Motvind og sjøsyke i Benelux
14. juli 2012 § 1 kommentar
Holtenau – Nord Ostsee Kanal – Cuxhaven – den Helder – Scheveningen – Zeebrugge (Tyskland – Nederland og Belgia)
På vent i Holtenau ved Kielerkanal
Vi har hatt et par dager i Holtenau, som ligger i Kielerfjorden ved innløpet til Nord Ostsee Kanal. Det har vært fullt av båter i hele Kielerfjorden på grunn av Kieler Woche, og masse folk på land. Jo er i full gang med tysken, som sitter løsere enn hos Maria…
Kul lillesøster!
Frie tøyler på brygga i Hotenau
så kom regnet…
Så kom familien den Braber om bord – Ulrika, Folker, Ludvig (4 år) og Gustav (1 år). Hyggelig med besøk av gamle naboer fra Torshov! Igjen er båten blitt et sant småbarnskaos med nye gaster om bord! Birk stråler etter å ha fått Ludvig om bord og de leker ustoppelig og nesten uten konflikter (utrolig nok), Billie er veldig fornøyd med å være med «de gutta», men bare sånn passe fornøyd med Gustav som er veldig opptatt av henne og benytter enhver anledning til å ta på henne («NEEEI, itte gjør det!»). Også er det litt deilig å få bekreftet at de samme utfordringer forekommer i småbarnsfamilier både på land og til vanns!
Småbarnslivets gleder ved bordet…
Vi har nå gått gjennom Nord-Ostsee Kanal i kuling – surt og kaldt! Men mye spennende å se, veldig imponerende at så mange og store skip faktisk går den smale kanalen!
Og tusen takk til styrtrik tysker med Luxemburg-registrert custom build, one off, 60-fots seilbåt som ga oss all maten han hadde om bord (8 fulle søppelsekker med uåpnet mat!) – han var tre timer unna hjemhavnen etter tre år i Caribia. Med på kjøpet fikk vi også et kit med den hissigste kakerlakkgiften (ikke på markedet for privarpersjoner påstod han) og en personlig leksjon i tysk pertentlig maner i hvordan vi skulle bruke den. Litt funny, for gasten hans har felles båtbyggerkompiser med Jo (verden er ikke stor, selv utenfor Norge).
Felice i slusen på vei inn i kanalen
Derfra føles det litt som vi har kjempet oss over tyskebukt og ned mot den engelske kanal. Den Nederlandske kysten har ikke akkurat vist seg fra sin mest gjestfrie side, med motvind motvind motvind og røff sjø. For oss har det blitt noen nokså utrivelige transportetapper for motor, med vinden i trynet og strømmen med (noe som lager skikkelig kjip sjø), og det som gjelder er å holde seg fast. Birk og Billie har hatt et par etapper med sjøsyke og «gulper litt» som de sier, men de fores med salte kjeks og drikke og er ved godt mot. Da blir det mye soving og lite lek. Vi voksne har enda ikke konkludert med hva som er kjipest, ettersom det ikke bare er de små som blir uggene i sjø: bytte bæsjebleier, steke pølser eller tørke oppkast!
Men, vi har jo hatt lyspunkter også: det Nederlandske gjesteflagget ble høytidelig heist med nasjonalsang fra Folker som var glad for å være i hjemlige trakter. Også ble det action om bord da nederlandsk kystvakt bordet og gjennomgikk skuta i rutinekontroll. Etter tips om å passe på å ha sprit/sigaretter om bord til kontroller av kystvakter i fjernere farvann, var de fornøyde og kjørte avgårde. Barna var selvfølgelig storfornøyde ettersom de to som kom om bord hadde både håndjern og pistol i beltet, og raste avgårde i en rib med to 300 HK!
den nederlandske kystvakten
gutta: Gustav, Folker og Ludvig
Marias 34-års-dag ble også feiret etter beste evne på etappe på 175 n.m. fra Cuxhaven til den Helder (hadde 5,5 knop medstrøm i Elbe midt på natten…) – sang og gaver på sengen og kake i cocpit! Takk for alle hilsener!
bursdagskake!
Det var deilig å komme i land i den Helder etter halvannet døgn i sjøen og det ble umiddelbart feiret med krabbefiske på brygga for de minste matrosene. Vi andre løp til dusjanlegget før vi alle spiste ute (Maria var passe fornøyd med matforgiftning etter nederlandsk spesialitet…). Gustav feiret med å gå sine første skritt etter 30 timer i heftig sjø! Litt merkelig sted, for vi lå inne på en NATO-base der vi ble stemplet inn og ut av brygga. Besøk på ubåt-museet skåret høyt hos Ludvig, Birk og Billie der de utforsket en 150 meter lang ubåt fra innsiden!
I Scheveningen ble det hard core strandliv, men vi er jo vant til vinden midt i trynet, så med vindjakker på var det topp! Her kom foreldrene til Folker og de hadde en deilig dag sammen. Jo, Birk og Billie fikk seg en skatesession – Birk øver seg på å droppe og Billie hyler hvis ikke hun får bli med Jo på brettet!
Her ble vi også kjent med to andre langturbåter – veldig hyggelig å hooke opp med folk som gjør det samme som oss! Det er båten Kama, med tysk/nederlandske foreldre og datteren på 2 år, som skal seile jorden rundt de neste fire årene. Også er det danskene Line og Emil i Cassiopeia, som skal seile et år og har Karibia som mål. Fint og interessant med noen å dele tanker og erfaringer med, og som vi kan planlegge videre rute og vurdere værvarsel med.
Da vi kom over i Belgisk farvann var det lystig stemning om bord, med mindre vær, sol og uten sjøsyke! Vår Nederlandske gast Folker mener imidlertid det er noe veldig rart med hele det lille landet og benytter enhver anledning til å påpeke detaljer som ingen av oss andre hadde registrert (les: han er Nederlender og de to nabolandene har omtrendt samme forhold som Norge og Sverige)… Vi ankom Zeebrygge i solskinn etter popcorn-fest som feiring på at ingen hadde kastet opp på denne etappen!
Fordekksgastene
(Flere bilder kommer senere – nå er tålmodigheten når det gjelder trege nett sluttt…)
"S/Y Felice" 
Kjære Friskuser med Vind i Håret! Her går det i en fullandes fei! Det virker som om dere ser mer til venner og famile på turen, enn dere gjorde når dere var fast forankra i Norges Land. Men hva vet jeg om det// Dere virker som en gjeng proppfulle av pep og energi, og det er vel et must, på en tur som deres. Jeg for min del går ut og tar meg en lur i hammocken når batteriene skal lades – HELT ALENE….. Men sånn er det med damer som drar på åra. Lykke på reisa videre, og klø bestemor Gerd bak øret når den tid kommer *)), Vi følger dere med spenning!! Seilblaff fra Lise B