Opplevelser | "S/Y Felice"

Havskilpadder og gjensynsglede på Tobago Cays

10. januar 2013 § Legg igjen en kommentar

Tobago Cays

Her svømmer det store havskilpadder forbi båten! Det ser egentlig ikke ut som de svømmer skikkelig, men at de ligger og surrer i vannet helt uten mål og mening…! Også er det store øgler på øyene her som går uforstyrret rundt omkring, uten å bry seg om de hundretalls amerikanske turistene som slippes av charter-katamaraner og tråkker rundt her med svømmeføtter…

Dette er jo på en måte STEDET i Grenadinene, og det er fint her, men kanskje ikke det mest barnevennlige stedet ettersom det er mye svell. Men det er helt sikkert paradis i stille vær og uten så hissig mye turister. Vi tenker at det kanskje er litt oppskrytt… Det har nok noe å gjøre med at vi kommer hit etter Saltwhistle Bay, som vi forelsket oss litt i… Men det er jo utrolig fasinerende, vi ligger innenfor revet og ser det bryter der ute…!

Ostrea crew – safe sailing back!

Vi har lagt oss rett ved siden av noen Nederlandske kompiser, Pieter og Sabine (med tre jenter på 2, 4 og 6 år)) i båten Ostrea. Visste ikke at de var her, og har ikke sett dem siden Lanzarote, så det var en veldig hyggelig overraskelse! Dessverre har de bare ett år og er på vei nordover. Pieter er en over snittet sosial og trivelig fyr, og det tar ikke lang tid før vi står på en av strendene og drikker hans rum-punch i 5 liters-dunk hele gjengen! Nikola og jeg er glade for at de også har tatt med pannekaker til alle kidsa, det letter på samvittigheten ettersom småmatrosene hadde levd litt vel mange timer på salte kjeks den dagen…! Dette var også etter vårt første møte med svellen på en av de andre strendene her. Der var det så store bølger så turen derfra ble en våt affære…! Men selv Mikkel, som fikk seg en skikkelig dusj, smilte og lo!

Får ikke nok av påhengere!

Lina, Jaron (Supermolli) og Birk

Billie med to av Ostrea-jentene

Pieter og Marcus med dunken

Girl with an attitude I

Girl with an attitude II (ikke alle dager er like fine…)

The crew of Ostrea, Doen (Nederlendere, men veldig funny navn på norsk!), Supermolli og Felice

Paradis i Saltwhistle Bay

6. januar 2013 § Legg igjen en kommentar

Mayreau, Saltwhistle Bay

En favoritt! Fantastisk deilig og stille liten bukt i skikkelig Carib-style med kokospalmer hengende ut over stranden. Wow… Her er vi nesten alene på stranden – fin stemning og avslappende dager!

Det er faktiskt to bukter som går inn fra hver side av øya, bare med litt sand og kokospalmer mellom. Vi har lest at kokospalmene ble plantet av en fyr som het Coconut Johnny, som har plantet de aller fleste av kokospalmene i hele østlige Caribien (for å suge opp vann og gjøre det mer levelig uten så mye mygg).

Det er maks lov med 15 båter på ankringsplassen her av gangen, eksklusivt…

Øya var opprinnelig eid av Eustace familien. De eide hele øya og hele Tobago Cays. Helt til godt oppi 70-åra ble det hele styrt som et slags føydalsamfunn hvor ingen eide sin egen tomt og hvor du måtte betale til Eustace’ne både det ene og det andre.
Helt på toppen av øya lå det en svær villa med 360 graders utsikt, vi spurte på spøk en lokal innbygger om det var ordførerens hus, noe det faktisk var, hun het selvfølgelig Madam Eustace og var øyas mest forhatte innbygger. Etter at regjeringen i St. Vincent og Grenadinene gjorde en avtale og kjøpte mye av landet fra Eustace’ne på 90-tallet, har de lokale fått kjøpe sine egne tomter, men de flotteste tomtene er fortsatt deres og hatet består.

