Trommer og dans på Hiva Oa

30. juni 2013 § 2 kommentarer

Atuona, Hiva Oa, Marquesas (2. gang)

m_P1200057

Nå har vi vært enda en handle-/fiksetur i Atuona på Hiva Oa, og nå er kjøleskap og tanker fulle igjen. Etter en drøy måned i Marquesas seiler vi mot øygruppen Tuamotus, som ligger lenger sydvest i Fransk Polynesia i morgen.

Salsa ligger også her og i går fikk vi med oss åpningen av Heiva-festivalen, en feiring som foregår i hele Fransk Polynesia i store deler av juli. Det var dans og lek for kidsa og vi fikk smake på lokal mat fra et langbord pyntet til randen av velkjente sydhavsblomster. Festivalen er kjent for den polynesiske dansen og musikken, der kvinnene driver med ekstrem rumperisting med bare mager, til fantastisk trommerytmer og nydelig tradisjonell polynesisk sang. I det vi skulle gå hjemover hørte vi trommer fra en stor idrettshall der det viste seg at de lokale øvde seg på nettopp dette, og vi fikk en utrolig oppvisning! Trommer som rakk de muskuløse trommeslagerne til brystet (oppreist!) og jenter som ristet som vi aldri har sett før. Masse positiv energi og fantastiske inntrykk – fett! Kult å få oppleve polynesisk kultur og lokalsamfunnet så nært.

Det har vært litt vær i det siste med vind opp mot 40 knop, så vi har ventet litt med å dra. Nå ser det bedre ut og vi er klare for tre til fem dager for seil igjen. Det er 500 nautiske mil til vårt neste mål som er atollen Ahe, en av de nordligste av Tuamotus-øyene. For å kunne se korallrevet, som er under vann, og innløpet til revet må vi time ankomsten med dagslys (vi trenger å ha solen i ryggen). I tillegg skal man gå inn i perioden rundt lavvann, for å unngå for mye strøm i det nokså smale innløpet. Det blir spennende – har aldri vært på en atoll før!

Atollparadis – her kommer vi!

m_P1200047

m_P1200054

m_P1200063

m_P1200097

m_P1200100

m_P1200087

m_P1200041 Salsa-Andreas og Birk etter lek i gjørma (det viste seg å være olje da kveldsvasken stod for tur…)

m_P1200034

m_P1200031 …hemp!

m_P1200024 Vakkert på Hiva Oa også!

m_P1200020 Det beste jeg vet, biler og påhengere (+ møkk)!

m_P1200019

m_P1200011

m_P1190976

m_P1190972

m_P1190969

m_P1190963

m_P1190957 Erika, Andreas, Mikkel og Birk

Reklamer

Supergjenforening – Tahuata for andre gang

26. juni 2013 § 3 kommentarer

Hanamoenoa Bay, Tahuata, Marquesas

m_GOPR1299

Endelig kom Supermolli seilende over det store havet, etter flere uhell og maskinproblemer på vei fra Panama til Galapagos. Det var deilig å se dem igjen etter to måneder! Go little green sailing machine (also known as the party ferry)!

Det er rolige og fine dager på Tahuata, hvor vi er for andre gang på en uke. Kidsa storkoser seg og er glade for å være sammen med bestevennene sine, Lina og Jaron, igjen. Det går på tysk for fullt igjen hos Birk, som den siste tiden stort sett har snakket svensk, ved siden av engelsk og noen franske gloser. Han er en apekatt og tar språk raskt, det er kult å høre! Supermolli- og Felicebarna feiret gjenforeningen med overnatting i Supermolli for begge to første dagen sammen – pannekaker til kveldsmat og lesing på engelsk før det var god natt på rekke og rad i akterlugaren hos Mollisene. Fin gjeng!

Det var bare to andre båter som lå her da vi kom fra Hiva Oa, den ene var svenskene Salsa, og kidsa var glade for lekekompiser, og den andre var norsk/sveitsiske Yum yum, som har ligget siden sist vi var her. Det er kommet en del flere nå, og flere med barn så det er fullt strandliv. Det er kids som konstant skylles leende opp på stranden med de passe store bølgene. Et herlig skylleprosjekt på båten etterpå med sand OVERALT!

På Felice er det for tiden fast arbeidsøkt fra etter frokost og frem til lunsj. Det er utrolig flott å ha Gudbrand om bord, vi får unnagjort småjobber og vedlikehold vi har hatt på lister i lang tid, og det er avlastende å ha han her! Hver kveld bestemmer vi oss for hva som skal gjøres neste dag, og hvem som gjør hva – det fungerer fint. Gudbrand har også veldig fin kontakt med alle tre småmatrosene og det er til stor hjelp å være en ekstra voksen om bord på den fronten også!

