Late dager på portugisisk vis!
19. august 2012 § 16 kommentarer
Nazarè – Peniche – Cascais – Sesimbra
Som da vi seilte nedover danskekysten har vi igjen ingenting vi må rekke eller noen steder vi må være, så det er rolige dager og korte legg nedover kysten. Etter å ha vært litt over to uker i Nazarè, gikk vi til Peniche (25 nautiske mil) – litt seiling og litt motor. Fikk endelig innviet utedusjen på akterdekk i sol og varm vind! Fin dag og god stemning om bord, det var digg å være på sjøen igjen etter uker på land for en del av crewet.
Fra Nazarè har vi holdt følge med den norske båten Synkope, veldig trivelig gjeng fra Bergen. Og Birk og Billie er overlykkelige for sin nye lekekompis Victor på snart fire år (lillebroren Oscar er de ikke så opptatt av, ettersom han bare er 7 måneder).
For oss ble Peniche en is og mye dritt i vannet, allerede dagen etter dro vi til Cascais. Herlig seilas (45 nautiske mil), fulle seil og lens nedover kysten. Birk og Billie i badebalje på akterdekk i ettermiddagssolen.
Hverdag – klesvask!
Cascais skiller seg veldig fra de andre småstedene nedover Portugalskysten. Det regnes som et av toppstedene for ferierende lisboetas og er naturlig nok mer fancy enn småstedene vi har vært i. Men det er en hyggelig by med sine fiskere, gamle hus i trange gater og strender stappfulle av portugisere i alle aldere i g-strengbikini. Etter tips fra en fransk langturbåt vi møtte i Peniche, måtte første stopp bli i byens store naturlige park med lekeplass. Men det var etter at Jo falt i vannet da vi holdt på å fortøye (og det var Maria sin feil…!)
Strandliv og søsken»kjærlighet»…
Etter ti minutter i Parqe de Cascais hadde Birk blitt bestevenner med Oscar på snart fem år fra Danmark, og mamas satt og plapret i gresset. Københavnerfamilien på fire bor og jobber her, og det har blitt noen hyggelige dager med dem og med Synkope-gjengen her i Cascais.
Med danskene Oscar og Carlos på stranden
I den fantastisk fine parken i Cascais med Victor og Ruth fra Synkope
Mikkel med Synkope-Oscar
Danskene får en feeling med båtlivet
Glade drenger!
Danskene kunne fortelle en litt morsom detalj om en stor og fancy boligblokk rett bak stranda med Portugals desidert dyreste leiligheter. Nær sagt alle er eid av Angolere, alle privatjettene på flyplassen og alle superyachtene i havna likeså. Grunnen er at Portugals tidligere slavekoloni nå renner over av olje og der finnes det ingen handlingsregel, så de heldige få kjøper opp sine gamle koloniherrer bit for bit. Ganske kult, payback time liksom.
På shopping…
Havna her vet selvfølgelig også å ta seg betalt (selv om vi fikk en flaske vin da vi kom, så synes vi havneavgiften på 54 euro per døgn er ganske stiv…), så etter to netter ved brygge la vi oss ut for anker i bukta. Det er første gang vi har ligget på svai hittil og det funket veldig bra. Portugiserne på stranden synes i hvert fall det var underholdende da vi skulle tilbake til båten med jolla fylt til randen av unger, parasoll, oppslått vogn med bebi oppi, bager, strandgreier og stæsj (ikke alle er like flinke til å kamuflere at de tar bilder av folk) – men vi bryr oss ikke!
Birk er oppgradert fra øse-gutt til kaptein om bord i jolla
… og Mikkel og Billie nyter utsikten fra «fordekk»
Og uten forvarsel sto plutselig kompis hjemmefra på dekk her – Magnus! Alltid i godt humør og veldig glad for å få noen å skåle med, ettersom han var på ferie med svigers og morgenfugl-yoga-Johanna. Det har vært noen trivelige kvelder om bord, kult å se dere!
Se, hvem vi fant i Cascais!
Etter fire netter for anker i Cascais følte vi at vi hadde tjent inn igjen de to første nettene med havneleie, så det var streit å dra videre. Etter en ganske huskete, men kort tur (27 nautiske mil) ligger vi nå i Sesimbra. De siste par dagene har det også vært hissige bølger på ankringsplassen vår i Cascais, antageligvis så mye at de som føler på sjøsyken om bord her hadde vent seg til det da vi kom utpå i dag!
