Kaffeseilas til Aruba

26. januar 2013 § 3 kommentarer

Grenada – Aruba

For en start!

m_P1110587

Vi gjør mellom 7 og 9 knop med spinnaker i det vi drar fra Genada, med en av ABC-øyene som mål. God østlig vind, 15 til 20 knop – we love trade winds!

Første halve dag av turen ble det mer seiltrimming enn det vi gjorde over hele Atlanteren… Storseil opp, spinnaker opp to ganger (fuck up, så måtte ha den ned og opp igjen), spinnaker ned, genova ut, jibbe storen en gang og to, sette et rev, ut med rev, spri genova – butterfly og da er vi happy for natten! Og sånn stod seilene resten av den tre døgn lange turen.

Jo sa det så fint tidligere, det er akkurat som å sette seg på bussen, også kjører den oss de 500 nautiske milene dit vi skal. Så lenge seilene står!

Vi flyr avgårde! Gjør opp mot 13 knop på surfen i rundt 20 knops vind rett bakfra. Digg! Dette er skikkelig passatvind-forhold, sånne forhold som er å forvente under en Atlanterhavskryssing i november. For oss slo været litt feil over Atlanteren dessverre, og det ble en tøff tur. Dette derimot – silkeføre og lykke på havet! Kult å få oppleve skikkelig godt vær under en kryssing (har hatt litt uflaks til nå og tendens til enten for mye eller ingen vind…). Vi har ikke hatt en motortime underveis og snittfart på hele distansen har ligget på rundt 7 knop.

Kidsa leker, mama+kapteinen smiler og jubler om hverandre fordi vi får skrevet blogginnlegg og lest bøker også MENS småmatrosene er våkne!

Planen var å gå til Curacao, en tur på 420 nautiske. Men på grunn av høy fart og enda høyere stemning om bord, bestemte vi oss for å fortsette videre til Aruba, som er den siste av ABC-øyene (totalt 490 mil). Det gjør neste legg mot Colombia kortere, pluss at vi gjerne ville hit en tur uansett etter Curacao. Bra jobba!

«Kaffefahrt» kaller de det om bord i Supermolli – kaffeseilas, godt oversatt fra tysk til norsk! Yesss!

m_P1110650

m_P1110598

m_P1110682

m_P1110657

m_P1110666 Ronja + Birk

m_P1110621 Felice under the rainbow!

m_P1110717

m_P1110603

m_P1110731 Sjekk farten (øverst til venstre)!

Reklamer

Vestover i Carib

23. januar 2013 § 2 kommentarer

Så seiler to små båter vestover i Carib – mot Panama og Stillehavet!

m_P1110380

På vei over Atlanteren var vi virkelig ikke sikre på hva vi ville videre. Skal vi bli et år i Carib, skal vi si oss fornøyde og seile hjem, eller skal vi følge drømmen vi hadde da vi dro og fortsette mot Stillehavet (eller er det fortsatt drømmen)?

Atlanteren var til tider tøff og brutal for oss. Og vi opplevde igjen, som under kryssingen fra Portugal til Kanariøyene, at for oss med tre små barn om bord så er de lange etappene beinhard jobbing. Det er null tid til det mange sikkert så romantisk forbinder med en havkryssing: å se utover havmassene og la tankene fly, eller å lese bok etter bok på frivakt… (sukk!) Her går det i ett! Det er fint å se at Mikkel, Billie og Birk er på havet med den største selvfølgelighet og lever, leker, ler og sloss som normalt, men vi voksne flyr mellom kids og seil og bysse og alt mulig som skal gjøres på dagtid,  i tillegg til nattevaktene… Vi har spurt oss selv flere ganger om det er verdt det? Og nå har vi enda en gang landet på at det ER det. Det er faktisk ikke så mange av de lange havetappene igjen, og småturene på 500 nautiske mil og nedover går fint.