Vi er litt lei oss for at Gudbrand de siste morgenene har måttet ty til hørselvern i forpiggen, ettersom Mikkel har fått det for seg at han vil stå opp mellom 04.00 og 05.00, noe vi prøver å venne han av med og da blir det litt skriking… Med Gudbrand smiler og sier at det ikke er noe problem, stakkars han ligger vegg i vegg med Mikki. B+B sover for tiden i sine foreldres seng, mens papa er forvist til sofaen og har fått gleden av gjentatte ganger å gå inn og hysje på Mikki i morgengryet!

Vi kan melde om sann badeglede om bord. Birk er blitt rå på svømmingen og dykker mer enn han er over vann (men nå flyter han også når han har hodet over vann)! Billie vil helst uti kun med dykkemaske, hun kan fortsatt bare svømme under vann og elsker det. Mikkel blir gal hvis ikke han får være med og skrattler der han ligger og dupper i redningsvesten sin mellom oss. Både B+B hopper fra ripa – det er gøy!

m_P1190858 Supermolli-, Salsa- og Felice-kids

m_P1190943

m_P1190937 Bursdagskake for mama 35 år – hurra!

m_P1190927

m_P1190919 Spinnaker-rep!

m_P1190914

m_P1190883

m_P1190866

m_P1190863 Riggsjekk

m_P1190844 Takk Gudbrand!

m_P1190837 Motorteori i cockpit

m_GOPR1326 Vår egen Dalai Lama

m_P1190851 SUPERmolli in the bay!

m_GOPR1322

m_GOPR1301

Alt på stell – Hiva Oa

21. juni 2013 § 3 kommentarer

Atuona, Hiva Oa, Marquesas

m_P1190787

Etter tre dager på ankringsplassen alle har hatet og fordømt, har vi nå fulle matskap, diesel, vann og gass er fylt på, klesvasken fikset og viktigst av alt: Gudbrand er om bord. Glad gjeng!

Bortsett fra brunaktig vann i bukta, har vi ingenting å utsette på Atuona. Kan vel skylde på at det dårlige ryktet vi har hørt om stedet beror på at kildene våre oppholdt seg her under det største regnfallet Atuona har hatt på 13 år (!), og at drivende trær og biler ikke er normalen her. Bad luck guys…

Ankringen er problemfri (for- og hekkanker er på plass for å unngå rulling i tilfelle svell), det er flatt vann og INGEN rulling, den lille byen er trivelig, en av byens restauranter serverer herlig biff med hvitløksmør og frites på fransk vis, butikkene bugner av franske forlystelser, den lille bensinstasjonen ved dinghy-brygga har et vanvittig godt utvalg og selver ferske baguetter fra tidlig om morgenen, folk vi møter smiler og det er flott natur! Vi trenger ikke mer for å like oss!

Vi lengter tilbake til paradisbukta på Tahuata, hvor vi nå har en date med Supermolli om noen dager (!), og nedprioriterer derfor mer av Hiva Oa fremfor bading og snorkling i krystallklart vann.

Veldig hyggelig at Gudbrand er med oss igjen, vi er glade for at han vil tilbringe sommerferien sin med oss! I tillegg hadde han med Freia’s melkesjokolade og et generelt gavedryss til både båt og mannskap – kult og takk til alle bidragsytere hjemme (vet ikke hvem av Gudbrand eller mormor som har vært innom flest butikker for å skaffe diverse – tusen takk)!

Byens eneste taxisjåfør heter MARIE-JO – funny!

Nå har vi lagt ut bilder til innleggene fra Fatu Hiva og Stillehavskryssingen, så dere kan gå inn på dem hvis dere vil se. Nå var det lenge siden vi har vært på nett utenom satelittelefonen, gitt!

Også kan dere lese om oss i sommernummeret (juli) av Foreldre&Barn, løp og kjøp!

m_P1190643 Vi er sjekket inn i Fransk Polynesia!

m_P1190721 Atuona Bay

m_P1190713 Lang gåtur hjem fra by’n, men digg!

m_P1190677 Både Gauguin og Brel har bodd på Hiva Oa. Det enorme korset Gauguin fikk satt opp ved sin grav er synlig oppe i en åsside i det man seiler inn til Atuona.

m_P1190678 I den lille by’n

m_P1190694

m_P1190685 På vei ut av by’n

m_P1190667 Noens hage…

m_P1190659 La Poste – lokal design på det franske postemblemet

m_P1190649 Første restaurantmåltid siden Galapagos – salud! Og fantastisk emballasjedesign!

m_P1190647 Business idea…?

m_P1190763 Venter på flyet til Gudbrand

m_P1190766 Her kommer han!

m_P1190799 Og han har med alt fra ny propell til påhenger’n (den gamle gikk føyken for bare noen dager siden, så helt rå timing!)…

m_P1190810 …til ny «pinesessekjole» (den andre kom aldri tilbake fra laundry på Galapagos)

m_P1190781

Tahuata – en sjelden skjønnhet

19. juni 2013 § 2 kommentarer

Hanamoenoa Bay, Tahuata, Marquesas

m_P1190467

For en bukt, for en strand, for et sted!