The Lunds

Vi gikk de råbratte bakkene opp til byen en dag, der er det flott utsikt over hele Tobago Cays. Det var så varmt at vi endte opp med bare å gå gjennom det lille som viste seg å være byen, og ned igjen til stranden på andre siden (bading + øl). På vei hjem ble vi invitert inn i en barnehage vi gikk forbi, kanskje ikke så rart, vi var en gjeng med 6 barn fra fem år og nedover…! Vi pratet lenge med en hyggelig og bestemt bestyrer, mens Supermolli- og Felicebarna satte seg rett ned foran en TV og ble sittende hele besøket uten så mye som å se på en leke (underernært på barneTV og film – bra det)!

Topptur

Det er masse konkylier her! Overalt ligger tomme skjell, som suser fra havet i ørene våre. Har også spist det på restaurant her i Carib, godt (lokalt heter retten Lambi, og vi bestilte den først fordi vi av en eller annen grunn trodde det måtte være lam…).

Noe annet enn bading også

Fine kvelder med bål og grilling på stranden (vet ikke helt hvem av de store eller de små gutta som er mest ivrige med bålet…?!) Nikola er rå på pinnebrød, og Jo dealer hummer og fisk med de lokale fiskerne. Det ble faktisk så dyrt at vi har valgt å se på det som økonomisk bidrag til de fattige fiskerne her (les: en form for veldedighet)…

Dealing med boat boys

Vedsanking

Pinnebrød!

Vi drar videre til Tobago Cays og tenker at dette er et sted å komme tilbake til en gang…

The Lunds II

Boat mama x 2

Felice nr. tre fra høyre

Sveis…

Smak av reggae på Bequia

4. januar 2013 § 3 kommentarer

Bequia, Admirality Bay

Etter nattseilas fra St. Lucia kom vi inn til Bequia så tidlig på morgenen at vi fikk vekket de danske kompisene våre på Cassiopeia i det vi forsøkte å sette Billie og Birk ombord der, og de trodde noen hadde kræsjet i dem… Hyggelig å se igjen kjente, og de er det mange av her!

Noen timer etter oss kommer kjære Supermolli seilende inn i bukta, deres første stopp etter Atlanterhavskryssing, og det er tuting med horn og gledeshyl!
Supermolli + Felice = SANT! Fra nå av er det oss, vi har samme planer og små og store i begge båter trives GODT i hverandres selskap! Kidsa (de har Jaron som akurat fylte 5 år, og Lina som er 3,5 år) leker godt selv om de ikke snakker samme språk (men det er utrolig mange ord som er de samme på tysk og norsk, pluss at vi driver med enkel engelskundervisning på aktuelle ord og fraser), og vi voksne koser oss gløgg – det er viktig å ha noen å dele gleder og sorger med!

Det ble stor nyttårsfeiring på stranden med mange andre båter. Veldig trivelig lag med bål og lekende barn til langt på natt. Birk sluknet relativt tidlig, men våknet til liv igjen og fikk med seg rakettene. Billie derimot sluknet halv tolv etter vill dans med noen større jenter. Og Mikkel gjorde som vi ba han om og sov i vognen sin gjennom hele festen! Jon sov godt hele kvelden i sanda helt til en full danske uheldigvis snubla i han, da var det over for Lunds.

Det er hyggelig å møte igjen folk vi har truffet før, her er store deler av den svenske yacht-mafiaen som vi ble kjent med på La Graciosa, pluss danskene i Vela og selvfølgelig Cassiopeia.

Vi prøver å gjøre minst mulig, og har fine dager på stranden. Birk og Jaron (Supermolli) ser vi bare bakodet, ryggen og rumpa på, der de svømmer rundt med dykkemaske dagen lang. Byen er liten og sjarmerende, med småhus malt i alle farger og med merkelig og morsom arkitektur. Kan slenge oss på anbefalinger av Max Pizza, som ligger rett ved første dinghy-brygge.

