Stillehavet – YEAH!

1. april 2013 § 15 kommentarer

Panamakanalen – Panama City

m_P1140970

Endelig svømmer vi i Pacifico!

I går kjørte vi ut av siste sluse i Panamakanalen og endelig så vi Stillehavet foran oss. Jubel, sprudel og glad gjeng om bord på Felice! Nå ligger vi for anker ved Las Playitas rett utenfor Panama City og trekker inn nytt verdenshav i store drag. Det føles bra!

«Our lines are ready, Mr. Lockmaster» (Advisor George).

Kanalkryssingen gikk supert, vi var bundet sammen med Supermolli i alle slusene og det var jo gøy! Tusen takk til toppcrewet som var med oss, Elisabeth og Per fra Oda-båten (som likte seg så godt at de ble en ekstra natt etter at vi var gjennom!), Olof fra Miss My og Dylan. En kvikk og hjelpsom gjeng som så hva som skulle gjøres, både når det gjelder line handling og andre ting (oppmerksomhet mot småmatrosene våre, Elisabeths herlige løksuppe og oppvask som bare blir tatt, for å nevne noe!). Det gikk smertefritt gjennom tre sett med sluser (syv sluser totalt), veldig kult å se de store portene bli lukket bak oss og at nye åpnet seg foran oss. Nærmere og nærmere Stillehavet. Vi gikk inn i kanalsystemet klokken halv seks, så det ble mørkt mens vi gikk gjennom slusene i Gatun Locks, veldig kul stemning med alle lyskasterne i slusesystemet, på togene som trekker de store skipene og på maskiner i skumringen og mørket. Vi overnattet longside sammen med Supermolli i Gatun Lake, og det var god stemning i Felice-cockpit utover kvelden.

Det har vel nesten aldri skjedd at Felice blir tatt på senga (våre tre meget effektive vekkerklokker sørger til enhver tid for det). Men både Felice- og Supermolli-crewet ble vekket av at advisorene kom om bord, en halvtime før de skulle, så det var en gjeng med trøtte tryner som sårt trengte noe kaffe på vei mot Miraflores Locks…

Begge advisorene vi hadde om bord gjennom kanalen var heldigvis veldig trivelige og vi tror at de hadde det hyggelig med oss også, og at de ble mette og likte maten (vi har hørt mange historier om utrivelige særinger…).

Nå blir det litt fiksing og siste innkjøp her i Panama City før vi starter på ferden over dette enorme havet, med første stopp på Galapagos (kanskje via Las Perlas, noen øyer rett uti her som skal være fantastisk fine).

Dette var en stor milepæl for oss, vi er happy og det blir spennende fremover!

(bilder – i omvendt rekkefølge…):

m_P1140944 Stillehavet!

m_P1140943 Balboa

m_P1140937 Minste line handler ombord

m_P1140958 Bildekk = fendere i kanalen

m_P1140982 Bridge of Americas – johooo!

m_P1140970 Glad gjeng…

m_P1140900 Crew med line handlere – sprudel!

m_P1140891 Vi ser Pacifico!

m_P1140883 Supermolli + Superfelice i siste sluse

m_P1140876 Hadet Atlanterhavet

m_P1140858 Mikkel styrer skuta

m_P1140830 Sjekk tekst på capsen til advisor Edwind

m_P1140825 Kompiser

m_P1140845 Side om side med Supermolli

m_P1140788 Hola!

m_P1140758 God påske!

m_P1140743 Galtun Lake

m_P1140578 Syrefast tog med kran – fett

m_P1140740 Advisor Edwind

m_P1140712

m_P1140708

m_P1140706 Ny-kul!

m_P1140704 i Galtun Locks

m_P1140699

m_P1140602 Gutta løper med linene våre på land

m_P1140683 På vei inn Galtun Locks

m_P1140674 Alltid kjekt med ekstra fortøyningstau…

m_P1140660 Mikkel med gutta på fordekk (Per og Dylan)

m_P1140628 Siste synet av Atlanteren…

m_P1140620

m_P1140604 Line handlers på akterdekk (Elisabeth og Olof)

m_P1140605

m_P1140589 Fortøyd sammen med Supermolli

m_P1140566

m_P1140552 På vei inn i kanalen

m_P1140542 Advisor George og kapteinen

m_P1140530 Klare!