Alle prosjekter har oppturer og drittperioder, og jeg vet ikke helt om vi var godt nok forberedt på det, men det er klart at det gjelder dette prosjektet også! (Og hadde vi visst det så hadde vi kanskje aldri reist, så det var bra at vi var positivt innstilt!) Det ville jo vært rart om det kun var en smooth ride å sette hele småbarnskallasset i en båt og dra avgårde…

Og litt må man jo betalte for å kunne få oppleve verden med barna sine hver dag. Så nå drar vi vestover!

Som vi har fortalt tidligere, så har vi giftet oss litt med Supermolli. De er en småbarnsfamilie akkurat som oss, bare at de er fra Hamburg. Vi deler de samme drømmene og har samme planer, så vi kommer til å seile sammen fremover. Det gjør hverdagen lettere og gledene større – kidsa har venner rundt seg hele tiden og det har vi voksne også! Det er fint å ha noen å dele opplevelsene (og frustrasjonene!) med, men det er også fint å ha hver sin båt å dra hjem til.

Første stopp er Aruba, rart med Europa (de Nederlandske Antiller) her midt i rastafari-land…!

Byliv på Grenada

22. januar 2013 § 3 kommentarer

Grenada, St. George

m_P1110463

Fra en øde øy kommer vi til Grenada, som blir vår siste av de øst-karibiske øyene. Vi seiler så langt inn vi kommer, og det er laaangt inn i havna, vi føler nesten vi ligger for anker INNI byen! Her er det null vind, blikkstille og helt sinnsykt varmt. Legger oss rett bak Supermolli, litt oppå en moringsbøye som ser ut som den ikke er i bruk. Ettersom det ikke er noe vind, ligger alle båtene og snurrer rundt, og på et tidspukt trodde jeg at jeg rett og slett kunne gå om bord i Supermolli. Da er det ut med fenderne… Senere på kvelden får vi beskjed fra en hyggelig lokal kis om at vi ligger på et område kun for locals og at vi må flytte oss. Dagen etter legger vi oss derfor på utsiden, der går det faktisk an å puste (og bade!).

Det er masse spennende å se her; stort frukt- og grønnsaksmarked, et utrolig utvalg i alle «variety stores», musikksjapper, trevirkeutsalg, fiskebrygge, turistfeller av alle slag («rum-xxx») og småsjapper med altmulig! På fiske-/industrikaia her ligger gamle ferger som er kjøpt fra Norge, og vi kan tydelig se navn som Melfjord –  Bodø som er malt over på skroget. Rart, så langt hjemmefra!

Vi får tak i alt vi trenger (og ikke trenger!) til båten i en utrolig velutstyrt chandlery («Island Water World») Farlig farlig. Det var ikke langt unna at de faktisk hadde alt vi trenger til å få solcellepanel opp å gå i Felice, men det funket dessverre ikke. Får bli i Cartagena…

Det er bygget et vanvittig fancy marinaanlegg i en del av havna her, men vi prioriterer å få kjøpt noen nye bikinier til mama, og legger havneavgiftpengene i bikinipotten (var ikke forberedt på at alle bikiniene mine ville svinne hen i sol og saltvann SÅ fort…). Etter timer på leting etter en helt streit bikini (som ikke er i neonfarger og som er noe mer enn en den minste tanga du har sett) i byen her, er eneste alternativ håndsydde designerbikinier i en av sjappene inne på marinaområdet… Vi går for tre av dem (well spent money)…! En annen ting marinaen har er svømmebasseng. Det er jo som en lekeplass for kidsa, og som bamseklubb for foreldrene deres dagen etter Jo sin bursdagsfeiring! Der møtte vi også Linn og mann på båten «All-Linn» fra Bergen, veldig hyggelige folk!

