Pacifico | "S/Y Felice"

Supergjenforening – Tahuata for andre gang

26. juni 2013 § 3 kommentarer

Hanamoenoa Bay, Tahuata, Marquesas

Endelig kom Supermolli seilende over det store havet, etter flere uhell og maskinproblemer på vei fra Panama til Galapagos. Det var deilig å se dem igjen etter to måneder! Go little green sailing machine (also known as the party ferry)!

Det er rolige og fine dager på Tahuata, hvor vi er for andre gang på en uke. Kidsa storkoser seg og er glade for å være sammen med bestevennene sine, Lina og Jaron, igjen. Det går på tysk for fullt igjen hos Birk, som den siste tiden stort sett har snakket svensk, ved siden av engelsk og noen franske gloser. Han er en apekatt og tar språk raskt, det er kult å høre! Supermolli- og Felicebarna feiret gjenforeningen med overnatting i Supermolli for begge to første dagen sammen – pannekaker til kveldsmat og lesing på engelsk før det var god natt på rekke og rad i akterlugaren hos Mollisene. Fin gjeng!

Det var bare to andre båter som lå her da vi kom fra Hiva Oa, den ene var svenskene Salsa, og kidsa var glade for lekekompiser, og den andre var norsk/sveitsiske Yum yum, som har ligget siden sist vi var her. Det er kommet en del flere nå, og flere med barn så det er fullt strandliv. Det er kids som konstant skylles leende opp på stranden med de passe store bølgene. Et herlig skylleprosjekt på båten etterpå med sand OVERALT!

På Felice er det for tiden fast arbeidsøkt fra etter frokost og frem til lunsj. Det er utrolig flott å ha Gudbrand om bord, vi får unnagjort småjobber og vedlikehold vi har hatt på lister i lang tid, og det er avlastende å ha han her! Hver kveld bestemmer vi oss for hva som skal gjøres neste dag, og hvem som gjør hva – det fungerer fint. Gudbrand har også veldig fin kontakt med alle tre småmatrosene og det er til stor hjelp å være en ekstra voksen om bord på den fronten også!

Vi er litt lei oss for at Gudbrand de siste morgenene har måttet ty til hørselvern i forpiggen, ettersom Mikkel har fått det for seg at han vil stå opp mellom 04.00 og 05.00, noe vi prøver å venne han av med og da blir det litt skriking… Med Gudbrand smiler og sier at det ikke er noe problem, stakkars han ligger vegg i vegg med Mikki. B+B sover for tiden i sine foreldres seng, mens papa er forvist til sofaen og har fått gleden av gjentatte ganger å gå inn og hysje på Mikki i morgengryet!

Vi kan melde om sann badeglede om bord. Birk er blitt rå på svømmingen og dykker mer enn han er over vann (men nå flyter han også når han har hodet over vann)! Billie vil helst uti kun med dykkemaske, hun kan fortsatt bare svømme under vann og elsker det. Mikkel blir gal hvis ikke han får være med og skrattler der han ligger og dupper i redningsvesten sin mellom oss. Både B+B hopper fra ripa – det er gøy!

Supermolli-, Salsa- og Felice-kids

Bursdagskake for mama 35 år – hurra!

Spinnaker-rep!

Riggsjekk

Takk Gudbrand!

Motorteori i cockpit

Vår egen Dalai Lama

SUPERmolli in the bay!

Alt på stell – Hiva Oa

21. juni 2013 § 3 kommentarer

Atuona, Hiva Oa, Marquesas

Etter tre dager på ankringsplassen alle har hatet og fordømt, har vi nå fulle matskap, diesel, vann og gass er fylt på, klesvasken fikset og viktigst av alt: Gudbrand er om bord. Glad gjeng!