Reklamer

Se oss i kanalen

30. mars 2013 § Legg igjen en kommentar

Colon, Panama

m_P1140518

Påskeaften entrer vi Panamakanalen!

Felice har vært jorden rundt før, men dette blir første gang hun går gjennom Panamakanalen. Nå har vi dealet med agenter og har papirene i orden, vi har fikset ekstra «fendere» (bildekk) og tau, og vi har matplanen klar for servering til advisoren, som er en slags kanal-los som skal være ombord på alle båter og guide dem gjennom slusene. Også skal vi ha med oss fire glade line handlere, som også er krevet ved transitt.

Det er ganske strikte regler for hvordan en transitt skal gjennomføres, og en av reglene er at hver lystbåt skal ha fire line handlere ombord i tillegg til kaptein og advisor. Våre line handlere er noen skandinaviske kompiser, norske Elisabeth og Per fra «Oda», og svenske Olof fra «Miss My», pluss Dylan som har vært med på nærmere 20 transitter (han er 16 år og sønnen til Greg som fikset kjøleskapet og solcellene våre) – trivelig gjeng! Det blir ankring og overnatting i Galtun Lake, som er en innsjø mellom de to slusepunktene i kanalen.

Det som er litt funny er at det er webkamera ved Miraflores Locks, som er de siste slusene før Stillehavsiden. Så for de som vil se bilder av oss i det vi går gjennom er det bare å følge med (se link under). Vi regner med å gå gjennom Miraflores Locks på kvelden mellom 19.00 og 20.00 (norsk tid) søndag (1. påskedag).

Stillehavet neste!

Link til webkamera: www.pancanal.com/eng/photo/camera-java.html

Refit Felice

25. mars 2013 § 1 kommentar

Colon, Panama

m_P1140143

Båter hører til i vannet!

Endelig er Felice tilbake på sjøen etter en liten uke på land. Vi har bodd ombord (hadde ikke råd til noe annet) og blitt flinke til å balansere opp og ned stige med kids, baderinger og alt annet stæsj. Og Felice har fått nødvendig stell (selv om undervannskroget så veldig bra ut etter 11 måneder i sjøen!)

Rimelig kummelige kår uten do (ikke alltid like stas med bøtte på akterdekk) og en båt som har vært en herlig miks av kidsmania lekeplass og båtbyggeri med verktøy, glassfiberduk og malingspann overalt… Men det kjijpeste har vært en hissig mygginvasjon (merkbar forskjell med MYE med mygg på land, selv om vi bare lå noen meter fra vannkanten)… Det har vært netter med dårlig og lite søvn for alle, selv inni myggnett og vi har stiftet bekjentskap med ihvertfall to typer mygg som opererer på forskjellige tider av døgnet). Heldigvis har det vært oppholdsvær hele tiden mens vi stod på støtter, noe som har bidratt til at dekksreparasjonen gikk rimelig smooth, men komboen 33 grader, glassfiberstøv, solbrent og myggstikk er kjip! Kjempeinnsats fra alle!

Og nå er undervannskroget vasket, pusset, primet og stoffet (med bunnstoff for panama tugboats), vi har nye anoder over alt og sist men ikke minst TETT DEKK på styrbord side (så nå trenger vi ikke lenger bekymre oss over fukt hverken i el- eller kjøkkenskap)! Vi kjører nå midlertidig en rimelig sjabby stil med seks meter glassfiberdekk (hvitmalt med antiskli) og teak  på resten (det blir nok glassfiberdekk hele veien til jul).
Etter et lite møte med Panamansk byråkrati (eller kran-kisens blåmandag?) vurderte vi å bestikke både han og sjefen hans for å være sikre på å komme oss ut av mygghullet og i vannet da vi var klare, istedenfor å måtte vente på kran-kisens luner. Uten forvarsel kom han allikavel og ropte : NÅ! – så da bar det ut!

Vi er ihvertfall happy for å være tilbake i en hverdagstilværelse i flytende tilstand. Jo er glad for å slippe 8-timers arbeidsdager og Maria minst like glad for å slippe alenemortilværelse med tre kids ved pool’en i tilsvarende mange timer (vi er fortsatt ikke enige om hvem som har hatt den mest slitsomme jobben…)!

