Dag 1 – nesten helt på skinner
11. mai 2013 § 2 kommentarer
Stillehavet mellom Galapagos og Marquesas
Vi lettet anker i Puerto Villamil på Isla Isabela kl 10.15 i dag (fortsatt veldig fornøyde med å ha utsatt avreisen en dag!). Og med tre ivrige orangekledde med høyt lydnivå på fordekk, svingte vi innom våre franske og svenske venner i Maha Papou og Salsa for å si hadet. Kjipt med avskjeder, men alltid hyggelig med noen kjente som tuter og vinker oss av gårde. Maha Papou skal til Gambier (en fransk øygruppe syd for Marquesas og Tuamotos), så dem møter vi nok først igjen på Tuamotos om et par måneder (og det gleder vi oss til, finere folk skal man lete lenge etter!).
Beskjeden startvind og fulle seil (med hjelp av litt motor et par timer), så stille på Stillehavet kun for seil frem til det løyet skikkelig utpå kvelden. Oda, som ligger to døgn foran oss, melder om 20 knops vind og toppforhold – så fra i morgen kveld får vi forhåpentligvis oppleve det vi drømmer om, skikkelig passatvindforhold!
På vei bort fra land var det både sjøløver og store rokker som fulgte oss. Rokkene hopper høyt opp og undersiden på de store flate fiskene (de er gjerne 4 meter i brede) glitrer i sola, ganske fett å se! Ellers masse fugler, så Mikkel går helt bananas og peker så langt armen rekker og lager lyder som om han aldri har sett dem før. Han er morsom! Galapagosøyene forsvinner etter hvert i horisonten, og vi er på havet (har ikke sett en båt siden Puerto Villamil).
Bortsett fra de obligatoriske daglige familiære konfliktene om ubetydelige men irriterende nok ting, har denne første dagen på vei ut i havet vært helt topp. Konfliktene i dag har stort sett vært mellom to rivaliserende lag, de to eldste av de små, og de to store sjøfarerne om bord. Problemet, sett fra de to store sjøfarernes ståsted har vært ekstrem sutring og egenrådighet… Så, hvis vi lar det gå under kategorien
småbarnsfamilieutfordringer, føles det bra å være underveis.
Mikkel, Billie og Birk er vant til dette nå, så de er stort sett fornøyde. Billie blir trøtt og vil sove en lur på dagtid (noe hun ikke gjør på land lenger). Mikkel sliter litt med å få med seg linen som er hooket fast når han går seg en tur på akterdekk (det er flatt vann bortsett fra noen rolige, jevne dønninger). Birk er nok den av dem som er mest var for denne forandringen fra landkjenning med løping, jollekjøring og kompiser, til det å være om bord hele tiden. Og han kan være vel provoserende både overfor oss og lillesøster, noe vi tenker kan være en naturlig reaksjon på endring i tilværelsen… Med Mikkel er han alltid den beste. Og vi vet jo at det tar et par dager før vi har vent oss til det å være på havet (enten det er sjøsyke eller mentalt), og det gjelder nok oss alle. Noe annet ville egentlig vært rart, vi er strengt tatt stuet ganske godt sammen, på nokså liten plass, over en lenger tidsperiode, UTEN rømningsmuligheter. Det går vel egentlig under definisjonen frihetsberøvelse…? Det er litt sånn at de minuttene man har for seg selv på dagtid er under et stakkars dobesøk, som stort sett blir avbrutt av et eller annet (og det er verre for Jo enn for meg, for han pleier å få lest to eller tre kapitler i en bok mens han er på do…).
Men selv om det er tett og travelt, så tror jeg vi begynner å like de lange havseilasene godt. Båten går av seg selv, så lenge seilene står godt (og autopilot Theis er i from, noe han heldigvis er!). Det er mye fin tid sammen i cockpit, som vi aldri ville fått ellers, med rare samtaler, lek, lesing, sang, tegning, eller kidsa leker selv. På havet har vi bare oss selv å forholde oss til og vi slipper all logistikken som landkjenning innebærer. Og det er fantastisk flott natur – man kan se på sjøen i det uendelige. For ikke å snakke om stjernehimmelen alene på nattevakt! Men det er alltid fett å komme frem og å komme i land – så ja takk, begge deler.
Vi mesker oss i frukt og grønnsaker (så lenge det varer), og vi hadde laget middag klar før avreise (pluss at vi hadde pannekakerester), så kjøkkentjenesten har vært enkel og det gjør også dagen lettere. Det var kroppsvask i saltvann og skyll i ferskvann etterpå på akterdekk i ettermiddagssolen. Også har vi satt i gang med NrK-julekalender-serien «Jul i Svingen» for Birk og Billie før legging. Det blir en episode hver kveld, frem til ankomst på Marquesas. Tenker det kommer til å passe ganske bra med 24 episoder, og at vi til og med kanskje har noen episoder igjen når vi kommer frem…!
Alle sover bortsett fra mama på nattevakt, her er det god karma, og om et par dager har vi kanskje overskudd til å slenge ut fiskesnøret også…!
"S/Y Felice" 
God tur kjære venner. Vi er på vei til å åpne Hvitsten for første gang med bilen full av sommerforsyninger fra Sverige etter to dager hos mamma. Her er det grått og litt regn og alle må ha skjerf på… To litt forskjellige lørdager hi hi. Kjærlighet fra bilen, Kasper håper ingen faller uti (veldig opptatt av den faren hver gang vi snakker om dere, har arvet bekymringsgenet av meg 🙂 og hvis dere ser hai eller hval ta bilde!! Han ble tankefull da jeg sa at det var 24 dager på en båt: men mamma hvor løper de da? SMASK fra juulbjørkethomsengjengen
Deilig å starte lørdagen med en velskrevet kapittel fra S/Y Felice.
Har dere med gitar? Da er det bare å sette igang å øve:
Am F C G
Så lenge skuta kan gå så lenge hjerte kan slå
F C G7 C
Så lenge solen den glitrer på bølgen den blå
Am F C G
Så ta i mot her og nå for neste dag kan bli grå
F C G7 C
Og det finns mange som aldri et lystglimt kan nå
Am F E7
Og hvem har sagt deg at du kom til verden
Am
For å få solskinn og lykke på ferden
C F C G
At du til sjøs og til lands skal gå i stjerner til lands
Dm C G7 C
Å ta en kyss eller to, i en yrende dans