Rett før vi skulle gå inn i bukta Hanamoenoa på øya Tahuata, hvinte det i fiskesnella og etter en grei kamp kunne vi dra om bord en yellow fin tuna på over 7 kilo! En time etterpå spiste vi sashimi med Elisabeth og Per fra Oda i cockpit. DET er kortreist mat (og sinnsykt godt)!

Vi har hatt en liten uke her i denne herlige bukta og kommer igjen! Hanamoenoa-bukta har en av få sandstrender som finnes på Marquesas-øyene. Det turkise vannet, stranden og de grønne knausene på øya Tahuata gjør den utrolig vakker! Skikkelig scenery change fra dramatiske og rå Fatu Hiva. Bukta her er full av fiskeliv og vi har snorklet og dykket med fisker i alle farger og med Mantaray på opp til 2 meter brede! Skilpadder og delfiner svømmer også rundt her.

Birk har for alvor fått opp koken på svømmingen og nå svømmer han på dypet ute ved båten (nå også med hodet OVER vann)! Billie er glad i å kikke på småfisk i dykkemasken sin. Sikten er utrolig, sikkert 30 meter. Mikkel dypper vi med vest ute ved båten, og det eneste han vil på stranden er å løpe ut i bølgene!

Det har vært litt partyparadis også, med mye kjente i båter rundt oss. Blue Marble (8 livslystne unge som følger i «Svanhild’s» forspor) har ligget en båtlengde fra oss, og vi har hatt skiftordning om bord der med kidsa som har vært på Mias maleskole og hoppet på trampoline på dagtid og oss som har drukket øl der på kvelds- og nattestid (slitsomt, men veldig hyggelig og moro)!

Til tider lå vi fire norske båter her (Blue Marble, Oda, Yum yum og oss), og det er uvant for oss som nærmest ikke har sett nordmenn på turen fram til vi kom til Panama… Miss My, Perla Alba, Almankanter, Liward og flere har også vært naboer disse dagene. Birk og Gustav (Miss My) leker og har hatt noen toppdager, body board i bølgene på stranden har vært favoritt!

Et fantastisk sted vi håper vi får mer av etter noen nødvendigheter på Hiva Oa  (innsjekk, matinnkjøp, klesvask, nettbank, osv.). Også et bra sted å ta Gudbrand til når han nå kommer om bord, før vi seiler videre til Tuamotus!

Nono-flies: Vi har lest mye om nono-fluene (som stikker) og visstnok kan være plagsomme på stranden her (de bor i sanden). For de som ikke klarer å la vær å klø på stikkene kan dette gi sår som gror sakte og som gjerne får infeksjoner. Vi prøvde oss litt frem for å sjekke hvordan det var her, og har ikke opplevd dem i noen særlig grad, og ihvertfall ikke som plagsomme. Vi har vært på stranden hver dag, men bare på dagtid (ikke etter solnedgang), og holdt oss nede ved vannet. Første dagene smurte vi oss også med kokosolje fra Desiree på Fatu Hiva, men følte ikke at vi trengte den de andre dagene, ettersom det ikke var noe problem med fluene. Heldigvis, kjipt å være her og ikke kunne være på stranden…!

Vi fikk en nydelig avslutning med en flokk med delfiner som fulgte oss da vi gikk ut av bukta, etter et langt morgenbad, for det blir det ikke på Hiva Oa (der venter skittent vann og en skikkelig rullete ankringsplass oss…)!

m_P1190472 Paradis

m_P1190602

m_P1190590

m_P1190573 På vei hjem fra stranden

m_P1190570 Med Mia, Karina og Loviza fra Blue Marble

m_P1190562

m_P1190559

m_P1190548 Med Blue Marble-gjengen

m_P1190532 Friii!

m_P1190526 Fri II

m_P1190525

m_P1190518

m_P1190496 Fri III…

m_P1190491 …mens BBM er på Mias malerskole (de gikk over til tegneskole etter mye vannsøl med Mikki oppå bordet!)

m_P1190482

m_P1190450 Yellow fin tuna ending his life on Felice

m_P1190453 7,2 kg, ikke store forskjellen på disse to…

m_P1190460

m_P1190467 kyss!

m_P1190468

m_P1190469 Takk til Elisabeth for hjemmesyltet ingefær!