Bursdagen til Birk ble feiret i god tradisjon og det var kake og sang på sengen, bursdagsfest for alle vi kjenner i marinaen (masse barn!) med kaker, sang, ballonger, signalflagg, rebusløp, gele (den smelter i dette klimaet, så da vet vi at det ikke er noe å satse på neste gang…)! «Jeg merker faktisk at jeg er blitt fem år og ikke er fire lenger» mente Birk, men han digget ikke kronen…

Vi mener at Mikkel kan gå nå, ettersom han tar seks til åtte skritt i slengen – og ler ( vi ler vi også)! Yess!
Og Billie svømmer! Også hun kun med hodet under vann – veldig kult! Svømmebasseng er veldig popis for B+B og vi ser mellom fingrene med klorvannet den tiden vi er her (men saltvann er best)!

Nå gjenstår bare mora til alle storinnkjøp. Vi snakker om 150 bokser tomatcrunch og dopapir (og alt annet) for rundt 8 måneder…! Heldigvis skal Birk og Billie være hos Oda-båten, så eneste distraksjon vi har på handleturen er Mikkel, og han må bare henge med.

m_P1140169

m_P1140152 Victor i godt humør

m_P1140150

m_P1140149 Fet båt!

m_P1140187 Godt med fendring…

m_P1140224

m_P1140416 Hjemme

m_P1140219

m_P1140366 Støtte I

m_P1140361 Støtte II

m_P1140355 Støtte III

m_P1140347

m_P1140341 Frokost

m_P1140239 Umberto hjelper oss

m_P1140184 Tredje og innerste lag bunnstoff synes såvidt

m_P1140384 1, 5 times husmorferie!

m_P1140373 På jobb med kids III

m_P1140325

m_P1140330 Gåvogn!

m_P1140316

m_P1140243 Birk 5 år!!!

m_P1140249 Bilbane i båtstørrelse. we like

m_P1140267

m_P1140296

m_P1140272 Mormors langpannesjokokake

m_P1140256

m_P1140125 Billie svømmer under vann!

m_P1140190 kul jente!

m_P1140511 Nytt dekk på styrbord side

m_P1140103 Vi har fått brødrister!

m_P1140100 Et av byggene på området her

Colon – gringos go home!

18. mars 2013 § Legg igjen en kommentar

Colon, Panama

m_P1140377
Nå har vi vært t0 uker i Colon og selv om vi ikke liker det så begynner vi å bli vant til marinalivet her i Shelter Bay. Det er et sted hvor alle venter og/eller jobber, ingen vil vel egentlig være her, men de aller fleste er her i påvente av kanaltransit. Det blir en merkelig stemning av det, alle fedrene jobber på båtene mens det er alenemor-camp ved poolen. Lange dager på dekk med heavy jobbing i varmen, og lange dager alene med kidsa…

Shelter Bay Marina er del av en nedlagt amerikansk militærbase. 31.12.1999 trakk USA seg ut fra Fort Sherman, som området her het under amerikansk kontroll, og Panamakanalen ble Panamaniansk. Rett bortenfor her ligger det masse tomme militærbrakker, sammenraste kraftstasjonsbygg, et gammelt kapell fullt av salmebøker med mugg, og det hele er litt spøkelsesbyaktig. Veiene her heter slikt som Kennedy Lane og hver 50 meter står det en ny brannhydrant. Taxisjåføren vår sa at det var Panamas beste infrastruktur her helt til Amerikanerne trakk seg ut. Det er amerikanske militære her nå også, men de bygger sykehus og skoler i jungelen for indianersamfunnene, og de har base her i sin gamle base. De deler laundry’en med oss og handler cola, chips og sigg i minimarkedet på marinaområdet. Vi snakker svære karer (og damer)!

