Kontraster på St. Lucia
31. desember 2012 § 1 kommentar
St. Lucia (Suffrear, The Pitons og Jealousy Bay)
The Pitons – der Supermann flyr!
Etter en rimelig rullete nattseilas fra Martinique, kommer vi inn til Suffrear på St. Lucia i fantastisk morgenlys og krystallklart vann. Byen holder på å våkne til liv og en gris tusler nede ved vannet på den sjabby siden av stranden. Noen fyrer opp et bål med plast som brensel (j… streit!) og røyken fra det trekker rett inn i en klesvask som henger utenfor nabohuset. Tett regnskog ligger som et teppe fra oppi fjellet og helt ned til byen og sjøen. Og her ligger vi i bukta der Supermann så legendarisk (ifølge brosjyren vi plukker opp) fløy mellom The Pitons, to kjente fjelltopper her på øya.
Jo, Billie og Birk skal fikse innsjekk til Grenadinene og blir kjørt inn til byen i en rosamalt lokal småbåt med en svær gammel Yamaha. (Billie er selvfølgelig mest opptatt av at båten er ROSA!). Suffrear er en liten, ganske sjabby og skikkelig reggae town full av søte jenter. Og etter en stund på politistasjonen (full av mygg) kommer de utover igjen med nye stempler i passene, nye myggstikk og vi går et par bukter sydover for å finne en strand.
I kontrast til Suffreare slipper vi ankeret i Jealousy Bay, som ligger rett under et av fjellene som utgjør The Pitons. Dette viser seg å være en high life beach resort på Sugar Beach og det er selvfølgelig masse å se på… (veldig fascinerende med rikinger…!). For oss ble det en fin ettermiddag med Piton øl i solnedgang på beachen. Birk synes det er stas med dykkermasken og vi ser Nemo-fisk og koraller! Den ene lett båten på 23 fot til en av megayachtene med tre ganger 350 hester og baugpropell imponerte og. Kjekk!
Før vi seiler videre sydover den kvelden, sitter vi i cockpit og ser den tette skogen inne på øya bli mørkere og mørkere. Vinden som trekker gjennom den er litt kald, veldig fuktig og det lukter godt!
Fin nattseilas – neste mål er øya Bequia og det er en rå stjernehimmel full av stjerneskudd på vei ned dit!
Morgenstund!
På vei inn til Suffrear
I skyggen
kler oss, men bare til låns…
Solnedgang på Sugar Beach
Farlig liten vannkriger!
Familie-kaos! Love fra oss
Første stopp i Carib!
30. desember 2012 § 1 kommentar
Martinique, Ste. Anne
Her kommer livstegn fra oss og oppdatering fra Felice på de øst-karibiske øyer den siste måneden!
Digg med rolige og fine dager på stranden i Ste. Anne. Erik matros har gjenforening med familien på luksushotell (…?) og vi har noen dager med båten for oss selv før hele gjengen kommer ombord.
Også er det caribisk småbyliv i franske omgivelser, småhus i fantastiske farger på rekke og rad. Og vi fråtser i fransk vin, baguetter, oster og croissants! Men kan nok ikke bli her for lenge, for prisene er helt ville (trodde Norge var dyrt, dette er ikke langt unna)!
Naboene våre er rundt 120 andre båter som også skal feire jul i bukta her. Vi var tidlig ute i år og kjøpte plastikkjuletre i en Chinese-shop i Mindelo og pyntet det i god tradisjon lille julaften. Trodde poenget med plastikk-tre var å slippe barnåler overalt, men dette drysser bittesmå grønne plastbiter som Mikkel bruker all sin tid på å forsøke å plukke opp (det ryker nok over bord om ikke mange dagene). Det har fått plass i en av vinsjene i cockpit og gjør seg veldig godt i vinden!
