Tilbake til «LIVET…»

4. juni 2014 § 8 kommentarer

Oslo, Norge

Fulle av inntrykk, glade for å se igjen venner, familie og snø hadde vi en litt merkelig vakumfølelse tiden etter at vi landet på Gardermoen etter to døgns reise fra andre siden av kloden. Hva skulle vi gjøre nå…?

Etter å ha reist på egen kjøl i halvannet år og opplevd at det ER mulig å gjøre som man vil her i livet, var det mange ideer og tanker som surret rundt i hodene våre. Noe i oss ville at «reisen» skulle fortsette. At vi ikke skulle hoppe rett inn i livet vi kjente så godt i Oslo. Men merkelig eller forståelig nok, så ønsket vi oss der og da mest tilbake til hverdag med jobb, familielogistikk, storinnkjøp, travle ettermiddager, overbooka helger, fiskebollemiddager, bilkø, merking av barnehageklær og kaotiske morgener med altfor lite tid. Og for å være helt ærlig så gledet vi oss til å kunne levere småmatrosene i barnehagen og få tjue minutter ALENE i bilen på vei til jobb. Vi ville at ting skulle være litt «vanlig». Så det ble Oslo på oss igjen.

Heldigvis hadde det vært en revolusjonerende utvikling i Oslo kommunes webløsning, så allerede mens vi var på Fiji hadde vi på ‘en uke sporet opp, søkt, blitt tilbudt og fått bekreftet barnehageplasser til alle tre kidsa i samme barnehage – TO GANGER. Wow! (Ok, med litt inside hjelp andre gangen, da). Det ble barnehagen som bestemte hvor i Oslo vi skulle bo, og heldigvis var det god match med jobber på Lysaker og Høvik. Så der satt vi i leid rekkehus på Bestum (og Jo som alltid har ønsket seg å være Oslo 3-gutt! hi hi), med faste jobber og nyinnkjøpt 7-seter (antageligvis et av Norges raskeste og minst engasjerte bilkjøp!).

Febrilsk lette vi frem det vi kunne finne av luer, votter og ullundertøy i alle størrelser fra flyttelasset. Billie og Birk frydet seg over ski og snølek, mens vi måtte slite lenge med å få på klær utover bleie og genser på Mikkel. Det tok flere uker før han tok på vinterstøvler uten en kamp og sokker var helt uaktuelt… Mama gledet seg over mer ansvar, høye heler og stilig outfit på jobb, mens Jo var tilbake på «sitt eget» båtbyggeri. Vi var tilbake! …Eller var vi det…?

Det tok overraskende kort tid å komme inn i ting igjen, nesten som etter en sommerferie eller langhelg. Ting var stort sett som før. Ungene opplevde nok det å komme hjem nokså forskjellig; Birk løp inn i barnehagen og omfavnet alt og alle, og elsket den nye tilværelsen sin. Det var litt tyngre for Billie å løsrive seg fra oss etter å ha vært så tett i lang tid, så det var bra å ha storebror i nærheten og det tok ikke lang tid før hun svingte seg med resten av småjentene i rosa tyll og lakksko. Mikkel likte heller ikke å bli «forlatt» i barnehagen i starten, men fikk være med de to andre en del og det tok ikke lang tid før han var glad og trygg…….

Det var så fantastisk fint å se igjen alle her hjemme, så trivelig å kunne henge med venninner og kompiser, også alle kidsa som var blitt eldre, for ikke å snakke om besteforeldrelykke og familieglede! Som vi hadde savnet folk! Topp med et stillestående hjem, ubegrenset med vann, varmtvann, dusj, plass, litt mer alenetid (kan ikke kreve for mye i småbarnskaoset!), ski, skate, puro og tørt klima!

Også må vi jo melde at det har vært overveldende med diverse nyvinninger som er blitt utviklet mens vi har vært borte, Ruters App med billettkjøp til all kollektivtrafikk imponerte stort (spesielt da mama på vei i seng kvelden før første jobbdag oppdaget at jeg ikke hadde busspenger – o lykke!). Bra jobba!

Vår kjære Felice ble solgt til et australsk par med en god følelse. Vi har fantastiske minner fra tiden ombord på henne og vi prater mye om det vi opplevde og alle de fine folka vi ble venner med underveis. Håper Flice får gode turer i lang tid fremover – fair winds!

Så etter en stund kom følelsen – «hei, er det dette vi skal drive med i livet?» Jeg synes det gikk med uendelig mye tid på jobb (selv om jeg ikke jobbet noe mer enn helt vanlige dager), i bil for å hente og bringe, kjas og mas, og synes at vi hadde altfor lite tid sammen. Stress på morgenen med å få alle avgårde, også et stakkars par timer på ettermiddagen og kvelden.

Og plutselig dukket det opp noen muligheter som vi bare måtte gripe. Mens vi lette etter hus i Oslo-området (til og med mamma Britts tips om Bærums-hus ble vurdert), kom vi over et hus på Skåtøy i Kragerø som skulle selges. Å sammenligne dette røde huset på en øy (og prisen) med stedene vi så på i Oslo, gjorde at vi rett og slett ikke kunne la være å kjøpe. Og da det like etterpå åpnet seg en jobbmulighet for mama på samme lille øy, var det ikke noe tvil om at det måtte bli øybeboere av oss.

Jo skal starte eget firma på øya, Birk begynner i første klasse på skolen og de andre to i barnehagen der, så vi går fullt og helt for «the island life». Og det er ikke ikke et helt ukjent sted heller, Jo er vokst opp der og vi har bestemor, bestefar, tanter, onkler, en gjeng kusiner og fettere der nede. Pluss en haug av venner som bor der, eller som er der mye uansett årstid.

Hele våren har vært en herlig miks av skrekkblandet fryd og pirrende glede over at vi skal løsrive oss fra bylivet, på ordentlig. Samtidig som vi suger i oss byliv, venner, familie og nydelige nye naboer før vi flytter til det sjarmerende ferdighuset fra 70-tallet ute i skjæra.

