AtlanterhavsKRYSS!
5. desember 2012 § 10 kommentarer
Mindelo, Kapp Verde
Nå er snippsekken pakken, dieseltankene fulle, jolla på dekk, frukt i nettet og spinnakeren klar – i morgen tidlig stikker vi ut i Atlanteren på ordentlig! Endelig har vinden løyet fra opp mot 40 knop og til 15-20 knop, og bølgehøyden har avtatt, så det er ikke få båter som går fra kai i Mindelo i morgen.
Vi regner med rundt 16 dager over, det vil si at vi akkurat skal rekke julefeiring med Eriks familie, Ellen og Jon (2 år), som venter på Martinique. Vi er selvfølgelig allerede i full gang med juleforberedelsene, og både adventskalender og adventsstake er på plass i Felice. Og i går hadde vi Mikkel, Billie og Birk på bommen iført nisseluer for foto session til julekort.
Litt rart det å ha satt en avreisedato, og så ombestemme seg en halv time før tenkt avreise – som vi gjorde på søndag… Men det var riktig avgjørelse (det har blåst MYE her de siste dagene…), og nå er vi mye mer komfortable med avreise i morgen. Blir spennende og fett med skikkelig havseilas – vi gleder oss (og er forberedt på et par tøffe første dager før alle har vent seg til sjøgang og livet på havet…)!
Yeah – Carribean neste!
Adventskalender
Kids in the mast – merry x-mas!
Mindelo-life…
3. desember 2012 § 6 kommentarer
Fra kalde nord
3. desember 2012 § 5 kommentarer
Oslo – Mindelo
Vi er tilbake på båten etter ti dager i Norge. Det har vært trivelig å være sammen med familie og venner. Og fint å få vært sammen med pappa/morfar Gustav, som vi plutselig fikk vite at skal behandles for tykktarmkreft.
Det har vært hektiske dager med dobbeltbooking hver dag og masse hook ups i mørkt og surt november-vær. Kult å se dere alle sammen!
Det er fint å komme hjem til Felice, tilbake til livet vårt på tur. Det var jo litt merkelig å være i Norge uten eget hjem og uten jobb og uten forpliktelser og rutiner… Det er jo her vi lever nå.
Nå er det båtfiks og forberedelser som gjelder, før vi starter på den store seilas – atlanterhavskryssing! Også har vår glade matros Erik kommet på plass i forpiggen – veldig fett! Det er ikke noe hvile her om bord selv for nyankomne gaster, det var bare å brette opp ermene og starte på oppgavene på den endeløse listen…
Det er handling, major motorsjekk, riggsjekk, vaske skroget under vann, fylle gasstank, fylle diesel, osv osv!
Handlingen har vært noe for seg selv forresten… Glad båt-crew fra tre båter ankommer stort lagerlokale, for å peke og bestille ut i fra varesortimentet som var plassert på enorme hyller bak en disk. Ikke en vare kunne kjøpes i kvantum under 12 stk og heldigvis hadde Emil med seg kikkert, så vi kunne se pris og HVA det faktisk var som stod der høyt oppe i en hylle… !Det gjorde det heller ikke lettere at han som ekspederte oss ikke snakket engelsk. Utrolig nok fikk vi det til, til tross for at de ikke tok kort (så det ble taxi til minibank for å ta ut 130 000 escudos = 13 000 euro!) ,og en time og to (eller tre) senere kjørte vi til marinaen på planet til to fullastede pick uper. For eksempel fikk vi med oss 900 liter vann i 5 liters dunker…! På brygga ble det en hissig logistikkrunde og fordeling av varer – bra jobba!
Vi er klare og planen var å dra i går, men været tillot det ikke med 35 knops vind og 40 knop i kastene, pluss 4-5 meters bølger fra nord… Kjip når alt er klart og vi var innstilt på det, men ikke noe å gjøre med. Vi ser an været fremover og forhåpentlig kommer i vi avgårde en av de nærmeste dagene. Masse kjente og hyggelige folk i havna her, så ikke noe å klage på!
Og hipp hipp hurra for deilige lille Ida som kom til verden i går – velkommen til denne spennende og rare verden, og grattis til Nina, Ole og Kasper! Love herfra!