Bortsett fra brunaktig vann i bukta, har vi ingenting å utsette på Atuona. Kan vel skylde på at det dårlige ryktet vi har hørt om stedet beror på at kildene våre oppholdt seg her under det største regnfallet Atuona har hatt på 13 år (!), og at drivende trær og biler ikke er normalen her. Bad luck guys…

Ankringen er problemfri (for- og hekkanker er på plass for å unngå rulling i tilfelle svell), det er flatt vann og INGEN rulling, den lille byen er trivelig, en av byens restauranter serverer herlig biff med hvitløksmør og frites på fransk vis, butikkene bugner av franske forlystelser, den lille bensinstasjonen ved dinghy-brygga har et vanvittig godt utvalg og selver ferske baguetter fra tidlig om morgenen, folk vi møter smiler og det er flott natur! Vi trenger ikke mer for å like oss!

Vi lengter tilbake til paradisbukta på Tahuata, hvor vi nå har en date med Supermolli om noen dager (!), og nedprioriterer derfor mer av Hiva Oa fremfor bading og snorkling i krystallklart vann.

Veldig hyggelig at Gudbrand er med oss igjen, vi er glade for at han vil tilbringe sommerferien sin med oss! I tillegg hadde han med Freia’s melkesjokolade og et generelt gavedryss til både båt og mannskap – kult og takk til alle bidragsytere hjemme (vet ikke hvem av Gudbrand eller mormor som har vært innom flest butikker for å skaffe diverse – tusen takk)!

Byens eneste taxisjåfør heter MARIE-JO – funny!

Nå har vi lagt ut bilder til innleggene fra Fatu Hiva og Stillehavskryssingen, så dere kan gå inn på dem hvis dere vil se. Nå var det lenge siden vi har vært på nett utenom satelittelefonen, gitt!

Også kan dere lese om oss i sommernummeret (juli) av Foreldre&Barn, løp og kjøp!

Vi er sjekket inn i Fransk Polynesia!

Atuona Bay

Lang gåtur hjem fra by’n, men digg!

Både Gauguin og Brel har bodd på Hiva Oa. Det enorme korset Gauguin fikk satt opp ved sin grav er synlig oppe i en åsside i det man seiler inn til Atuona.

I den lille by’n

På vei ut av by’n

Noens hage…

La Poste – lokal design på det franske postemblemet

Første restaurantmåltid siden Galapagos – salud! Og fantastisk emballasjedesign!

Business idea…?

Venter på flyet til Gudbrand

Her kommer han!

Og han har med alt fra ny propell til påhenger’n (den gamle gikk føyken for bare noen dager siden, så helt rå timing!)…

…til ny «pinesessekjole» (den andre kom aldri tilbake fra laundry på Galapagos)

Tahuata – en sjelden skjønnhet

19. juni 2013 § 2 kommentarer

Hanamoenoa Bay, Tahuata, Marquesas

For en bukt, for en strand, for et sted!

Rett før vi skulle gå inn i bukta Hanamoenoa på øya Tahuata, hvinte det i fiskesnella og etter en grei kamp kunne vi dra om bord en yellow fin tuna på over 7 kilo! En time etterpå spiste vi sashimi med Elisabeth og Per fra Oda i cockpit. DET er kortreist mat (og sinnsykt godt)!

Vi har hatt en liten uke her i denne herlige bukta og kommer igjen! Hanamoenoa-bukta har en av få sandstrender som finnes på Marquesas-øyene. Det turkise vannet, stranden og de grønne knausene på øya Tahuata gjør den utrolig vakker! Skikkelig scenery change fra dramatiske og rå Fatu Hiva. Bukta her er full av fiskeliv og vi har snorklet og dykket med fisker i alle farger og med Mantaray på opp til 2 meter brede! Skilpadder og delfiner svømmer også rundt her.

Birk har for alvor fått opp koken på svømmingen og nå svømmer han på dypet ute ved båten (nå også med hodet OVER vann)! Billie er glad i å kikke på småfisk i dykkemasken sin. Sikten er utrolig, sikkert 30 meter. Mikkel dypper vi med vest ute ved båten, og det eneste han vil på stranden er å løpe ut i bølgene!