Mama har pendlet Oslo-Kragerø tre dager i uken for å jobbe på Kragerøskjærgården Montessoriskole de siste ukene nå, mens Jo styrer heimen med Birk, Billie og Mikkel. Flyttelasset er i hus allerede og til St. Hans er vi på plass hele gjengen.

Det er en blanding av spennende, skummelt og trist å flytte fra homies – men kjennes veldig riktig!

In the mountains with the «Lady Emily» crew

Kindergarden

Summer house in Tjøme

View from our new kitchen terrasse in Skåtøy

Kiss &sail!

Reklamer

Felice til salgs!

23. november 2013 § 1 kommentar

Drømmebåten selges i Australia…

Vi fortsetter blogging fra land på Fiji!

Sjekk FINN-annonse: http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=45345747

Byliv i Papeete

12. august 2013 § 2 kommentarer

Papeete, Tahiti, Society Islands

m_P1220494

Byliv = take away kaffe, skate, trafikk, krangling i baksetet, lekeplass (og medfølgende bakterier og snørr…) og fristelser av alle slag!

Tiden flyr! I påvente av at ny kartplotter skal komme fra Australia, lever vi storbyliv i Fransk Polynesias hovedstad. Og vi liker det! Kanskje fordi det er en forandring fra øde ankringssteder og hvite strender, men også fordi vi vet vi snart skal tilbake til livet med badebukse, dykkemaske og sand overalt. Med barn er det enkelt å ligge ved brygge, da trenger ikke hele sirkuset gå i jolla for å komme i land, etter finlogistikk med alt som skal med. Dessuten ligger vi ikke MIDT i byen med eksos og trafikk, men i Taina Marina litt utenfor byen. Det er deilig å få vi tak i alt sivilisasjonen kan by på av hva vi lyster, og det er digg etter måneder med et noe snevert utvalg.

Bylivet har sine plusser og minuser. Det vet vi jo fra før, vi er sinnsykt ivrige når vi kommer, også blir vi dritlei av trafikk, støy, pengesluk og alt som stjeler energien vår etter noen dager. Vi startet for eksempel ut med en sånn passe vellykket bytur med fikse-og tatoo-mission med alle tre barna og endeløse lovnader om lekeplass som endte opp med en lusen halvtime før en vakt stengte hele lekeplassen på grunn av regn (en lov som hadde fungert veldig dårlig i Norge, forøvrig – hadde ikke blitt mye lek gitt…). Nå har vi vært her såpass lenge at det har tippet til det positive igjen, vi er blitt godt nok kjent så vi vet hvor vi får det vi ønsker oss.

Gode venner er alltid hyggelig, og det har vært supersosialt denne første tiden – SELSKAPSøyene lever virkelig opp til navnet sitt kan man si! Hook up med Gadjo Dilo, Lady Emily, Maha Papou, Supermolli, Skye, Perla Alba og Geronimo og flere nye båter med og uten barn om bord. Så vi har fått testet rekkevidden på baby call med restaurant og happy hour i baren på brygga. Har også testet vår egen tålmodighet med overtrøtte og sultne Felice-barn som med skrik og skrål har inntatt fransk kveldsrestaurant-liv. Digg når B og B endelig sovnet på fire stoler og vi kunne nyte mat og venner (Mikki passet båten via baby call). Etter en ukes tid dro de fleste andre videre, mens vi venter på ny kartplotter fra Australia.

Vi har fått plass på super yacht-brygga, noe som alltid er interessant. Her er det rikinger og hardtarbeidende crew . Birk (som er den mest sosiale personen vi vet om!) ble kompis med sønnen om bord i et privat cruise skip, og var om bord der mindre enn et kvarter etter at de la til brygga (etter at han på egenhånd hadde vært å sagt hei, og spurt om å få komme om bord til NY-familien (på engelsk)).Hvis han kunne velge å få flytte om bord i en annen båt ville han ikke nølt… Det er tydelige forskjeller, vi har for eksempel ikke bryggematte med båtens eget emblem på, bonzai-trær på akterdekk, utendørs sittegrupper i tre etasjer, ringeklokke på den hydrauliske landgangen (vi bruker en gammel planke som vi fant på brygga for å komme oss i land), eller crew som vasker og polerer båten utvendig FØR vi har stått opp om morgenen… Vi bidrar derimot med liv, leven og badeland med nakne barneromper på brygga – rikinger trenger jo litt underholdning de også! (For mer interesserte, se: www.hemisphere.com eller www.sarissa.com).

Hver kveld forvandles mange av Tahitis små plasser og parker om til utendørs spisesteder, noe som kalles «Rouloutte». Her lages og serveres sinnsykt god lokal mat i alle former fra matvogner (eller som Birk sier: bobiler som de lager mat i). Yrende liv, god stemning og fristende lukter – veldig kult!

Vi har leid bil noen dager og har blant annet kjørt ned til Tahiti Iti (den lille sørlige halvøya) for å se Teahupoo, en av verdens mest kjente surfebølger. Bittelite sted, en bølge som bryter i åpningen i revet og lokale barn på bodybord i det bølgene igjen bryter inn mot den kullsvarte lavastranden. om noen dager starter Billabong Pro (en stor internasjonal surfekonkurranse) her nede og surfere fra hele verden kommer til Tahiti. Vi er ikke der enda akkurat, men kult å få med seg! Morsomt (…) å se hvordan kranglingen i baksetet melder seg nesten umiddelbart i det vi setter oss inn…

Ellers: Birk har virkelig fått skate-dilla her i by’n og er blitt dritgod. Mikki har begynt å løpe, han babler og babler, skjønner alt som blir sagt og vi begynner å forstå mer og mer av ordene hans. Han er en glad luring som vil være med på alt de andre gjør (noe som resulterer i at han også får kjærlighet på pinne som lørdagsgodis med største selvfølgelighet, til forskjell fra Birk som trodde rosiner var godteri frem til han var rundt 4 år…). Billie er morsom og vilter (men noen ganger også litt sjenert) med lite selvhøytidelighet, dessverre lærer hun raskt av storebror og gjør stort sett som hun vil. Jo og Gudbrand har fått sin første tatovering, Maria sin andre (vi er tross alt der tatoveringen ble funnet opp!), og håret hennes begynner å bli ræggete i nakken. Felice ser bra ut med hekken inn til brygga og med klær til tørk overalt.

