"S/Y Felice"

Første Stillehavsetappe!

14. april 2013 § 9 kommentarer

Panama City – Las Perlas

Vi har startet på ferden ut i det store blå! Første seilas i Stillehavet var en deilig dagsetappe til øygruppen Las Perlas, seks timers behagelig bidevind på flatt vann. Utrolig nok sov alle tre kidsa i halvannen time SAMTIDIG! Det hele gikk faktisk så smooth at vi fant på å slenge ut fiskesnøret…

Så da vi hadde glemt hele snøret og det nappet godt etter en stund (og alle tre selvfølgelig var våkne) angret mama littegrann… Det var nemlig akkurat da Mikkel freaket på selen (de er festet i cockpit med sele og line, og dette er første gang Mikkel introduseres for det som den permanente løsningen når vi seiler) OG måtte byttes bleie på OG B+B plutselig samtidig innså at de var skrubbsultene og skrek etter knekkebrød OG det eneste som hjalp på Mikkel var en pupp OG jeg egentlig hadde begynt å lage middag OG vi oppdaget at vi var på kollisjonskurs med et fiskefartøy med trålen ute, som betyr at jeg med Mikkel på puppen må skru av autopiloten og manøvrere oss rundt fiskerne OG det kom en flokk med delfiner som B+B skulle se på så jeg måtte klipse om linene deres – DA beit en stor tuna på kroken så Jo var indisponert og det sprutet fiskeblod på hele akterdekk og kidsa digget det og papa var glad og mama var egentlig bare stressa og sur… «Akkurat som vi ikke har nok å drive med, så skal vi drive med fisking også!» (mama). «Jeg er glad for at det var din ide å slenge ut det snøret…» (Jo).

Vi kom oss rundt fiskebåten (uten jibb!), knekkebrød ble servert noen minutter senere (også til mama, veldig viktig!), fisken ble sløyet, renset og filetert, Mikkel fikk både pupp og ny bleie, akterdekk ble vasket for fiskeslo og blod, og en times tid senere slapp vi ankeret og 40 meter kjetting et herlig sted mellom de ubebodde øyene Isla Chapera og Mogo Mogo – og da smilte alle igjen!

Papa Felice og papa Supermolli tok med kidsa på stranden for å brenne litt krutt, så nå løper Lina, Jaron, Billie og Birk nakne i strandkanten mens Marcus og Jo henger ut med gutta fra katamaranen med jentetruser under øverste saling (hyggelige kiser)! Mama har en etterlengtet mini-husmorferie i cockpit mens Mikkel akkurat er lagt.

…Og tunaen var rågod og selvfølgelig verdt alt sammen!

sleepy cockpit

PanaMAS…

13. april 2013 § 2 kommentarer

La Playitas, Panama City

Nå har vi stått på som bare det i de snart to ukene vi har ligget her i Panama City, og vi er skikkelig lei av handleturer, stuing, pakking og generelt fiksings (det ER en utfordring å få gjort alt dette med tre kids på slep og i tillegg være i godt humør…!).

Hvis vi trodde båten var full da vi dro fra Colon for kanalkryssing, så er den ihvertfall det nå! Vi har mat, drikke og husholdningsartikler som vi kommer til å trenge (og kanskje ikke trenger?), vi har fulle vann- og diesel tanker og ekstrakanner med det samme, vi har et godt utvalg av tegne- og hobbysaker, vi har sandaler til Birk, Billie og Mikkel i de neste størrelsene, vi har ekstra dykkemasker og armringer, vi har solkrem, dopapir, ekstradeler til båten og mye mye mer – skulle tro vi skulle til ingenmannsland der det ikke finnes NOE. Det blir spennende å se hvordan det faktisk er med utvalg og priser i Fransk Polynesia, det er svirrer mye rykter om skyhøye priser og alt det man ikke får tak i der… Uansett er jeg helt sikker på at vi kommer til å klare oss bra med det vi har, og det vi ikke har det klarer vi oss foruten!