I havna her i Sesimbra ligger også norske Synkope og tyske Supermolli, det er hyggelig med kjentfolk og lekekompiser til B+B! Har hatt toppdager ved siden av Supermolli på brygga, og våre drømmer og planer i forhold til videre rutevalg og steder vi vil se i verden er veldig sammenfallende med deres, så dem kommer vi nok til å se mye fremover. Det er trivelig, for de er en fin og morsom gjeng, og barna leker helt uten å bry seg om språkbarrierer. Det er en fin gjeng: fire nakne unger i redningsvester som har fulgt hakk i hæl med hverandre fra den ene båten til den andre nå de siste dagene. Supermolli dro herfra i dag, og Birk og deres Jaron på fem år klemte hverandre og byttet leker til vi sees igjen – good winds to the Supermolli crew, we’ll see you at Cape Verde!
Supermolli + Felice!
Krabbe er krabbe på tysk og norsk!
Synkope kommer vi til å henge litt mer med nedover kysten her de neste dagene, før de setter kursen mot Middelhavet. Fine folk og det er veldig trivelig med Victor på snart fire år, både for Birk og Billie!
For første gang siden Benelux har vi hatt regn, og i området her har det ikke regnet siden november (det kom bare en skyll en natt da vi lå i Cascais, så vi klager ikke). Ellers når vi snakker om naturfenomener kan vi nevne at Billie og Birk har arvet Marias overfølsomhet for mygg – Birk har åtte stikk på den ene skulderen og vi talte 12 stikk på den ene siden av ansiktet til Billie i dag… Må nok frem med myggnett!
Vi har endelig klart å lande på videre planer (funnet ut at det er veldig vanskelig å skulle ta valg når det ikke finnes noen rammer eller ting en MÅ gjøre til en viss tid), og blir i Portugal til slutten av september, før vi drar videre til Kanariøyene. Her i området rundt Sesimbra ligger noen av Portugals flotteste ankringsplasser og i tillegg er det middelalderborger og dinosaur-avtrykk å utforske!
I dag har det vært fiksedag om bord, storrengjøring med støvsuging og vask (ut med alle bøker, madrasser og sofaputer), reparert luka over kartbordet, klesvask, planlagt hvor seng til Mikkel blir (det blir i en av bokhyllene i akterlugaren vår til han er ferdig med natteamming) – veldig fornøyde!
Andre høydepunkter i familien: Billie sluttet med bleie i Nazarè, Mikkel snur seg fra mage til rygg og tilbake, fikk sin først tann i dag, også er han så glad i puppen at han bruker den som smokk (og nekter selvfølgelig å ta ordentlig smokk, så nå legger vi taktikk for endring!) og Birk klarte en eneste liten plystrelyd her om dagen og øver som besatt! Jo+Maria leser norske papiraviser fra midten av juli og føler oss rimelig oppdaterte (de har ligget urørt i forpiggen i tre uker, men først nå ble det tid til å ta dem frem)…
Har fått beskjed om at Mikkel er litt underrepresentert på bloggen, og vi må innrømme at de andre roper høyest… Men vi skal skjerpe oss!
Ettersom vi tenker å bli her i ukesvis så er det jo også muligheter for at vi ser noe til andre båtfolk også – eller hva Cassiopeia, Free Spirit og Oda?!
Vi er litt stolte nå, for dette er første gang bloggen er skikkelig oppdatert på leeenge!
Alle om bord igjen!
19. august 2012 § 4 kommentarer
Nazarè
Vi har hatt en liten uke til i Nazarè etter at Gudbrand, kusine Ida og besteforeldre dro hjem. Det er fint å være hele gjengen om bord igjen og hverdagsfølelsen har begynt å komme tilbake.
Ved første øyekast kan havneområdet her virke nokså utrivelig, men vi har begynt å se på havna og området rundt som litt sjarmerende, autentisk og ganske spennende, i tillegg til at det er shabby. Havna ligger rundt et kvarter å gå fra bykjernen, som ligger litt lenger nord på stranden (tiden avhenger selvfølgelig av om du drasser på en vogn fullastet med alt fra parasoll til sparkesykkel, en virkelighetsfjern fireåring og en ettermiddagssutrete toåring…).
Havna i bakgrunnen
Hverdag – kids må vaskes
… og håret!
Nazarè er en stor fiskehavn, og hele døgnet er det små og store fiskebåter i flotte farger som i altfor stor fart sneier Felice på vei til og fra kai. Og når de hardbarka fiskerne ikke er ute og drar opp fisk og skjell, så sitter de i svære gummistøvler ved små bord og drikker portvin i havnas eget minimerkado, som har vist seg også å være stambar for de lokale. Eieren er en blid liten fyr som kan litt av alle språk og lirer av seg noen norske gloser mens han forer Billie og Birk med kjærlighet på pinne før frokost.
Sjømat til tørk på stranden!