GOD JUL!!! (bedre sent…)
Juletre-pynting
Julaften uten altfor mye planer og forventninger, litt rart uten feiringen vi er vant til hjemmefra og litt deilig også. Pannekaker til frokost, Donald’s julefavoritter, gavedryss (takk til nissen som fant Felice og satte gavesekken på dekk, og takk til alle for hyggelige og gjennomtenkte gaver til oss med liten plass!), bad og lek på stranden sammen med Ellen, Erik og Jon 2 år (som nedgraderer fra hotell til båtliv), stor og veldig hyggelig julelunsj med gjengen på båten Rusalka fra Mexico (barn på 3,5 og litt over 1 år) – veldig fin gjeng! Julekvelden ble feiret med nissegrøt til kidsa og franske småretter til oss andre etter småmatrosenes leggetid. Alle happy!
julaften
Det er lenge siden vi har vært på steder med strand uten bølger (Portugal), og er det en som er glad for det så er det Birk, som har vært skeptisk til selv ganske små bølger etter et par voldsomme møter med for store bølger…! Etter et par tre dager med dykkemaske i vannet her, så konstaterte han overrasket : «kroppen min bare flyter og flyter!» Og han svømmer! Det morsomme er at han bare kan svømme med hodet under vann, da ligger han stille i vannet og flyter mens han kikker ned på bunnen. Men det trengs litt mer trening med normal svømming med hodet over vann. Stolt gjeng her!
BIRK SVØMMER!
Lillebror onkel Marius og Camilla dukket opp på bryllupsreise her på øya, det var veldig hyggelig med dere! Fint å sees igjen, og deilig med lek og formiddags-vin på stranden. Og herlig middag med SLOW-grillet hummer og solnedgang på caribisk chabby chik-restaurant på stranden! Birk, Billie og Mikkel lever fortsatt på rasjonene med kaviar og leverpostei som mormor sendte, takk!
Onkel Marius og Camilla på besøk!
Digg sted, barna leker og vi spiser!
Må si at båtsjappene i Le Marin (rett over bukta for Ste. Anne) imponerte stort og vi fikk tak i stort sett alt på listen vår. De hadde til og med originalforing til Harken-beslaget for genovaskjøtet, som vi har forsøkt å mekke til selv (hvem skulle ha trodd det, Thomas?!).
Bortsett fra Eriks brutale møte med Martinique-myggen, med litt over 500 stikk på beina alene, og så hovne ankler (lår rett i skoa) som bare gamle damer kan få som en mystisk følge av giften eller noe, så er vi alle happy med Ste. Anne. Men vi er også ivrige etter det mer ekte karibiske, uten innslag av Frankrike. Vi har uansett stakket godt opp med franske viner!
kokosmelk – veldig spennende, men ikke favoritt…
Jon og Ellen er også om bord!
Prinsessekjolen (julegave fra mormor og morfar) er på uansett!
Elsk og hat over Atlanteren
23. desember 2012 § 17 kommentarer
Lykke! Nå løper vi nesten nakne på de caribiske øyer (etter 15,5 døgn på havet)!
Vi har gledet oss til å komme frem – både til å komme til hvite strender, palmer og turkist pisslunka vann, men like mye til å være ferdig med en SÅ lang seilas… For det er ingen som kan si noe annet enn at å krysse et verdenshav med tre barn under fem år er tøft, slitsomt og til tider to much… Selvfølgelig i tillegg til alle opplevelser med delfiner, solopp- og nedganger, stjernehimmel, morild, havbading og fine og morsomme studer i cockpit med hele gjengen.
Et par dager ut etter at vi seilte fra Mindelo på Cabo Verde slo det gode passatvind-været over til litt mer strevsomme forhold med grov, rotete sjø, kuling og regnbyger – heldigvis hadde vi været med oss, så vi gjorde god fart, men det var noen dager med hvite knoker etter å holde oss selv og kidsa fast. Det morsomme (nå litt i etterkant) er at barna ikke bryr seg så mye om livet på skrått, som det vi voksne gjør. Maria for eksempel, lot seg lett erte av bølgenes kaosdans («jeg blir hissig av disse bølgene!»), mens Billie og Birk tar det kun som ekstra utfordring i klatremanøvrene de gjør, og Mikkel får en utrolig balanse der kan henger i roret i først 20 grader krenging til styrbord så 20 grader til babord…
Det ER litt ekstra når det ikke bare er seg selv man må holde fast, men at vi i tillegg skal ta hånd om de tre upåvirkete kidsa under disse forholdene. De må for eksempel følges og hjelpes på do, og en 4-åring og en 2-åring tenker ikke på at de må holde på tallerken sin (og ALT annet) så ikke det havner i dørken i bølgene (og selv om vi voksne tenker på det, er det ikke bare barnas middagstallerkener som har fløyet rundt i cocpit, men vi har hatt flere retter som alle har fått en mellomlanding i dørken i byssa før det ble servert… ( og jeg skal love deg at 3-sekunders regelen gjelder her om bord)!
