Når lukter vi land?
29. mai 2013 § 2 kommentarer
Stillehavet, 50 n.m. fra Fatu Hiva, Marquesas
Posisjon 29.05.13, 03.30 UTC: S 10.21.8 W 137.43.8
Det er vindstille, havet er helt blankt og blått blått blått – et utrolig landskap… Uten vinden ser vi tydelig de store duvende dønningene som drar seg forbi oss. Jo mener det hadde vært fett å skate til Fatu Hiva, hvis det plutselig skulle blitt hardt…
Vi nærmer oss sakte men sikkert Marquesas og øya Fatu Hiva, der Thor Heyerdahl bodde med Liv på 30-tallet, og der farfar Jarle var med Heyerdahl og fotograferte på 90-tallet. Vi har gått i sakte fart for å time ankomsten til i morgen tidlig og dagslys. Vi vil runde sydspissen av Fatu Hiva og så gå langs øyas vestside opp til bukta Hanavave (Bay og Virgins). Da har vi vært underveis i ganske nøyaktig 19 dager, som er en nokså rask kryssing.
Men lang nok! Det er interessant å oppleve hvordan humøret og stemningen stiger og synker med faktorer som værforhold, søvnkvalitet og med tiden vi har vært underveis. Vi er fortsatt veldig glade for at vi har valgt å seile alene, det har gått kjempefint! Barna er happy og bryr seg ikke så mye som oss om land eller ikke land – de er fine og flinke!
I dag stoppet vi opp og kastet vi oss ut i havet hele gjengen (minus Mikkel)! 33 grader i vannet og utrolig deilig. Kult å se Birk hoppe fra baugen her midt ute på havet! Med dykkemaske får man et enda større inntrykk av dybden og omfanget av disse havmassene. Rått! (Dessverre ble det med en liten bismak for Jo, som brant seg på brennmanet på tissen…!)
Dette blir siste kveld og natt på havet, i hvert fall på en stund. Fortsatt ser vi kun store dønninger i skinnet fra månen og stjernene, ikke noe land i sikte. Enda… Men vi sitter med nesa mot vest og gleder oss til å lukte land!
Leser Thor Heyerdahl om Fatu Hiva (coverfoto: farfar Jarle!)
Også heavy svell på Stillehavet…
Birk på jobb: rydder dekk fri for flyvefisk og squids
Surr og vas – pakke ny genoa på fordekk…
Takk til dyktige Marius (Tarpon Sail), men i dag trengte vi større bag på grunn av jallpakking av seil… hi hi
Ferskpresset og sinnsykt sur appelsinjuice
Gratulerer med dagen til mormor og morfar i satphone
Plutselig har vi en haug med modne bananer som vi må spise opp…
Kortvarig lykke før den spjæra i to deler…
Papaya like etter avreise fra Galapagos!
(Bilder fra kryssingen ligger i dette innlegget, i de andre er det kun tekst).
Utrolig, dere er på verdens største hav, tar dere et forfriskende bad, og Jo ender opp med å brenne seg på en manet. En liten tiss og en liten manet. Nesten som månelandingen, bare omvendt. En liten hendelse for menneskeheten men et stor for mannen. Og maneten.
Ellers er det fint av deg å fortelle om alle sider av tyren deres, også de grå timene. Om det er en trøst så kan jeg kort fortelle om nedbørsmengder, små barn som har snudd døgnet, barnehagemas, husleie, bråkete naboer, joda noen bølger er det her og. Men ikke 33 graders vann. Og ikke sand, bortsett fra denne som bymiljøetaten har glemt å feie opp.
Dere har funnet deres mojo, når runden rundt jorda er unnagjort så vet dere at det finnes flere veier ( hav) som venter.
Fantastisk å være med på reisa deres!!!!