"S/Y Felice"

Tunø

Vi forelsket oss vel alle litt i denne øya allerede i det vi kom inn bak moloen – utrolig god stemning i den lille havna, fin ettermiddagssol og stillhet. Det skal vel også sies at det hjalp på karma’n om bord at vi har hatt toppseilaser først fra Anholt til Grenå, også fra Grenå og hit (ingen sjøsyke, ingen rabiate unger (eller mødre), bare hygge og fin (lite) vind!

 underveis med dansk søtbakst

 småmatroser gjør ikke bare ugang men begynner å gjøre nytte for seg!

 med Kardemommeby på øret og Samsø i kikkerten

Tunø er en liten øy sør i Kattegat (vestsiden av Samsø) hvor 120 mennesker lever en bilfri tilværelse på helårsbasis. Vi har sett bilder herfra i juli og er litt glade for at vi slipper å manøvrere rundt i havna her under de forholdene. Nå er det glissent ved bryggeanlegget, det er mest tyskere å se, bortsett fra en og annen danske eller svenske (det begynner å bli langt mellom de norske båtene).

Øya har hvite lange strender, og sand, stein og siv går litt lenger opp over til å bli frodige jorder og store gamle trær. Innover på øya ligger små sjarmerende hus langs den ene hovedveien, og vi har allerede drømt oss bort i en tilværelse her (litt lenger enn noen dager på besøk med båt). For å toppe det vaier danske flagg fra blomsterfylte hager med drivhus og hyggelige folk som hilser. Også er det kombo kirke og fyrtårn – litt artig!

Lykke er øl på brygga etter at tre barn er lagt! Men det blir jo fort litt for deilig, og desto mindre deilig når spetakkelet begynner igjen litt over 07.00 morgenen etter – men den får vi ta…

Her er det fine strender (men vi er blitt lit pysete og kaster oss ikke lenger uti 16 grader…), det er reker til å fange i fjæra, lekeplass, perfekt for barn på sykkel/sparkesykkel, friske lokale grønnsaker i selvbetjeningsbod, og hos kjøbmannen får vi Tunø-øl!

We love it!

 (Foto: Birk Borkhus)

Aalbæk – Anholt

Da var vi igjen alene om bord etter at pipenhus-gjengen gikk av i Aalbæk. Vi gikk fra Aalbæk med sikte på Hals (40 nautiske mil sørover på dansk fastland), men med fin medvind, gode forhold og toppstemning om bord (alle tre barna sov) bestemte vi oss for å gå rett til Anholt, som var målet for neste etappe. Det ble en lang og nokså slitsom tur for alle…

 Med fin vind og et rev i seilet ut i Kattegat

Dansk Meterologisk Institutt hadde meldt om avtagende vind fra midt på dagen av, og uten å si noe stygt om instituttet, var det jevn liten kulig med kuling i kastene og grov sjø nesten bakfra som var realiteten midt uti Kattegat. Det ble vel vår første leksjon i at man ikke alltid kan stole på værvarselet…

 kozy under spray hood’n

 hvor lenge sover han…?

Og ikke alt varer evig. Som om det var noen overraskelse, så våknet småmatrosene en etter en, sånn passe fornøyde, og det ble nok å gjøre både over og under dekk… Det hele toppet seg da det viste seg at våre to eldste barn har en svakhet når det kommer til sjøsyke… Så vi fløy som strikkballer i et forsøk på å tilfedsstille småmatrosenes ønsker og behov (vasking av oppkast, bleieskift, tørking av oppkast, aktivisering/leking, oppmuntring, servering av mat/drikke og det som virket som tusen andre ting), i tillegg til seiltrim og krevende roring.

Barna sov mye av turen, seilingen gikk unna og vi gjorde opp mot 11 knop på surfen. På ni timer underveis hadde vi en snittfart på 7,8 knop! Vi var glade da vi kom inn bak den store steinmoloen i Anholt havn, og kunne løpe og le på brygga med Birk og Billie som fort pignet til. Mikkel var kul kis som sov de siste tre timene, og våknet ikke før bomtrekket var på, alle reveliner og skjøter kveilet opp og dekket utenfor cocpit + redningsvester spylt. Heldigvis følte ikke Billie eller Birk så mye på det å kaste opp eller være uggen som mange av oss voksne gjør: «Jeg gulpet tre ganger jeg, mamma», sa Birk lystig etter at vi var kommet inn. Og Billie fulgte stolt opp: «jeg også gulpet, mamma»! Vi håper selvfølgelig at det ikke er noe vi kommer til å slite mye med om bord, men det vil tiden vise…!