Heldigvis våknet vi til sol, varme og stille vann en morgen og stemningen steg om bord- da feiret vi halvveis med kinderegg og champis – og alle smilte igjen! Toppstemning hele dagen med bading midt på havet (5000 meters dyp) for alle mann!
Vi har opplevd at dagene går veldig i ett på en så lang havkryssing, og jeg tror vi fant en slags flow (kun avbrutt av tilløp til frustrasjon over «aldri» å rekke å sette seg ned og nyte, eller over ufrivillig balanseproblemer takket være sjøen…). Det er frokost til soloppgang i cocpit, morgenkaffe, lek, brødbaking, oppvask, småfiksing på båten, «skole», lunsj, formiddagskaffe, oppvask, bading, juleverksted, middag, ettermiddagskaffe, oppvask, sang, NRKs «Jul i svingen»-julekalender, kveldsmat, legging, voksentid (!), kveldsvakt, nattevakt…
Alt tilsier at barna trives om bord, Mikkel er happy for å ha alle i nærheten hele tiden, Billie pusler og leker for seg selv eller herjer med storebror eller prater hull i hodet på oss, og Birk er litt overalt, han leker med eller terger lillesøster, er intenst opptatt med en eller annen fantasilek med biler, tøyser med Mikkel, maser på oss eller er inne i Donalds verden. De er stort sett blide og morsomme, men det er også en prøvelse å være sammen alle sammen hele tiden…! Billie fant roen veldig på turen over, og når det gjelder Mikkel fungerte det fint første halvdel, helt tannfrembrudd begynte å plage han og det ble mye sutring og han sluttet å spise… Birk synes nok det var litt kjedelig til tider, og plaging av lillesøster ble fort et tidsfordriv, noe som endte i en del konflikter med mama… Men heldigvis er ikke smil og sjarme langt unna!
Selv om vi stort sett ser det samme dagen lang, så er det mye rart å se på sjøen. Vi er blitt godt kjent med flyvefisken underveis. Billie og Birk har daglige morgenturer på dekk for å se om det er noen stakkarer som endte ditt liv der. En ganske stor en (15-20 cm) traff Erik på nattevakt midt i ansiktet, et sjokkmøte for begge parter! Ellers er det delfiner som danser på baugen. Siste kvelden hadde vi besøk av tre svære spekkhoggere som fulgte oss. De kom opp rett ved siden av båten og surfet inni de stere bølgene som kom bakfra -et syn!
Og vi følger så klart den tradisjonelle førjulstiden med julekalender (mest aktiviteter og litt gaver), julevarksted med laging av gaver, nisser og juletrepynt, St. Lucia-feiring, tenning av adventsstske, nissegrøt, også øver vi på julesanger!
Og vi har selvfølgelig mange ganger i løpet av, og i dagene etter overfarten stilt oss spørsmålene: «hva i h… er det vi driver med?», «vil vi mer av dette?», «hvorfor reiste vi fra oppvaskmaskin, vaskemaskin, barnehage og et kaldt og tørt soverom?»
Svarene ligger nok i det som venter oss på andre siden av en sånn seilas. Er opplevelsene som venter på den andre siden oss verdt en havkryssing? Vi får se…
før avreise i Mindelo
vanvittig oppmøte på brygga for å vinke oss avgårde
endelig atlanterhavet for Erik
flyvefisk
fet ammestilling…
digg seiling
juleverksted i kuling
spinnaker crew!
vask og lek i ett
elsk (og hat…)
deiligste rormann i verden
svart senker natten seg…
hårdag I
hårdag II
kule jenter
bad på havet!
kake fra havet, ikke lett å få stekt jevnt (selv med slingreovn…)
halvveis-champis – yesss!
snart inne!!!
kuleste baby på havet
velfortjent ankerdram (selm om klokka er 07.00…)!
og velfortjent løping i det friii!