Det har vært litt partyparadis også, med mye kjente i båter rundt oss. Blue Marble (8 livslystne unge som følger i «Svanhild’s» forspor) har ligget en båtlengde fra oss, og vi har hatt skiftordning om bord der med kidsa som har vært på Mias maleskole og hoppet på trampoline på dagtid og oss som har drukket øl der på kvelds- og nattestid (slitsomt, men veldig hyggelig og moro)!

Til tider lå vi fire norske båter her (Blue Marble, Oda, Yum yum og oss), og det er uvant for oss som nærmest ikke har sett nordmenn på turen fram til vi kom til Panama… Miss My, Perla Alba, Almankanter, Liward og flere har også vært naboer disse dagene. Birk og Gustav (Miss My) leker og har hatt noen toppdager, body board i bølgene på stranden har vært favoritt!

Et fantastisk sted vi håper vi får mer av etter noen nødvendigheter på Hiva Oa (innsjekk, matinnkjøp, klesvask, nettbank, osv.). Også et bra sted å ta Gudbrand til når han nå kommer om bord, før vi seiler videre til Tuamotus!

Nono-flies: Vi har lest mye om nono-fluene (som stikker) og visstnok kan være plagsomme på stranden her (de bor i sanden). For de som ikke klarer å la vær å klø på stikkene kan dette gi sår som gror sakte og som gjerne får infeksjoner. Vi prøvde oss litt frem for å sjekke hvordan det var her, og har ikke opplevd dem i noen særlig grad, og ihvertfall ikke som plagsomme. Vi har vært på stranden hver dag, men bare på dagtid (ikke etter solnedgang), og holdt oss nede ved vannet. Første dagene smurte vi oss også med kokosolje fra Desiree på Fatu Hiva, men følte ikke at vi trengte den de andre dagene, ettersom det ikke var noe problem med fluene. Heldigvis, kjipt å være her og ikke kunne være på stranden…!

Vi fikk en nydelig avslutning med en flokk med delfiner som fulgte oss da vi gikk ut av bukta, etter et langt morgenbad, for det blir det ikke på Hiva Oa (der venter skittent vann og en skikkelig rullete ankringsplass oss…)!

Paradis

På vei hjem fra stranden

Med Mia, Karina og Loviza fra Blue Marble

Med Blue Marble-gjengen

Friii!

Fri II

Fri III…

…mens BBM er på Mias malerskole (de gikk over til tegneskole etter mye vannsøl med Mikki oppå bordet!)

Yellow fin tuna ending his life on Felice

7,2 kg, ikke store forskjellen på disse to…

kyss!

Takk til Elisabeth for hjemmesyltet ingefær!

Jorden ER rund!

14. juni 2013 § 2 kommentarer

Hanavave, Fatu Hiva, Marquesas

Nå har vi vært på Fatu Hiva i to uker, og har prøvd å leve et avslappet liv på ekte polynesisk vis. Til tider har vi klart det veldig bra og vi har funnet roen, etter tre uker på havet. Men det betyr ikke at vi har sittet stille, det er ikke mulig i denne familiesituasjonen!

Vi har alle sammen vært på en av toppene som det er mulig å nå uten å risikere liv og helse. Følte oss skikkelig på team med de spreke og uredde fjellgeitene som lever høyt oppe i fjellet her. Med unger både på ryggen, skuldrene, magen og tidvis i vogn, sleit vi oss oppover bakkene sammen med gjengen fra Miss My. På toppen var det fantastisk utsyn, og der kunne vi tydelig se dette faktum at jorden ER rund. Foran oss lå det store blå Stillehavet, buet nedover i begge ytterkanter. Langt, langt nede i bukta under oss kunne vi se hvite små prikker av båtene våre for anker. Fett!

Det er frukttrær overalt i landsbyen og i jungelen utenfor allfarvei; bananer, appelsin, lime, sitron, brødfrukt, pamplemousse, enorme mangotrær og flere til. Her om dagen gikk vi til en stor foss inne i jungelen (og badet i kulpen – herlig!). På veien dit plukket vi appelsin og mango som hadde falt ned fra trærne – fantastisk godt!

