Full av konkurranseinstinkt og kids!

17. oktober 2013 § 1 kommentar

Vava’u Regatta 2013

Vava’u Regatta, den store årlige begivenheten på Tonga, ble avholdt forrige helg. Felice stilte med mama som kaptein og båten full av folk. Regattamannskapet bestod av 6 kids og 6 voksne: foruten oss var det svenskene Andreas (5), Erika (9), Ellinor og Staffan fra Salsa, svenske Emil (12) fra Miss My, Loviza og Erlend fra Blue Marble.

Og ideen om å delta var mer for trivsel enn for plassering. Det endret seg fort… Da startskuddet gikk og vi fikk en bedre start enn både Zoomax (venner av oss i en 53 fots lynrask Segal og umulig å slå for oss) og Red Skye Night (full av kompiser og hardeste konkurrent i racet) tok konkurranseinstinktet rett og slett over hos alle mann. Barna måtte klare seg selv og med kjeks og chips frem til finishing line en del timer senere. Erlend prøvde å servere øl på et litt roligere legg, men vi andre bare fnøs og fortsatte med seiltrimming mens vi nistirret konkurrentene. Det toppet seg med nærkontakt og vannballongkrig med Red Skye Night på et tidspunkt, før vi stakk avgårde fra dem og gikk i mål med meget god plassering (dog etter Zoomax…).

Hadde det ikke vært for at vi seilte rundt med all bagasjen til Erlend i forpiggen (rundt 112 kg!) og fylte vanntankene rett før start, og det hadde vært en form for handicappoeng annet enn skille mellom en- og toskrogsbåter, hadde vi nok kunne flagge med topplassering… Vi kunne ihvertfall fått en del ekstrapoeng hvis det hadde bitt gitt for antall barn om bord!

Men vi var mer enn fornøyde og hadde en nydelig tur fra mål og til ankringen ved Mandala Resort. Supergira gjeng etter seilingen, ingen hadde spist noe hele dagen og to øl til hver – god stemning!

Neste regatta gikk tilbake til byen med en liten vri: finishing line etter å ha krysset mållinjen i bukta med båten var at en av mannskapet så fort som mulig kom seg til land og registrerte båten som over mål. Vi hadde byttet til helnorsk mannskap med fire av Blue Marble-gjengen og gjorde det sterkt gjennom regattaen til tross for en laber start. Etter heftig kamp med Red Skye Night dro vi til slutt skikkelig fra dem. Og da vi krysset mållinjen med Felice, satt Øystein klar i jolla på dekk med motoren nesten igang. Jolla ble sjøsatt i full fart mot land og Rebecca, Øystein og Birk kjørte alt hva 8 Hk kunne gi og stormløp i mål inne på land. Rundt oss hoppet folk i sjøen og svømte mot land…

Til tross for lynstart første regattaen og feilfri seiltrimming ble det ingen pallplass på oss. Men vi fikk pris for å være eneste deltagende båt med barn om bord, med kommentaren: «Beautiful blonde babies.»

Takk for innsatsen alle mann!

Little green racing machine – party ferry – SUPERMOLLI!

10. oktober 2013 § Legg igjen en kommentar

Portugal – Atlantic Sea – Pacific Sea – Tonga

We write this in English, in order for the Mollis to understand (so they don’t need to analyse the crazy translation of GoogleTranslate…).

“Take right and not left before you reach Africa”. Our trip had not been the same if Supermolli had not listened to our advice in Portugal 15 months ago, and sailed into the Meditterainian instead of crossing the Atlantic with us. We are happy our routes have been the same for such a long time! Since this we have been sailing more or less side by side. We don’t think we have spent as much time with anyone over the same period of time. Most of our best moments on our trip have been with you. Living this close together, there have been downs also and we are glad we talked about this too. Overall, it is a crazy luck to find you on the oceans! That our kids have enjoyed each other so much, AND that we parents have hooked up so well.

