Tuamotus – til atollparadiset i pistol-regn
6. juli 2013 § 4 kommentarer
Atoll Ahe, Archipel des Tuamotu, Fransk Polynesia
I det vi går gjennom passet i korallrevet åpner lagunen seg. I sirkel rundt oss ligger drøssevis av små lave palmeøyer. Det eneste som mangler er blikkstille klarturkist vann og en stekende tropesol… Vi har mer forhold som middels juli-vær i den norske skjærgården. Men Gudbrand kan fint se korallhodene mot sandbunnen fra sin utkikkspost ved første saling. Først dagen etter fikk vi se dette stille turkise paradis omringet av palmer som ser ut som de kommer rett opp av havet!
Siste kvelden på vei hit fra Marquesas dreide vinden fra sørøst og normal passatvind og til 20 knops motvind. Vi tok alle seil ned, bortsett fra storseil med to rev i midtstilling for å stabilisere båten i den tre meter høye svellen. I løpet av natten stampet vi oss gjennom utallige squaller som kom med pistol-regn (uttrykk oppfunnet av Birk og Billie) og 45 knops vind. Nok en gang fikk vi ufrivillig testet hvor vanntette lukene faktisk er, og konklusjonen er fortsatt at de tar inn vann både fra hav og himmel bare det kommer mye nok…
Tuamotus er en langstrukket øygruppe som ligger rundt 500 nautiske mil sørvest for Marquesas i Fransk Polynesia. Arkipelagoet består av 78 øyer, hvorav alle bortsett fra to er korall-atoller. I følge Darwin er disse korall-ringene med sine knallblå laguner restene av gamle vulkaner som sank i havet for millioner av år siden. Vår første atoll i livet skulle bli lille Ahe, som ligger nordøst i Tuamotus. Ahe er bebodd av 560 mennesker, som livnærer seg av perlefarmer (med black pearls), fiske og turisme.
Vi nådde Ahe i morgentimene etter nesten fire dager på sjøen. Plutselig fikk vi øye på palmetrær på rekke og rad, og de var ganske nære! Ettersom atollene ikke er høyere enn den høyeste kokospalmen der (maks rundt 25 meter), er de ikke synlige før man er rundt 10 nautiske mil unna. Da vi nådde Marquesas kunne vi se Fatu Hiva rundt 50 nautiske mil unna, til sammenligning. Vi hadde bremset godt ettermiddagen i forveien for at vi skulle nå passet der man seiler inn i lagunen under gunstige forhold. Den beste tiden for å gå gjennom passet er i dagslys og en time etter lavvann (eventuelt høyvann), da ser man korallene under vann godt (og kan navigere rundt dem!), pluss at det er minimalt med strøm i passet. Ahe regnes som en lett atoll å gå inn i, men vi var spente nok vi! Helt uproblematisk gikk vi gjennom passet i vindstilla, før himmelen igjen åpnet seg og mens regnet silte ankret vi opp utenfor den lille landsbyen Tenukupara sør i atollen.
Vi ligger som en av to seilbåter her ved Ahe. De andre er våre danske venner og storfamilie om bord på Lady Emily. Landsbyen Tenukupara består av en liten butikk der du får varene over disk, en liten bar, en liten restaurant (på menyen er kun «entrecote frites» til 1000 polynesiske franc), en del skabbete hunder, nydelige trær fulle av blomster, enorme sandkrabber, lekende unger, mye transvestitter (det er det mye av generelt i Fransk Polynesia, og grunnen er at hvis en kvinne ikke fødte noen jenter, måtte en av sønnene hjelpe henne med husstell og matlaging. Han ble derfor oppdratt som jente, og forblir gjerne «jente» resten av livet),ellers er det mye glade folk på sykler overalt.
Gudbrand og Birk er de eneste som til nå har snorklet ved revet, og kan melde om mye fisk i alle farger og skarpe koraller. Vanntemperaturen er 32 grader, så ikke noe problem å ligge og plaske i timevis…
Det er en herlig avslappet stemning her og nå når regnet har stoppet ER det paradis!
Vi kan se toppene på kokospalmene på Ahe
Hei Jo med familie. Så flinke dere er. Er selv degradert til kano-skipper.
Landkrabbe-hilsen fra Nittedal. Rune Søgnen.
Sukk!! Kos dere i paradis :0) Vi er i vårt sommerparadis Frankrike, med gode 30+ i skyggen. Tenkte på dere i går da vi så Kontiki filmen og bilder fra Fatu Hiva (eller en liknende filmlocation..)! Av alle steder man ser i en film så har dere akkurat vært DER.. Moro:0) Stor kos og klem fra alle oss til dere
Sukk – det høres så herlig ut….. Idag er det fint på afrognerbadet også….. Og azurblått vann….
«Det er en herlig avslappet stemning her og nå når regnet har stoppet ER det paradis!» …Lillesøster Agnes og Anne Kristin håper på noe av det samme her vi er på bussen mot Frognerbadet.
Vi leser alle innlegg høyt og gleder oss m Gudbrand og dere. For et eventyr! Pappa Martin er kommet til San Diego og bror Sigurd er fremdeles på Roskilde. Nå lurer vi bare på en ting; Er G barbert på hodet enda?