Vi er kommet inn i en fin morgenrutine om bord og en del morgener klarer vi faktisk å gjennomføre det også; pamplemousse + kaffe i cockpit i det verden våkner til liv, etter yoga på fordekk. Frokostsultne småmatroser stagges med bananer fra bananstokken som henger på hekken. Men så er det også de morgenene da ungene står opp før 06.00 og krangler uavbrutt, Mikkel tar selv av seg bæsjebleien i cockpit og tisser i sofaen rett etterpå (vel og merke etter at han er vasket fra første uhell!) – og alt dette FØR 08.00… Da er det bare å legge godviljen til og være glade for at vi i hvert fall var i seng før 21.00 kvelden i forveien!

Vi er blitt litt kjent med et lokalt ektepar som antagelig gjør gode penger på oss båtfolkogså (bortsett fra oss uten cash, da. Men de har fått mye bra byttevarer!). De inviterer til grilling på stranden i landsbyen, et hyggelig initiativ. Vi har også vært hjemme hos Desiree og Jack, som de heter, og sett hvordan de lager tradisjonell lokal kunst. Jack skjærer ut Tiki, som er gudefigurer i tre. Desiree lager Tapa, som er illustrasjoner malt på trykket bark fra mulberry-, banyan- eller brødfrukttre. Vi har begge deler med i bagasjen hjem bytta mot noen gamle tau og tomme kanner.

De lokale barna er nysgjerrige og imøtekommende, og Birk viker ikke av veien for litt kontakt med jevngamle. Det er fotball, fekting i skogen, bading og surfing i elvemunningen, gjørmebad etter regnskurer og alt annet de driver med. Veldig kult for Birk, han elsker det! Billie og Birk har også vært på skolen og gitt dem fargeblyanter og skrivesaker, fint å kunne gi bort ting det er vanskelig for dem å få tak i.

Det har vært mye kjentfolk her, og vi fikk en varm velkomst da vi kom inn av blant andre Oda og La Medianoche. Dagen etter var det kanelbolle-fest i Oda-båten og dagen etter det hadde vi Oda- og nyankommet Miss My-crew hos oss til lasagnemiddag (med medbragt servise, for å spare oss selv for oppvask til langt på natt!). Ellers er det stadig en kopp te eller øl i folks cockpit (eller sun-downer, som noen også kaller det…). Vi merker at vi trenger kontakt og heng out med andre (etter leggetid), for å få in put og litt voksenkontakt – veldig annerledes enn hjemme hvor vi har våre venner, men det er mange fine folk vi møter og det er bra! Vi er blitt kjent med den norske båten Blue Marble og hadde grilling av lokal geit på stranden med dem for noen dager siden. De er en gjeng på vår alder og flere om bord var selv barn på «Svanhild» på tur rundt jorden på 80-tallet (se http://www.bluemarble.no). Svenske Salsa kom også seilende inn i bukta her til slutt, og vi har hatt noen veldig trivelige dager med dem alle (Erika på 9 og Andreas på 5 år, og de har veldig hyggelige foreldre!).

Det er mange som har hatt trøbbel under kryssingen, viser det seg. At spinnakeren vår spjæra og at vi måtte redde ned den øverste delen av den pluss fallet fra toppen av masten, er ingenting i forhold til mange andre. Jo ble rimelig godt kjent med Stephen i Liward (fra Texas) da han satt en hel formiddag under første saling med han for å få opp igjen undervantene deres. Dem hadde de fått dundrende i dekk under kryssingen, noe som gjorde at de måtte gå for motor i hissig svell i 11 døgn til Fatu Hiva, den er kjip! Takket være Jo kan de nå seile videre uten en større reparasjon på Nuku Hiva som de hadde regnet med. Jo fikk en Liward t-skjorte som takk (og vi har fått inntrykk av at de ikke sprer rundt seg med dem – the power of the t-shirt!), etter å ha takket nei til en bunke med dollars. Det er hyggelig å hjelpe folk som trenger det, neste gang er det kanskje oss. What goes around, comes around…