En del av byen her er sterkt preget av at det kommer to cruiseskip hit daglig. Dermed fylles gatene opp med en horde av høylytte, solbrente, feite og ekstremt stylet men lite elegante amerikanere. Vi vil nødig forveksles med dem, og har vurdert å henge ungenes redningsvester på vognen når vi går i byen, bare for å poengtere at vi er på egen båt…!

m_P1110430 På vei inn i indre havn

m_P1110461 og ned på andre siden…

m_P1110455

m_P1110459

m_P1110470

m_P1110482

m_P1110536 Noen timer i luksus

m_P1110530 Noe annet enn å ha jolla surret på dekk…

m_P1110195 Klatrer`n I

m_P1110520 Klatrer`n II

m_P1110523 Jo 35 år (kaffe og regnbue – hva mer kan man ønske seg?)!

m_P1110490

m_P1110442 Reggae-land

m_P1110451

m_P1110471

m_P1110444

m_P1110511 Dykker på ankeret

m_P1110547 Chabby chic…

m_P1110584

m_P1110348 På vei til Grenada

m_P1110327

m_P1110323

m_P1110295 Attitude continues…

m_P1110320

m_P1110390

m_P1110367

Be strong – flex

15. januar 2013 § 2 kommentarer

Boat boys…

m_P1110072

Her i Carib møter vi noe som er nytt for oss – boat boys! Det er unge menn i hjemmebygde og selvmalte trebåter, med gamle og skikkelig svære påhengere (det er de klassiske 80- og 90-talls Yamaha påhengerne som gjelder)! Mye clutchdog og annet moro som kan gå i stykker. Fant og en Yamaha gravhaug bak søpla i Clifton, Perry, her skulle du ha vært!

De møter oss når vi nærmer oss havner, og prøver å prakke på oss alt fra bøye eller ankringsplass til fisk, baguetter, laundry service, is, drikkevarer, klær, musikk, osv (til sinnsyke priser!). De er stort sett hyggelige og fine rastakiser, og stikker etter en prat og når de skjønner at vi ikke vil ha noe.

Poenget er båtene deres, som er mellom 14 og 30 fot, bygget i fnner og ser ut som speedbåter fra 80-tallet, stort sett malt i rastafargene – de er rå!
Og det blir bare enda bedre med navnene (For å være i business så må de male firmanavnet sitt på siden av båten.)Disse er skrevet med store bokstaver på sidene:
Harmony III, Don’t Worry 5, Ocean panic, Mr. Faboulous – Jean claude positive vibes, Friendshipside yacht services, Blessing, Blue sky, African pride, Jah is my pilot, Why Worry, high life, Ocean blessing, Sea truth, higher level osv osv
Og selvfølgelig Nina: No fear!

Boat boys’ene lever ihvertfall av å kjøre rundt og friste med alt man trenger og ikke trenger (eller ihvertfall  ikke har råd til!) – og vi lar oss friste… Og det har blakket oss en gang og to… Vi leverte for eksempel skittentøyet til rastaman i båten «Trails and Tribulations» på Union Island (vaskeriet var lagt ned) og da han kom tilbake med fire poser rent tøy og skulle ha 200 EC$ (= 400 kr) per pose, trodde vi han kødda… Vi fikk det ned til 150 EC$ per pose, men følte oss robba likevel! Og ja! vi skulle ha spurt om prisen først… Marcus mener det er turens joke.
Men det var ikke så ille som da våre venner i Supermolli leverte klesvasken sin på Bequia og fikk den tilbake tørketromlet med parfyme og brettet, men uvasket (og det oppdaget de etter at altfor mye penger var betalt og de forlengst var dratt videre!)

Vi synes den beste er «Be strong – flex» fra Bequia (har dessverre ikke noe bilde av den…), med en ganske funny historie bak navnet. Fyren som eier båten  er en skikkelig hissig type og en av hans gesjefter er hummerfiske. Men veldig ofte er teinene hans tomme og han er sikker på at det er yachtiser (folk i seilbåt på langtur) som stjeler hummeren fra han. Dette gjør han selvfølgelig fly forbanna, men for å deale med det så har han kalt båten sin for Be strong – flex – at han må klare å være sterk og fleksibel i stedenfor å hisse seg opp over hummertyveri (om noen faktisk bøffer hummer fra han, eller om han bare ikke har noe fiskelykke, sier ikke historien noe om…)!

m_P1100515

 

m_P1100538

 

m_P1110487 Nina – love!