AtlanterhavsKRYSS!
5. desember 2012 § 10 kommentarer
Mindelo, Kapp Verde
Nå er snippsekken pakken, dieseltankene fulle, jolla på dekk, frukt i nettet og spinnakeren klar – i morgen tidlig stikker vi ut i Atlanteren på ordentlig! Endelig har vinden løyet fra opp mot 40 knop og til 15-20 knop, og bølgehøyden har avtatt, så det er ikke få båter som går fra kai i Mindelo i morgen.
Vi regner med rundt 16 dager over, det vil si at vi akkurat skal rekke julefeiring med Eriks familie, Ellen og Jon (2 år), som venter på Martinique. Vi er selvfølgelig allerede i full gang med juleforberedelsene, og både adventskalender og adventsstake er på plass i Felice. Og i går hadde vi Mikkel, Billie og Birk på bommen iført nisseluer for foto session til julekort.
Litt rart det å ha satt en avreisedato, og så ombestemme seg en halv time før tenkt avreise – som vi gjorde på søndag… Men det var riktig avgjørelse (det har blåst MYE her de siste dagene…), og nå er vi mye mer komfortable med avreise i morgen. Blir spennende og fett med skikkelig havseilas – vi gleder oss (og er forberedt på et par tøffe første dager før alle har vent seg til sjøgang og livet på havet…)!
Yeah – Carribean neste!
Adventskalender
Kids in the mast – merry x-mas!
Mindelo-life…
3. desember 2012 § 6 kommentarer
Fra kalde nord
3. desember 2012 § 5 kommentarer
Oslo – Mindelo
Vi er tilbake på båten etter ti dager i Norge. Det har vært trivelig å være sammen med familie og venner. Og fint å få vært sammen med pappa/morfar Gustav, som vi plutselig fikk vite at skal behandles for tykktarmkreft.
Det har vært hektiske dager med dobbeltbooking hver dag og masse hook ups i mørkt og surt november-vær. Kult å se dere alle sammen!
Det er fint å komme hjem til Felice, tilbake til livet vårt på tur. Det var jo litt merkelig å være i Norge uten eget hjem og uten jobb og uten forpliktelser og rutiner… Det er jo her vi lever nå.
Nå er det båtfiks og forberedelser som gjelder, før vi starter på den store seilas – atlanterhavskryssing! Også har vår glade matros Erik kommet på plass i forpiggen – veldig fett! Det er ikke noe hvile her om bord selv for nyankomne gaster, det var bare å brette opp ermene og starte på oppgavene på den endeløse listen…
Det er handling, major motorsjekk, riggsjekk, vaske skroget under vann, fylle gasstank, fylle diesel, osv osv!
Handlingen har vært noe for seg selv forresten… Glad båt-crew fra tre båter ankommer stort lagerlokale, for å peke og bestille ut i fra varesortimentet som var plassert på enorme hyller bak en disk. Ikke en vare kunne kjøpes i kvantum under 12 stk og heldigvis hadde Emil med seg kikkert, så vi kunne se pris og HVA det faktisk var som stod der høyt oppe i en hylle… !Det gjorde det heller ikke lettere at han som ekspederte oss ikke snakket engelsk. Utrolig nok fikk vi det til, til tross for at de ikke tok kort (så det ble taxi til minibank for å ta ut 130 000 escudos = 13 000 euro!) ,og en time og to (eller tre) senere kjørte vi til marinaen på planet til to fullastede pick uper. For eksempel fikk vi med oss 900 liter vann i 5 liters dunker…! På brygga ble det en hissig logistikkrunde og fordeling av varer – bra jobba!
Vi er klare og planen var å dra i går, men været tillot det ikke med 35 knops vind og 40 knop i kastene, pluss 4-5 meters bølger fra nord… Kjip når alt er klart og vi var innstilt på det, men ikke noe å gjøre med. Vi ser an været fremover og forhåpentlig kommer i vi avgårde en av de nærmeste dagene. Masse kjente og hyggelige folk i havna her, så ikke noe å klage på!
Og hipp hipp hurra for deilige lille Ida som kom til verden i går – velkommen til denne spennende og rare verden, og grattis til Nina, Ole og Kasper! Love herfra!