There are so many things and we just want to thank you guys for amazing times and for funny and exciting company on the seas and on land… Our kids always will wake up earlier than yours, finding ourselves in desperate need of food in Colombia, and then all nine of us sick of the little food we actually got, kids sleeping over in our boats, collecting kids that didn’t wan’t to sleep over after all way too late in heavy rain and gale force winds, hippie flower propellers and racing cut propellers, dinghy racing, endless confusions on every route to be chosen, BisanDolph, canned fruits galore on all beaches, bonfires and torches for the kids, swimming in sweet water with open mouth haha, Bikini=sunglasses, Walk in Fly out, Perkins + Perkins vs coral, anchor bouy or not, bullshit talking hours after hours on the beach (Marcus + Jo), teaching Birk German (and English), polish good byes, and the never ending contest of which boat really is THE PARTY VESSEL… People are already asking us where you went, they miss our «incorrect» conversations on the VHF…

Before you sailed south in order to go to New Zealand (while we will continue west to Fiji), we for sure got a properly good bye party in our cockpit (together with Duende and Zoomax), and you really managed to take a polish good bye on us as you left Neiafu two days ago. Guess now we are even…? It was a sad and black day the next day with no green machine in the anchorage, but we can do nothing but laugh when we think of you and our times together!

In Norway we say that “a loved child has many names”. Our best Racing machine, Party ferry, Mollis: Lina, Jaron, Nikola and Marcus – we miss you! Have a happy sail and many kaffi fahrts further on your journey! We have already promised the kids (and ourselves) that we will come to see you when we all return. Just wait for our POLISH ARRIVAL!

Kisses, very many kisses from the FeliSCH

Rocketroll og kjendistilværelse

8. oktober 2013 § Legg igjen en kommentar

«Bounty Bar», Neiafu, Vava’u, Tonga

Første gang vi møtte den norske katamaranen Blue Marble full av glade nordmenn, var på Fatu Hiva. Det tok ikke lang tid før «Birk og Andreas Band» var startet og siden det har de spilt hver gang vi har møttes. Med hawaiiskjorter og mørke solbriller underholder de med et lite men godt reportoar av slagere, til livlige toner fra gitar, ukulele og trommer.

Her i Nukualofa ble vi kjent med britiske Billy, som bor her, er sønn av sirkusartister og som har et ekte loppesirkus (!). Han arrangerer også «Open mic night» på den lokale baren «Bounty Bar», og «Birk og Adreas Band» skulle endelig få gjøre sitt første skikkelige gig på en offentlig scene!

Etter gratis måltid (eieren av baren sørget selv for å lage spesial-barneburger til Birk) og heftig styling, kunne det til da nokså ukjente bandet entre scenen. På plass foran mikrofonen ropte Birk: «are you ready!?» og til stormende jubel satte de igang med første låt, «In the jungle» fra Løvenes konge. Det var stinn brakke og toppstemning i bakgården på den lille baren midt i byen. Og Jo, som var hjemme med Billie og Mikkel, kunne høre alt klart og tydelig helt ut til Felice som lå for anker i bukta!

Birk ble raskt et selvfølgelig medlem av husbandet og var på scenen mer og mindre hele kvelden. Neste låt var «Rocketroll», som ble fremført til trampeklapp og blitzregn. Det var ingen annen råd enn å sette opp et ekstranummer med «Kaptein Sabeltann», men publikum var ikke happy før «In the jungle» ble spilt enda en gang. Trøtt og fornøyd kjørte vi jolla hjem etter eleve en gang, og håret til Birk stod fortsatt til alle kanter morgenen etter på grunn av all stylingen.

Dagen etter fikk Birk en liten smak av rockestjernelivet, da folk overalt i byen kjente han igjen og ropte etter han! Og takk Andreas, han digger deg og du er fin! (Dessverre er ikke Andreas med på bildet her, men det kommer flere).

Sjøsyke og cockpit-sirkus

20. september 2013 § 2 kommentarer

Posisjon 06.00 UTC: S 17.55.500 W 162.57.070
Fra Mopelia (Isle de la Societe) til Niue

I dag er dag fire på havet og endelig har all sjøsyke gitt seg – yeah! Vi har overskudd til ting utover det som absolutt MÅ gjøres, og det er ikke lite med tre småmatroser! Det er merkelig at det igjen kommer som en overraskelse på oss at de første par dagene av havseilasene faktisk er ganske dritt…

Med nerver i helspenn og høy puls gikk vi denne gang problemfritt gjennom passet til den lille atollen Mopelia i Selskapsøyene (sjekk google earth, det er vilt!). Dermed var det ikke nødvendig å utstyre Mikki, Billie og Birk med en tidkrevende geskjeft i form av kjærlighet på pinne, som da vi gikk inn gjennom samme passet for snart to uker siden. Vi snirklet oss mellom alle korallene (uten å gå på!) og gikk fint ut den smale kanalen i noen knops medstrøm, og til åpent hav. Puhh…