 

 

Vår egen øy – Saline Island!

14. januar 2013 § 7 kommentarer

Saline Island

m_P1110108

Endelig har vi funnet en egen øy! Utrolig deilig liten bukt og en øy med mangroveskog og hvit sandstrand. Snorkling og strandglede og oppdagelsesferd bortover stranden, der vi finner en liten borg (=steinhus)!

Det feires i lystig lag med Supermolli om bord her, med sprudel og kids oppe til langt på natt! Kvelden avsluttes med hissig prosjekt for å få feste til Supermollis anker, for de stod på grunn da de kom hjem… Alltid spennende å bo i båt, og alltid noe å gjøre (når man tror man bare kan vippe kidsa i seng og så seg selv etter…)!

m_P1110101 Supermolli på ankrings-mission…

På vei fra Union Island og hit måtte vi innom Hillsborough på øya Carriacou for å sjekke inn i Grenada (og øyene som hører til). Mennene og de fire eldste kidsa dro på mission til harbour-police og immigration for å få stempler i pass og innsjekkspapirer. Karene bak skrankene på disse kontorene er gjerne nokså myndige og bryske i sin fremtoning, har vi erfart tidligere. De tiner opp etterhvert, og som regel ler de og det er god stemning når papirer og pass til slutt er ferdigstemplet. Politimannen på Carriacou var også en morsk fyr og det var ikke godt å vite om de skulle le eller holde maska da han beordret Markus fengslet fordi han manglet et utsjekksdokument fra forrige øy… Mr. Police dro den langt og Markus lo ikke lenger og ble litt svett da han sa: «the judge will find a suitable place for your kids while you are in jail.» Det var selvfølgelig bare kødd, og alle kunne le godt til slutt… Ustreit men funny politioppførsel… Folk er kule! Forresten så er det over 100 rum-sjapper på denne bittelille øya Carriacou! Derfra seilte Birk og Billie med Supermolli, en rolig men kort seilas for oss med bare ett barn om bord.

m_P1110093

Vi møtte Bella og David fra Østerrike på Saline, de kom seilende et par dager etter oss. Han er elektroingeniør og har skrevet hovedoppgave om strømforbruk og batterier om bord i båt på langtur, og Jo var kjapp med å invitere dem på frokost/strømkikk dagen etter… Han konstaterte at strømmen om bord i Felice er som en bøtte med altfor store hull i bunnen – vi bruker mer strøm enn vi klarer å  generere (selv om strømforbruket vårt er relativt lavt til å være en så stor båt)… Kult å få konstatert at det ikke er noe galt med batterier el, men det betyr at vi må skaffe oss noe som kan gi mer strøm inn i toppen av bøtta. Tror vi kommer til å gå for solceller!

Vi blir på Saline Island noen dager for å lande litt nå når vi er blitt alene om bord» det er rolige dager og hverdagsliv – digg!  Også er det veldig trivelig med naboene i Supermolli – good match! Siste kvelden her er det bål på stranden, pinnebrød og ivrige smågutter med hodelykter. Mama og Mikkel tar en tidlig kveld i båten, og tar i mot trøtt crew fra jolla i mørket litt senere (Billie sover og Birk er sliten og fornøyd).

m_P1110167

m_P1110240 Stort sett det eneste vi ser til disse gutta!

m_P1110104 Borgen

m_P1110122

m_P1110258 Billie sjarmerer…

m_P1110284 Kul liten kis!

m_P1110115

m_P1110153

 

m_P1110233 Dig in

m_P1110229

 

m_P1110126 Saline we love!

Thank you «Rancho Relaxo», for the tips on this place!

Småbyliv på Union Island

13. januar 2013 § 1 kommentar

Union Island, Clifton

m_P1110071

En liten trivelig by og et skikkelig reggaested når man kommer blant locals. Helt ok yacht club og kite surfe-skole/utleie som en norsk kite-jente driver sammen med den lokale kite-helten. Litt funny med yacht club’ene rundt omkring, for det er jo ofte noe man tenker på som et over snittet snobbete sted der man ikke kommer inn uten skjorte og press i buksa, men utenfor Europa har vi opplevd yacht club’ene som mye mer folkelige og trivelige. Og det er jo kult!

