Til havs med hval og topptur
3. september 2013 § 1 kommentar
Maupiti, Isle de la Societe, French Polynesia
Fortsatt utrolig fine dager! I dag dro Mikkel, Billie, Birk og Jo ut av atollen i jolla sammen med en gjeng andre for å se etter hval. Like etter svømte Birk og Jo sammen trespekkhoggere, i det store blå Stillehavet! Mikkel og Billie fikk med seg alt sammen fra jolla og prøvde ivrig å klatre uti de også.
Nå har vi akkurat snakket med Birk og Jo i VHF’en, de har klatret opp på Maupitis høyeste topp og står som to små prikker der oppe. Tøffe fyrer! Og med den 360 graders utsikten de har over havet rundt atollen, hjelper de Maha Papou på hval-jakt. Den franske familien er på dagens første tur i jolla for å prøve å svømme mer med dem. Vi skal igjen i ettermiddag!
Oh la la – Maupiti!
Du ser hendene til Manu til høyre – SÅ nære!
Papou + Gadjo + Felice!
Lou 5 år!
Bursdagskake – I like!
Birk tar bilde av brannmenn-kompisene sine
Duende for anker foran Maupiti
Stillehavets fineste sykkeltur!
2. september 2013 § 1 kommentar
Maupiti, Isle de la Societe, French Polynesia
Har kanskje sagt det før, men dette er helt klart et av de beste stedene vi har vært! Maupiti ligger bare 26 nautiske mil vest for Bora Bora, men er mye mindre besøkt enn den velkjente naboøya. Her er det så trivelig og avslappet at det eneste du har lyst til er å sykle rundt og rundt øya, og smile og vinke til alle du møter (det tar en halv time å sykle rundt HELE øya. Og de to siste dagene har vi gjort nettopp det, med stopp på en strand halvveis rundt. Mikkel og Billie i barnesete og Birk stolt på egen sykkel.
Som de fleste andre av Selskapsøyene er Maupiti en vulkansk atoll med høye fjellformasjoner omringet av korallrev. Passet inn i lagunen her har rykte på seg for å være krevende og kjipt ved mye svell, men vi hadde god timing og det har ikke blåst mye på lenge så det var lite sjø. Vivian på «Duende», som gikk inn rett før oss ga en god beskrivelse over VHF’en da de var gjennom: «well, it was more boring than scary, I didn’t even get out my camera».
Imponerende nok dyrker de lokale mye grønnsaker og frukt, selv med dårlig jord og begrenset dyrkbart areal. Det er fullt av store og fyldige mango- og brødfrukttrær fulle av frukt, og det tette bladverket gir litt etterlengtet skygge i varmen. Selv ute på motusene (sandbelagte koralløyer som danner revet rundt lagunen) dyrker de grønnsaker og frukt. De får til og med opp drikkbart vann fra grunnen der ute!
Da vi kom inn lå det to andre båter for anker her utenfor den lille landsbyen, nå er vi kanskje så mye som 20 båter (alle venter på passatvind for å seile vestover). Det er ikke mange tursiter her, bare noen få som bor på et av øyas få pensjonat, eller andre seilere, men stort sett er det bare lokalbefolkning. Jo er blitt kompis med båtbyggeren her, som forer oss med pamplemousse hver gang vi går forbi han. En av våre første opplevelser her var at vi fikk to store bananstokker, grønnsaksdama mente at barna jo måtte ha frukt og hun ville ikke ha betalt!
Vi seilte hit sammen med kompisbåtene Maha Papou, Duende og Gadjo Dilo, og i tillegg har vi hooket opp med to andre franske barnebåter, så selskapslivet bare fortsetter. De siste fire dagene har det vært to barnebursdagsfester (også for voksne!) på stranden og ellers hyppig sosialisering – veldig trivelig, men også litt slitsomt med kveldsrangling ettersom Mikkel starter dagen om bord her rimelig punktlig klokken 06.00… Birk snakker nå skikkelig godt engelsk, Billie skjønner mye og prater også en del, og noen av Mikki’s første ord er «bye bye» og «hello», i tillegg til viktige ord som jolle, båt, tau og kake.
Det er mye manta rays her, om morgenen svømmer de forbi ankringsplassen, og vi ser dem tydelig i det klare vannet. Jo snorklet med mantas større enn jolla for noen dager siden – det er utrolig! I morgen, etter at Birk og Jo har besteget øyas fjelltopp, ankrer vi opp rett ved der mantaene holder til, så kanskje vi får dykket mer med dem…
Om noen dager (hvis været tillater det!) fortsetter vi vestover fra Selskapsøyene, og seiler dermed ut av Fransk Polynesia. Vi har vært i denne franske delen av Stillehavet i tre og en halv måned nå, og har opplevd mye kultur og natur på de tre øygruppene Marquesas, Tuamotus og Selskapsøyene. Vi begynner å bli skikkelig gode på vårt nokså begrensede franske vokabular også. Det er utrolig å se kontrastene; fra storbyen Papeete og turistmaskinen Bora Bora til utenforliggende Fatu Hiva og små atoller i Tuamotus. De høye fjellkledde vulkanske øyene mot atollene med korallrev som så vidt stikker over vannoverflaten. For noen farger, blomster, trommer og trivelige avslappede folk. Og wow, for noen strender og laguner!