I 1989 erklærte Noriega, general og selvutnevnt president i Panama, krig mot USA, det var ikke så lurt. Amerikanerne gikk inn med 26000 man, bombet Panama City, drepte rundt 2000 sivile og fanget og fengslet Noriega noen uker etter. Før han ble tatt søkte Noriega asyl i den Vatikanske ambassaden i Panama city, og USA kunne ikke gå inn å hente ham siden det ville være en krigshandling mot Vatikanet. Amerikanerne dro tenåringstaktikk og rigget da opp monstersvære høyttalere og spilte Van Halen og Metallica på max volum døgnet rundt i ti døgn. Til slutt ba den Vatikanske ambassadøren Noriega om å overgi seg, de orket bare ikke mer… Også var det slutt for han. Det er rart at vi nå ligger midt i den basen som sydet av liv og krig for bare 24 år siden. Nå tar jungelen alt tilbake og freden (samt brølapene) hersker i regnskogen rett ved herMan får det som trengs her, men bare såvidt. Foruten vanlige marinafasiliteter (dusj, do og laundry), er det restaurant, et lite minimarked, en liten båtutstyrsbutikk med dårlig utvalg (mer fiskekroker enn vedlikeholdsutstur…) og en shipyard med saktearbeidende latinoer. To ganger om dagen går det gratisbuss til et stort kjøpesenter-aktig området hvor man får det meste. For båtutstyr må man inn i Colon, der en båtutstyrsbutikk for slepebåter har det beste utvalget vi har funnet. Colon blir ansett som en farlig by, et sted man ikke går gatelangs selv på dagtid. Det er rundt 20 minutter herfra i taxi. Taxikjøring her er derimot veldig trygt og det er måten å få fikset ting på, med en taxi som kjører deg dit du skal og som venter på utsiden, før han kjører deg tilbake til marinaen. Men en taxitur er ikke bare en taxitur. Vi opplevde etter dealing om prisen fra Colon og til marinaen at sjåføren stoppet for å charge opp mobilen sin. Ok det, men da han mente han måtte spise noe på veien også (med oss i bilen), men etter tidenes storinnkjøp og fem timer på supermarkedet satte mama foten ned: «perdon, para marina directo, por favor!» Han ble nokså sur og det var dårlig stemning helt til Jo tilbød den sultne sjåføren to bananer for å lette på samvittigheten. Da ble han blid (vi lurer fortsatt på om han egentlig var rallysjåfør, for makan til kjøring…)!


Båtbutikken heter Ferramar og Jo sier bare: «aiaiai!» Det er her slepebåtene som opererer i og rundt kanalen utstyres med det meste. Her selger de lensepumper på pall, tau tykke som armen din i mannshøye coils og fastnøklene de har starter på 65 mm og oppover, i kjeften. Her fikk vi det vi trengte og da vi skulle betale var det ikke noe problem å få rabatt på 10%, men det var kun ved kontantbetaling. Ved bruk av kort ville han legge 7% på summen, en forskjell som for oss utgjorde 300 US$! Merkelig og litt mistenkelig, men cash is still king!
På vei til butikk eller inn til Colon, kjører vi over Panamakanalen (bro) ved Gatun Locks. Kult med de store sluseportene og svære lasteskip og cruiseskip som går gjennom. På breddene til kanalens to løp går det blankpolerte syrefaste tog som trekker de store båtene i kanalen. Det bygges ny kanal nå, som blir 150 feet bred, den nåværende er 110 feet bred. Panamax kalles klassen eller størrelsen på de største båtene som nå går gjennom. De kan være rundt 900 fot lange og 106 fot brede. Altså har de klaring på 5 cm på hver side i kanalen! Ikke så mye… Når det tredje løpet åpner om noen år vil de største båtene kalles Postpanamax, 50 fot bredere og enda lenger. Det er gigantisk!

For å gå gjennom kanalen må alle ha en agent. Vår mann heter Roy Bravo og han er opptatt av at han er en skikkelig grei kar som hjelper oss. Jeg mener nå at han gjør en jobb og får betalt for det, men… Han er absolutt profesjonell, han krysset kanalen 250 ganger som line handler på båter i studietiden og kan sakene sine, men det blir litt mye «my friend… lange forklaringer om selvfølgelige ting… my friend!». Jeg lar Jo deale med han, hvis ikke er det usikkert om vi hadde kommet oss gjennom i det hele tatt…!

Ellers er det flere fete navn på firmaer og butikker her: BIG time International , Never lie jeans, Shop – Best of americas, Bongo hot fit bras – for å nevne noen! Hi hi!

m_P1140463 På jobb med kids I – fylle diesel

m_P1140095 In the jungle

m_P1140114 På jobb med kids II (mine og dine)

m_P1140129

m_P1140204 Pool life

m_P1140387 Jungle…

m_P1140333 Lina og Billie

m_P1140482

m_P1140450 Proviantering for de neste 8-10 månedene…

m_P1140447 Hvor mye trengs egentlig? (bare å begynne med pottetrening)!

m_P1140453 Og hvor skal vi gjøre av alt sammen…?

m_P1140489

m_P1140468 Klar for transit med VHFen

Sol sol kom til meg

17. mars 2013 § 2 kommentarer

Jess!

m_P1140112

Solcellepanelene er montert opp på hver side akter. Og det funker!

