Mer Aruba
5. februar 2013 § 3 kommentarer
Aruba
Etter den ville seilferden vår mot Oranjestad på Aruba, var vi litt for raske med å kaste anker der, rett utenfor Nikky Beach. Da vi kom inn i byen hele gjengen i fullastet jolle, fikk vi nemlig beskjed fra en over snittet autoritær fyr på VHF’en om at det bare var å ta Felice og mannskap til Barcadera, en annen havn lenger sør på øya (som vi akkurat hadde seilt forbi!), for innsjekk. Vi tok det sånn passe bra der og da (mama var vel den eneste som ikke helt klarte å la vær å fyre seg litt opp…), men vi smilte igjen på vei ut til Felice – etter å ha høynet løftet om is fra en til TO når vi endelig kom til land igjen!
Vel fremme i industrihavna Barcadera, og godt fortøyd longside med en lastebåt fra Venezuela, gikk Jo, Birk og Billie til harbour police og immigration for stempler og papirer på lovlig opphold. Mikkel sjarmerte besetningen ombord i lastebåten og vi fikk en svær vannmelon og med på kjøpet et titalls husfluer (er overrasket over hvor godt fluepapir faktisk funker). Og til slutt, alle kom seg i land og fikk is og var glade!
Kult med et europeisk land her midt i Karibien, og det er en god mix av nederlandsk-amerikansk-latino. Aruba er et litt rart sted for fattige seilere som oss, det virker nemlig som byen er der kun for å tilfredsstille cruiseturistenes shoppebehov. Det første vi møter i det vi kommer i land på jollebrygga, som ligger innimellom privateide luksusyachter, er et av byens casinoer. Derfra går man på flislagte fortau inn i store shopping malls med uendelige muligheter for vår del til vindus-shopping. Det blir med en kaffe på Starbucks… (+++ må vi jo innrømme…!)
Mesteparten av tiden her på øya har vi tilbragt i en liten park helt nede ved sjøen. Kidsa har syklet og syklet og syklet, spilt fotball og ellers utforsket hver eneste krok på området (litt underernært på parkliv etter mye sand…). Mikkel har krabbet rundt i gresset og jaget iguanaer (de er tamme…!). Han er skikkelig på gang for tiden og en dag stod han der, alene på plassen, midt i kompassrosen i betong, uten å holde seg til noen ting!
Og mens ungene leker og fedrene ligger i gresset, sniker Nikola og Maria seg unna for litt etterlengtet alenetid (les: i butikker eller på cafe med wifi).
Men Aruba er selvfølgelig ikke bare fancy shopping og cruiseskipturisme. En av de første dagene her ble vi tipset om karneval og barnebarneparade i St. Nicolas, en liten by en halvtimes tid fra Oranjestad. Ut på tur og alle mann på lokalbussen (jeg tror vi brøt tre av i alt tolv regler om bord; ikke lov uten sko, ikke lov til å stå og ikke lov til å spise…), og i sekkene hadde vi kostymer og sminke! Det er alltid kult å oppleve lokalbefolkningen og være der de er, og dette var latino-amerikansk småbyliv på Aruba! Barn i alle aldere staselig og prangende pyntet opp i paljetter og fjær og store busser med dundrende musikk, og foreldrene enten i toget sammen med dem eller som ivrig tilskuer langs paraden. Litt 17. Mai-følelse (Blomstertoget!), bare noe helt annet…
Det er fortsatt en del skandinaver rundt oss, og vi har møtt fire svenske og en norsk båt, alle på vei vestover. Utrolig at gutta i «Warskarvi» fortsatt er ved godt mot og kompiser (båten er rundt 26 fot og de er fire STORE karer…) Vi møtte dem første gang i Portugal, da i god Jack Sparrow-stil (vi er fortsatt usikre på om de bare alltid kjører den stilen eller om de faktisk hadde kledd seg ut…), og nå er de fortsatt på vei mot Stillehavet, fett!
Opprinnelig plan var å gå rett til Cartagena i Colombia herfra. Men nå har vi vært værmelding-junkies i snart en uke, uten at vi får noe værvindu til den etappen. Vind og sjø utenfor Santa Marta og videre til Cartagena er kjent for å være nokså heavy og turen her blir av mange beskrevet som en av verdens tøffeste etapper (selv om den bare er litt over hundre nautiske mil)… Det blåser som regel mye i dette området i tillegg til at det kommer mye røff sjø fra flere kanter. generelt råd er å ikke gå etappen hvis det er meldt over 30 knops vind. Det er det meldt nå fremover, derfor har vi bestemt å gå til Santa Marta først, som skal være uproblematisk, også vente der på godt vær videre. Det gjør det enklere, for da slipper vi å planlegge etter været flere dager frem i tid.
Nå har vi tømt butikkhyllene for knekkebrød (takk til nederlenderne for at det finnes her!), og utrolig nok så fant vi Stabburet’s leverpostei (både med gutt og jente bakpå heldigvis, for de som kjenner den problematikken!), så nå er vi klare for Sør-Amerika!
Takk for oss Aruba – vi er ennå ikke sikre på hva som er mest fascinerende, iguanaer eller de amerikanske cruiseskipturistene…
Takk snille dere!
16. mai 2012 § 1 kommentar
Vi må bare si tusen takk for all god hjelp vi fikk før avreisen. Her kommer en god klem til dere, vi er dere evig takknemlige! Innsatsen kan innkasseres med opphold om bord for de av dere som er lystne på det. For dere som ikke vil om bord kan vi dessverre ikke tilby annet enn våre fortellinger (før vi kommer hjem igjen)…
Selv om avreisedato ble satt i høst og vi dermed burde hatt god tid til å fikse alt innen vi skulle sette seil, så er det jo sånn for de fleste av oss at tiden bare renner ut… Mange stod på til siste slutt, og det er fortsatt småting som gjøres selv etter at vi har dratt – vi er heldige som har hjelpsomme og greie folk rundt oss!