Kursen er satt mot Niue, en liten uavhegig øy mellom Cook-øyene og Tonga. Distansen er på ca. 900 nautiske mil og vi regner med å bruke rundt en uke på denne siste lange Stillehavskryssingen. En heftig maramu har stått på den siste tiden med 35-40 knops vind. Nå er vinden nede i 20-25 knop, men det er fortsatt bølger på opp til 3 meter. Og det merkes!

Dag èn gikk for det meste med til å holde seg fast i all rullingen, og etterkomme de mest prekære behov fra tre sjøsyke unger. Båten styrer seg heldigvis selv og med jevne vindforhold er det minimalt med seiltrimming som skal til (det begrenser seg til å jibbe genoa og spri den på andre siden en gang i døgnet ca).

Dag to ble ganske bra, selv om det startet med at alle tre kidsa kastet opp før klokken 10 på morgenen…

Nå, på dag fire er vi over kneika og halvveis! Det ble som vanlig feiret med sjokoladekake (dessverre en ferdigmiks fra Carrefour som ikke kan måle seg med hjemmebakst, men vi har hverken smør eller egg nok til å lage the real thing). Jo og jeg begynner å bli rimelig lei av Kardemommeby og Hakkebakeskogen på lydbok, som begge har gått sine runder de siste dagene, men ellers glad gjeng! Men når stemningen begynner å roe seg om bord, så er det jo typisk at i det middagen er servert på kneet i cockpit, så raser det en squall (vindkule på opp til 35 knop) forbi, som krever at vi ruller inn hele eller deler av genoa’n. Dermed går det allerede kaotiske måltidet over til å bli et aldri så lite sirkus der tre kids skal spise spagetti selv, mens bølgene sørger for at tallerken deres raser frem og tilbake ved siden av dem på benken. Og de gjør bare så godt de kan, med gaffelen i den ene hånden, mens de tviholder seg med den andre – det er bare ikke flere hender å holde noe med!

Vi gleder oss til landkjenning på Niue. Der venter våre skibbrudne norske venner, som dessverre har «Blue Marble» på land etter at moringen røyk og båten gikk på revet mens de var i land. Trist story, se
http://www.nrk.no/verden/stillehavsdraumen-enda-med-forlis-1.11242415. Det blir hyggelig å se dem igjen! (Og nå er alle moringer sjekket, så det er trygt å ligge der).

I kveld pratet vi om vanvittige ting vi mennesker venner oss til, og vi skal gladelig innrømme at det vi gjør nå er en av dem. En gang i fremtiden vil vi gjerne få invitere folk til en hjemmemekka simulator for «havkryssing i høy sjø» (denne kan gjennomføres med eller uten barn «om bord»). Og vi har flusst med ideer for hvordan denne simulator-opplevelsen kan lages så ekte som mulig! Innledningsvis vil det for eksempel være servering av glodvarm kaffe i en hammock med GOD sving, gjerne samtidig som det skal trekkes i et tau eller en småmatros begynner å klatre på deg. Dette og andre morsomheter kan vi le av etter at kidsa er i seng og vi bare har oss selv å tenke på. Hi hi! Og hvis noen virkelig har lyst på en smakebit av tilværelsen her i cockpiten på havet, så er det bare å ta med seg hele familien (helst ikke under tre barn, men minimum med to) og sette seg til i en god gammeldags lekegrind (må ikke være større enn 2 m2), for egentlig bare å bli der i 12-13 timer (all ungenes våkentid), hver dag – i en uke! Her skal alt foregå enten man vil eller ikke; leking, måltider, soving for minstemann, osv. Ingen får lov til å gå noe sted, og ungene er fysisk forhindret fra bevegelse utenfor grinden ved hjelp av sele. Dobesøk og matlaging kan foregå utenfor (og eventuelt en rask tur for seiltrim ved behov). Try it…! Vi vet dette er selvvalgt, men det er ganske vanvittig når vi tenker over det sånn, og ganske funny… Ha ha!

Where Am I?

You are currently browsing the Barn ombord category at "S/Y Felice".