Vi traff David på Saline island i Grenadinene, han har skrevet masteroppgave om strøm og lading på langturseilbåter, er elektroingeniør og generellt oppegående. Han fant  ikke noe galt med strømmen ombord i Felice, det eneste problemet vårt var at vi brukte mer enn vi fikk inn, en ikke ukjent problemstilling ellers i livet og…

På hekken har vi en DuoGen, en slepe- og vindgenerator som gir oss strøm når vi seiler, men når vi ligger for anker sliter vi etter noen dager med lav spenning på batteriene. Solcellene vi nå har montert er 2x80w og under optimale forhold gir de tilsammen oppunder 10 Ah inn i vår batteribank. Med ti timer solskinn om dagen er det ett formidabelt tilskudd til strømmen ombord.

Forhåpentligvis slipper vi unna med mye mindre motorkjøring for å lade batterier fremover!

Ellers har vi åpnet og renset, vasket og kloret begge vanntankene som var fylt opp med sølevann i Colombia. Måtte også spyle gjennom alle slanger og bytte vannfilteret som var helt tett. Bytta og ut den bitte-bittelille krana på badet foran, endelig, et lenge påtenkt prosjekt.

Greg, som kom innom ble et lykketreff, han tok 55$ for å rense, trykkteste, refille og feilsøke elektronikken på kjøleskapet. Ikke norsk pris kan vi røpe. Han friskmeldte kjøleskapet og mente at Capp-Verdianeren som fylte trippelt trykk i systemet har skylden for mye trøbbel og unødvendig strømforbruk de siste tre månedene.

Den 19, på tirsdag, løftes vi ut av vannet og settes på land. Gleder oss ikke veldig til å bo ombord på land, men det er kun en uke for å sjekke bunn, bytte anoder, skrape, slipe og stoffe tre strøk før stillehavet (men det betyr at vi ikke har do…).Veldig billig arbeidskraft her, så vi får hjelp til dette.

Skal også fjerne dekksteaken i midtpartiet på styrbord side i fire meters lengde. Her lekker det inn! Vi har sporet opp tre lekkasjer, Erik og jeg tettet og limte ned en stav på nytt på Bequia, men det var hastverksarbeid og det varte kun i noen måneder. Så nå tar vi av styrbord genoaskinne og ett beslag ute i borde, skreller av teaken og fineren under, sparkler og tetter hull, glasser over og maler. Det kommer til å se rart ut med midtskips dekk uten teak, men ved neste anledning fortsetter vi arbeidet og målet er teakfritt dekk. Lekkasjer i dekk er alltid kjipt. Her lekker det nå inn i el-skapet over kartbordet, ikke kjekt og noe som kan få store konsekvenser, så vi har ikke noe valg…

Hjemme i Norge har de tilsatt brekkmiddel i rødspriten, her i mellomamerika er det tilsatt olje i acetonen. Dette siden den er en viktig ingrediens i kokainproduksjonen. Siden vi trenger aceton til dekksjobben spurte jeg etter aceton på båtbyggeriet her, han mente at den lokale druglorden var mannen å spørre… Vi får klare oss med det medbrakte!

Mye av arbeidet blir jo selvfølgelig utført av Jo, og Maria teller til ti opptil flere ganger daglig, som alenemor til tre ved svømmebassenget. De jobbene vi prioriterer nå, er typisk båtbyggeroppgaver, men det er mange punkter på lista og vi vil utjevne det heller tradisjonelle kjønnsrollemønsteret etterhvert! Dessuten har vi funnet ut at jobbingen er med på å gi dagene struktur, noe vi trenger, så endelig har vi funnet en hverdagsrytme og kommer nok til å fortsette med fast jobbing daglig fremover (men dog ikke 10-timers arbeidsdager)! Da kan vi nemlig stryke ting på listene våre og ikke bare legge til ting – veldig tilfredsstillende og nødvendig for kjære Felice!

m_P1140113 Vi er registrert!

m_P1140110 Ideell jobbesituasjon…

Snart Panamakanalen…

13. mars 2013 § 5 kommentarer

Colon, Panama

m_P1140023

Da ligger vi ved inngangen til verdens største snarvei! Shelter Bay Marina i Colon er full av båter og folk som forbereder seg til å transitte Panamakanalen. Vi lader opp med kjøleskapsfiks, montering av solcellepanel og å tømme vanntankene våre for gjørme (takk til Santa Marta Marina for ekstremt dårlig vann!), pluss at vi skal gjøre tidenes største husholdningsinnkjøp av mat og diverse (mat for det neste året eller sånn…)!

