"S/Y Felice"

RangiROOO

29. juli 2013 § 3 kommentarer

Rangiroa, Tuamotus

Vi ble lenger enn planlagt i Rangiroa på grunn av hissig vind og mye sjø. Det gjorde ikke noe det (Supermolli+Felice)!

Lina og Billie

Huskestue

Jaron og Mikki

Dykkeklubben vår – fine folk!

Birk i «våtfrakk» (ha ha!), etter å ha sett hai på snorkletur på revet (nei mormor, whitetip hai ER ikke farlige!)

Ta bort en 0 og gang med 0,67 = NOK (kjempelett…)

Ankeravlaster-fiks

Tusen takk for denne gang, Gudbrand – du er en av oss nå!

Kokos-boy

Kongene av bullshit-prat

Solbriller…?

Kul gjeng!

Motorservice

Sjøsprøyt i jolla på vei inn+ut!

Liten justering av kursen…

28. juli 2013 § 3 kommentarer

Rangiroa, Tuamotus

Så lenge været roer seg, så seiler vi til Tahiti og Papeete i løpet av de neste dagene. Isle de la Societe blir den siste av de Fransk Polynesiske øygruppene, før vi seiler til Tonga. Der vil vi gjerne være en stund i Vavau Group, før vi seiler videre til Fiji. Til nå har planen vår vært å bli på Fiji under syklonsesongen (november til mai), men nå har vi ombestemt oss litt. Vi tenker å seile ut av syklonområdet og til New Zealand i oktober, og å være der til utpå våren neste år. Planene våre forandrer seg mer og mindre hele tiden, men dette er i hvert fall det vi har landet på nå. Så for kanskje-besøkende i vinter: ta en titt på NZ i stedet for Fiji!

Grunnen er hovedsakelig at vi heller vil til sommer i NZ enn å bli på Fiji i regntiden (og å risikere sykloner…). Dessuten har vi veldig lyst til å oppleve naturen der og har kanskje fått litt nok av tropene… For oss betyr det at vi må gjøre unna siste bit av det sentrale Stillehavet raskere enn vi hadde tenkt, så vi har litt tightere skjema fremover. Og etter vår mening en smart taktikk; vi vil heller seile noen få lengre etapper (600 til 1300 n.m) enn flere litt lange (200 til 400 n.m.). Da kan vi kose oss i land i lengre perioder mellom hver passasje, i stedet for å måtte tenke avreise med en gang vi er kommet et sted. Som en konsekvens av dette så skipper vi nok hele øygruppen Cook Islands og seiler direkte fra Society Islands (Bora Bora) og til Tonga. Dette blir nok et løp vi kjører mye sammen med våre venner i little green racing machine Supermolli, og vi introduserer herved « Pacific rally for confused»!

Som alltid er vi avhengige av gode værforhold, og det blir kanskje mer til at vi må benytte oss av de værvinduene som kommer, enn at vi selv kan bestemme avreisetidspunkt. I disse månedene i Stillehavet har vi opplevd mer skiftende vær og mer vind enn vi kanskje var forberedt på (heldigvis ikke under seil), og som alle ocean passage-ekspertene skriver om. Stillehavet kan fort være lunefult og overraske med mye vind fra ikke-dominerende retning, og da vil vi være på riktig sted! Heldigvis er disse værforholdene forutsigbare, så det gjelder bare å følge med på værmeldinger og å ta dem til etterretning.

Det var en liten oppdatering på planene våre – får se hvor vi ender til slutt!

Alltid med en i masten

27. juli 2013 § 2 kommentarer

Rangiroa, Tuamotus

Etter en liten uke i det (nesten) øde atollparadiset gikk vi i går tilbake til landsbyen Avaturo og ankringsplassen utenfor Kia Ora Hotell. Vinden er den samme her oppe, fortsatt på rundt 30 knop og med opp mot 40 knop i kastene, men det er nokså rullete og ubehagelig i båten (selv om vi er inne i en atoll), på grunn av bølgene som bygger seg såpass opp på de 40 nautiske milene som lagunen er lang. Vi er glade for dagene nede i syd, hvor motusene var god le mot den hissige sjøen utpå.