Det koster endel å leve her, det har vi blitt fortalt mang en gang, men herregud så ille kan det vel ikke være har vi tenkt… Men det er ganske drøyt, ett eple, en euro. Litt som å handle det ene eplet i plastkopp på seven eleven du vet. Bare at vi skal fylle opp nett og hyller med frukt og grønnsaker. Ikke skjønner vi hvordan de innfødte overlever. Men rom, det er billig.

Også endelig får vi øye på den norske båten Free Spirit som kommer inn i bukta. Vi hadde mye kontakt med Lars og Marianne (med barna Lilly på 5 og Noah på 2 år) før vi dro hjemmefra, men har enda ikke møttes på tur, så det var virkelig på tide og veldig hyggelig! Utrolig trivelig å være sammen med dere, og det var deilig å prate og dele erfaringer til langt på natt mens kidsa lekte og sov om hverandre. Håper vi sees igjen i Panama dere, lykke til!

Her fikk vi oss også en real reggaefest til tidlige morgentimer på en liten lokal bar (takk Ellen og Erik for barnevakt!) Deilig med surr og vas og øl og dansing sammen med Nikola, Marcus og Samuel(Supermolli). Dagen etter ble for alvor reddet da Billie og Birk var 8 timer om bord hos Line og Emil på Cassiopeia (dere er greie)!

Line og Emil kommer svømmende når vi kommer inn i havna

Mama har tatt håret skikkelig…

Jon er glad gutt!

Birk under vann!

Jaron og Birk

Supermolli + Felice

Utfordring 2012: hopp!

Bare bånn gass!

Emil!

Free Spirit-Lilly!

Snøhvit, heksa og prinsen…

Eieren av baren vår…

… og slagordet hans!

Kontraster på St. Lucia

31. desember 2012 § 1 kommentar

St. Lucia (Suffrear, The Pitons og Jealousy Bay)

The Pitons – der Supermann flyr!

Etter en rimelig rullete nattseilas fra Martinique, kommer vi inn til Suffrear på St. Lucia i fantastisk morgenlys og krystallklart vann. Byen holder på å våkne til liv og en gris tusler nede ved vannet på den sjabby siden av stranden. Noen fyrer opp et bål med plast som brensel (j… streit!) og røyken fra det trekker rett inn i en klesvask som henger utenfor nabohuset. Tett regnskog ligger som et teppe fra oppi fjellet og helt ned til byen og sjøen. Og her ligger vi i bukta der Supermann så legendarisk (ifølge brosjyren vi plukker opp) fløy mellom The Pitons, to kjente fjelltopper her på øya.

Jo, Billie og Birk skal fikse innsjekk til Grenadinene og blir kjørt inn til byen i en rosamalt lokal småbåt med en svær gammel Yamaha. (Billie er selvfølgelig mest opptatt av at båten er ROSA!). Suffrear er en liten, ganske sjabby og skikkelig reggae town full av søte jenter. Og etter en stund på politistasjonen (full av mygg) kommer de utover igjen med nye stempler i passene, nye myggstikk og vi går et par bukter sydover for å finne en strand.

I kontrast til Suffreare slipper vi ankeret i Jealousy Bay, som ligger rett under et av fjellene som utgjør The Pitons. Dette viser seg å være en high life beach resort på Sugar Beach og det er selvfølgelig masse å se på… (veldig fascinerende med rikinger…!). For oss ble det en fin ettermiddag med Piton øl i solnedgang på beachen. Birk synes det er stas med dykkermasken og vi ser Nemo-fisk og koraller! Den ene lett båten på 23 fot til en av megayachtene med tre ganger 350 hester og baugpropell imponerte og. Kjekk!

Før vi seiler videre sydover den kvelden, sitter vi i cockpit og ser den tette skogen inne på øya bli mørkere og mørkere. Vinden som trekker gjennom den er litt kald, veldig fuktig og det lukter godt!

Fin nattseilas – neste mål er øya Bequia og det er en rå stjernehimmel full av stjerneskudd på vei ned dit!

Morgenstund!