Kaptain Hadley driver yachthavna her, og er en sjørøveraktig og selvhøytidelig avdanka helt fra British Navy. Han hinker rundt på bryggene mens han veiver med en krykke og sigar i samme hånd, og gir ordrer over VHFen om hvor og hvordan båter som kommer inn skal legge til. Vi alle smiler og spiller med, men han holder ikke tilbake med sarkastiske kommentarer allikavel. «Proper seamanship does not exist anymore» hevder han misfornøyd.
På utsiden av havna ligger den litt øde og ganske folketomme delen av praia de Nazarè (stranden). Den er fantastisk fin og vi slipper alle dyre fristelser bortover mot byen (og dermed også alt mas om is, hoppeslott og strandleker!). Har vært på stranden her et par dager og det er varmt og godt, for med det tempoet vi har lagt oss til om morgenen kommer vi på stranden akkurat når solen står på det høyeste og alle lokale er hjemme og sover eller sitter i skyggen med noe kaldt i glasset… Etter år med umenneskelig tidlige morgener har Billie og Birk faktisk begynt å sove lenger, vel og merke etter at vi har lagt om til mer sydlige rutiner. Så nå sitter vi igjen med en liten time og to med voksentid på kvelden, men heldigvis så begynner ikke dagen mellom klokken fem og seks lenger heller!
Med stranden i Nazarè under oss
De to første helgene i august er de største tyrefektingshendelsene i Portugal, og etter en del diskusjoner frem og tilbake har vi vel konkludert med at tyrefekting er forkastelig, men at vi vil oppleve det en gang – med kultur, historie og det at de i Portugal ikke dreper oksen foran publikum som alibi.(men rett etterpå bak gjerdet…) Jo ertet på seg en gammel fyr i en liten kiosk midt på torget i byen her da han prøvde å kjøpe billetter til tyrefekting til Birk og seg selv. Han ble drit forbannet og ropte bare «no ninjo!», så det ble ikke noe for noen av dem…
Det ble med plakaten…
I en liten leid Polo har vi prøvd å følge trafikkflyten på motorveien her med turtall på 4000. Vi fikk så vidt kastet et blikk på Lisboa i det vi suste forbi på vei til St. Andrè for å møte Nina, Ole og Kasper (+magen!). Veldig hyggelig og fin dag på stranden med fine folk. Kasper og Birk holdt det gående hele dagen og måtte trekkes inn for å få litt skygge og mat i kroppen midt på dagen. Vi andre har pratet og sladret og spist herlig sjømat og kost oss og avsluttet med kremboller i kveldssolen på stranden før vi kjørte hver vår vei. Så fint å være sammen med dere igjen, og så trist at det ikke er oftere nå – vi savner dere!
Glade kiser løper i sanden
har draget på jentene…
liten glad kis
lykken er vann til knærne og småkrabber!
sandengel!
Så deilig å sees igjen!
Her i Nazarè har vi begynt å bli kjent med andre familier som lever i båt, for kortere og lenger tid. Det er Synkope fra Norge(med barn på 7 måneder og 4 år), Ostrea fra Nederland (med barn på 1, 4 og 6 år), Grace fra Sverige (med barn på rundt 9 måneder, 6 og 8 år) og Supermolli fra Tyskland (med barn på 3 og 5 år) – så det er mange nye lekekompiser for Birk, Billie og etter hvert Mikkel! Supermolli og Ostrea skal samme vei som oss og over Atlanteren, og Supermolli deler også vår drøm om Stillehavet, så disse kommer vi til å møte i nye havner fremover. Det er hyggelig og fint å møte folk som lever livene sine på reise som oss, og begrepet «i samme båt» har fått en ny og veldig virkelig mening. Også begynner vi å lure litt på når vi skal få tid til å kjede oss litt eller lese alle de bøkene vi har med, for dagene og kveldene flyr med aktiviteter og hygge i hverandres cocpiter.
Vi drar videre sydover mot Cascais via Peniche, selv etter hva Kaptain Hadley så muntert sa: «you know what they call Peniche? They call it hell…» Vi har allerede underveis erfart at vi ikke skal høre på alt andre sier, så vi prøver!
Øver oss til kokospalmene
Flotte skjørter, nøtter og tørket frukt!
Herlig portugisisk sjømat!
Strandtelt og kul arkitektur
Tilbakeblikk til kanalen
11. august 2012 § 2 kommentarer
Guernsey – Camaret sur Mer
Fine dager på Guernsey, herlig seilas til Camaret sur Mer og veldig trivelig å ha Gudbrand om bord!