Heldigvis snublet vi over Greg, som bor fast i en båt noen plasser lenger ut brygga. Han er flyingeniør og gjør jobb med alt det elektriske som vi trenger hjelp til (han er helten vår i disse dager!).

Ellers er vi i prosess med å få alt det byråkratiske i orden for transiten. Agent Roy Bravo gjør jobben for oss og i dag ble båten målt opp (noe som er nødvendig før du kan registreres som fartøy som skal gjennom).

I går var det full bursdagsfeiring for Mikkel 1 år – hurra! Sang, kake, krone, gaver, signalflagg fra masten og glad gutt med stolte storesøsken! Og takk for alle hilsener hjemmefra!

m_P1140028 På vei inn til Colon en tidlig morgen

m_P1140020

m_P1140083 Mikkel 1 år (hater kronen…)!

m_P1140050

m_P1140046 Bursdags-signalflagg opp

m_P1140036

m_P1140030

m_P1140089 Arbeidsleiren har startet

m_P1140098 Mens vi andre ser etter apekatter i jungelen

m_P1140096

I indianerenes land – San Blas

8. mars 2013 § 2 kommentarer

San Blas, Panama

m_P1130859

Vi er kommet til San Blas, et område med massevis av små, øde, sandbelagte palmeøyer. På noen av dem bor det indianere, eller Kuna-folket, som de heter. Rundt øyene ligger korallrevene under vann. Her skal man kun gå inn med solen i ryggen og på høylys dag, for å være sikker på å ha nok vann under kjølen.

San Blas-øyene er en del av Comarca de Kuna Yala, et område der Kuna-folket styrer nesten uten innblanding fra nasjonale panamanske styresmakter. Kunaene lever nesten uten påvirkning utenfra og er reservert overfor besøkende. De livnærer seg allikavel i noen grad ved å selge fisk, noe frukt, smykker og annet håndverk til besøkende på øyene. Vi kjøper både fisk, frukt og smykker, og gjør det vi kan for å vise dem respekt.

Vi var litt kjappe med matinnkjøpene da vi dro fra Colombia, så nå etter en liten uke her uten butikk og skikkelig tilgang på blant annet grønnsaker, har vi begynt å rasjonere maten frem til vi kommer til Colon om noen dager. Interessant!

Isla Porvenir
Ankomsthavn var øya Porvenir, der innsjekken gikk veldig greit. En dag og to på stranden og jolletur til naboøya, Wichubhuala, der vi fant en liten mørk butikk i den lille landsbyen, dog med begrenset utvalg. All bebyggelse i den lille landsbyen er bygget av tynne bambusstokker til vegger og palmeblader til tak. barna våre løp med de innfødte, og var spesielt imponert over en jente på rundt fire år som banket brus- og ølbokser flate. Boksene er det en eller annen form for gjenvinning av, for alle vil ha tomgods. Og Birk løp flere ganger tilbake til jenta hver gang han fant en. søppel er en dirty issue her… På den ene enden av øya kom vi til et søppelberg, ikke like kult å ha kastet søppelet vårt i en søppelkasse på andre enden av øya når vi forstår at det ender her, i en haug som bare blir større og større uansett… Dette kommer til å være et problem fremover når vi ikke er i større byer, hva gjør vi med søppelet? Den beste løsningen er å ta det med til byene vi kommer til. For det er vel det nærmeste vi kommer et forsøk på å bli kvitt avfall på en miljøvennlig måte… Skikkelig bad!

