Storfamilien på strandferie
10. august 2012 § 1 kommentar
Nazarè
Etter 16 timers reise fra Brest for mama og tre små Borkhuser (taxi-tog-taxi-fly-taxi), kom vi endelig til Nazarè og vårt midlertidige ferieliv på land. Veldig rart og litt trist å reise fra Felice, spesielt ettersom det var blitt rolig og godt medvindsvær – men vi kommer tilbake!
Vi er så heldige at familie fra alle kanter har strømmet på, og det har vært glade dager med kusine Ida, bestemor Gerd, mormor Britt og til og med morfar Gustav, som egentlig ikke er så glad i varmen! Det har vært etterlengtet samvær med besteforeldre, lek og tøys med Ida, sol, varme (selv om Atlanterhavet kun holder norsk sommertemperatur på 19-20 grader…), kos og hygge, sand overalt, høytlesning, fantastisk god mat (både fra eget og fra restaurantkjøkken), gaver i alle former og fasonger, og hygge, kortspill og vin på kveldstid.
Portugisere er veldig trivelige folk som elsker barn (og voksne) og vi er blitt kjent med hele byens taxisjåfører (som kjørte oss opp alle bakkene og hjem fra stranden på ettermiddagene). Birk og Billie er happy med hoppeslott og racerbilkjøring på rekke og rad bortover strandpromenaden og Mikkel er glad for ro og fred på et stort stuegulv.
Huset vi har leid viste seg å være en romslig superkåk med egne rom til alle mann, stort uteområde, svømmebasseng og ekstra luksus for båtfarere som vaskemaskin og tørketrommel!
Etter en uke kunne vi begynne å speide etter Felice med Gudbrand og Jo om bord, og de kom så fort inn at vi ikke klarte å stå klare ved havneinnløpet med norske flagg da de kom, fordi vi rotet oss inn i markedshallen og alle skulle være med å velge ut truser til Billie… Det endte med at vi småløp halve strandpromenaden og møtte opp på brygga etter at båten var fortøyd – men det var stor gjensynsglede!
Sen, men mannesterk velkomstkomite
Litt etter litt tok storfamilien sine fly hjem til Norge, og Gudbrand også, så nå er det bare oss fem om bord igjen. Vi blir noen dager her i Nazarè for å lande litt, og fordi det er en hyggelig by med masse Portugisere og deres gode humør og mat!
Vannkrigerske skjell som snart skal på tallerken…
Tusen takk kjære fine besteforeldre og kusine Ida for fine dager og familieidyll på Portugals kyst, dere har gjort «alenemorferien» med tre barn mulig! Og vi er glade for å ha tatt en litt kjip, men for oss riktig avgjørelse når det gjelder transportetappen over Biscaya, selv i godt vær. Nå er vi igjen en glad gjeng om bord på Felice, og klare for å fortsette ferden sydover!
Får ikke snudd det, men det må med (fra en trang bakgate)!
Godt å se glade og kjente fjes!