Blant skadene utpå kan nevnes at Perla Alba fra Tsjekkia seilte mesteparten av turen fra Galapagos med brukket ror, tysk/spanske La Medianoche røyk bomnokken og fallbeslaget til spinnakeren røyk, flere båter mistet forstaget og enda flere kjørte på ting i vannet (fiskegarn, hval, stokker og andre uidentifiserte ting).

Ellers har vi hatt flere fikse-dager: Vi har vasket skroget etter kryssingen (det så skikkelig bad ut med grønske og slim langt oppover skroget). Vi har bygget skillevegg i overkøya på rommet til B+B (så Billie får fotenden til sengen til Birk), ettersom det er nødvendig med omrokkeringer om bord når Gudband kommer (planen er å flytte Mikkel inn i underkøya hos de andre). Vi har fylt vanntankene med kanner fra kraner på brygga her (vannet er godt og vi vet ikke når neste mulighet byr seg…). Også har vi startet ammekutt på dagtid. Mama slipper endelig gnaging flere ganger i timen og får fri fra sutring og kjas, Jo drar med Mikki på land og tar støyten. Men han (Mikki) tar det veldig bra, og appetitten øker jo når man fjerner et uvisst (og høyt!) antall mellommåltider!

Vi har også nyheter om våre kjære venner på Supermolli, som er blitt forsinket opptil flere ganger på grunn av motortrøbbel og av helsemessige årsaker den siste måneden: de er nå rundt 800 nautiske mil fra oss. Hurra for det! Sail fast and safe – see you soon!

Også har vi fått en forsmak på den tropiske regntiden: Regnet øser ned over fjelltoppene, vanligvis er det bare en skur og to som treffer landsbyen og ankringsplassen hver dag. Men i dag har skurene kommet hvert kvarter, med sol i mellomtiden, og vi har åpnet og lukket luker som noen idioter her! Endelig klarnet det opp og vi nøt den flotteste solnedgangen, MEN sekunder etter var det bare å løpe ned å lukke alle luker som stod vidåpne for å lufte ut før natten…! Velkommen til tropene (glade vi ikke skal være her på Marquesas i regntiden…)!

Nå seiler vi videre mot Hiva Oa for innsjekk, og for å plukke opp Gudbrand. På veien dit stopper vi noen dager på øya Tahuata, der en av Marquesas vakreste strender skal finnes i Hanamoenoa Bay. Det har vært noen uforglemmelige uker på mystiske Fatu Hiva som vi aldri vil glemme. Farfar Jarle, som var her og fotograferte med Thor Heyerdahl på 90-tallet, fortalte oss at han følte at det var noe ved Fatu Hiva som han aldre helt skjønte, et mystisk slør som lå over øya. Og jeg er enig, det er akkurat sånn jeg også føler det. Ikke nødvendigvis at det er noe overnaturlig eller noe, men noe som ligger over oss som vi ikke forstår helt. Jeg har lurt på om det kan være noe med at mennesker på et så lite og øde sted bygger en relasjon og et fellesskap seg imellom og med naturen rundt, og at vi utenforstående kanskje værer dette, uten å kunne ta del i det eller forstå det helt?

Vi føler vi har fått et innblikk i hvordan menneskene her lever og har sett den utrolige naturen, med de spisse fjellene på rundt 1 000 meter som skyter opp fra Stillehavet og mot himmelen. En tidlig morgen dro jeg inn til gudstjeneste med B+B. Kirken ligger ganske langt ned mot havet og vi kunne høre den nydelige polynesiske sangen blande seg med suset fra kokospalmene på utsiden, mens vi kjente tropisk vind som blåste gjennom de glassløse vinduene i den lille hvite kirken.

Takk for oss!

3-meter lang utrigger kano