Mission nå er å fullføre dykkerlappen for mama, vaske klær og handle litt før vinden løyer og vi kan sette kursen mot Papeete, Tahiti. Supermolli ligger igjen i syd foreløpig og kommer nok oppover om en dag og to for å gå sammen med oss til Tahiti. Planen er igjen å seile mer og mindre sammen med dem resten av det sentrale Stillehavet, kanskje helt til Fiji. Det har vært lange aktive dager på stranden og noen hyggelige (og sene) kvelder i cockpiten deres (vi benytter sjansen nå mens Gudbrand er om bord, og er så grei å sitte barnevakt!). Trivelig og funny, Nikola serverer tynne rum-drinker (vi har tross alt full arbeidsdag med fem kids dagen derpå…), og Marcus har bygget bass boostere av rørene til varmeovnen i båten. Fine folk og igjen god stemning. Tror kanskje vi fikk litt overload av hverandre på et tidspunkt i Mellom-Amerika (kanskje ikke så rart etter å tilbringe hele dagen sammen i ukesvis i strekk?), men nå er karmaen tilbake og det er fett!

Siste natten sydpå, etter fem dager med mye vind, røk den ene anker-avlasteren vår tvers av der den går gjennom hallegattet. Gudbrand spratt opp og sjekket hva som var hent (når man sover i forpiggen er man automatisk og ufrivillig ankervakt ettersom ankervinsjen og kjetting er rett over hodet på en). Heldigvis var det bare en av to avlastere som gikk (Jo hadde laget dobbel avlaster tidligere på kvelden, ettersom den første så litt dubiøs ut – captain oh captain…!), så vi lå fortsatt godt. Jo var nede morgenen etter og fikk opp restene, med den galvaniserte kroken som viktigst.

Mens vi lurte på om ankeret ville sitte eller ikke da vi lå der, til tross for at Jo hadde dykket og sjekket det et par ganger (alle båteiere lurer vel uansett i litt heavy vind?!), så var det det motsatte som ble problemet i det vi skulle dra derfra i går. Kjettingen satt fast under et korallhode åtte meter under oss, så Jo måtte dykke igjen for å løsne kjettingen og lå i vannet og fulgte med under vann, mens han kommanderte ankervinsj og styring i det vi lettet anker. Heldigvis har vi en pony-flaske med luft nok til smådykk som krever mer enn det vi kan fridykke, og uten at vi trenger å ta frem fullt dykkerutstyr – DET er smart!

Til slutt var ankeret oppe, mens Nikola og Marcus hadde hatt god underholdning til morgenkaffen sin. På grunn av alle korallhodene og små-revene som er umerket i kartet og som ligger strødd rundt i lagunen, var det litt spennende å gå fra ankringsplassen og tilbake til slepesporet vårt da vi kom. Maria satt i masten 13 nautiske mil for å holde utkikk (det er ikke en eneste stake i hele atollen som markerer grunt farvann, men det er MYE av det…!). Fordelen med å sitte der oppe, rent bortsett fra et pusterom fra mas og småbarnsfeider i cockpit, er utsikten: store bølger fra havet som skummende bryter på det ytre revet i atollen, motusene med en kritthvit stripe sand mot det turkise vannet, og de grønne palmekronene mot klarblå himmel – oh så vakkert!

Vi kom oss ut med nok vann under kjølen og hadde en fin tur opp til landsbyen. Mens Mikkel og Billie sov, fikk til og med mama en lur på fordekk og alle var happy. Av en eller annen grunn har Birk lært seg: «hvis mor er glad, er alle glad», og det er sannhet i det. Hi hi!

Nå ligger vi bra her, men det er ikke en yndlingssituasjon å ankre i rullete sjø og opp mot 35 knops vind… Det meldes at vinden skal løye i løpet av helgen, og så fort også svellen har lagt seg noe, så stikker vi til Papeete med Supermolli. Der blir det gjenforening med Lady Emily (og kanskje Salsa?), det blir hyggelig!

I dag har Gudbrand og Jo leid sykler og hatt Mikkel og Billie i hvert sitt sykkelsete, mens Birk har free ridet på egen sykkel. Maria har fullført dykkerlappen, med ocean dive på 30 meter – yeah!

PS: Jo og jeg sloss om å være på nett med samme pc her nå – luksusvare…!