Holandes Cays
Vi dro videre til Acuakargana, som øya vi ankret ved i Holandes Cays heter på Kuna. Det er ingen Kunaer som er fast bosatt her, men to stammer bytter på å passe på kokospalmene på øya. De selges til forbiseilende som oss, eller til oppkjøpere fra Colombia (også ender de som kokosmelk på boks i butikkhyllene i Europa…). Vi møtte han nå som er chief på øya, herlig kis. Julio var 75 år og trasket rundt på øya si med machete i hånda og en bærbar radio i et tau over skulderen (det tok kanskje et kvarter å gå rundt hele øye langs stranden). Ti meter bak han inni palmeskogen gikk kona i full Kuna-drakt i masse farger og begge leggene dekket med perlelenker, og passet med en streng mine på at han gjorde tingene riktig (han ga oss tillatelse til å ta en bilde av han, men da kom hun styrtende til og kjeftet og skulle ha 2 US$ per bilde). de siste dagene har det vært ugunstig vind for dem for å seile etter mat, så han fortalte at de begynte å gå tom. Heldigvis hadde vi mye ris, som vi ga sammen med noe annet. Julio synes det norske flagget (på båten) var så fint og lurte på om ikke vi hadde et lite til han. Dagen etter overrakkte Billie han et av de små 17. mai-flaggene våre, og da smilte til og med kona!

Tre netter ble vi her, til tross for en del rulling. Tre andre småbarns-båter, foruten Supermolli og oss, lå i samme bukt, så det har vært kids heaven på stranden (to franske og en sveitsisk). Den sveitsiske båten har seilt i 12 år og har fire barn fra åtte år og nedover. De er en del av UNEP (United Nations Environmental Program,) og vi var alle med på en opprydningsaksjon og plukket søppel på stranden (se http://www.toptotop.org). Bra og trivelig hook up med andre med barn, som også skal ut i Stillehavet!

Coco Bandera Cays
Neste stopp var øya Waisaladup, der vi kom inn i en helt stille og beskyttet lagune. Vi dro på miniekspedisjon til en liten øy ved siden av. Den var så liten at vi ikke har funnet noe navn i kart eller pilotbøker – herlig!

Aridup
Etter å ha guidet Supermolli i et døgn på en ufrivillig skattejakt etter øya der familien til Marcus skulle komme, kunne vi endelig kaste anker ved Aridup, eller Isla Carp, som vi døpte den om til (etternavnet til Marcus). Felice opererte som navigasjons-hotline for Supermolli, som hverken hadde mobildekning, kredits igjen på Satelitt telefonen eller tilfredsstillende kart. De besøkende bor i noe provisoriske stråhytter på den lille øya, i en resort drevet av et Kuna/tyskt par. Fin strand og billig mat og kidsa koser seg som alltid mellom kokospalmene og i vannet. Føler at vi endelig slapper skikkelig av etter turen fra Colombia og det er deilig. Dette blir siste stopp før Colon, fra der vi skal transitte Panamakanalen.

m_P1130734 Endelig i San Blas (Porvenir og Wichubhuala)

m_P1130733

m_P1130732

m_P1130731

m_P1130725 Bak gjerdet er flystripa!

m_P1130723

m_P1130717

m_P1130695

m_P1130715 Men hvor skal vi legge til…?

m_P1130707 Lurte litt på om det er en do…

m_P1130703

m_P1130692 Alle trenger solceller!

m_P1130693 Reggae-skogen

m_P1130690 Ved dinghy-brygga

m_P1130688

m_P1130842 Cayo Holandes og Acuakargana

m_P1130837 Kuna-folket

m_P1130831 Kjøper fisk

m_P1130838 … og den er fersk!

m_P1130823

m_P1130814

m_P1130794 Kids heaven!

m_P1130784 Her bor kunaene

m_P1130781

m_P1130764 Søppelplukking på stranden!

m_P1130759 Julio – sjekk radioen han har over skulderen!!!

m_P1130755 B+B+Felice

m_P1130910 Coco Bandera Cays og Waisaladup

m_P1130893

m_P1130892 Kuna-armbånd

m_P1130884 På en bitteliten øy

m_P1130856

m_P1130854

m_P1130846 Kunaene selger oss armbånd

m_P1140011 Ankringsgjengen på Aridup (Isla Carp)

m_P1130995

m_P1130987

m_P1130974 Superdad steker pannekaker og mater Mikkel

m_P1130969 Planlegger Stillehavet!

m_P1130965

m_P1130946

m_P1130924

m_P1140018 Takk for oss San Blas!

Where Am I?

You are currently browsing the Caribbean category at "S/Y Felice".