Gudbrand dro hjem til siste rest av sommerferie og så skolestart for noen dager siden. Han kom om bord i Marquesas, og har vært med hit til Papeet – E,  via Tuamotus. Det har vært veldig trivelig å ha deg her – og det er spesielt fint å se den gode kontakten du har med ungene! Du er fin og flink og takk for all god hjelp med ALT. Håper du klarer å styre unna zip lock-mani, at du har fått deg en skive eller to med Nutella (med eller uten epipenn i nærheten), at du har fått sove lenge et par morgener før skolen begynner… Du glemte bare klatreselen, dykkemaske, snorkel, svømmeføtter og et feste til GoPro’en (ikke så værst). God tur hjem, vi savner deg!

m_P1220208

m_P1220235 Vi savner FRGARD-bær!

m_P1220232 Frigard we love you!

m_P1220212

m_P1220203 Kul kis

m_P1220196 Papeete Marche

m_P1220193

m_P1220174 Eksotisk i eksos I: vente på bussen i regn

m_GOPR2387 Eksotisk i eksos II: busstur

m_P1220170 Trøtte på restaurant

m_P1220161 Naboøya Moorea i solnedgang

m_P1220155 Fett

m_P1220154 hi hi

m_P1220152 Drive in by boat-Mc Donalds (reasturanten er bak ryggen min)

m_GOPR2358 Gjensynsglede med Supermolli!

m_GOPR2359 og mer gjensynsglede!

m_P1220825 Frem med skate-utstyr

m_P1220822 Vask på brygga

m_P1220810 Ikke vant med bil…

m_P1220805

m_P1220795 Fiske-va’a

m_P1220743 Rustne Birkenstock

m_P1220690 «Arctic» – før isbryter, nå luksus yacht

m_P1220686 Parkliv

m_P1220674

m_P1220670

m_P1220651

m_P1220649

m_P1220634 Jippiiiii!

m_P1220620

m_P1220604 Grønt i Papeete

m_P1220601

m_P1220577

m_P1220559 Cafè-liv!

m_P1220556

m_P1220555 Sjekk Hemisphere bak (verdens største privateide katamaran)

m_P1220553 80-tallet – hi hi…

m_P1220709 Papeete by night!

m_P1220697 Roulotte med Tsjekkerne på «Perla Alba»

m_P1220695

m_P1220692

m_P1220714 B+B fasinert av salsa i parken

m_P1220493 Trøtt crew…

m_P1220460 Ikke bare i Kragerø!

m_P1220789 På Tahiti Iti

m_P1220752 Kimono – second hand-shopping!

m_P1220746

m_P1220745

m_P1220458 Ny yndlingssinglet!

m_P1220377 Lapper bomtrekket

m_P1220381 Og resultatet!

m_P1220380

m_P1220369 Lapper spinnaker

m_P1220366

m_P1220362

m_P1220396

m_P1220828 Hel igjen!

m_P1220351

m_P1220350

m_P1220339

m_P1220321 Klart vann inne i marinaen (Løvefisk til høyre)!

m_P1220590 Og for nysgjerrige sjeler!

m_P1220760

Va’a i bagasjen?

12. august 2013 § 1 kommentar

Tahiti, Sosiety Islands, French Polynesia

m_P1220483

Jo har forelsket seg helt i den tradisjonelle polynesiske utrigger-kanoen som heter va’a. Utriggeren padles med en spesiell enbladet åre, og er den store folkesporten i Polynesia. Båtbyggeren om bord her er blitt så fasinert av den at vi kanskje kommer hjem med en i bagasjen!

På Rangiroa møtte vi Daniel som er leder for atollens kanoklubb. Hyggelig kar som satte oss i kontakt med en av Fransk Polynesias mest kjente va’a-byggere, Philippe Bernadino på Tahiti. Han har bygget tusenvis av utriggere og har utviklet veldig raske og revolusjonerende modeller. Materialet er glassfiber, karbon eller tre.

Birk og Jo (sammen med Lou og Jean Philip fra Gadjo Dilo) dro ned sør for Papeete til verkstedet hans for å se på va’aer og sjekke mulighetene for å kjøpe med seg en hjem. Et fantastisk verksted fullt av va’aer i alle størrelser, farger og modeller. Men litt foruroligende ettersom han ikke hadde noe system for å kvitte seg med giftig søppel. Altså enorme søppelhauger overalt ute, men nydelige utriggere inne.

Vi spurte hvor mange han hadde laget, han rista på hodet og sa han laget stort sett en hver dag. Og han har holdt på i sikkert 25 år. En eneste kunde på Noumea hadde bestilt 150 kanoer i en go, så produksjonen er høy.

Han lager barnestørrelse, voksen enmanns, tremanns, seksmanns, tolvmanns og sekstenmanns kanoer. De to siste er katamaraner med seks eller åtte mann i hvert skrog.

Det hadde vært fint å ha med hjem som et minne herfra. Han skulle ha ca. 10.000 nok for en ny kano i glassfiber. Vi likte en han hadde bygget til sønnen sin i redwood, karbon og glass. Den er brukt, slitt og utrolig flott. Nå venter vi på pris for å shippe hjem til Norge… Sikkert like dyrt som kanoen selv, så vi får se hva vi gjør med det. Vi vurderer også om det KAN være en mulighet å ha den på dekket til Felice.