Thomas, den forrige eieren, fortalte at det er ekstremt godt med stueplass i denne båten da vi skulle kjøpe den. Og det var ikke et skittent salgstriks – det er helt utrolig hvor mye plass det er i Felice! Det føles som vi har brukt de siste ukene på å handle masse greier og å putte dem i båten, og det er fortsatt mer plass!Det er flere kompisbåter i bukta her som er misunnelige… Selv om vi ser veldig frem til å seile ut fra Panama City nå, så skal det sies en ting om denne store byen: det må jo være det beste stedet for proviantering til Stillehavet – her får man ALT! Dessverre har vi ikke fått sett så mye annet enn butikker og gigastore malls, men vi kan fortelle at det både er skyskrapere og en trivelig gamleby her.

Nå blir det deilig å lette anker og seile fra denne skitne bukta. Første stopp på denne første Stillehavsetappen blir Las Perlas, en øygruppe som ligger rundt 40 nautiske mil herfra. Det skal være fantastisk og det blir nydelig med friskt og rent saltvann. Men vi hører at vi må belage oss på en kald dukkert… Tror det ligger på noen og tyve grader uti her, og det er ti grader lavere enn badetemperaturen vi hadde i San Blas (frem med våtdrakter…)!

Sjøvannet her i Panama City er faktisk en greie, det er brunt og skikkelig ekkelt. I gledesrusen over å ha kommet til Stillehavetviten la vi ikke merke til det mindre klare vannet og hoppet uti. Nå vet vi at det ved Panamansk lov ikke er lov å bade i en bukt rett borti her fordi det er så møkkete – digg… Har ikke blitt noe annet enn ferskvannsspyling på akterdekk etter det.

Vi har til og med fått oss skikkelige Panama-hatter, kunne vel ikke ha dratt herfra uten…! Hi hi.

Det er mye båter her som skal det samme som oss, og igjen mye hyggelige folk! Alt fra italienske dykkere i fet aluminiumsbåt til skandinaviske småbarnsfamiliebåter til eldre amerikaner-par med strøkene båter til guttebåt med truser i masten til superyachts med mannskap og hoven attitude, og i går seilte det inn en liten jolle som skal krysse atlanteren (kan ikke være større enn et par og tyve fot). Og stort sett veldig fine folk. Oda-båten og Miss My har allerede kommet til Las Perlas og det blir kanskje et møte med dem der igjen. Vi seiler herfra sammen med Supermolli i dag og det blir fint å sende kidsa på stranden igjen!

Vi hadde en skikkelig dårlig avslutning ved brygga på marinaen her i går da vi skulle fylle diesel og vann, heldigvis var det topp underholdning for alle taxisjåførene som stod og hang, så noen fikk jo noe ut av det… Det begynte med at det av en eller annen grunn bare sprutet diesel opp fra hullet i dekk da vi skulle fylle, så Jo fikk seg en hissig diesel-dusj, og jeg ble hissig og kara på brygga ble om mulig enda mindre hjelpsomme… Birk og Billie var propeller rundt overalt og vi rundet av besøket ved brygga her ved at B+B klarte å velte hele balja med klesvask som stod på dekk til siste skyllerunde, så mama klikka og kjeftet mens taxisjåførene stod og humra og lo (and you can’t blame them)! Nå ler vi av det selv også, men det var ikke så veldig kult å komme inn til brygga med jolla igjen noen timer senere, etter at vi lå vel ankret opp ute i bukta igjen! Det skal bli så digg å stikke herfra nå!

Pacifico – here we come!

Kjekt!

Ekstrakanner med vann, diesel og bensin (alt bortsett fra vannkannene får plass i stuerommet foran på dekk!!!)

Bananas…

Frukt- og grønnsaksmarkedet

Den gamle sengen til Mikkel er perfekt til tørrvarer!

Varme dager på akterdekk

Spile-fiks

Skal sy vegger til bimini’n og solseilt til fordekk

Bilder av mama, Heidi!

