Alle om bord igjen!
19. august 2012 § 4 kommentarer
Nazarè
Vi har hatt en liten uke til i Nazarè etter at Gudbrand, kusine Ida og besteforeldre dro hjem. Det er fint å være hele gjengen om bord igjen og hverdagsfølelsen har begynt å komme tilbake.
Ved første øyekast kan havneområdet her virke nokså utrivelig, men vi har begynt å se på havna og området rundt som litt sjarmerende, autentisk og ganske spennende, i tillegg til at det er shabby. Havna ligger rundt et kvarter å gå fra bykjernen, som ligger litt lenger nord på stranden (tiden avhenger selvfølgelig av om du drasser på en vogn fullastet med alt fra parasoll til sparkesykkel, en virkelighetsfjern fireåring og en ettermiddagssutrete toåring…).
Havna i bakgrunnen
Hverdag – kids må vaskes
… og håret!
Nazarè er en stor fiskehavn, og hele døgnet er det små og store fiskebåter i flotte farger som i altfor stor fart sneier Felice på vei til og fra kai. Og når de hardbarka fiskerne ikke er ute og drar opp fisk og skjell, så sitter de i svære gummistøvler ved små bord og drikker portvin i havnas eget minimerkado, som har vist seg også å være stambar for de lokale. Eieren er en blid liten fyr som kan litt av alle språk og lirer av seg noen norske gloser mens han forer Billie og Birk med kjærlighet på pinne før frokost.
Kaptain Hadley driver yachthavna her, og er en sjørøveraktig og selvhøytidelig avdanka helt fra British Navy. Han hinker rundt på bryggene mens han veiver med en krykke og sigar i samme hånd, og gir ordrer over VHFen om hvor og hvordan båter som kommer inn skal legge til. Vi alle smiler og spiller med, men han holder ikke tilbake med sarkastiske kommentarer allikavel. «Proper seamanship does not exist anymore» hevder han misfornøyd.
På utsiden av havna ligger den litt øde og ganske folketomme delen av praia de Nazarè (stranden). Den er fantastisk fin og vi slipper alle dyre fristelser bortover mot byen (og dermed også alt mas om is, hoppeslott og strandleker!). Har vært på stranden her et par dager og det er varmt og godt, for med det tempoet vi har lagt oss til om morgenen kommer vi på stranden akkurat når solen står på det høyeste og alle lokale er hjemme og sover eller sitter i skyggen med noe kaldt i glasset… Etter år med umenneskelig tidlige morgener har Billie og Birk faktisk begynt å sove lenger, vel og merke etter at vi har lagt om til mer sydlige rutiner. Så nå sitter vi igjen med en liten time og to med voksentid på kvelden, men heldigvis så begynner ikke dagen mellom klokken fem og seks lenger heller!
Med stranden i Nazarè under oss
De to første helgene i august er de største tyrefektingshendelsene i Portugal, og etter en del diskusjoner frem og tilbake har vi vel konkludert med at tyrefekting er forkastelig, men at vi vil oppleve det en gang – med kultur, historie og det at de i Portugal ikke dreper oksen foran publikum som alibi.(men rett etterpå bak gjerdet…) Jo ertet på seg en gammel fyr i en liten kiosk midt på torget i byen her da han prøvde å kjøpe billetter til tyrefekting til Birk og seg selv. Han ble drit forbannet og ropte bare «no ninjo!», så det ble ikke noe for noen av dem…
I en liten leid Polo har vi prøvd å følge trafikkflyten på motorveien her med turtall på 4000. Vi fikk så vidt kastet et blikk på Lisboa i det vi suste forbi på vei til St. Andrè for å møte Nina, Ole og Kasper (+magen!). Veldig hyggelig og fin dag på stranden med fine folk. Kasper og Birk holdt det gående hele dagen og måtte trekkes inn for å få litt skygge og mat i kroppen midt på dagen. Vi andre har pratet og sladret og spist herlig sjømat og kost oss og avsluttet med kremboller i kveldssolen på stranden før vi kjørte hver vår vei. Så fint å være sammen med dere igjen, og så trist at det ikke er oftere nå – vi savner dere!
lykken er vann til knærne og småkrabber!
Her i Nazarè har vi begynt å bli kjent med andre familier som lever i båt, for kortere og lenger tid. Det er Synkope fra Norge(med barn på 7 måneder og 4 år), Ostrea fra Nederland (med barn på 1, 4 og 6 år), Grace fra Sverige (med barn på rundt 9 måneder, 6 og 8 år) og Supermolli fra Tyskland (med barn på 3 og 5 år) – så det er mange nye lekekompiser for Birk, Billie og etter hvert Mikkel! Supermolli og Ostrea skal samme vei som oss og over Atlanteren, og Supermolli deler også vår drøm om Stillehavet, så disse kommer vi til å møte i nye havner fremover. Det er hyggelig og fint å møte folk som lever livene sine på reise som oss, og begrepet «i samme båt» har fått en ny og veldig virkelig mening. Også begynner vi å lure litt på når vi skal få tid til å kjede oss litt eller lese alle de bøkene vi har med, for dagene og kveldene flyr med aktiviteter og hygge i hverandres cocpiter.