Vind på Verde
18. november 2012 § 2 kommentarer
Sal – Sao Nicolau – Santa Luzia – Sao Vicente
Båt og mannskap er klare for innrykk, og om bord kommer siste halvdel av familien Lien, Susann og Jack (3 ½ år). Vi går hardt ut og etter 16 timers reise fra Oslo for de to nyankomne, og starter «ferien» med nattseilas fra Palmeira til neste øy, Sao Nicolau og byen Tarrafal. Susann fritas fra nattevakt og blir heller stuet inn i forpiggen for å sove med to svette småbarn. God vind og fulle seil gjennom natten, hvor mye søvn det faktisk ble på Susann er usikkert…
Birk happy med Jack om bord
På morgenen, etter 55 nautiske mil, ankret vi opp under høye fjell i en bitteliten bukt hvor det kun var plass til en båt. Lunsj, bading og strandtur før vi gikk de siste 15 nautiske til Tarrafal. Fiskingen går skikkelig bra, vi dro opp to 4-kilos tuna og det blir sashimi til kvelds! Yeah!
Tuna – endelig!
Det var lite turister i Palmeira, men i Tarrafal er det ingen! Kystby med sjarmerende sentrum. Hjertelig mottakelse på brygga når vi kommer med jolla, alle vil passe på den og tjene en slant, og alle er veldig vennlige. Folk på hvert gatehjørne som hilser. Strandtur på utrolig flott og helt svart lavasand og bading i bølgene. Middagen fra h…. med fire sultne og hyperaktive barn, vanvittig lang ventetid på maten, og jeg tror vi spiste på ti minutter (vi satt der sikkert i halvannen time)… Det er alltid deilig å komme ut i båten og hjem! Og deilig når fem kids sover og vi kan åpne en vin!
Felice i bukta i Tarafall
Black beach (dette er fargefoto!)
Engler til bords…
Fase 3 av klipp…
I Tarafall fikk vi fylt opp båten med friske grønnsaker og frukt fra det lokale markedet der fire damer stod i hver sin bod med de samme grønnsakene/frukten. Denne øya er nemlig mer frodig og dyrkbar enn Sal, fordi høye fjell stopper skyene som så gir nedbør.
Dagen etter seilte vi videre til Santa Luzia som er nasjonalpark og under tvil la vi oss godt inn mot land. Det blåste mye og det hadde vært en huskete tur. Topp å komme inn på land med øde strand og fantastiske skjell! Bøtte, spade, bading, løp hvor dere vil – og en øl på de voksne («vi» er jo på ferie…)!
Felice i dønningene
Lykke i land!
Kjøper fisk av lokale fiskere
Kose-kiser
Barn om bord betyr et vanvittig nivå når det gjelder aktivitet og støy – det er ikke langt mellom latter og gråt (gjelder for mødrene også…)! Jack og Birk leker og herjer (det går i biler og sverd), og Birk er glad for å ha fått en gutt om bord! Jentene tegner og pusler innimellom erting og små-krangling med gutta (merkelig dette med kjønnsrollene… Og de to jentene om bord her er TØFFE jenter!) Og alle elsker å bli lest for, og det er det mye av! Vanvittige måltider der kidsa veksler mellom å slå seg vrang (heldigvis) og mødrene hisser seg opp i tur og orden… Men vi synes vi klarer oss bra – det er hygge og lek og moro og kos og oppfinnsomhet og latter!
(i Mindelo)
Så satte vi igjen ut i bølger og vind (det blåste 30 knop jevnt) med Mindelo på Sao Vicente som endelig mål på Cabo Verde. Vi satte et rev og kastet ut begge fiskelinene i nokså røffe forhold. Det var en kort og huskete tur med halvapatiske og uggene barn, men med godt humør. Vi hadde stålsatt oss litt og det var god stemning og enkel servering (salte kjeks og nøtter). Mikkel bråvåknet da han fikk en real skyll rett inn i vognen der han stod og sov godt bundet fast ved masten… Og når bølgene var på det meste (rundt 5 meter) synger begge fiskesnellene samtidig og linene fyker ut. Thomas og Jo slipper unger og ror og løper på akterdekk og trekker med gledeshyl opp en bonito og en mahi mahi! Fett!
