Humpete ferd mot San Blas

1. mars 2013 § 1 kommentar

Santa Marta, Colombia – San Blas, Panama

m_P1130648

Etter en stressdag med klesvask, båtvask, båtfiks og matinnkjøp etter hjemkomsten fra Nuqui, satte vi kursen vestover mot øygruppen San Blas i Panama morgenen etter. Skulle gjerne hatt noen dager til i Santa Marta for å lande litt etter turen, og for å fikse flere ting i og på båten. Men værvindu er værvindu og gunstig seilevind har vi ikke råd til å kaste bort, so off we went!

Vi visste at strekket mellom Santa Marta og Cartagena er kjent for røff sjø og mye vind, og at det ofte topper seg med hissige bølger ved Baranquilla, som er en odde der elven Magdalena renner ut i havet. Magdalena er Colombias nest største elv og mesteparten av all nedbør i landet renner ut her. I pilotboken vår står det at man skal se opp for døde kuer og store trær i vannet rundt Baranquilla… Vi så ingen av delene, men vannet var merkbart brunere i området.

Og det ble en slitsom tur, Billie og Birk var begge sjøsyke (lenge siden sist!) og vi var kanskje ikke helt uthvilte etter Nuqui-turen, så ALT ble et ork (turen tok to døgn). Forholdene var helt ok (litt mye sjø til etter vi hadde rundet Baranquilla, kanskje…), men det var deilig å kaste anker utenfor en av de mange små palmeøyene i San Blas etter to døgn på sjøen. Bading og lek på stranden og hjertesukk over (ned)turen til Nikola og Marcus (Supermollis). Ikke alle etapper kan være en kaffeseilas!

Turen og følelsen satt nok igjen noen dager og vi har kjempet litt med å finne tilbake til hverdagen. Har følt litt at vi ikke har tid til annet enn alt som må gjøres av hverdagslige ting om bord i båten og med ungene, og egentlig ikke det heller, mens listen med to do`s på båten er veeeldig lang…

Men, det er jo positive ting også, da: her er det ny vanntemperatur-rekord! 30,2 grader, ha ha! Nå skal vi ta det rolig en ukes tid og oppleve noen av disse tropiske øyene ( mens vi funderer på hvordan vi skal fikse lekkasjen i dekk, kjøleskapet, brunt vann i vanntankene, inverteren, hvordan solcellepanelet skal monteres og litt andre småting som må på plass her i Panama)!

m_P1130645 Sjøsyk crew

m_P1130652 Digg…

m_P1130659 Panamaaa

m_P1130669

m_P1130676 Vi ser Supermolli!

Stolthet og korrupsjon i Colombia

12. februar 2013 § 3 kommentarer

Santa Marta, Colombia

m_P1120566

Så er vi kommet til Colombia! Vi ligger i Santa Marta Marina (ettersom alle marinaene i Cartagena er fulle). Her er Supermolli ved siden av oss på brygga og det er spennende dager rundt i byen, med mye inntrykk – lyd, farger, lukter og mye mennesker. Folk er nysgjerrige og vennlige og vil prate med oss, pluss at barna våre er en attraksjon med sitt lyse hår (Billie ble stilt opp og smilte lurt da en familie skulle ha bilder av henne sammen med en og en av de fem døtrene…).

Det selges altmulig rart overalt, helst fra små boder som står tett i tett gatelangs eller fra traller eller hjemme-mekka sykler med egen grill, kjøleboks eller limonadetanker, – alt fra leker, musikk, suvenirer og nips til oppkuttet frukt, øl, popcorn, grillspidd, maiskolber og limonade i alle smaker. Herlig!

Vi har lest mye om landet og hørt enda mer fra alle mulige folk vi treffer. Mye av det vi har hørt er negativt. Hvor farlig ting er, hvor lett du kan bli robba, alltid gå med kopi av passet ditt på deg og ikke originalen, osv. Nå har vi vært her en uke og to, og vår opplevelse til nå er at folk er glade, imøtekommende og nysgjerrige. Det er mye fattigdom her, som nok er med på å avle desperate mennesker og dermed mye kriminalitet. Men vårt inntrykk er at landet og mennesker vi møter bestemt ønsker å kvitte seg med stempelet som kokain-røverstat , som de har slitt med de siste tiårene. Det begynner å komme turister hit, særlig fra resten av Sør-Amerika, men også en økende strøm av backpackere fra hele verden som pløyer vei for massene som helt sikkert vil komme. Også en del seilere som oss, bare her i Santa Marta har vi møtt fem andre skandinaviske båter, pluss at det er flere andre europeiske båter.