Ankringsstedet her har rykte på seg som et sted med veldig dårlig hold for ankeret, men vi satt vi. Det gjelder imidlertid ikke alle, for vi så en seilbåt som fikk en forlatt katamaran på kroken i mørket en kveld (og ikke nok med at den kræsjet i dem, den drivende båten satt også fast i den stakkars andre…)!

m_P1110054 Frokost

 

m_P1110053

Dette var siste stopp om bord Felice for Ellen, Erik og Jon, som har vært med de siste tre ukene fra Martinique (pluss Atlanteren for Erik da). Vi er glade for at Jon digget jolla så veldig at han helst ville kjøre den hele tiden, også er han den første ungen vi har møtt som faktisk liker å ha på redningsvest! Vi var nok litt av et syn der vi stappet fire voksne og fire kids, to vogner og alt det andre som hører to småbarnsfamilier til av stæsj i jolla… Det er fint å se at alle kidsa er snille med hverandre, og sorry for det Jon har lært av småbarnsbøll (håper det går opp i opp med det bra!)… Det var noen trivelige og sene cocpit-kvelder, og vi kom jo godt inn i Amerikaner til slutt (fokus)! Bra at Erik til slutt fikk seg en bytur med Jo siste kvelden (det må nevnes at Ellen også har fått sin rosevin)! Hadde vært kult med en flytur med skikkelig  12 seters småfly som dere hadde av øya, men vi stod nærmest på rullebanen og vinket da dere tok av, så litt med var vi jo! Flyplassen ligger midt i den lille byen og det ristet i alt her da fly tok av og landet, funny. Og rett ved siden av ligger sjappa «Airportview supermarket and bar. Laundry also.» Det er mange bra kombo-gesjefter her, fett!
Tusen takk for hyggelig besøk E+E+J og vel hjem til sentrum, snø og vinter!

Og for å være helt ærlige, det er ikke alltid like lett å være så mange om bord som skal leve så tett sammen… Noe vi alle har fått erfare den siste tiden, men alle er også enige om at vi fant fint ut av det! Forskjellige forventninger til turen og oppholdet kan fort bli en utfordring. Vi Borkhuser lever jo dette livet, det er hverdagen vår og vi har ingen hast. Tvert imot vil vi gjerne oppleve steder så sakte som mulig for nettop å finne roen i hverdagen. Folk på besøk vil gjerne ha mange fete opplevelser, men har begrenset med tid og det betyr ofte at vi «fastboende» må forflytte oss raskere enn det vi egentlig kanskje ønsker oss. Det er selvfølgelig veldig viktig å ta en runde på dette før folk kommer, men det er ikke lett (eller mulig) å planlegge alt på forhånd. Været vil jo alltid være med på å bestemme tidspunkt for avreise, men det kan også være andre ting som gjør at noen vil bli lenger og andre vil stikke videre. Ikke lett dette her, for dette ER jo vår tur, men det er klart at besøkende også skal og må få være med på å bestemme om bord, men uten at vi føler at det ikke er vår tur lenger… Og det trengs vel ikke nevnes at det selvfølgelig blir baluba og sirkus med fire barn under fem år på så liten plass i ukesvis,  ihvertfall når to sett med foreldre skal prøve å samkjøre måltider, hverdagsrutiner og oppdragelse…! Ha ha… Det vi tror er med på å få det til å funke, er at alle er så ærlige og direkte som man kan eller klarer, at alle prøver å være fleksible, at alle svelger en del kameler men ikke så mange at man begynner å føle på det, og å ta noen skikkelige samtaler underveis for å avstemme forventninger og for å «lufte ut» litt. For oss er det faktisk sånn at vi gleder oss veldig til å få besøk, men så gleder vi oss skikkelig til å bli bare oss igjen – og det er vel helt naturlig!?