 Anholt – sand overalt, vind overalt

Mye vind gjorde at vi har trukket innover på den lille øya de dagene vi har vært her. Anholt har 160 helårsbeboere og fylles opp med 6000 beboere på sommeren. Nå var det butikk og et par cafeer som var åpne, ellers var det ikke så mye som skjedde der egentlig. Vi fikk gått noen fine turer og slappet litt av. Det er et utrolig fint sted – vaiende stråsletter og små, gamle, sjarmerende hus, også fant vi verdens flotteste huske inne i en liten skog langs veien. Birk og Billie var happy med lekeplassen på campingen og med drageflyving på stranden.

 den lille larven aldrimett…

 mye moro med vind!

 «veldig fortere!»

Skagen – Aalbæk

Det ER dejlig å være i Danmark, enten man er norsk eller ikke…

Skagen

Vi har fått oppleve skikkelig dansk idyll de dagene vi har vært i Skagen (fortsatt med Tessa, Torra og Indie om bord)! Vi startet første dagen med en velfortjent lunsj i bakhagen på Brøndums, med sildetallerken og snaps i sommersol. Hos sykkelutleieren fikk vi tandemsykler, så det ble sykkeltur til Grenen med småjentene i sykkelvogn, Mikkel i bæresjal og Birk på egen sykkel. Der ble det deilig lunsj og sløv dag i solen med oppfriskende (!) bad før vi syklet hjemover igjen. Birk og Jo har fått kjørt seg i skateparken, både med sparkesykkel og skate board (mens Indie og Billie stort sett kranglet om sparkesykkelen til Billie…). Og vi har hatt fine turer til stranden med korte men digge bad. Det er nok ikke mer enn 15-16 grader i vannet, men det er billigere enn dusjene på brygga!

 Going tandem med påheng

 Her kommer jeg

 Grenen – Maria er varm (Mikkel sover der…)

 Maria er kald

 Glad Indie + glad Torra = glad Tessa

 Alle er glade

 Fine jenter + tøffe gutter

 Grenen – langt igjen!

 Vi er ikke så glade i de røde pølsene faktisk…

 Morratryner poserer

I Skagen møtte vi også mannskapet på Oda-båten, som vi har vært en del i kontakt med før avreisen som diverse forberedelser til tur. De hadde samme avreisedato fra Oslo som oss, og det blir hyggelig å se mer til dem i nye farvann og havner!

Aalbæk

Etter tre dager i Skagen satte vi kursen sydover og manøvrerte oss mellom alle tankskipene som ligger på reden utenfor Skagen (tror vi talte rundt 30 båter da vi seilte ut). Turen ble kort og gikk til Aalbæk, en hyggelig liten fiskehavn 10 n.m. sør for Skagen. Aalbæk = lange strender og små morsomme fiskebåter. Jo har forelsket seg helt i båtbyggeriet her, hvor de driver med reparasjoner, nybygging og restaurering av alt fra fiskekuttere til norske skøyter. Stor deilig slipp med mulighet for tre båter opp på samme tid.

Torra disket opp med thai fiskesuppe laget på lokal fisk siste kvelden de hadde om bord (etter at småmatrosene var lagt), før de reiste hjem igjen til jobb og hverdag. Det har vært så fint å ha dere om bord – trivelige og sene kvelder etter leggetid for småmatroser (med og uten runder med amerikaner), funny små ekspedisjoner, hygge på (og under) dekk, hjelp med båt, seiling og andre oppgaver, Birk er glad for å få være trippelstorebror for Indie også (og ikke bare dobbeltstorebror) og Torra er hans store helt, latterrunder etter at Tessa pusset tenner med rompekrem takket være svaksynte Torra, og ellers en uke i det fullstendige småbarnskaoset!

Det er trist med disse avskjedene, tror nok ikke vi kommer å venne oss til det. Det er på en måte vår forbindelse med livet hjemme, og det er veldig rart å tenke på at vi ikke skal hjem og leve det livet vi også. Og trist at det er lenge til vi sees igjen. Forhåpentligvis mønstrer de på igjen (med ny baby!) om et års tid!

Felice blir enda en dag i Aalbæk i påvente av litt mindre vind, det er kulingvarsel og 18 ms i hele Kattegat. Det er ikke spesielt varmt lenger heller, og med en labil webasto begynner vi å glede oss skikkelig til sydlige og varmere strøk (kjipt å måtte stå opp og fyre begge blussene på komfyren for å få opp varmen…). Men før eller siden kommer vi vel kanskje til å savne det også…!

 Birk trekker på trøtt crew…

 Hair cut på gutta – enklere stell (Birk vil ikke være med på bildet)

 Bjørns havregryn – høyt elsket!