Sjøsyke og cockpit-sirkus

20. september 2013 § 2 kommentarer

Posisjon 06.00 UTC: S 17.55.500 W 162.57.070
Fra Mopelia (Isle de la Societe) til Niue

I dag er dag fire på havet og endelig har all sjøsyke gitt seg – yeah! Vi har overskudd til ting utover det som absolutt MÅ gjøres, og det er ikke lite med tre småmatroser! Det er merkelig at det igjen kommer som en overraskelse på oss at de første par dagene av havseilasene faktisk er ganske dritt…

Med nerver i helspenn og høy puls gikk vi denne gang problemfritt gjennom passet til den lille atollen Mopelia i Selskapsøyene (sjekk google earth, det er vilt!). Dermed var det ikke nødvendig å utstyre Mikki, Billie og Birk med en tidkrevende geskjeft i form av kjærlighet på pinne, som da vi gikk inn gjennom samme passet for snart to uker siden. Vi snirklet oss mellom alle korallene (uten å gå på!) og gikk fint ut den smale kanalen i noen knops medstrøm, og til åpent hav. Puhh…

Kursen er satt mot Niue, en liten uavhegig øy mellom Cook-øyene og Tonga. Distansen er på ca. 900 nautiske mil og vi regner med å bruke rundt en uke på denne siste lange Stillehavskryssingen. En heftig maramu har stått på den siste tiden med 35-40 knops vind. Nå er vinden nede i 20-25 knop, men det er fortsatt bølger på opp til 3 meter. Og det merkes!

Dag èn gikk for det meste med til å holde seg fast i all rullingen, og etterkomme de mest prekære behov fra tre sjøsyke unger. Båten styrer seg heldigvis selv og med jevne vindforhold er det minimalt med seiltrimming som skal til (det begrenser seg til å jibbe genoa og spri den på andre siden en gang i døgnet ca).

Dag to ble ganske bra, selv om det startet med at alle tre kidsa kastet opp før klokken 10 på morgenen…

Nå, på dag fire er vi over kneika og halvveis! Det ble som vanlig feiret med sjokoladekake (dessverre en ferdigmiks fra Carrefour som ikke kan måle seg med hjemmebakst, men vi har hverken smør eller egg nok til å lage the real thing). Jo og jeg begynner å bli rimelig lei av Kardemommeby og Hakkebakeskogen på lydbok, som begge har gått sine runder de siste dagene, men ellers glad gjeng! Men når stemningen begynner å roe seg om bord, så er det jo typisk at i det middagen er servert på kneet i cockpit, så raser det en squall (vindkule på opp til 35 knop) forbi, som krever at vi ruller inn hele eller deler av genoa’n. Dermed går det allerede kaotiske måltidet over til å bli et aldri så lite sirkus der tre kids skal spise spagetti selv, mens bølgene sørger for at tallerken deres raser frem og tilbake ved siden av dem på benken. Og de gjør bare så godt de kan, med gaffelen i den ene hånden, mens de tviholder seg med den andre – det er bare ikke flere hender å holde noe med!

Vi gleder oss til landkjenning på Niue. Der venter våre skibbrudne norske venner, som dessverre har «Blue Marble» på land etter at moringen røyk og båten gikk på revet mens de var i land. Trist story, se
http://www.nrk.no/verden/stillehavsdraumen-enda-med-forlis-1.11242415. Det blir hyggelig å se dem igjen! (Og nå er alle moringer sjekket, så det er trygt å ligge der).

I kveld pratet vi om vanvittige ting vi mennesker venner oss til, og vi skal gladelig innrømme at det vi gjør nå er en av dem. En gang i fremtiden vil vi gjerne få invitere folk til en hjemmemekka simulator for «havkryssing i høy sjø» (denne kan gjennomføres med eller uten barn «om bord»). Og vi har flusst med ideer for hvordan denne simulator-opplevelsen kan lages så ekte som mulig! Innledningsvis vil det for eksempel være servering av glodvarm kaffe i en hammock med GOD sving, gjerne samtidig som det skal trekkes i et tau eller en småmatros begynner å klatre på deg. Dette og andre morsomheter kan vi le av etter at kidsa er i seng og vi bare har oss selv å tenke på. Hi hi! Og hvis noen virkelig har lyst på en smakebit av tilværelsen her i cockpiten på havet, så er det bare å ta med seg hele familien (helst ikke under tre barn, men minimum med to) og sette seg til i en god gammeldags lekegrind (må ikke være større enn 2 m2), for egentlig bare å bli der i 12-13 timer (all ungenes våkentid), hver dag – i en uke! Her skal alt foregå enten man vil eller ikke; leking, måltider, soving for minstemann, osv. Ingen får lov til å gå noe sted, og ungene er fysisk forhindret fra bevegelse utenfor grinden ved hjelp av sele. Dobesøk og matlaging kan foregå utenfor (og eventuelt en rask tur for seiltrim ved behov). Try it…! Vi vet dette er selvvalgt, men det er ganske vanvittig når vi tenker over det sånn, og ganske funny… Ha ha!

Reklamer

§ 2 Responses to Sjøsyke og cockpit-sirkus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Sjøsyke og cockpit-sirkus at "S/Y Felice".

meta

%d bloggere like this: