Nødvendig marina-liv…

15. november 2012 § 2 kommentarer

Marina Rubicon, Lanzarote

 Charterliv…

Det var tomt for frukt, grønnsaker, ferskvarer, rene underbukser og vi har kjøpt og brukt opp det minimercado’n på La Graciosa hadde av mel. Ettersom vi ikke hadde bunkret for ukesvis og alle marina-fasiliteter faktisk er i umiddelbar nærhet, pluss at bestemor har lovet å ta med Birk og Billie på charterferie i et par dager, så la vi ut fra den herlige Playa Francesa med en litt større kanariøy i sikte.

 

Marina Rubicon er et nybygget og konstruert havneområde helt syd på Lanzarote. Det er P4-musikk hele døgnet fra alle restaurantene, svømmebasseng, feite tyske turister, lekeland overalt og alt annet man kan forvente av et turistområde – ikke spesielt hyggelig. Men det er vann + strøm på brygga, dusjer, sånn passe bra internett, to minutter til supermercado og andre kjekke ting vi trenger. Vi klarte for eksempel ikke å motstå fristelsen, så vi leverte inn 25 kg skittentøy til laundry service og lukket øynene da vi dro kortet…

Billie og Birk har vært på bestemor-tur i tre dager på hotell på charterstripa og vi har nytt tilværelsen kun med Mikkel om bord. Det hadde vært noen dager i sus og dus og frie tøyler på alt hva kids kan ønske seg (fra leke-ræl til fritt valg i frokostbuffeten, der frokosttallerken bestod av kake og croissanter… ). ALT er lov på bestemor-tur! Alle tre var veldig fornøyde da de kom tilbake fra hotellferie med badekar på rommet, svømmebasseng på taket og tigere i dyrepark en.

 Drar på bestemor-tur – jippi fra alle!

Vi har lenge tenkt på å skaffe oss et surfebrett om bord og på Lanzarote er det masse nytt og brukt å få kjøpt. Vi satt i leiebilen på vei til La Santa (Lanzarote surfesentrum) og Torras hotline fikk oss i kontakt med Dennis i neste landsby. Australsk aksent på telefonen og  mens vi venta på ham snakket vi om hvordan han nok så ut, typisk ung  kul surfekis… Trodde vi, men han var 55, manuellterapeut, yogalærer, surfeinstruktør, proff squash spiller, healer og inne i mørket i garasjen hans mellom bunkevis med surfebrett og rot hang det en kar til strekk, opp-ned. Meget hyggelig møte, og vi endte selvfølgelig opp med tre brett og ikke ett, så nå er vi dekket for alle forhold og nivåer om bord.

 

Med barnefri og enorm bil var det for dumt å ikke benytte sjansen til  å få tatt STORhandelen vi har planlagt lenge (burde selvfølgelig bare kjørt rett til Famara og testet surfebrett, men…). Siden dette er den siste havnen i Europa, Kapp Verde ikke har noen store butikker og Karibien er sinnsvakt dyrt har planen lenge vært å hamstre inn her. Ikke veldig morsomt, men det må til og om ikke annet kan vi le litt av å være butikkens attraksjon i noen timer når vi kommer med 13 kasser juice, 30 vinkartonger, 50 liter longlifemelk og nok tuna og annet på boks til ett år osv. Alle båtens tomrom er nå fylt opp og det trengs kun ferskvarer i uoverskuelig fremtid. Kjøpte forresten opp hele butikkens lager av pannekakemiks med egg, til tider uten tilgang på ferske egg (blir populært med pannekake-fest i Stillehavet!).

 Proviantering

Dagen etter var det meldt meget lite vind og god svell inn på nordsiden av Lanzarote så da ble det surfetur til Famarastranden. Det var plass i minibussen vi hadde, så etter stein, saks, papir-kamp om bord på Cassiopeia ble det gutta som kunne bli med. Deilig med lunsj i gamle trakter i søvnig liten by og så slite seg fullstendig ut i bølgene etterpå (feil rekkefølge selvfølgelig det med stor tapaslunsj først og så ligge på magen og padle alt du kan, men en lærer jo stadig noe …) De nye brettene funka og Maria stod på første bølgen – yeah mama!

 

 

 

 

Ungene løp i ring og hoia hele dagen, og ble skjemt bort med masse utrettelige lekeonkler fra Cassiopeia (de er tyve år gamle OG glade i barn)!

Mange av båtene vi har truffet før ligger her og det var veldig hyggelig å se Ostrea igjen!

Bestemor Gerd dro hjem og vi var enig i at det hadde funka bra selv med mor/ svigermor om bord i nesten to uker. Ungene syns det var trist, men det er ikke lenge til neste gang vi ses.

Med det samme flyet hun dro hjem i kom Thomas og datteren Ivi på 5 år. Thomas er tidligere eier av Felice og han har seilt båten rundt jorda før.  De har booka seg inn på overfarten til Kapp Verde. Turen er på ca 900 Nm og er beregnet  til ca 7 døgn. Etter at de kom brukte vi noen dager på å organisere oss, bade, handle ferskvarer og forberede og prøve ut nye seilkonfigurasjoner. Bare for å finne ut at det var meldt motvind + ingen vind, så alt vi orga med seilene var forgjeves , men nå vet vi i alle fall at det funker.

Vi gleder og gruer oss til overfarten, men føler at vi er mer forberedt enn noen gang + at vi har med Thomas, veldig fin fyr og en ikke ubetydelig ressurs på seiling generelt og Felice spesielt.

Så dette går nok bra!

 

 Feiring av Emil 21 år med drinks, hjemmelagde hamburgere og kake på Cassiopeia

 Billie og Birk med Ivi

 Opp og stå!

 

 

 

 

Reklamer

§ 2 Responses to Nødvendig marina-liv…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Nødvendig marina-liv… at "S/Y Felice".

meta

%d bloggere like this: