Paradis i Saltwhistle Bay

6. januar 2013 § Legg igjen en kommentar

Mayreau, Saltwhistle Bay

En favoritt! Fantastisk deilig og stille liten bukt i skikkelig Carib-style med kokospalmer hengende ut over stranden. Wow… Her er vi nesten alene på stranden – fin stemning og avslappende dager!

Det er faktiskt to bukter som går inn fra hver side av øya, bare med litt sand og kokospalmer mellom. Vi har lest at kokospalmene ble plantet av en fyr som het Coconut Johnny, som har plantet de aller fleste av kokospalmene i hele østlige Caribien (for å suge opp vann og gjøre det mer levelig uten så mye mygg).

Det er maks lov med 15 båter på ankringsplassen her av gangen, eksklusivt…

Øya var opprinnelig eid av Eustace familien. De eide hele øya og hele Tobago Cays. Helt til godt oppi 70-åra ble det hele styrt som et slags føydalsamfunn hvor ingen eide sin egen tomt og hvor du måtte betale til Eustace’ne både det ene og det andre.
Helt på toppen av øya lå det en svær villa med 360 graders utsikt, vi spurte på spøk en lokal innbygger om det var ordførerens hus, noe det faktisk var, hun het selvfølgelig Madam Eustace og var øyas mest forhatte innbygger. Etter at regjeringen i St. Vincent og Grenadinene gjorde en avtale og kjøpte mye av landet fra Eustace’ne på 90-tallet, har de lokale fått kjøpe sine egne tomter, men de flotteste tomtene er fortsatt deres og hatet består.

The Lunds

Vi gikk de råbratte bakkene opp til byen en dag, der er det flott utsikt over hele Tobago Cays. Det var så varmt at vi endte opp med bare å gå gjennom det lille som viste seg å være byen, og ned igjen til stranden på andre siden (bading + øl). På vei hjem ble vi invitert inn i en barnehage vi gikk forbi, kanskje ikke så rart, vi var en gjeng med 6 barn fra fem år og nedover…! Vi pratet lenge med en hyggelig og bestemt bestyrer, mens Supermolli- og Felicebarna satte seg rett ned foran en TV og ble sittende hele besøket uten så mye som å se på en leke (underernært på barneTV og film – bra det)!

Topptur

Det er masse konkylier her! Overalt ligger tomme skjell, som suser fra havet i ørene våre. Har også spist det på restaurant her i Carib, godt (lokalt heter retten Lambi, og vi bestilte den først fordi vi av en eller annen grunn trodde det måtte være lam…).

Noe annet enn bading også

Fine kvelder med bål og grilling på stranden (vet ikke helt hvem av de store eller de små gutta som er mest ivrige med bålet…?!) Nikola er rå på pinnebrød, og Jo dealer hummer og fisk med de lokale fiskerne. Det ble faktisk så dyrt at vi har valgt å se på det som økonomisk bidrag til de fattige fiskerne her (les: en form for veldedighet)…

Dealing med boat boys