Vi dro videre sydover dagen etter at mannskapet vårt humpet avgårde i et småfly (vi vet i dag at de er kommet trygt frem til Norge). Men før vi dro fikk vi Timo, som er lege og far i huset om bord i en Nederlandsk båt som vi har møtt en del, til å sette MMR-vaksine på Mikkel og Yellowfever på Maria (thank you Timo, for setting our inoculations)!

På en av kneipene her serverer de forresten Caribbian coffe, som Nikola og Marcus fra Supermolli gikk for, uvitende om hva de bestilte seg som formiddagskaffe. De visste nemlig ikke at ved siden av en dobbel espresso serveres også 4 cl rum… Fine småbarnsforeldre vi møtte sosende rundt i byen midt på dagen!

Ellers har Mikkel begynt å klatre opp hele trappen fra salongen og opp til cocpit! Pluss at han kommer seg fra gulvet i cocpit og opp på benken, og derifra er veien kort ut av cocpit (enten med beina først eller på hodet…). Han og vi er selvfølgelig veldig stolte og det er kult at han blir større, men det betyr mer jobb (=fotfølges) og nye sikkerhetsrutiner når det gjelder minstematros.

m_P1110068 Småhai i basseng på yacht club’en (veldig greit med Mikkel krabbene rundt der, uten tett gjerde rundt…)

m_P1110062 Fortsatt med attitude…

Havskilpadder og gjensynsglede på Tobago Cays

10. januar 2013 § Legg igjen en kommentar

Tobago Cays

m_P1110048

Her svømmer det store havskilpadder forbi båten! Det ser egentlig ikke ut som de svømmer skikkelig, men at de ligger og surrer i vannet helt uten mål og mening…! Også er det store øgler på øyene her som går uforstyrret rundt omkring, uten å bry seg om de hundretalls amerikanske turistene som slippes av charter-katamaraner og tråkker rundt her med svømmeføtter…

m_P1110042

 

m_P1100919

Dette er jo på en måte STEDET i Grenadinene, og det er fint her, men kanskje ikke det mest barnevennlige stedet ettersom det er mye svell. Men det er helt sikkert paradis i stille vær og uten så hissig mye turister. Vi tenker at det kanskje er litt oppskrytt… Det har nok noe å gjøre med at vi kommer hit etter Saltwhistle Bay, som vi forelsket oss litt i… Men det er jo utrolig fasinerende, vi ligger innenfor revet og ser det bryter der ute…!

m_P1100989 Ostrea crew – safe sailing back!

Vi har lagt oss rett ved siden av noen Nederlandske kompiser, Pieter og Sabine (med tre jenter på 2, 4 og 6 år)) i båten Ostrea. Visste ikke at de var her, og har ikke sett dem siden Lanzarote, så det var en veldig hyggelig overraskelse! Dessverre har de bare ett år og er på vei nordover. Pieter er en over snittet sosial og trivelig fyr, og det tar ikke lang tid før vi står på en av strendene og drikker hans rum-punch i 5 liters-dunk hele gjengen! Nikola og jeg er glade for at de også har tatt med pannekaker til alle kidsa, det letter på samvittigheten ettersom småmatrosene hadde levd litt vel mange timer på salte kjeks den dagen…! Dette var også etter vårt første møte med svellen på en av de andre strendene her. Der var det så store bølger så turen derfra ble en våt affære…! Men selv Mikkel, som fikk seg en skikkelig dusj, smilte og lo!

m_P1110004 Får ikke nok av påhengere!

m_P1110012 Lina, Jaron (Supermolli) og Birk

m_P1110028 Billie med to av Ostrea-jentene

m_P1100893

m_P1100963 Pieter og Marcus med dunken

m_P1100999 Girl with an attitude I

m_P1100861 Girl with an attitude II (ikke alle dager er like fine…)

m_P1110032 The crew of Ostrea, Doen (Nederlendere, men veldig funny navn på norsk!), Supermolli og Felice

m_P1100881

Where Am I?

You are currently viewing the archives for januar, 2013 at "S/Y Felice".