Men før vi sier au revoir til Selskapsøyene og Fransk Polynesia, blir det nok et siste stopp på den vestligste atollen, Ile Maupihaa. Der bor det kun syv personer og det skal være et fantastisk sted!
Går ikke lenger inn, lagunen er ikke kartlagt…
Spasertur over til Motu Auira
Papou + Felice
Med Lou
Power!
Aubergin og tomat rett i sanden
Maupiti fra Motu Auira
Trøtt på tur
Duende + Felice
Med Flora (kjæresten til Mikki!)
Chez Mimi
Med Bram (Duende)
Postbilen!
Hjemmemekka båt, hi hi…
Petroglyfer
In the jungle
Kopra-produksjon her også
Glad gutt I
Glad gutt II og III
Dessverre har de en tendens til å modne samtidig…!
Flora + Mikki – love and hate!
Kanonball, på fransk: «Ballon de prisonnement»
Temoe (Maha Papou) 10 år!
Hipp hurra for Temoe!
Drømmeskuta – Zoomax (Alubat Segeal)
Digg ankringsplass!
Papa-Papou og Jo
Maupiti
Bora Bora overrasker
28. august 2013 § 2 kommentarer
Vaitape og Motu Piti Aau, Bora Bora, Society Islands
De fleste har sett bilder fra Bora Bora, med høye fjell og turkis-blå lagune rundt. Bortsett fra å oppleve naturen her hadde vi ikke skyhøye forventninger, og etter rykter om mye turisme, middels skussmål fra andre seilere og uttrykk som «Bora Bora – boring boring», vurderte vi å seile forbi. Nå er vi glade for at vi stoppet!
Vi hadde et lynstopp en natt og to i bøye ved Bora Bora Yacht Club (Mai Kai Marina), like ved den lille landsbyen Vaitape her. Etter en ukes tid for anker i øde bukter på forrige atollen Tahaa, var det greit med klesvask, butikk og litt luksus med svømmebasseng. Og Birk stuper! Mange kjente og veldig trivelig.
Vi er så heldige at så lenge vi har nok vann under kjølen, så er det fritt frem i paradis. De siste dagene har vi ligget for anker på nye øde steder, med kompiser på alle kanter. Maha Papou, Supermolli, Duende, Gadjo Dilo, Perla Alba – masse barn og fine foreldre – lange glade dager på stranden!
Billie, Birk og mama har vært på snorkletur i en korallhage med resten av gjengen, masse fine fisk og koraller, men litt kaldt i lengden etter Billies smak.
Så turkist vann har vi ikke sett noe annet sted!
Dette ønsker vi oss – inflateable stand up paddle!
Tøff fyr
Mer!!!
Kritikkverdig gjenvinning av søppel her…
Taxi-båt
Pannekakefest
Felice + Supermolli
Duende, Supermolli og Felice
Snorkletur
Plotteren snart på plass!
Hjem fra plotter-jakten!
Mollis (Jaron, Lina and Marcus)
Strandkvelder
Og ettermiddager (med Maha Papous)
Duende
En anderledes kontorpult…
Jaron + Birk
Under-water-Birk
B+B
Under-water-Billie
Trøtte jenter etter snorkling (Flora og Billie og Vivian)
Flora + Mikki = sant!
Ser fortsatt etter korallrev…
Plotter-party
27. august 2013 § 1 kommentar
Endelig er jakten på ny plotter avsluttet!
Etter nesten fire ukers venting på ny plotter fra Australia kunne vi holde plotter-party for store og små, for å feire at den nye er på plass og funker! Den gamle blacket ut i Tuamotus og siden det har vi seilt oss derfra og gjennom Selskalpsøyene på Navionics på iPad, noe som fubgerer bra, sett bort i fra at GPSen sucker batteri og at vi ikke har hatt radar, AIS, ankeralarm eller dybdemåler (det siste er mer enn kjekt i disse trakter…). Det var heldigvis en garantisak og ny plotter skulle shippes til oss i Papeete så lett som bare det, lovet leverandøren. Det ble ikke SÅ lett…
Vi er sånn passe imponert over kundeservice, frakttjeneste og effektiviteten hos leverandør, importør og den det lokale tollkontoret (har litt følelsen av at alle som har hatt noe med prosessen å gjøre enten har surret eller gjort noe feil…). Til slutt måtte vi virkelig ta saken i egne hender (det skal nevnes at Jo den siste måneden har vært på telefon hver dag med alle involverte ledd for å være sikker på at NOE skulle skje). Jakten på plotteren endte med at Jo og Birk kjørte Bora Bora rundt MED JOLLA først til flyplassen, så til kontoret i landsbyen, og så tilbake igjen andre veien. Det ble en tur på 16 nautiske mil med 8 Hk. De kom jublende tilbake, med god og luftig hårsveis, og Jo skal nok slite litt med kjernemuskulaturen de neste dagene etter en heller statisk øvelse med påhengeren.
Plotteren har fått navnet Philip, ettersom vi er i Fransk Polynesia og merkelig nok så heter alle våre franske mannlige venner noe med Philip – Jean Philip, Philip, Philip Gabriel eller lignende! Hi hi.
Til alles glede ble det plotter-party i to bolker, første ble med kids, kake og kaffe på stranden. Alle foreldre kom til andre del og festlig lag etter leggetid for småmatroser Det ble en rolig dag dagen derpå…!
"S/Y Felice" 