Det er fasinerende hvordan ting funker her! Korrupsjonen gjennomsyrer hele landet og fører til at folk må gjøre hverandre småtjenester hele tiden for å få det man ønsker i gjengjeld. Hvis du trenger en underskrift på et skjøte, få sertifikatet eller heve et ekstra stort beløp i banken er det helt normalt å «betale» med en tjeneste helt uoffisielt. Dette fortalte en canadier vi kom i snakk med, som var bosatt her og som selv var på vei til å møte en bekjent for en tjeneste…

Eieren av marinaen kommer hver dag flyvende i sitt lille helikopter. Han er født inn i familien som har styrt den lokale staten de siste hundre årene. De gjør visst mye bra, men er også involvert i dophandel, korrupsjon og generell svindel. De har visstnok så mye makt at styresmaktene ikke klarer å få satt dem fast på annet enn bestikkelser av offentlige tjenestemenn, noe som har liten strafferamme. Det hender at de må sone litt, men da ordner de seg slik at de kan sone hjemme i sitt eget hus med mulighet for å rusle ned til marinaen og dra på fisketurer med egen båt eller en flytur i helikopteret sitt eller noe annet… Flott fengselsstraff! (kilde: båtbygger og Mr. Fixit som er tilsluttet marinaen).

Sjekke inn og ut og inn og ut igjen… Colombia er det første landet vi er i hvor styresmaktene har bestemt at vi må benytte oss av en agent for i det hele tatt å få lov til å legge til kai. Vår agent heter Dino og er ved første møte en meget sympatisk, ryddig og kunnskapsrik person. Men som Santa Martas eneste (?) agent for lystbåter har han nok litt for mye å drive med, og vi møter han senere nokså stressa og overarbeidet, ettersom han skal sjekke inn alle de andre båtene i havna også og fortsatt bare er en person. Innsjekken er nemlig ikke bare bare… Mølla går som følger: Først må alle registreres hos immigration, så hos tollen og til slutt hos den lokale harbour master (les: Gud). Hos alle instanser skal alle papirer signeres syv ganger. For 100 US$ blir vi registrert og er fri til å ferdes hvor vi vil, og etter en uke får vi midlertidig importlisens på Felice slik at også båten kan seile rundt i landet, men bare for de neste fem dagene. Det er jo selvfølgelig altfor kort, siden vi (og Felice) planlegger å være her noen uker til. Dermed må vi søke om permanent importlisens for Felice. Det betyr ny runde, denne gangen med 15 underskrifter og personlig oppmøte i banken for å betale ytterligere 108 US$. I banken er det 74 (!) mennesker foran meg i køen. Det tar noen timer. Det er ikke lov å snakke i telefonen inne i banklokalet, men ingen skrur av eller setter telefonene sine på lydløs, så det er en konstant kakafoni av hurtig amputerte ringelyder inne i det overfylte lokalet. Jeg får vite etterpå av Dino at det er lønningsdag og at dermed alle skal betale gass, vann og husleie – «very unlucky day you choose Mr. Jo, very unlucky indeed…», som om jeg hadde noe valg eller vet når lønningsdag er…

Den viktigste grunnen for dette meget kompliserte systemet for innsjekk er behovet for kontroll. Det er store mengder kokain som fraktes ut av landet og et system som dette er prisen vi og alle andre må betale for myndighetenes forsøk på å redusere doptrafikken. Om det har noen tilsiktet effekt utover irritasjon, gebyrer og tidsbruk vet ikke vi… Det som jo er litt funny er at en annen båt vi nå kjenner som var i landet like lenge som oss aldri trengte den permanente importlisensen for båten, så hvor konsekvent systemet er, det vet vi ikke…

Og når vi er inne på temaene kontroll og korrupsjon: Policia Maritima her sjekker de fleste båter i colombiansk farvann. De har ganske små jollelignende båter på rundt 23 fot med tre x 350 Hk motorer på. Ingen har lov til å ha flere Hk enn politiet ettersom de skal kunne kontrollere alle og dermed ikke kan bli frakjørt av noen. En av de siste dagene i Santa Marta ser vi en båt med fire x 350 Hk motorer, altså en for mange. Vi spør hva det betyr og får til svar at det er slektninger av tidligere president Uribe, og at de derfor selvfølgelig har fått tillatelse til å ha så mange Hk som de vil… Fascinerende!