 

 

m_P1220480

m_P1220307

m_P1220296

m_P1220264

m_P1220259

m_P1220245

Dyr, kompiser og nødvendige kjeltringer på Galapagos

8. mai 2013 § 6 kommentarer

Isla Isabela, Galapagos

m_Galapagos (122) Villamil

Dette er ikke som noe annet vi har opplevd til nå! Det er et utrolig dyreliv på den vulkanske øygruppen midt i Stillehavet. Og ute i havet rundt øyene svømmer det hai, vi er veldig fascinert av hammerhodehaien (selv om vi ikke har sett den enda…)!

Når vi kommer i land må vi passe på hvor vi går, for ikke å tråkke på noen… Og vi må hoppe over sjøløver for å komme på land fra dinghy-brygga, det ligger store bulldoser-iguanaer og soler seg ved siden av der B+B bygger sandslott, pingvinene og sjøløvene bader rundt båten, og vi har pelikaner som sitter på baugen, som ikke bryr seg det spor om at Mikkel står 40 cm fra og peker og hyler av iver! Og selv om han er standhaftig og ganske tålmodig til å være ett år, så er det den store fuglen som vinner og Mikkel lunter bort etterhvert. Det er flokker med blåfot-fugl som stuper fra 50 meters høyde og treffer vannflaten som prosjektiler, før de kommer opp igjen noen sekunder etterpå med fisk i nebbet. Og det skjer rundt en meter fra båten. Jeg har aldri hatt den enorme dyrefascinasjonen, men dette er vilt!

De forheksede øyene

Galapagosøyene ligger midt i Stillehavet og er en del av Ecuador. Det er totalt 13 vulkanske øyer, som er kjent for de store skilpaddene som finnes her. Galapago betyr skilpadde. Øyene er også kjent som Las Islas Encantadas, som betyr de forheksede øyene. Vi er på den største av øyene som heter Isla Isabel, heldigvis er den ikke den mest turistifiserte. Hele øygruppen er vulkansk, den største vulkanen på Isla Isabela heter Sierra Negro og siste utbruddet her var i 2005. På grunn av unik flora, fauna og det rike dyrelivet her, mye på grunn av at kalde og varme havstrømmer møtes ved øygruppen, er hele Galapagos nasjonalpark og det omkringliggende havet er maritimt reservat. Hele området er på UNESCOs liste over verdensarv. Galapagos er fredet og turisme blir strengt kontrollert av myndighetene. Stort sett må all ferdsel skje i følge med en guide, og det er ikke lov til å ankre eller campe hvor man vil.

INNsjekk

Alle som kommer med båt til Puerto Villamil på Isla Isabela må sjekke inn med hjelp fra øyas eneste agent, han heter Julius Cesar De Soto, men går under tilnavnet JC. Han er nokså overarbeidet middelaldrende mann og brukes til alt fra den offisielle inn- og utsjekken til turistinformasjon, taxisentral, og guide for alt de besøkende under seil måtte trenge, i tillegg til at han skaffer vann og diesel (sistnevnte er et laaangt kapittel for seg). På VHF-kanal 67 hører vi han konstant, enten besvare anrop eller han prøver å få tak i en av båtene!

Når man kommer med båt til Galapagos har man flere valg for innsjekk, utifra hvor mye man vil se av øygruppen (og hvor mye penger man vil bruke på det). Eneste mulighet man har til å seile fritt rundt mellom alle øyene er å leie en lokal guide som må være ombord hele tiden. I tillegg må man skaffe seg en «autografo» (sailing permit), noe som må bestilles gjennom en agent minst tre uker før man kommer til Galspagos, og den er dyr. Man må også ha en autographo hvis man vil se flere øyer enn en. Med den kan man så besøke fire eller fem av øyene her, men kun ligge for anker i en respektiv havn for hver øy. Alternativt kan man velge å besøke kun en av øyene og ligge for anker i den respektive havn. Da er det lov å kjøre egen jolle til land. Det er billigere, men betyr at man kun får sett den øya fra egen båt (det går selvfølgelig an å ta speedferry mellom øyene og se mer på denne måten). Ettersom det å besøke flere øyer er dyrt (med autographo), så har vi valgt å kun gå til en øy, og etter tips og anbefalinger fra andre, valgte vi øya Isla Isabel. Det er den største øya, men minst turistifisert og mest tranquil – vi er veldig happy med valget! Innsjekken her kostet 750 US$ (inkludert park fee for alle mann ombord, anchor fee, buoy fee, garbage disposal fee, avgifter for innsjekk til militæret og myndigheter, og agenten). Til sammenligning ville en autographo ha kostet mellom 200 og 600 US$ i tillegg til det vi betalte, men det er vanskelig å si noe eksakt for det oppgis ikke før man eventuelt skal betale (hva en guide ville ha kostet har vi ikke gjort noe research på).

Prosessen med innsjekking er ganske omstendelig og langtekkelig… Og det kan fort bli en liten prøvelse når man må vente i en dag og to etter over en uke på sjøen før man får lov til å gå i land… For oss gikk det heldigvis ganske raskt, og vi slapp unna med en halv dags venting på båten. Det var egentlig greit, for da fikk vi ryddet og vasket skikkelig etter kryssingen, noe som ville vært totalt nedprioritert hadde vi kunnet gå i land! Det vi ventet på var en armada med kontrollados fra alle tenkelige instanser som skulle gå gjennom og sjekke båten for gammel frukt og grønt, skitt under sko og støvler, uønskede planter, mat utgått på dato, rotter og andre kryp. I tillegg kom en representant fra nasjonalparken som holdt et lite foredrag om hva som er lov og ikke lov her (til Birk og Billies store skuffelse er det for eksempel ikke lov å kjøre bånn gass med jolla…). Etter sjekk og utfylling av diverse skjemaer var de 6 representantene som kom ombord fornøyde etter å ha sprayet noe kjemisk under dørken på do (som skulle ta kverken på eventuelle ting vi eventuelt hadde tatt med fra utlandet og hit, som de ikke ønsker ettersom introduserte dyrearter og planter forringer det originale livet her), så vi var offisielt sjekket inn og kunne lovlig gå i land!