Jorden ER rund!

14. juni 2013 § 2 kommentarer

Hanavave, Fatu Hiva, Marquesas

m_P1180879

Nå har vi vært på Fatu Hiva i to uker, og har prøvd å leve et avslappet liv på ekte polynesisk vis. Til tider har vi klart det veldig bra og vi har funnet roen, etter tre uker på havet. Men det betyr ikke at vi har sittet stille, det er ikke mulig i denne familiesituasjonen!

Vi har alle sammen vært på en av toppene som det er mulig å nå uten å risikere liv og helse. Følte oss skikkelig på team med de spreke og uredde fjellgeitene som lever høyt oppe i fjellet her. Med unger både på ryggen, skuldrene, magen og tidvis i vogn, sleit vi oss oppover bakkene sammen med gjengen fra Miss My. På toppen var det fantastisk utsyn, og der kunne vi tydelig se dette faktum at jorden ER rund. Foran oss lå det store blå Stillehavet, buet nedover i begge ytterkanter. Langt, langt nede i bukta under oss kunne vi se hvite små prikker av båtene våre for anker. Fett!

Det er frukttrær overalt i landsbyen og i jungelen utenfor allfarvei; bananer, appelsin, lime, sitron, brødfrukt, pamplemousse, enorme mangotrær og flere til. Her om dagen gikk vi til en stor foss inne i jungelen (og badet i kulpen – herlig!). På veien dit plukket vi appelsin og mango som hadde falt ned fra trærne – fantastisk godt!

Vi er kommet inn i en fin morgenrutine om bord og en del morgener klarer vi faktisk å gjennomføre det også; pamplemousse + kaffe i cockpit i det verden våkner til liv, etter yoga på fordekk. Frokostsultne småmatroser stagges med bananer fra bananstokken som henger på hekken. Men så er det også de morgenene da ungene står opp før 06.00 og krangler uavbrutt, Mikkel tar selv av seg bæsjebleien i cockpit og tisser i sofaen rett etterpå (vel og merke etter at han er vasket fra første uhell!) – og alt dette FØR 08.00… Da er det bare å legge godviljen til og være glade for at vi i hvert fall var i seng før 21.00 kvelden i forveien!

Vi er blitt litt kjent med et lokalt ektepar som antagelig gjør gode penger på oss båtfolkogså (bortsett fra oss uten cash, da. Men de har fått mye bra byttevarer!). De inviterer til grilling på stranden i landsbyen, et hyggelig initiativ. Vi har også vært hjemme hos Desiree og Jack, som de heter, og sett hvordan de lager tradisjonell lokal kunst. Jack skjærer ut Tiki, som er gudefigurer i tre. Desiree lager Tapa, som er illustrasjoner malt på trykket bark fra mulberry-, banyan- eller brødfrukttre. Vi har begge deler med i bagasjen hjem bytta mot noen gamle tau og tomme kanner.

De lokale barna er nysgjerrige og imøtekommende, og Birk viker ikke av veien for litt kontakt med jevngamle. Det er fotball, fekting i skogen, bading og surfing i elvemunningen, gjørmebad etter regnskurer og alt annet de driver med. Veldig kult for Birk, han elsker det! Billie og Birk har også vært på skolen og gitt dem fargeblyanter og skrivesaker, fint å kunne gi bort ting det er vanskelig for dem å få tak i.

Det har vært mye kjentfolk her, og vi fikk en varm velkomst da vi kom inn av blant andre Oda og La Medianoche. Dagen etter var det kanelbolle-fest i Oda-båten og dagen etter det hadde vi Oda- og nyankommet Miss My-crew hos oss til lasagnemiddag (med medbragt servise, for å spare oss selv for oppvask til langt på natt!). Ellers er det stadig en kopp te eller øl i folks cockpit (eller sun-downer, som noen også kaller det…). Vi merker at vi trenger kontakt og heng out med andre (etter leggetid), for å få in put og litt voksenkontakt – veldig annerledes enn hjemme hvor vi har våre venner, men det er mange fine folk vi møter og det er bra! Vi er blitt kjent med den norske båten Blue Marble og hadde grilling av lokal geit på stranden med dem for noen dager siden. De er en gjeng på vår alder og flere om bord var selv barn på «Svanhild» på tur rundt jorden på 80-tallet (se http://www.bluemarble.no). Svenske Salsa kom også seilende inn i bukta her til slutt, og vi har hatt noen veldig trivelige dager med dem alle (Erika på 9 og Andreas på 5 år, og de har veldig hyggelige foreldre!).

Det er mange som har hatt trøbbel under kryssingen, viser det seg. At spinnakeren vår spjæra og at vi måtte redde ned den øverste delen av den pluss fallet fra toppen av masten, er ingenting i forhold til mange andre. Jo ble rimelig godt kjent med Stephen i Liward (fra Texas) da han satt en hel formiddag under første saling med han for å få opp igjen undervantene deres. Dem hadde de fått dundrende i dekk under kryssingen, noe som gjorde at de måtte gå for motor i hissig svell i 11 døgn til Fatu Hiva, den er kjip! Takket være Jo kan de nå seile videre uten en større reparasjon på Nuku Hiva som de hadde regnet med. Jo fikk en Liward t-skjorte som takk (og vi har fått inntrykk av at de ikke sprer rundt seg med dem – the power of the t-shirt!), etter å ha takket nei til en bunke med dollars. Det er hyggelig å hjelpe folk som trenger det, neste gang er det kanskje oss. What goes around, comes around…

Blant skadene utpå kan nevnes at Perla Alba fra Tsjekkia seilte mesteparten av turen fra Galapagos med brukket ror, tysk/spanske La Medianoche røyk bomnokken og fallbeslaget til spinnakeren røyk, flere båter mistet forstaget og enda flere kjørte på ting i vannet (fiskegarn, hval, stokker og andre uidentifiserte ting).

Ellers har vi hatt flere fikse-dager: Vi har vasket skroget etter kryssingen (det så skikkelig bad ut med grønske og slim langt oppover skroget). Vi har bygget skillevegg i overkøya på rommet til B+B (så Billie får fotenden til sengen til Birk), ettersom det er nødvendig med omrokkeringer om bord når Gudband kommer (planen er å flytte Mikkel inn i underkøya hos de andre). Vi har fylt vanntankene med kanner fra kraner på brygga her (vannet er godt og vi vet ikke når neste mulighet byr seg…). Også har vi startet ammekutt på dagtid. Mama slipper endelig gnaging flere ganger i timen og får fri fra sutring og kjas, Jo drar med Mikki på land og tar støyten. Men han (Mikki) tar det veldig bra, og appetitten øker jo når man fjerner et uvisst (og høyt!) antall mellommåltider!

Vi har også nyheter om våre kjære venner på Supermolli, som er blitt forsinket opptil flere ganger på grunn av motortrøbbel og av helsemessige årsaker den siste måneden: de er nå rundt 800 nautiske mil fra oss. Hurra for det! Sail fast and safe – see you soon!

Også har vi fått en forsmak på den tropiske regntiden: Regnet øser ned over fjelltoppene, vanligvis er det bare en skur og to som treffer landsbyen og ankringsplassen hver dag. Men i dag har skurene kommet hvert kvarter, med sol i mellomtiden, og vi har åpnet og lukket luker som noen idioter her! Endelig klarnet det opp og vi nøt den flotteste solnedgangen, MEN sekunder etter var det bare å løpe ned å lukke alle luker som stod vidåpne for å lufte ut før natten…! Velkommen til tropene (glade vi ikke skal være her på Marquesas i regntiden…)!

Nå seiler vi videre mot Hiva Oa for innsjekk, og for å plukke opp Gudbrand. På veien dit stopper vi noen dager på øya Tahuata, der en av Marquesas vakreste strender skal finnes i Hanamoenoa Bay. Det har vært noen uforglemmelige uker på mystiske Fatu Hiva som vi aldri vil glemme. Farfar Jarle, som var her og fotograferte med Thor Heyerdahl på 90-tallet, fortalte oss at han følte at det var noe ved Fatu Hiva som han aldre helt skjønte, et mystisk slør som lå over øya. Og jeg er enig, det er akkurat sånn jeg også føler det. Ikke nødvendigvis at det er noe overnaturlig eller noe, men noe som ligger over oss som vi ikke forstår helt. Jeg har lurt på om det kan være noe med at mennesker på et så lite og øde sted bygger en relasjon og et fellesskap seg imellom og med naturen rundt, og at vi utenforstående kanskje værer dette, uten å kunne ta del i det eller forstå det helt?

Vi føler vi har fått et innblikk i hvordan menneskene her lever og har sett den utrolige naturen, med de spisse fjellene på rundt 1 000 meter som skyter opp fra Stillehavet og mot himmelen. En tidlig morgen dro jeg inn til gudstjeneste med B+B. Kirken ligger ganske langt ned mot havet og vi kunne høre den nydelige polynesiske sangen blande seg med suset fra kokospalmene på utsiden, mens vi kjente tropisk vind som blåste gjennom de glassløse vinduene i den lille hvite kirken.