Uansett, bare en tur i supermarkedet er en opplevelse – det er karnevalstid og det er liv og røre!

m_P1120813

m_P1120779 Billie 3 år!

m_P1120796

m_P1120830

m_P1120838

m_P1120767

m_P1120759

m_P1120664

m_P1120625

m_P1120622

m_P1120725

m_P1120705 Mine første skritt og jeg ler meg i hjæl!

m_P1120691

m_P1120628

m_P1120617

m_P1120614

m_P1120600

m_P1120577 Buss i full fart (alle kjører med åpne dører!)

m_P1120576

m_P1120527 Varmt (temp inne er den øverste…)

m_P1120536 Med svetteperler på nesa!

m_P1120549 Splitthoppet er tilbake!

m_P1120534

m_P1120521

m_P1120516 Kveldsskiftet…

m_P1120489 Taganga, nabobyen til Santa Marta

m_P1120483

m_P1120466 Taganga

m_P1120440 Cruisers: Lina, Billie, Jaron og Birk

m_P1120430 Forestill deg lyden…

m_P1120412 Apeland Informasjon`s avdeling i Colombia!

m_P1120379 Jaron og Birk har begynt å overnatte hos hverandre!

m_P1120371 Husmorferie…

m_P1120328

m_P1120324

m_P1120278  Hissige bølger inn fra siden på vei inn mot Santa Marta, må styre for hånd.

m_P1120281 Ser innseilingen etter tre døgn fra Aruba.

m_P1120244

m_P1120225 Vask underveis

m_P1120205 og vask!

m_P1120214

m_P1120827 Melbiller – igjen…

m_P1120821 Selv brannbil i utrykning stopper på rødt lys!

m_P1130638 Sigøynerbåten!

Mer Aruba

5. februar 2013 § 3 kommentarer

Aruba

Etter den ville seilferden vår mot Oranjestad på Aruba, var vi litt for raske med å kaste anker der, rett utenfor Nikky Beach. Da vi kom inn i byen hele gjengen i fullastet jolle, fikk vi nemlig beskjed fra en over snittet autoritær fyr på VHF’en om at det bare var å ta Felice og mannskap til Barcadera, en annen havn lenger sør på øya (som vi akkurat hadde seilt forbi!), for innsjekk. Vi tok det sånn passe bra der og da (mama var vel den eneste som ikke helt klarte å la vær å fyre seg litt opp…), men vi smilte igjen på vei ut til Felice – etter å ha høynet løftet om is fra en til TO når vi endelig kom til land igjen!

Vel fremme i industrihavna Barcadera, og godt fortøyd longside med en lastebåt fra Venezuela, gikk Jo, Birk og Billie til harbour police og immigration for stempler og papirer på lovlig opphold. Mikkel sjarmerte besetningen ombord i lastebåten og vi fikk en svær vannmelon og med på kjøpet et titalls husfluer (er overrasket over hvor godt fluepapir faktisk funker). Og til slutt, alle kom seg i land og fikk is og var glade!

Kult med et europeisk land her midt i Karibien, og det er en god mix av nederlandsk-amerikansk-latino. Aruba er et litt rart sted for fattige seilere som oss, det virker nemlig som byen er der kun for å tilfredsstille cruiseturistenes shoppebehov. Det første vi møter i det vi kommer i land på jollebrygga, som ligger innimellom privateide luksusyachter, er et av byens casinoer. Derfra går man på flislagte fortau inn i store shopping malls med uendelige muligheter for vår del til vindus-shopping. Det blir med en kaffe på Starbucks… (+++ må vi jo innrømme…!)