Lar autopiloten få litt hvile i bølgene
Slapp gjeng…
Kysten av Sao Vicente er flott med dramatisk natur, og når vi kommer på nordvestsiden av øya og begynner å nærme oss Mindelo går høye sorte klipper rett i havet og sjøen slår inn med høy sprøyt. På veien seilte vi forbi to fiskebåter på 20 fot med latinerrigg, og vi var veldig glade for at Felice er så trygg og stabil som hun er! På vei inn til Mindelo etter å ha rundet den siste odden kunne vi klart se skillet der sjøen la seg og gledet oss til rolig vann. Da vi endelig kom dit ble vi overrasket av fallvinder på over 45 knop… De på havnekontoret fortalte at dette ikke var vanlig vær i området, og det var digg å ligge godt fortøyd på brygga.
I havn!
Mindelo Marina drives av en tysker og er den eneste marinaen på Kapp Verde. Vestlig standard og vestlige priser… Her kan man få gjort alt av reparasjoner og installasjoner på båten om nødvendig. For oss betyr det installasjon av NavTec, reparasjon av kjøleskap og litt andre småjobber som det er greit å sette bort… Det er mye svell i havna og de deilige blå superfortøyningstauene våre ryker et etter et. Masse rubbadubber på tauene og doble spring!
I Mindelo er det masse å se! Det selges frukt, grønt, fisk og alt annet på hvert eneste gatehjørne og det er imponerende mange bruktbutikker (som her er et litt annet konsept enn hjemme: mer søppeldynge enn gjenbruksutsalg…), også er det masse småboder som både selger godteri og drinker – herlig kombo! Det er tydelig mye fattigdom, og mange er interessert i å tjene noen småslanter på hva som helst. Men likevel er de aller fleste glade, interessert og veldig trivelige. Og de er veldig takknemlige når vi gir bort klær, dyner, leker og utstyr som vi ikke lenger trenger, eller noen penger til skolemateriell eller en øl…
Ivi + Billie
Clube Nautico er byens yacht club og er deilig shabby og et kult sted, her ble det ettermiddagshygge med vino verde og pannekaker!
Clube Nautico
Birk og Jack i baren
Etter grundig vask av båten var turen over for Ivi, Jack, Susann og Thomas, i hvert fall for denne gang, og de listet seg ut en grytidlig morgen. Tusen takk for topptur! Det har vært trivelig med dere fra første kikk på båten, og vi er takknemlige for alle tips og råd og svar dere har hjulpet oss med fra Felice ble vår (og nei, det er ikke for mye, Thomas!). Det har vært hyggelig og kult å ha dere om bord, og det hadde jo vært rått om vi kommer seilende til Tikopia! Dere er en fin gjeng, med fine, glade, morsomme og badende barn. So long og god tur til Tikopia!
Ny og gammel gjeng på Felice
Så er vi alene igjen og det blir stille og rolig når mannskapet halveres. Det er litt rart og litt tomt, og ganske deilig med mye plass.
Dykkere…
Nå legger vi igjen Felice på brygga i Mindelo, og drar til Norge i ti dager på grunn av sykdom i familien. Det føles som det eneste riktige å reise hjem en tur nå. Og det blir fint å være sammen med familie og venner hjemme.
Finally, the day before we left for Norway, we can see Supermolli in the marina! Everyone is happy to see each other and from now on we will start dating in Caribbean and probably through the Panama canal and further into the Pacific. We are looking forward to sail with you, super people!
Maria får siste finish på sveisen hos stjerne-Barbearia dagen før vi drar hjem, etter at både Jo og Susann har vært bortpå med saksen opptil flere ganger hver. Nå begynner det å ligne noe! Digg å slippe alltid fuktig og seigt langt saltvannshår som aldri tørker.
Gangster cut…
Vi drar hjem igjen til Felice 24. november, og noen dager etter dukker Erik (kompis, båtbyggerkompanjong, seiler, drømmer, fødte ekspert på pasta+løk og den perfekte gast) opp – også krysser vi Atlanteren. Neste ankring i Karibien! Yeah!!!
Snart tuna sashimi!
"S/Y Felice" 