Takk for oss!

m_P1190415 3-meter lang utrigger kano

m_P1190404

m_P1190401

m_P1190397 Franskmennene i seiljolla over Stillehavet, 21 fot på 21 dager!

m_P1190376 Kids heaven om bord på Salsa (Erika og Andreas)

m_P1190361 Endelig en trampoline-katamaran med fri tilgang! Om bord på norske Blue Marble

m_P1190351 Blir sliten av hoppingen gitt…

m_P1190347 Også har de tromboneeee

m_P1190338 …og den tåler vann!

m_P1190326 Blue Marble-gjengen, i «Svanhild» sine fotspor

m_P1190312

m_P1190307 Stand up!

m_P1190299 Billie med Mia og Erlend

m_P1190292 Tjuvstarter…

m_P1190287 Alltid gøy med jollelanding i god svell

m_P1190271 Lokal mango

m_P1190266 Fersk yellow fin tuna for to gamle fendere!

m_P1190260 Vi har fått fullført alfabetet fra kryssingen, mangler bare ÆØÅ

m_P1190255 Holder utkikk etter kompiser

m_P1190226

m_P1190217 På vei gjennom Hanavave landsby

m_P1190213

m_P1190210 Kan ikke vi bo her da, vær så snill? (B+B)

m_P1190204 Le tag local

m_P1190202 Yess!

m_P1190198 Sett disse siden 80-tallet?

m_P1190193

m_P1190187

m_P1190180 Trenger vegger i cockpit til heavy rains…

m_P1190168 UTrigger med PÅhenger

m_P1190161

m_P1190155

m_P1190149 Verkstedet til Jack, vår tiki-mann

m_P1190136 Billie med dansekostyme!

m_P1190131 Desiree lager tradisjonell tapa, denne ble vår (se også de to gudefigurene i tre som heter tiki, på bordet)

m_P1190123 Elvemoro I

m_P1190116 Bay of big surf (og dette er ingenting!)

m_P1190092 Greit å teame opp på vannfyllings-mission (med Miss My)

m_P1190086

m_P1190078

m_P1190070 Gammel tiki på brygga ønsker velkommen til Hanavave

m_P1190069

m_P1190061 I paradis!

m_P1190052 Ettermiddagssol

m_P1190019

m_P1190010 Mikki må bare bli med

m_P1180995 Den hvite der nede er Felice

m_P1180985 På toppen, glad gjeng!

m_P1180968 Friskusen!

m_P1180961 Varm…

m_P1180941 Gustav + Birk

m_P1180932 Hanavave landsbyen under oss

m_P1180927 Bratt! På vei til topps med Miss My-, Cirius- og Felice friluftsbarnehage

m_P1180893 Elvemoro II

m_P1180863 Birk i gjørma med locals

m_P1180850 Elvemoro III, Birk og Gustav (Miss My)

m_P1180841 Yachties… Grillings

m_P1180835 Høytidelig overrekkelse av «Liward»-tskjorte til Jo etter rigg-hjelp

m_P1180826 Geit på grill (Per fra Oda og Emil fra Miss My, foruten Felice-gutta)

m_P1180812 Elvemoro IV

m_P1180790

m_P1180776

m_P1180763

m_P1180758

m_P1180745 Liten gutt, høye trær!

m_P1180726 Med Miss My til fossen

m_P1180715

m_P1180693

m_P1180680 Mama x 2 etter dukkert

m_P1180672

m_P1180666 Truse-bad i fossen

m_P1180655

m_P1180634 Digg å komme frem

m_P1180631 Oh la la!

m_P1180606 Siste stykke før fossen

m_P1180580 In the jungle

m_P1180577

m_P1180525

m_P1180524 Elisabeth og Per (Oda) fornøyde etter topptur

m_P1180514

m_P1180495 Endelig MYE ferskvann!

m_P1180488 Mangotrærne står tett langs elva

m_P1180480 Byens generator

m_P1180476

m_P1180466 Hanavave landsby

m_P1180457 koko

m_P1180449 Hus i gammel bambus-stil

m_P1180431 Bay of Virgins

m_P1180406 Landfall Hanavave

m_P1180396

m_P1180394 Miss My kommer inn etter 21 dager

m_P1180376

m_P1180372 Regndans!