Mesteparten av tiden her på øya har vi tilbragt i en liten park helt nede ved sjøen. Kidsa har syklet og syklet og syklet, spilt fotball og ellers utforsket hver eneste krok på området (litt underernært på parkliv etter mye sand…). Mikkel har krabbet rundt i gresset og jaget iguanaer (de er tamme…!). Han er skikkelig på gang for tiden og en dag stod han der, alene på plassen, midt i kompassrosen i betong, uten å holde seg til noen ting!
Og mens ungene leker og fedrene ligger i gresset, sniker Nikola og Maria seg unna for litt etterlengtet alenetid (les: i butikker eller på cafe med wifi).

Men Aruba er selvfølgelig ikke bare fancy shopping og cruiseskipturisme. En av de første dagene her ble vi tipset om karneval og barnebarneparade i St. Nicolas, en liten by en halvtimes tid fra Oranjestad. Ut på tur og alle mann på lokalbussen (jeg tror vi brøt tre av i alt tolv regler om bord; ikke lov uten sko, ikke lov til å stå og ikke lov til å spise…), og i sekkene hadde vi kostymer og sminke! Det er alltid kult å oppleve lokalbefolkningen og være der de er, og dette var latino-amerikansk småbyliv på Aruba! Barn i alle aldere staselig og prangende pyntet opp i paljetter og fjær og store busser med dundrende musikk, og foreldrene enten i toget sammen med dem eller som ivrig tilskuer langs paraden. Litt 17. Mai-følelse (Blomstertoget!), bare noe helt annet…

Det er fortsatt en del skandinaver rundt oss, og vi har møtt fire svenske og en norsk båt, alle på vei vestover. Utrolig at gutta i «Warskarvi» fortsatt er ved godt mot og kompiser (båten er rundt 26 fot og de er fire STORE karer…) Vi møtte dem første gang i Portugal, da i god Jack Sparrow-stil (vi er fortsatt usikre på om de bare alltid kjører den stilen eller om de faktisk hadde kledd seg ut…), og nå er de fortsatt på vei mot Stillehavet, fett!

Opprinnelig plan var å gå rett til Cartagena i Colombia herfra. Men nå har vi vært værmelding-junkies i snart en uke, uten at vi får noe værvindu til den etappen. Vind og sjø utenfor Santa Marta og videre til Cartagena er kjent for å være nokså heavy og turen her blir av mange beskrevet som en av verdens tøffeste etapper (selv om den bare er litt over hundre nautiske mil)… Det blåser som regel mye i dette området i tillegg til at det kommer mye røff sjø fra flere kanter. generelt råd er å ikke gå etappen hvis det er meldt over 30 knops vind. Det er det meldt nå fremover, derfor har vi bestemt å gå til Santa Marta først, som skal være uproblematisk, også vente der på godt vær videre. Det gjør det enklere, for da slipper vi å planlegge etter været flere dager frem i tid.

Nå har vi tømt butikkhyllene for knekkebrød (takk til nederlenderne for at det finnes her!), og utrolig nok så fant vi Stabburet’s leverpostei (både med gutt og jente bakpå heldigvis, for de som kjenner den problematikken!), så nå er vi klare for Sør-Amerika!

Takk for oss Aruba – vi er ennå ikke sikre på hva som er mest fascinerende, iguanaer eller de amerikanske cruiseskipturistene…

Arrruba! (foto)

4. februar 2013 § 6 kommentarer

Aruba, Oranjestad

Hadet Aruba, Colombia neste!

m_P1110836

m_P1110777 Parkliv

m_P1110805

m_P1110786

m_P1110817

m_P1110745

m_P1110757

m_P1110870 Karneval!

m_P1110877

m_P1110876

m_P1110896

m_P1110901

m_P1110997

m_P1120062

m_P1120087 Supermolli i solnedgang

m_P1120109 Rimelig tamme iguanaer…

m_P1110834

Kaffeseilas til Aruba

26. januar 2013 § 3 kommentarer

Grenada – Aruba

For en start!

m_P1110587

Vi gjør mellom 7 og 9 knop med spinnaker i det vi drar fra Genada, med en av ABC-øyene som mål. God østlig vind, 15 til 20 knop – we love trade winds!

