"S/Y Felice"

Lykke! Nå løper vi nesten nakne på de caribiske øyer (etter 15,5 døgn på havet)!

Vi har gledet oss til å komme frem – både til å komme til hvite strender, palmer og turkist pisslunka vann, men like mye til å være ferdig med en SÅ lang seilas… For det er ingen som kan si noe annet enn at å krysse et verdenshav med tre barn under fem år er tøft, slitsomt og til tider to much… Selvfølgelig i tillegg til alle opplevelser med delfiner, solopp- og nedganger, stjernehimmel, morild, havbading og fine og morsomme studer i cockpit med hele gjengen.

Et par dager ut etter at vi seilte fra Mindelo på Cabo Verde slo det gode passatvind-været over til litt mer strevsomme forhold med grov, rotete sjø, kuling og regnbyger – heldigvis hadde vi været med oss, så vi gjorde god fart, men det var noen dager med hvite knoker etter å holde oss selv og kidsa fast. Det morsomme (nå litt i etterkant) er at barna ikke bryr seg så mye om livet på skrått, som det vi voksne gjør. Maria for eksempel, lot seg lett erte av bølgenes kaosdans («jeg blir hissig av disse bølgene!»), mens Billie og Birk tar det kun som ekstra utfordring i klatremanøvrene de gjør, og Mikkel får en utrolig balanse der kan henger i roret i først 20 grader krenging til styrbord så 20 grader til babord…

Det ER litt ekstra når det ikke bare er seg selv man må holde fast, men at vi i tillegg skal ta hånd om de tre upåvirkete kidsa under disse forholdene. De må for eksempel følges og hjelpes på do, og en 4-åring og en 2-åring tenker ikke på at de må holde på tallerken sin (og ALT annet) så ikke det havner i dørken i bølgene (og selv om vi voksne tenker på det, er det ikke bare barnas middagstallerkener som har fløyet rundt i cocpit, men vi har hatt flere retter som alle har fått en mellomlanding i dørken i byssa før det ble servert… ( og jeg skal love deg at 3-sekunders regelen gjelder her om bord)!

Heldigvis våknet vi til sol, varme og stille vann en morgen og stemningen steg om bord- da feiret vi halvveis med  kinderegg og champis – og alle smilte igjen! Toppstemning hele dagen med bading midt på havet (5000 meters dyp) for alle mann!

Vi har opplevd at dagene går veldig i ett på en så lang havkryssing, og jeg tror vi fant en slags flow (kun avbrutt av tilløp til frustrasjon over «aldri» å rekke å sette seg ned og nyte, eller over ufrivillig balanseproblemer takket være sjøen…). Det er frokost til soloppgang i cocpit, morgenkaffe, lek, brødbaking, oppvask, småfiksing på båten, «skole», lunsj, formiddagskaffe, oppvask, bading, juleverksted, middag, ettermiddagskaffe, oppvask, sang, NRKs «Jul i svingen»-julekalender, kveldsmat, legging, voksentid (!), kveldsvakt, nattevakt…

Alt tilsier at barna trives om bord, Mikkel er happy for å ha alle i nærheten hele tiden, Billie pusler og leker for seg selv eller herjer med storebror eller prater hull i hodet på oss, og Birk er litt overalt, han leker med eller terger lillesøster, er intenst opptatt med en eller annen fantasilek med biler, tøyser med Mikkel, maser på oss eller er inne i Donalds verden. De er stort sett blide og morsomme, men det er også en prøvelse å være sammen alle sammen hele tiden…! Billie fant roen veldig på turen over, og når det gjelder Mikkel fungerte det fint første halvdel, helt tannfrembrudd begynte å plage han og det ble mye sutring og han sluttet å spise… Birk synes nok det var litt kjedelig til tider, og plaging av lillesøster ble fort et tidsfordriv, noe som endte i en del konflikter med mama… Men heldigvis er ikke smil og sjarme langt unna!

Selv om vi stort sett ser det samme dagen lang, så er det mye rart å se på sjøen. Vi er blitt godt kjent med flyvefisken underveis. Billie og Birk har daglige morgenturer på dekk for å se om det er noen stakkarer som endte ditt liv der. En ganske stor en (15-20 cm) traff Erik på nattevakt midt i ansiktet, et sjokkmøte for begge parter! Ellers er det delfiner som danser på baugen. Siste kvelden hadde vi besøk av tre svære spekkhoggere som fulgte oss. De kom opp rett ved siden av båten og surfet inni de stere bølgene som kom bakfra -et syn!

Og vi følger så klart den tradisjonelle førjulstiden med julekalender (mest aktiviteter og litt gaver), julevarksted med laging av gaver, nisser og juletrepynt, St. Lucia-feiring, tenning av adventsstske, nissegrøt, også øver vi på julesanger!

Og vi har selvfølgelig mange ganger i løpet av, og i dagene etter overfarten stilt oss spørsmålene: «hva i h… er det vi driver med?», «vil vi mer av dette?», «hvorfor reiste vi fra oppvaskmaskin, vaskemaskin, barnehage og et kaldt og tørt soverom?»

Svarene ligger nok i det som venter oss på andre siden av en sånn seilas. Er opplevelsene som venter på den andre siden oss verdt en havkryssing? Vi får se…

 før avreise i Mindelo

 vanvittig oppmøte på brygga for å vinke oss avgårde

 endelig atlanterhavet for Erik

 flyvefisk

 fet ammestilling…

 digg seiling

 juleverksted i kuling

 spinnaker crew!

 vask og lek i ett

 elsk (og hat…)

 deiligste rormann i verden

 svart senker natten seg…

 hårdag I

 hårdag II

 kule jenter

 bad på havet!

 kake fra havet, ikke lett å få stekt jevnt (selv med slingreovn…)

 halvveis-champis – yesss!

 snart inne!!!

 kuleste baby på havet

 velfortjent ankerdram (selm om klokka er 07.00…)!

 og velfortjent løping i det friii!