Tranquille Fatu Hiva

12. juni 2013 § 2 kommentarer

Hanavave, Fatu Hiva, Isle Marquises

m_P1180360

«Seilene ble firt og med motoren på sakte fart gled vi nærmere land. Nakne brattberget formelig hang over hodene våre, stupte rett ned i brenningen. Men etter en stund var det som fjellforhenget ble trukket til side, og rene paradisdaler dukket opp, en for en. De slynget seg innover og forsvant. På ny strømmet jungelluften mot oss, sterkere enn noensinne. Fatu Hiva. Et drivhus med steinvegger».
(Thor Heyerdahl beskriver sitt første møte med Fatu Hiva på 30-tallet i boka «Grønn var jorden på den syvende dag»).

Hanavave, bukta vi ligger ankret i er omringet av bratte fjell som stuper ned i havet rundt oss. Det minner oss om å stå på tunet på Frigard i Lærdal, bare at vi er i tropene. Helt innerst i bukta gjemmer landsbyen Hanavave seg, bak en steinmolo som tar av for den verste svellen fra sør. Det bor et par hundre mennesker her og det er kun en vei som snirkler seg innover dalen mellom tilfeldig spredte hus og frodige frukttrær. Før du vet ordet av det har du gått gjennom all bebyggelse og lagt landsbyen bak deg. Der begynner jungelen og bratte fjell stiger til værs, først med irrgrønn vegetasjon, og på toppene er det bare stein igjen.

Det er en mektig natur! Nå har vi vært her i to uker og det er fortsatt WOW! Heyerdahl syntes denne dalen nærmest så kunstig ut, og beskriver den som en teaterkulisse. Vi forstår virkelig hva han mener. Det er akkurat som om de ulike delene av naturen, jungel, grønne eller steinete fjellsider med spisse topper, og kokospalmene i forgrunnen, når som helst vil skli til siden eller heises opp som på en kjempescene. Og ettersom lyset endrer seg ut i fra hvor solen står på himmelen, forandrer også landskapet seg. Lyset som kommer i det solen titter frem etter en regnskur er fantastisk, for ikke å snakke om i det det lysner og ved solnedgang. Oh la la, det er dramatisk og vakkert!

Når man ser inn på øya og opp på fjellmassene fra båten er det så utrolig klart og konturene i naturen så tydelige, ikke som noe vi har sett før. Det er ikke lett å forklare det, kanskje jeg skulle gitt meg etter Heyerdahls velvalgte ord…

Isle Marquises (Marquesas Islands) er den nordligste av øygruppene i Fransk Polynesia. Øygruppen var bebodd av folk som migrerte fra Melanesia før Europeerne gjorde sitt inntog. Første Europeer som kom øyene var en Spanjol på 1500-tallet. Marquesas har imidlertid vært fransk siden 1842. Fatu Hiva (der vi er!) er den sørligste av de ti øyene som utgjør Marquesas. I dag bor det rundt 6 000 mennesker i Marquesas, dette er etterlevningene etter krigerske og kannibalistiske stammer som regjerte her før Kaptein Cook kom til området på 1700-tallet. Befolkningen sank dramatisk etter kontakt med Europeerne, som drepte og bragte med seg sykdommer. Bare på Marquesasøyene sank tallet fra rundt 100 000 til noen tusen! Øygruppen ligger så avsides og hadde tidligere lite kontakt med resten av omverden. Da første verdenskrig var slutt visste ikke engang beboerne i Marquesas at det hadde vært en verdenskrig… I dag lever de av fiske og sitt gamle kunsthåndverk, som de holder liv i og selger.

Bukta vi ligger i har mange navn. Hanavave betyr Bay of Big Surf på polynesisk. Vi opplevde litt av det i forrige uke da det kom noe svell, men de lokale bare lo av oss båtfolk som var skeptiske til å surfe inn rundt moloen på brytende bølger, forholdene var ingenting sammenlignet med hvordan det kan være her… Det sies at bukta opprinnelig het Bay des Verges, som betyr Fallos-bukten, på grunn av alle steinformasjonene som lett kan assosieres med penislignende figurer. Dette ble selvfølgelig ikke godtatt av misjonærene, som snek inn en «i», slik at det ble Bay des Vierges. Dermed klarte de å snu betydningen til Bay of Virgins, altså Jomfru-bukten…

Det bor noen hundre mennesker på Fatu Hiva. Dette er den eneste bebodde øya i Marquesas som ikke har noen landingsstripe for fly, det er ikke mulig å lage i dette kuperte landskapet. Det gjør også øya til en av den minst utviklede og mest autentiske Marquesasøyene. Eneste turister vi har sett her er andre båtfolk. Foruten Hanavave er det en annen landsby på øya. Omoa er større enn Hanavave og ligger 4 nautiske mil lenger sør (der har de til og med boulangerie, skulle gjerne ha vært der for en croissant!). Her i Hanavave er det en liten butikk som selger cola, pringles, vaskemiddel, pasta, noe hermetikk, litt ferskvare, linser, myggspiral og godteri. Den er åpen et par timer to ganger om dagen. Ellers er det kirke, skole, postkontor og en telefonkiosk. Så ingen is da vi kom i land!