Første halve dag av turen ble det mer seiltrimming enn det vi gjorde over hele Atlanteren… Storseil opp, spinnaker opp to ganger (fuck up, så måtte ha den ned og opp igjen), spinnaker ned, genova ut, jibbe storen en gang og to, sette et rev, ut med rev, spri genova – butterfly og da er vi happy for natten! Og sånn stod seilene resten av den tre døgn lange turen.

Jo sa det så fint tidligere, det er akkurat som å sette seg på bussen, også kjører den oss de 500 nautiske milene dit vi skal. Så lenge seilene står!

Vi flyr avgårde! Gjør opp mot 13 knop på surfen i rundt 20 knops vind rett bakfra. Digg! Dette er skikkelig passatvind-forhold, sånne forhold som er å forvente under en Atlanterhavskryssing i november. For oss slo været litt feil over Atlanteren dessverre, og det ble en tøff tur. Dette derimot – silkeføre og lykke på havet! Kult å få oppleve skikkelig godt vær under en kryssing (har hatt litt uflaks til nå og tendens til enten for mye eller ingen vind…). Vi har ikke hatt en motortime underveis og snittfart på hele distansen har ligget på rundt 7 knop.

Kidsa leker, mama+kapteinen smiler og jubler om hverandre fordi vi får skrevet blogginnlegg og lest bøker også MENS småmatrosene er våkne!

Planen var å gå til Curacao, en tur på 420 nautiske. Men på grunn av høy fart og enda høyere stemning om bord, bestemte vi oss for å fortsette videre til Aruba, som er den siste av ABC-øyene (totalt 490 mil). Det gjør neste legg mot Colombia kortere, pluss at vi gjerne ville hit en tur uansett etter Curacao. Bra jobba!

«Kaffefahrt» kaller de det om bord i Supermolli – kaffeseilas, godt oversatt fra tysk til norsk! Yesss!

m_P1110650

m_P1110598

m_P1110682

m_P1110657

m_P1110666 Ronja + Birk

m_P1110621 Felice under the rainbow!

m_P1110717

m_P1110603

m_P1110731 Sjekk farten (øverst til venstre)!

Vestover i Carib

23. januar 2013 § 2 kommentarer

Så seiler to små båter vestover i Carib – mot Panama og Stillehavet!

m_P1110380

På vei over Atlanteren var vi virkelig ikke sikre på hva vi ville videre. Skal vi bli et år i Carib, skal vi si oss fornøyde og seile hjem, eller skal vi følge drømmen vi hadde da vi dro og fortsette mot Stillehavet (eller er det fortsatt drømmen)?

Atlanteren var til tider tøff og brutal for oss. Og vi opplevde igjen, som under kryssingen fra Portugal til Kanariøyene, at for oss med tre små barn om bord så er de lange etappene beinhard jobbing. Det er null tid til det mange sikkert så romantisk forbinder med en havkryssing: å se utover havmassene og la tankene fly, eller å lese bok etter bok på frivakt… (sukk!) Her går det i ett! Det er fint å se at Mikkel, Billie og Birk er på havet med den største selvfølgelighet og lever, leker, ler og sloss som normalt, men vi voksne flyr mellom kids og seil og bysse og alt mulig som skal gjøres på dagtid,  i tillegg til nattevaktene… Vi har spurt oss selv flere ganger om det er verdt det? Og nå har vi enda en gang landet på at det ER det. Det er faktisk ikke så mange av de lange havetappene igjen, og småturene på 500 nautiske mil og nedover går fint.

Alle prosjekter har oppturer og drittperioder, og jeg vet ikke helt om vi var godt nok forberedt på det, men det er klart at det gjelder dette prosjektet også! (Og hadde vi visst det så hadde vi kanskje aldri reist, så det var bra at vi var positivt innstilt!) Det ville jo vært rart om det kun var en smooth ride å sette hele småbarnskallasset i en båt og dra avgårde…

Og litt må man jo betalte for å kunne få oppleve verden med barna sine hver dag. Så nå drar vi vestover!

Som vi har fortalt tidligere, så har vi giftet oss litt med Supermolli. De er en småbarnsfamilie akkurat som oss, bare at de er fra Hamburg. Vi deler de samme drømmene og har samme planer, så vi kommer til å seile sammen fremover. Det gjør hverdagen lettere og gledene større – kidsa har venner rundt seg hele tiden og det har vi voksne også! Det er fint å ha noen å dele opplevelsene (og frustrasjonene!) med, men det er også fint å ha hver sin båt å dra hjem til.