Trang ankringsplass i Puerto Villamil

Det var veldig mange båter som lå for anker og tett i bukta ved Puerto Villamil da vi kom hit (rundt 20 båter). Og det var ikke den mest vennlige velkomsten vi fikk av nærmeste nabo da vi kom for litt over en uke siden. Hun synes vi la oss litt vel nære dem, og det endte med at mama måtte overlate VHF-kommunikasjonen til Jo… Men det ordnet seg! Hi hi…
Ellers har vi vært vitne til en 20 minutters monolog fra en Amerikaner-nabo (med en veldig fin båt!), som stod på baugen på båten sin og pratet med nabobåten vår Maloo (hyggelige folk fra Australia) om hvor nære de hadde lagt seg. Det var ikke han som måtte flytte båten sin når de kom til å dunke borti hverandre («it’s not a matter of IF, it’s a matter of WHEN», som han poengterte til kompisen sin på VHF etterpå). Han dro den på en måte som bare amerikanere kan, tilsynelatende hyggelig, men med en undertone så overdrevent høflig at det blir ufint… Alle har fendere ute, men så langt har ingen vært borti hverandre her og nå er det god stemning i bukta!

Attraksjons-stafett

Her er det mye å gjøre, og det arrangeres turer for å se og oppleve alt livet på og rundt øyene her. Vi er med på en del, men det begrenser seg litt med tre kids fra fem år og nedover. Det er flere småbarnsbåter her, og vi gjør mye sammen. Har vært på skilpaddefarm, der de avler opp skilpadder for å øke bestanden på øyene, når de er fem år gamle slippes de ut i det fri. Billie vil selvfølgelig ha en liten babyskilpadde! Vi har vært ved Flamingos Lake og sett de rosa langbeinene (også på ønskelisten…). Og vi har gått en trebelagt vei innover i mangroveskogen til Concha de Perla, en stille bukt der man kan svømme med sjøløvene og pingviner – fett!

Vi har vært og sett på en av de eldste skilpaddene på øya, og spist lunsj på en eco-restaurant under et enormt mangotre. Mangotreet kalles også sleepytree, fikk vi vite av en australier, for det gir perfekt tett skygge til de som ligger i hengekøyer under det!

Strendene er flotte og vi har hatt grillings og strandtur med tre andre båter bortest på stranden – grillet wahoo, salater, snaks og franskblandet rum med pasjonsfrukt – nydelig dag med frittløpende kids og hjem i mørket (Gadjo Dilo also finally managed to get out of the harbour with their dinghy, as they took up their small anchor after a while trying with the anchor out… Hi hi!).

Også har vi vært på ridetur (hele familien) til Sierra Negro Volcano. Birk på egen hest (veldig stolt og litt redd da hesten satte av gårde i full trav på hjemveien…), jentehest med Billie og mama og Mikkel i bæremeis på ryggen til Jo (og litt foran i sadelen på det meste utålmodige…). Fantastisk tur til den største vulkanen på Galapagos (krateret er på 9×10 km), som fortsatt er aktiv. Siste utbrudd var i 2005. Flotte grønnkledde sider og kullsvart krater!

Innkjøp

Det er noen små supermarkeder her, med en vanvittig miks av et utvalg innen matvarer, husholdningsartikler, klær, skrivesaker, bursdags-og festartikler (mye av det!), hjemmemekka håndverk (plastfigurer med påmalt glitter, vet ikke om jeg kan kalle det kunsthåndverk…), pluss at de driver vaskeri på bakrommet. Det finnes ikke minibank på hele øya, og eneste stedet vi har kunnet betale med kort var i skuba-sjappa for dykking for Jo. Det er greit at vi fylte opp båten i Panama ser vi nå. Utvalget i matbutikkene her er ikke veldig imponerende, og forståelig nok er det dyrt. Alt som ikke dyrkes her kommer med supply-båt hver uke, og det finnes ikke dypvannskai så alt må fraktes til land med småbåter. Så hver onsdag er supermarkedene fylt opp, og man kan jo tenke seg hvor slantne hyllene er mot slutten av uken… Frukt og grønnsaker er ikke så veldig lett å få tak i heller. Det er marked på torget hver lørdag morgen mellom kl 06 og 08, og det er bra utvalg (og billigere enn å kjøpe det i supermarkedene).

Trenger man noe utenom det er løsningen å ta turen til en lokal organisk bondegård, og plukke det vi vil med bonden. Han kan også gi oss frukt og grønt som modnes ti dager frem i tid, altså perfekt for kryssingen!
Mikkel oppdaget andunger på gården og gjorde alt han kunne for å hooke opp med dem, de var ikke like interesserte og løp vekk dessverre… Favorittattraksjonen på gården for Lou (4 år på den franske båten Gadjo Dilo), Billie og Birk var TVen de hadde i hovedhuset, så der satt de benket på rekke og rad under mesteparten av besøket…

Gamle og nye venner

I tillegg til de franske båtene Gadjo Dilo (Lou 4år) og Lazuli (barn på 8 og 10 år), som vi ble kjent med i San Blas, har vi nå også hooket opp med enda en fransk båt, Maha Papou (med No-no 5 og Temoe 9 år), veldig fine folk som skal samme vei som oss! Det er også to svenske båter her som vi også har møtt før, trivelig! Miss My (med Gustaf 5, Lovisa 9 og Emil 11 år) og Salsa (med Andreas 5 og Erika 9 år), så her er det full barnecamp – fett for små og store! Også Oda selvfølgelig (som holder besteforeldrerollen ved like, i tillegg til sene kvelder i alles cockpiter og generelt morsomme påfunn. Per er ellers kåret til buktas mest ivrige på kanal 67!)