På andre forsøket kom vi oss fra Guernsey og til Camaret i samseiling med våre danske venner på Cassiopeia. Vi gikk ut første gang i tre meter bølger og 18 m/s midt i trynet, men snudde fort. Ikke fristende med rundt 24 timer i sjøen i såpass heftig vær… Da vi gikk igjen to dager etter fikk vi superføre og nydelig seilas tilbake til fransk farvann. Planen var egentlig å gå til Brest, men da vi så storbyen reise seg etter et døgn til havs, snudde vi og søkte hygge, sol og ro i Camaret – et veldig godt valg!
Sjøbad på Guernsey
Line (Cassiopeia) og Maria får seg bad og en vask…
Gudbrand og matroser på jobb – skrogvask
Også har de egne Guersney pund!
Båtklipp
Glad gast med ny sveis!
Guernsey gjesteflagg til topps
Middagsfest med Cassiopeia-crew i god britisk stil
På vakt alene etter leggetid – herlig!
Søskenhygge – så lenge det varer…
Camaret sur Mer!
Kveldsbad på brygga
Våre danske venner Line og Emil på Cassiopeia
Havna i Camaret
Billie B
Nærmer oss Brest
Kjære Gudbrand – takk for noen fine uker! Klem fra alle 5
Biscaya ++
11. august 2012 § 1 kommentar
Brest – Portosin – Povoa de Vazim – Figuieira da Foz – Nazarè
Gudbrand fikser
Etter noe som virket som ukesvis med motarbeidelse fra værgudenes side var avgjørelsen tatt. Maria og barna går av båten i Brest og flyr til Portugalkysten for å vente på Felice sammen med tre besteforeldre og Ida. Hadde ikke trodd det skulle bli noen løsning på turen, men det gjør at Birk, Billie og Mikkel slipper en transportetappe som fort kan bli lang i kjipt vær.
hadet
Felice skal seiles over bukta av Christian og Gudbrand og Jo. Dette gjør at vi står friere til å gå under røffere forhold og vi kan og gå lenger enn til La Coruna som er der de aller fleste velger å lande etter overfarten.
Maria og unga tok TGV til Paris tidlig om morgenen den 23 juli. Gudbrand og Jo rydder, vasker, skifter filtre og fyller vann dagen lang før Christian Løken dukker opp på Gare de Brest sent på kvelden. En stor bøtte moules frites, en øl (til Gudbrands mor: han fikk bare cola) og så stakk vi ut rundt midnatt fra Brest.
Medstrøm de ti milene ut elva, stjerneklart, lite sjø og null vind møtte oss. Vaktplan med en liten overlapp i hver ende av vaktene og musikk på øra gjorde at det ikke var for ille å stå de fire timene bak rattet.
Etter en lang natt!
Når dagen kom blåste det opp noe og vi hadde spinnakerskole med Christian, utrolig deilig dag, delfiner på baugen bading og spinnaker frem mot kvelden. Havet var veldig flatt med unntak av store lange slake atlanterhavsdønninger som rullet inn fra vest. Spridde genoa gjennom natta og så delfiner i morild som hvite torpedostriper komme rett mot oss.
Sprellemann
Dagen etter var mye av det samme gitt. Testa ut satellittelefonen og Maria mente bestemt at de aldri kom til å gå av båten igjen!
Sofaen?
Arghh
I fire tiden på morgenen siste natta kom tåka tjukk ut fra det Spanske fastlandet. Vi hadde alt mellom 30 og 500 meter sikt. Nistirring fremover bakover og til sidene etter garn og fiskebåter. Heldigvis plukket radaren opp det meste, men ved en anledning var det en mørk fiskebåt som drev forbi 50 meter på vår babord side. Guffent!
Svømmehud
Tåke, og kaldt
España
Vi så egentlig ikke noe land før vi kom godt inn i bukta mot byen vi skulle til, der letta det og Portosin tok imot med åpne armer etter ca 60 timer og ca 400 Nm.
HAHA
Sliten, men veldig glad og ganske gira gjeng ut på livet. Fant dessverre ingen tattissjappe som kunne hjelpe Gudbrand… Mye god vin (Gudbrand grundig lei av cola etterhvert…), tapas og Paella utpå natta. Christian var vekk neste morgen, skulle gjerne hatt ham med lenger, men han er veldig forelska!
Gudbrand og Jo alene igjen. Oljeskift og motorservice før avgang til Povoa de Vazim neste morgen. 93 Nm og lang dag, så ca 80 til Figueiria de Foz og sjarmøretappe på rundt 30 inn til Nazare tredje dagen. Disse dagene var preget av vindstille og eller tåkete morgener, stor sjø bakfra og etterhvert mye vind og meget gode middager i havn. Vi var så mette.
Fremme, hurra!
Skal innrømme at overgangen fra en sjel og en skjorte-livet til trebarnsfarlivet var ganske voldsom, men selvfølgelig veldig hyggelig å se alle og ganske deilig med noen netter i en seng som står stille.