De er ikke så opptatt av penger (og om de er det så vil de ha polynesiske franc, noe vi ikke har…), men vi har blitt gode på byttehandel. De aller fleste har noe å bytte bort (det går mest i frukt og fisk) og alle vi har møtt er åpne for en handel. Hittil har vi byttet bort en del ting som vi har for mye av eller skulle kvitte oss med; fiskekroker, gamle dieselkanner (tomme), tauverk, tegnesaker, kritt, klær, sko og leker. For dette har vi fått pamplemousse, appelsin, sitron, lime, papaya, avokado, mango, fisk, kylling, basilikum, pluss tapa cloth og tiki (to typer lokal kunst). Beste byttehandel vi har gjort til nå er vel to gamle fendere mot en 7,5 kilos nyfisket yellow fin tunfisk, levert på dekk (= sushi, ceviche og tunabiffer)!

Folk er utrolig vennlige og ellers overraskende kule til å bo på en bitteliten isolert øy – boomblaster er popis, og alle de unge går rundt og spiller popmusikk i teknoversjon (verste vi har hørt hittil er tekno- ABBA…)! De er dønn seriøse når det gjelder en lokal form for fotball og trener hardt to ganger om dagen. Vi har fått høre at det er opptrappingen til den årlige fotballturneringen mot nabolandsbyen. Seriøse greier, de kødder ikke.

Vi har funnet skikkelig roen her og har blitt mye lenger enn vi hadde sett for oss. Endelig har vi landet, vi er ferdige med den lange havkryssingen og har virkelig kommet til det som innerst inne har vært drømmen og målet vårt. Har ikke helt bestemt oss for når vi går videre enda, det eneste er at vi virkelig trenger klesvaskeriet vi har hørt rykter om at finnes på Hiva Oa! Oda og Miss My gikk dit for en ukes tid siden og melder om en utsatt og rullete ankringsplass og kjip jollebrygge, ikke noe å trakte etter der. Men senest 20. juni må vi være på plass på Hiva Oa, for da kommer Gudbrand og skal være med oss i halvannen måned. Det blir hyggelig!

Det kommer stadig nye båter hit, en del som vi kjenner fra før. For de fleste er dette første ankomstbukt etter Stillehavskryssingen, noe som er naturlig ettersom det er den sørligste øya, og å skulle gå hit senere vil bety motvindseilas. Det eneste kritiske, som har vist seg å ikke være noe problem, er at det ikke er mulig å gjøre offisiell innsjekk her. Men det viser seg at det gjøres uproblematisk på Hiva Oa, når man kommer dit etterhvert. Heldig for oss så er de franske immigrasjonsmyndighetene vesentlig mer slappe enn sine latinamerikanske kolleger!

Nå ligger det rundt 15 båter her, og det er god stemning og fine folk. Svenske Salsa kom for noen dager siden og Birk og Billie er glade for små lekekompiser i svømmeavstand (ikke så veldig synd på dem, det var vel bare et par tre dager fra Miss My barnehage dro, til Salsa barnehage kom!). Har også blitt kjent med en fin norsk gjeng om bord på Blue Marble, og hatt hyggelige dager med dem. Fire av dem var selv barn om bord på «Svanhild», en galeas som seilte jorden rundt som en hippiegjeng på 80-tallet.

Siste båt inn her kom i dag og er en liten jolle av en racingseilbåt (6,5 meter lang mini transat) med to franske kompiser om bord. Florian og Alex gjorde Stillehavskryssingen fra Galapagos på 21 dager. Hyggelige kiser, og de var happy for å bevege seg på land! De skal resten av veien rundt jorda og der snakker vi trange kår… «Are someone else telling you that you are crazy?” spurte Jane fra New Zealand dem på brygga her. De smilte og trakk på skuldrene som bare franskmenn kan.

Det eneste vi sliter litt med er overgangen fra gringospansken vår til fransk. Men de er glade i barn, så det hjelper fortsatt å dytte en av blondisene foran oss når vi ønsker å oppnå noe. Og det er ikke lenger bare kidsa som driver med kroppspråk… ha ha!

Tidsforskjellen forteller oss at vi er langt hjemmefra, dere hjemme i Norge er 11,5 timer foran oss!

m_P1180344

Where Am I?

You are currently viewing the archives for juni, 2013 at "S/Y Felice".