Diesel-eventyret…

Forholdene hit var preget av lite vind eller vind imot. Det førte til et solid innhogg i dieselbeholdningen. Her på Isabela er det en bensinstasjon, den er statlig eid og drevet. Her kan lokalbefolkningen kjøpe subsidiert diesel og bensin til rundt 1 US$ pr gallon (1 gallon er 3,875 liter, altså ca 1,50 NOK pr liter!). Ikke akkurat Statoil-pris… Problemet for oss er at vi ikke har lov til å fylle fordi vi er utlendinger. Det var lov for to uker siden, men Capitaneriaen trakk tilbake tillatelsen av uklare årsaker denne uken. Det betyr at vi fort kommer i kontakt med øyas mer skruppelløse sjeler i håp om noe diesel. Det ordner seg tilslutt, men totalt har vi brukt tre (3!) dager på å fylle opp dieseltanker og en dag på å få fyllt en 25 literskanne med jollebensin. Grunnen er at politiet holder vakt ved brygga, den eneste brygga på øya, så fyllegutta tør ikke å overrekke kanner i dagslys. Dermed blir det en hel rekke utsettelser og tegnspråk, mens de kjører i full fart forbi med bagga full av kannene våre og vi må bare toe våre hender og igjen vente på mørket. Til tider er dette eneste måten å få fylt drivstoff på her og alle båtene gjør det, myndighetene vet det men allikavel er det eneste løsning. Merkelig er det jo at det ikke er noe kontroll på dette og at folk svalper all sin diesel rundt i kanner i jolla inne i en av verdens mest kjente nasjonalparker…

Siste dag ble det igjen tillatt å fylle for utlendinger med tillatelse fra Capitaneriaen, stemplet og signert El Mero Mero. Vi stakk da opp med ett lite lass kanner. Prisen ble 5,50US$ pr gallon for diesel og 7 US$ for bensin. Øyas mørkere krefter tok alt fra 2,50 til 4,50 pr gallon, så det var jo verdt en del bry, men kanskje ikke tre dager..? Nå er ihvertfall våre tanker og kanner fulle og vi er glade for at det prosjektet er over!

SOS Supermolli

Vi har seilt sammen med våre venner Supermolli (fra Hafenklang i Hamburg) nå siden Kapp Verde. Vi dro samtidig ut fra Las Perlas for snart tre uker siden. De ble redd for å gå tomme for diesel på vei hit og bestemte seg for å gå inn til fastlands Ecquador etter tre dager (en omvei på ca 300 nautiske mil.) Det gikk greit, men ca 200 mil ut fra kysten på andre forsøket hit stoppet motoren. Det var dieselinjektorpumpa som var ødelagt. De måtte igjen snu og gå tilbake til Esmeralda i Ecquador (nye 400 ekstra mil.) Der brukte de mye tid og ganske mye penger på å få denne reparert. De dro ut igjen på sitt tredje forsøk på å nå Galapagos, men motoren stoppet på nytt 200 mil fra Galapagos, helvete! Heldigvis kom vinden og de kom seg trygt i havn på naboøya her Santa Cruz. Nå er det uvisst hvor lang tid det tar å få sendt en ny pumpe fra USA og for oss er det ekstra kjipt siden vi må dra nå (våre 20 lovlige dager er brukt opp) og ikke får sett dem igjen før tidligst Marquesas. Helt krise var det jo aldri, de har tross alt seil på båten sin, men med en ketchrigget tung stålskøyte i motvind, motstrøm og stampesjø er det godt å kunne dytte på litt med en motor, hvis ikke tar turen hit meget lang tid. Good luck superpeople – see you on the other side!

Videre!

Torsdag legger vi i vei på turens hittil lengste seilas – det er rundt 3000 nautiske mil til Marquesas (Fatu Hiva). Vi gleder oss faktisk litt og det blir interessant å skulle begi seg ut på det franske språket (begynner å bli nokså selvsikre, men kanskje ikke helt flytende på spansk…)!

m_tunnels (64)

m_tunnels (36) Blue footed boobies (finnes kun her!)m_tunnels (27)

m_tunnels (13) pingviner!

m_pique nique (125) Temoe og Birk på bar m_pique nique (119) Gadjo Dilo + Maha Papou + Miss My + Felice m_pique nique (99) Kødder ikke med ham…

m_pique nique (79) Fotavtrykkene deresm_pique nique (58)

m_pique nique (44)

m_pique nique (39) Og rett borti her er vim_pique nique (26)

m_pique nique (4) Felice and the frenchm_pique nique (2)

m_P1170383 Kanal 67? YESS

m_P1170369 Vann mission

m_P1170344

m_P1170340 Water taxi

m_P1170338 Ikke oppi vår jolle!m_P1170327 Trang ankringsplass i vindstille (og se sjøløven på besøk hos Oda) m_P1170320 Andreas (Salsa), Birk og Gustaf (Miss My) – femårsklubben!

m_P1170309 Philipe og Olof

m_P1170292

m_P1170288 Ok, litt til da…

m_P1170276 Kids heaven II

m_P1170266 Fyr på grillen?

m_P1170259

m_P1170250 Punch maracujia (rum+pasjonsfrukt)m_P1170240

m_P1150728 Felice trosser vann og landm_P1070062

m_IMG_2280 De lukter litt vondt og driter heavy (vi er glade for å ha anti-sjøløve-akterspeil!)

m_Galapagos (287) centre repro tortues

m_Galapagos (124) Villamil Bar de Beto

PanaMAS…

13. april 2013 § 2 kommentarer

La Playitas, Panama City

m_P1150422

Nå har vi stått på som bare det i de snart to ukene vi har ligget her i Panama City, og vi er skikkelig lei av handleturer, stuing, pakking og generelt fiksings (det ER en utfordring å få gjort alt dette med tre kids på slep og i tillegg være i godt humør…!).