Vi drar videre sydover mot Cascais via Peniche, selv etter hva Kaptain Hadley så muntert sa: «you know what they call Peniche? They call it hell…» Vi har allerede underveis erfart at vi ikke skal høre på alt andre sier, så vi prøver!
Tilbakeblikk til kanalen
11. august 2012 § 2 kommentarer
Guernsey – Camaret sur Mer
Fine dager på Guernsey, herlig seilas til Camaret sur Mer og veldig trivelig å ha Gudbrand om bord!
På andre forsøket kom vi oss fra Guernsey og til Camaret i samseiling med våre danske venner på Cassiopeia. Vi gikk ut første gang i tre meter bølger og 18 m/s midt i trynet, men snudde fort. Ikke fristende med rundt 24 timer i sjøen i såpass heftig vær… Da vi gikk igjen to dager etter fikk vi superføre og nydelig seilas tilbake til fransk farvann. Planen var egentlig å gå til Brest, men da vi så storbyen reise seg etter et døgn til havs, snudde vi og søkte hygge, sol og ro i Camaret – et veldig godt valg!
Line (Cassiopeia) og Maria får seg bad og en vask…
Gudbrand og matroser på jobb – skrogvask
Også har de egne Guersney pund!
Guernsey gjesteflagg til topps
Middagsfest med Cassiopeia-crew i god britisk stil
På vakt alene etter leggetid – herlig!
Søskenhygge – så lenge det varer…
Camaret sur Mer!
Biscaya ++
11. august 2012 § 1 kommentar
Brest – Portosin – Povoa de Vazim – Figuieira da Foz – Nazarè
Etter noe som virket som ukesvis med motarbeidelse fra værgudenes side var avgjørelsen tatt. Maria og barna går av båten i Brest og flyr til Portugalkysten for å vente på Felice sammen med tre besteforeldre og Ida. Hadde ikke trodd det skulle bli noen løsning på turen, men det gjør at Birk, Billie og Mikkel slipper en transportetappe som fort kan bli lang i kjipt vær.
hadet
Felice skal seiles over bukta av Christian og Gudbrand og Jo. Dette gjør at vi står friere til å gå under røffere forhold og vi kan og gå lenger enn til La Coruna som er der de aller fleste velger å lande etter overfarten.
Maria og unga tok TGV til Paris tidlig om morgenen den 23 juli. Gudbrand og Jo rydder, vasker, skifter filtre og fyller vann dagen lang før Christian Løken dukker opp på Gare de Brest sent på kvelden. En stor bøtte moules frites, en øl (til Gudbrands mor: han fikk bare cola) og så stakk vi ut rundt midnatt fra Brest.
Medstrøm de ti milene ut elva, stjerneklart, lite sjø og null vind møtte oss. Vaktplan med en liten overlapp i hver ende av vaktene og musikk på øra gjorde at det ikke var for ille å stå de fire timene bak rattet.
Etter en lang natt!
Når dagen kom blåste det opp noe og vi hadde spinnakerskole med Christian, utrolig deilig dag, delfiner på baugen bading og spinnaker frem mot kvelden. Havet var veldig flatt med unntak av store lange slake atlanterhavsdønninger som rullet inn fra vest. Spridde genoa gjennom natta og så delfiner i morild som hvite torpedostriper komme rett mot oss.
Sprellemann
Dagen etter var mye av det samme gitt. Testa ut satellittelefonen og Maria mente bestemt at de aldri kom til å gå av båten igjen!
Arghh
I fire tiden på morgenen siste natta kom tåka tjukk ut fra det Spanske fastlandet. Vi hadde alt mellom 30 og 500 meter sikt. Nistirring fremover bakover og til sidene etter garn og fiskebåter. Heldigvis plukket radaren opp det meste, men ved en anledning var det en mørk fiskebåt som drev forbi 50 meter på vår babord side. Guffent!
Svømmehud
España
Vi så egentlig ikke noe land før vi kom godt inn i bukta mot byen vi skulle til, der letta det og Portosin tok imot med åpne armer etter ca 60 timer og ca 400 Nm.
Sliten, men veldig glad og ganske gira gjeng ut på livet. Fant dessverre ingen tattissjappe som kunne hjelpe Gudbrand… Mye god vin (Gudbrand grundig lei av cola etterhvert…), tapas og Paella utpå natta. Christian var vekk neste morgen, skulle gjerne hatt ham med lenger, men han er veldig forelska!
Gudbrand og Jo alene igjen. Oljeskift og motorservice før avgang til Povoa de Vazim neste morgen. 93 Nm og lang dag, så ca 80 til Figueiria de Foz og sjarmøretappe på rundt 30 inn til Nazare tredje dagen. Disse dagene var preget av vindstille og eller tåkete morgener, stor sjø bakfra og etterhvert mye vind og meget gode middager i havn. Vi var så mette.
Fremme, hurra!
Skal innrømme at overgangen fra en sjel og en skjorte-livet til trebarnsfarlivet var ganske voldsom, men selvfølgelig veldig hyggelig å se alle og ganske deilig med noen netter i en seng som står stille.