Første stopp er Aruba, rart med Europa (de Nederlandske Antiller) her midt i rastafari-land…!

Byliv på Grenada

22. januar 2013 § 3 kommentarer

Grenada, St. George

m_P1110463

Fra en øde øy kommer vi til Grenada, som blir vår siste av de øst-karibiske øyene. Vi seiler så langt inn vi kommer, og det er laaangt inn i havna, vi føler nesten vi ligger for anker INNI byen! Her er det null vind, blikkstille og helt sinnsykt varmt. Legger oss rett bak Supermolli, litt oppå en moringsbøye som ser ut som den ikke er i bruk. Ettersom det ikke er noe vind, ligger alle båtene og snurrer rundt, og på et tidspukt trodde jeg at jeg rett og slett kunne gå om bord i Supermolli. Da er det ut med fenderne… Senere på kvelden får vi beskjed fra en hyggelig lokal kis om at vi ligger på et område kun for locals og at vi må flytte oss. Dagen etter legger vi oss derfor på utsiden, der går det faktisk an å puste (og bade!).

Det er masse spennende å se her; stort frukt- og grønnsaksmarked, et utrolig utvalg i alle «variety stores», musikksjapper, trevirkeutsalg, fiskebrygge, turistfeller av alle slag («rum-xxx») og småsjapper med altmulig! På fiske-/industrikaia her ligger gamle ferger som er kjøpt fra Norge, og vi kan tydelig se navn som Melfjord –  Bodø som er malt over på skroget. Rart, så langt hjemmefra!

Vi får tak i alt vi trenger (og ikke trenger!) til båten i en utrolig velutstyrt chandlery («Island Water World») Farlig farlig. Det var ikke langt unna at de faktisk hadde alt vi trenger til å få solcellepanel opp å gå i Felice, men det funket dessverre ikke. Får bli i Cartagena…

Det er bygget et vanvittig fancy marinaanlegg i en del av havna her, men vi prioriterer å få kjøpt noen nye bikinier til mama, og legger havneavgiftpengene i bikinipotten (var ikke forberedt på at alle bikiniene mine ville svinne hen i sol og saltvann SÅ fort…). Etter timer på leting etter en helt streit bikini (som ikke er i neonfarger og som er noe mer enn en den minste tanga du har sett) i byen her, er eneste alternativ håndsydde designerbikinier i en av sjappene inne på marinaområdet… Vi går for tre av dem (well spent money)…! En annen ting marinaen har er svømmebasseng. Det er jo som en lekeplass for kidsa, og som bamseklubb for foreldrene deres dagen etter Jo sin bursdagsfeiring! Der møtte vi også Linn og mann på båten «All-Linn» fra Bergen, veldig hyggelige folk!

En del av byen her er sterkt preget av at det kommer to cruiseskip hit daglig. Dermed fylles gatene opp med en horde av høylytte, solbrente, feite og ekstremt stylet men lite elegante amerikanere. Vi vil nødig forveksles med dem, og har vurdert å henge ungenes redningsvester på vognen når vi går i byen, bare for å poengtere at vi er på egen båt…!

m_P1110430 På vei inn i indre havn

m_P1110461 og ned på andre siden…

m_P1110455

m_P1110459

m_P1110470

m_P1110482

m_P1110536 Noen timer i luksus

m_P1110530 Noe annet enn å ha jolla surret på dekk…

m_P1110195 Klatrer`n I

m_P1110520 Klatrer`n II

m_P1110523 Jo 35 år (kaffe og regnbue – hva mer kan man ønske seg?)!

m_P1110490

m_P1110442 Reggae-land

m_P1110451

m_P1110471

m_P1110444

m_P1110511 Dykker på ankeret

m_P1110547 Chabby chic…

m_P1110584

m_P1110348 På vei til Grenada

m_P1110327

m_P1110323

m_P1110295 Attitude continues…

m_P1110320

m_P1110390

m_P1110367

Where Am I?

You are currently browsing the Caribbean category at "S/Y Felice".