Hvis vi trodde båten var full da vi dro fra Colon for kanalkryssing, så er den ihvertfall det nå! Vi har mat, drikke og husholdningsartikler som vi kommer til å trenge (og kanskje ikke trenger?), vi har fulle vann- og diesel tanker og ekstrakanner med det samme, vi har et godt utvalg av tegne- og hobbysaker, vi har sandaler til Birk, Billie og Mikkel i de neste størrelsene, vi har ekstra dykkemasker og armringer, vi har solkrem, dopapir, ekstradeler til båten og mye mye mer – skulle tro vi skulle til ingenmannsland der det ikke finnes NOE. Det blir spennende å se hvordan det faktisk er med utvalg og priser i Fransk Polynesia, det er svirrer mye rykter om skyhøye priser og alt det man ikke får tak i der… Uansett er jeg helt sikker på at vi kommer til å klare oss bra med det vi har, og det vi ikke har det klarer vi oss foruten!

Thomas, den forrige eieren, fortalte at det er ekstremt godt med stueplass i denne båten da vi skulle kjøpe den. Og det var ikke et skittent salgstriks – det er helt utrolig hvor mye plass det er i Felice! Det føles som vi har brukt de siste ukene på å handle masse greier og å putte dem i båten, og det er fortsatt mer plass!Det er flere kompisbåter i bukta her som er misunnelige… Selv om vi ser veldig frem til å seile ut fra Panama City nå, så skal det sies en ting om denne store byen: det må jo være det beste stedet for proviantering til Stillehavet – her får man ALT! Dessverre har vi ikke fått sett så mye annet enn butikker og gigastore malls, men vi kan fortelle at det både er skyskrapere og en trivelig gamleby her.

Nå blir det deilig å lette anker og seile fra denne skitne bukta. Første stopp på denne første Stillehavsetappen blir Las Perlas, en øygruppe som ligger rundt 40 nautiske mil herfra. Det skal være fantastisk og det blir nydelig med friskt og rent saltvann. Men vi hører at vi må belage oss på en kald dukkert… Tror det ligger på noen og tyve grader uti her, og det er ti grader lavere enn badetemperaturen vi hadde i San Blas (frem med våtdrakter…)!

Sjøvannet her i Panama City er faktisk en greie, det er brunt og skikkelig ekkelt. I gledesrusen over å ha kommet til Stillehavetviten la vi ikke merke til det mindre klare vannet og hoppet uti. Nå vet vi at det ved Panamansk lov ikke er lov å bade i en bukt rett borti her fordi det er så møkkete – digg… Har ikke blitt noe annet enn ferskvannsspyling på akterdekk etter det.

Vi har til og med fått oss skikkelige Panama-hatter, kunne vel ikke ha dratt herfra uten…! Hi hi.

Det er mye båter her som skal det samme som oss, og igjen mye hyggelige folk! Alt fra italienske dykkere i fet aluminiumsbåt til skandinaviske småbarnsfamiliebåter til eldre amerikaner-par med strøkene båter til guttebåt med truser i masten til superyachts med mannskap og hoven attitude, og i går seilte det inn en liten jolle som skal krysse atlanteren (kan ikke være større enn et par og tyve fot). Og stort sett veldig fine folk. Oda-båten og Miss My har allerede kommet til Las Perlas og det blir kanskje et møte med dem der igjen. Vi seiler herfra sammen med Supermolli i dag og det blir fint å sende kidsa på stranden igjen!

Vi hadde en skikkelig dårlig avslutning ved brygga på marinaen her i går da vi skulle fylle diesel og vann, heldigvis var det topp underholdning for alle taxisjåførene som stod og hang, så noen fikk jo noe ut av det… Det begynte med at det av en eller annen grunn bare sprutet diesel opp fra hullet i dekk da vi skulle fylle, så Jo fikk seg en hissig diesel-dusj, og jeg ble hissig og kara på brygga ble om mulig enda mindre hjelpsomme… Birk og Billie var propeller rundt overalt og vi rundet av besøket ved brygga her ved at B+B klarte å velte hele balja med klesvask som stod på dekk til siste skyllerunde, så mama klikka og kjeftet mens taxisjåførene stod og humra og lo (and you can’t blame them)! Nå ler vi av det selv også, men det var ikke så veldig kult å komme inn til brygga med jolla igjen noen timer senere, etter at vi lå vel ankret opp ute i bukta igjen! Det skal bli så digg å stikke herfra nå!

Pacifico – here we come!

m_P1150561 Kjekt!

m_P1150540

m_P1150546 Ekstrakanner med vann, diesel og bensin (alt bortsett fra vannkannene får plass i stuerommet foran på dekk!!!)

m_P1150528 Bananas…

m_P1150505 Frukt- og grønnsaksmarkedet

m_P1150507

m_P1150490

m_P1150474

m_P1150477

m_P1150481

m_P1150276

m_P1150283

m_P1150289 Den gamle sengen til Mikkel er perfekt til tørrvarer!

m_P1150293 Varme dager på akterdekk

m_P1150297 Spile-fiks

m_P1150459 Skal sy vegger til bimini’n og solseilt til fordekk

m_P1150305

m_P1150308

m_P1150338 Bilder av mama, Heidi!

m_P1150342

m_P1150347 Birk tegner Felice og Supermolli

m_P1150356

m_P1150365 Mikkel lærer hvem som er hvem

m_P1150374 Trekkfugler på vei nordover!

m_P1150378 Ny sjef i jolla

m_P1150381 Igjen, kule navn

m_P1150397

m_P1150399 Skyskrapere kan skimtes i bakgrunnen

m_P1150408 Takk for turen, Per!

m_P1150414

m_P1150437 Lei av dette…

m_P1150438 Tidlig oppe – fine morgener

m_P1150440 Familiehandleturer…

m_P1150442 Skyline

m_P1150447 Samfunnsproblem: nedtagga båter…

m_P1150450

m_P1150455 Fete privateide busser som kjører kollektivt

Fiks og fetekur

7. april 2013 § 4 kommentarer

Panama City

m_P1150054

Vi ligger fortsatt ankret opp utenfor La Playitas og det har vist seg at arbeidscamp Felice fortsatt ikke er over.