For å nevne noe: innsats på båten (seil opp, dykking for å få oss løs fra bobleanlegget, montere gass/gir til langt på natt dagen før avreise, montere gassledning, fylle vanntanker, pumpe luft i jolla med fotpumpe, bære ankerkjetting, diverse budbiloppdrag, montere nytt landstrøminntak ), datahjelp + installere SkyFile/Iridium, legebistand til fullt skipsapotek + gode råd, først i slippkøen + fet bryggeplass + alle rettigheter på Sollerud Båtbyggeri & Slipp, nyvaskede klær og sengetøy, levering av leiebil, oppbevaring av alle tingene våre + låse dem inn, hente rester av eiendeler på Sofienberg, bryggeplass + hjerterom + teknisk assistanse + middager + barnepass her i første havn, og for at mormor og morfar var så mye sammen med og passet på Birk og Billie så vi kunne konsentrere oss om å bli klare for tur! Også Gudbrann som vi ikke hadde klart oss uten, som jobbet all ledig tid på båten med alt mulig (garantert mer enn det som er lovlig for en 16-åring…) – hvis noen trenger en dyktig, positiv og engasjert altmuligmann på båt så kan vi sikkert sette dere i kontakt. Og sist men ikke minst Thomas, som fortsatt (nesten på daglig basis) deler av sin imponerende kunnskap og kjennskap til båten, og erfaring med langtur!
Og takk til Trolldans som ga oss det gamle vindroret sitt – håper å se dere om bord!
Også takk for morsomme og fine avskjedsgaver: dykkerutstyr, selvlaget makrellharpe med instrukser for bruk, tomatplante (har vokst til dobbel høyde!), vanntett kortstokk, Arne Næss på veggen, reiseeffekter, bok om havet, diverse reisebøker, økomat og personlig levering av denne i Stavern, aqvavitten, fulle matskap, rekkegrill, tegning av Birk om bord i båten med gode sjøbein, krisemat (seks pakker med knekkebrød og tubeost), underholdning til små (leker/hobbysaker) og store (champis!), sjøkart og tusen takk for alle hyggelige hilsener!
Og unskyld hvis noen nå er glemt…
Reisevaksinasjon og helse
22. februar 2012 § Legg igjen en kommentar
En del av planleggingen og forberedelsene til turen innebærer det å sikre oss mot de sykdommene vi kan sikre oss mot, og å gjøre det vi kan for å være forberedt HVIS eller NÅR sykdom oppstår og uhellet er ute. Reisevaksinasjon, førstehjelpsopplæring og å skaffe det nødvendige til et reiseapotek er noe av dette. Også En annen viktig del (spesielt kanskje fordi vi har barn om bord) er sikkerhetsregler som så langt det lar seg gjøre, vil være med på å minske risiko for uhell og ulykker).
Reisevaksinasjon
Vi er alle i gang med å ta nødvendig reisevaksinasjon, og er snart ferdig faktisk. Dette får vi gjort av Gunnar Hasle ved Reiseklinikken på St. Olavsplass i Oslo.
Birk og Billie har begge fra før fullført det ordinære vaksinasjonsprogrammet (WHO ). Av reisevaksiner har de nå fått Hepatitt A+B, Typhoid fever og Diphteria-Tetanus-Pertussis-Polio.
Jo og Maria får også Hepatitt A+B, Typhoid fever og Diphteria-Tetanus-Pertussis-Polio. Ettersom Maria er gravid frem til halvannen måned før avreise og dermed ikke skal ta vaksiner, vil hun vaksineres først etter fødselen. Første dosene blir gitt ved Reiseklinikken, mens siste doser får hun av helsepersonell på første del av turen.
Når det gjelder vaksinasjon av babyen, vil vi starte opp med det ordinære vaksinasjonsprogrammet tidligere enn vanlig (normalt gjøres dette ved 3, 5, 12 og 15 måneders alder). Første doser blir da satt ved seks ukers alder, også får vi med vaksiner/utstyr og setter opp et opplegg sammen med helsesøster ved helsestasjonen i bydelen. Opplegg for reisevaksinasjon og vaksiner/utstyr får vi fra Reiseklinikken, og vil få satt disse vaksinene av helsepersonell underveis. Så lenge babyen fullammes er hun/han godt beskyttet i utgangspunktet.
Førstehjelpskurs
Jo og Maria har begge gjennomført Norsk Luftambulanses førstehjelpskurs, både for voksne og for barn. Disse kursene, på fem timer hver, ble tatt på senvinteren 2012. Vi har også sikkerhets- og førstehjelpsmodulen som er en del av kystskippereksamen, på i underkant av 20 timer. I tillegg har vi tatt suturkurs ved Reiseklinikken.
Reiseapotek
Det er essensielt med et velutstyrt reiseapotek. Vi har kjøpt et nokså stort reiseapotek som et utgangspunkt og supplerer med nødvendig utstyr. Vi har i samarbeid med Reiseklinikken, helsestasjonen og leger vi kjenner utarbeidet en liste over utstyr og reseptfrie medikamenter vi skaffer selv, og har i tillegg fått en del respter på reseptbelagte medikamenter fra Reiseklinikken. Men, vel så viktig som å ha det om bord, er å vite når og hvordan mediesiner og utstyr brukes.
Andre ting vi er blitt tipset om å kjøpe med hjemmefra er for eksempel myggmiddel (mer skånsomt for hud og kropp enn de man får utenlands) og Eurax (mot insektsstikk og bitt).
"S/Y Felice" 