg nesten umiddelbart i det vi setter oss inn…
Ellers: Birk har virkelig fått skate-dilla her i by’n og er blitt dritgod. Mikki har begynt å løpe, han babler og babler, skjønner alt som blir sagt og vi begynner å forstå mer og mer av ordene hans. Han er en glad luring som vil være med på alt de andre gjør (noe som resulterer i at han også får kjærlighet på pinne som lørdagsgodis med største selvfølgelighet, til forskjell fra Birk som trodde rosiner var godteri frem til han var rundt 4 år…). Billie er morsom og vilter (men noen ganger også litt sjenert) med lite selvhøytidelighet, dessverre lærer hun raskt av storebror og gjør stort sett som hun vil. Jo og Gudbrand har fått sin første tatovering, Maria sin andre (vi er tross alt der tatoveringen ble funnet opp!), og håret hennes begynner å bli ræggete i nakken. Felice ser bra ut med hekken inn til brygga og med klær til tørk overalt.
Gudbrand dro hjem til siste rest av sommerferie og så skolestart for noen dager siden. Han kom om bord i Marquesas, og har vært med hit til Papeet – E, via Tuamotus. Det har vært veldig trivelig å ha deg her – og det er spesielt fint å se den gode kontakten du har med ungene! Du er fin og flink og takk for all god hjelp med ALT. Håper du klarer å styre unna zip lock-mani, at du har fått deg en skive eller to med Nutella (med eller uten epipenn i nærheten), at du har fått sove lenge et par morgener før skolen begynner… Du glemte bare klatreselen, dykkemaske, snorkel, svømmeføtter og et feste til GoPro’en (ikke så værst). God tur hjem, vi savner deg!
Vi savner FRGARD-bær!
Frigard we love you!
Kul kis
Papeete Marche
Eksotisk i eksos I: vente på bussen i regn
Eksotisk i eksos II: busstur
Trøtte på restaurant
Naboøya Moorea i solnedgang
Fett
hi hi
Drive in by boat-Mc Donalds (reasturanten er bak ryggen min)
Gjensynsglede med Supermolli!
og mer gjensynsglede!
Frem med skate-utstyr
Vask på brygga
Ikke vant med bil…
Fiske-va’a
Rustne Birkenstock
«Arctic» – før isbryter, nå luksus yacht
Parkliv
Jippiiiii!
Grønt i Papeete
Cafè-liv!
Sjekk Hemisphere bak (verdens største privateide katamaran)
80-tallet – hi hi…
Papeete by night!
Roulotte med Tsjekkerne på «Perla Alba»
B+B fasinert av salsa i parken
Trøtt crew…
Ikke bare i Kragerø!
På Tahiti Iti
Kimono – second hand-shopping!
Ny yndlingssinglet!
Lapper bomtrekket
Og resultatet!
Lapper spinnaker
Hel igjen!
Klart vann inne i marinaen (Løvefisk til høyre)!
Og for nysgjerrige sjeler!
Va’a i bagasjen?
12. august 2013 § 1 kommentar
Tahiti, Sosiety Islands, French Polynesia
Jo har forelsket seg helt i den tradisjonelle polynesiske utrigger-kanoen som heter va’a. Utriggeren padles med en spesiell enbladet åre, og er den store folkesporten i Polynesia. Båtbyggeren om bord her er blitt så fasinert av den at vi kanskje kommer hjem med en i bagasjen!
På Rangiroa møtte vi Daniel som er leder for atollens kanoklubb. Hyggelig kar som satte oss i kontakt med en av Fransk Polynesias mest kjente va’a-byggere, Philippe Bernadino på Tahiti. Han har bygget tusenvis av utriggere og har utviklet veldig raske og revolusjonerende modeller. Materialet er glassfiber, karbon eller tre.
Birk og Jo (sammen med Lou og Jean Philip fra Gadjo Dilo) dro ned sør for Papeete til verkstedet hans for å se på va’aer og sjekke mulighetene for å kjøpe med seg en hjem. Et fantastisk verksted fullt av va’aer i alle størrelser, farger og modeller. Men litt foruroligende ettersom han ikke hadde noe system for å kvitte seg med giftig søppel. Altså enorme søppelhauger overalt ute, men nydelige utriggere inne.
Vi spurte hvor mange han hadde laget, han rista på hodet og sa han laget stort sett en hver dag. Og han har holdt på i sikkert 25 år. En eneste kunde på Noumea hadde bestilt 150 kanoer i en go, så produksjonen er høy.
Han lager barnestørrelse, voksen enmanns, tremanns, seksmanns, tolvmanns og sekstenmanns kanoer. De to siste er katamaraner med seks eller åtte mann i hvert skrog.
Det hadde vært fint å ha med hjem som et minne herfra. Han skulle ha ca. 10.000 nok for en ny kano i glassfiber. Vi likte en han hadde bygget til sønnen sin i redwood, karbon og glass. Den er brukt, slitt og utrolig flott. Nå venter vi på pris for å shippe hjem til Norge… Sikkert like dyrt som kanoen selv, så vi får se hva vi gjør med det. Vi vurderer også om det KAN være en mulighet å ha den på dekket til Felice.
"S/Y Felice" 