I dag fikk vi montert genoaskinnen på styrbord side (etter dekksreparasjonen), mens B+B så to filmer på rappen og vi prøvde å holde Mikkel i ånde med leker i salongen. Og i kveld har Jo med en del banning skrudd på plass taket inne i båten (der han har hatt mellom fire og syv cm til å feste de gjennomgående boltene til skinnen). Den har hengt utover byssa og gjort tilgang til kjøkkenskapene nesten umulig siden vi demonterte den på land i Shelter Bay Marina på andre siden av kanalen for tre uker siden (mens vi har hatt krydder og diverse tørrvarer i plastposer i forpiggen) – bra jobba! Dog med en liten bismak av glassfiberstøv-kløe, men sånn er det når man kombinerer småbarnshjem og båtbyggeri…

Så nå ber vi til alle høyere makter om at sika og jobb er ok og at vi slipper noen lekkasjer fra de 40 hullene vi måtte borre i det HELT TETTE nye dekket vårt!

Mama lager flere nett til frukt og grønnsaker oppunder taket der det er mulig å montere opp (vi er veldig glade for at vi tok vare på det gamle rekkenettet da Gudbrann satte opp nytt på rekka, det er kommet godt med nå).

Kjøleskapet og båten generelt er fylt til randen med frisk frukt, grønnsaker og kjøtt, som vi fråtser i mens vi fortsatt får tak i det. For tiden er det lov å spise kun pålegg og det er ingenting å si på kjøttinntaket (det er råbillilg med kjøtt, så her serveres det indrefilet til middag over en lav sko!). På kryssingen til South Pacific blir det å ta med det vi tror vi klarer å spise av frukt og grønt før det blir dårlig, etter det blir det hermetiserte vitaminer… Men appelsiner, bananer, løk, poteter, og noe annet holder seg lenge, så helt galt er det ikke – men noe ganske annet enn det vi er vant til! (Maria har nemlig litt hangup på dette med frisk kontra boksemat, captn anm). Når vi kommer til Fransk Polynesia får vi tak i det meste, men det er rådyrt (har hørt trippel pris av her, for eksempel koster en boks med øl 3,50 US$ mot under 1 US$ her!)). Frukt og grønnsaker får vi tak i ved god gammeldags byttehandel. Det er nemlig en del ting som det er stor etterspørsel på fra de lokale, som de ikke får tak i der, som kan vært smart av oss å ha med nettopp for å få byttet til oss grønnsaker og frukt. Som vi har hørt er det for eksempel fiskekroker, ammunisjon til jakt, skrivesaker, tykke tau til å binde hester og sigaretter (pluss alkohol, men det er mye alkoholproblemer der, så bad moral å bruke det som byttevarer…).

Vi har vært på et monster-mall som vi egentlig ikke vet hvor stort er, og fikk tak i det meste vi trenger. Birk fikk 5-årsgave – ny sykkel, og er veldig happy! Mikkel var fornøyd med smoothe gulv der, og gikk med utstø skritt med verdens største glis! Han har flyttet ut inn i forpiggen, med ny reiseseng, og sover lenger enn storesøskene sine – yes, siste ungen ut av soverommet vårt! Mikkel er rett og slett blitt en liten gutt! Han stabber rundt på dekk (men fortsatt er det kjappest å krabbe) med redningsvest (ettersom han har begynt å klatre oppover rekkenettet…) Han har fått ny skilpaddestol som han elsker, og deltar ivrig i alle måltider og er ikke fornøyd før han får AKKURAT det samme som de andre småmatrosene. Han svarer på spørsmål og nikker, men er best til å riste på hodet og kommer med masse rare og morsomme lyder. Noen ord tror vi at vi gjenkjenner, og han sier «Bi» til Billie og Birk!

Storinnkjøp er ikke spesielt gøy, og på tredje timen med to rabiate barn på tre og fem år ble det en prøvelse for mama (pust…pust…pust…smil…!). Redningen ble en gigahandlevogn med bil med sitteplass til to foran (og ratt til begge)!

I morgen kommer Oda-båten ut av kanalen, det blir hyggelig. Vi har allerede stiftet bekjentskap til deres påmønstrende crew som venter på hotell her. Alf er lege og var grei å sette gulfeber-vaksine på Mikkel, takk!

Når kvelden kommer er vi ganske pumpa og det er deilig med et par rolige timer i cockpit, før i sovner mens vi leser oss opp på vind- og værforhold herfra og til South Pacific, og inn- og utsjekksprosedyrer for Fransk Polynesia og andre øygrupper i Stillehavet.

God natt!

m_P1150251 Jernbane bygget av Amerikanerne for å beskytte Panamakanalen. Nå er det Smithsonian Tropical Research Institute

m_P1150216

m_P1150200 Iguana

m_P1150168

m_P1150183

m_P1150158

m_P1150149

m_P1150133

m_P1150128

m_P1150125 På jobb: sove

m_P1150116 På jobb: film

m_P1150122 På jobb!

m_P1150118 På jobb!

m_P1150089

m_P1150073

m_P1150045

m_P1150031 Ny sykkel i 5-årsgave!

m_P1150025 Mmmm…

m_P1140994

m_P1150137 Her ligger vi!

Where Am I?

You are currently browsing the Båt/reparasjon/vedlikehold category at "S/Y Felice".