Birk tegner Felice og Supermolli

Mikkel lærer hvem som er hvem

Trekkfugler på vei nordover!

Ny sjef i jolla

Igjen, kule navn

Skyskrapere kan skimtes i bakgrunnen

Takk for turen, Per!

Lei av dette…

Tidlig oppe – fine morgener

Familiehandleturer…

Skyline

Samfunnsproblem: nedtagga båter…

Fete privateide busser som kjører kollektivt

Panamoro

13. april 2013 § 1 kommentar

Tidlig morgen og snart avreise herfra og ut til Las Perlas, rent vann og ro ! Vi gleder oss.

Sent from my iPad

Fiks og fetekur

7. april 2013 § 4 kommentarer

Panama City

Vi ligger fortsatt ankret opp utenfor La Playitas og det har vist seg at arbeidscamp Felice fortsatt ikke er over.

I dag fikk vi montert genoaskinnen på styrbord side (etter dekksreparasjonen), mens B+B så to filmer på rappen og vi prøvde å holde Mikkel i ånde med leker i salongen. Og i kveld har Jo med en del banning skrudd på plass taket inne i båten (der han har hatt mellom fire og syv cm til å feste de gjennomgående boltene til skinnen). Den har hengt utover byssa og gjort tilgang til kjøkkenskapene nesten umulig siden vi demonterte den på land i Shelter Bay Marina på andre siden av kanalen for tre uker siden (mens vi har hatt krydder og diverse tørrvarer i plastposer i forpiggen) – bra jobba! Dog med en liten bismak av glassfiberstøv-kløe, men sånn er det når man kombinerer småbarnshjem og båtbyggeri…

Så nå ber vi til alle høyere makter om at sika og jobb er ok og at vi slipper noen lekkasjer fra de 40 hullene vi måtte borre i det HELT TETTE nye dekket vårt!

Mama lager flere nett til frukt og grønnsaker oppunder taket der det er mulig å montere opp (vi er veldig glade for at vi tok vare på det gamle rekkenettet da Gudbrann satte opp nytt på rekka, det er kommet godt med nå).

Kjøleskapet og båten generelt er fylt til randen med frisk frukt, grønnsaker og kjøtt, som vi fråtser i mens vi fortsatt får tak i det. For tiden er det lov å spise kun pålegg og det er ingenting å si på kjøttinntaket (det er råbillilg med kjøtt, så her serveres det indrefilet til middag over en lav sko!). På kryssingen til South Pacific blir det å ta med det vi tror vi klarer å spise av frukt og grønt før det blir dårlig, etter det blir det hermetiserte vitaminer… Men appelsiner, bananer, løk, poteter, og noe annet holder seg lenge, så helt galt er det ikke – men noe ganske annet enn det vi er vant til! (Maria har nemlig litt hangup på dette med frisk kontra boksemat, captn anm). Når vi kommer til Fransk Polynesia får vi tak i det meste, men det er rådyrt (har hørt trippel pris av her, for eksempel koster en boks med øl 3,50 US$ mot under 1 US$ her!)). Frukt og grønnsaker får vi tak i ved god gammeldags byttehandel. Det er nemlig en del ting som det er stor etterspørsel på fra de lokale, som de ikke får tak i der, som kan vært smart av oss å ha med nettopp for å få byttet til oss grønnsaker og frukt. Som vi har hørt er det for eksempel fiskekroker, ammunisjon til jakt, skrivesaker, tykke tau til å binde hester og sigaretter (pluss alkohol, men det er mye alkoholproblemer der, så bad moral å bruke det som byttevarer…).

Vi har vært på et monster-mall som vi egentlig ikke vet hvor stort er, og fikk tak i det meste vi trenger. Birk fikk 5-årsgave – ny sykkel, og er veldig happy! Mikkel var fornøyd med smoothe gulv der, og gikk med utstø skritt med verdens største glis! Han har flyttet ut inn i forpiggen, med ny reiseseng, og sover lenger enn storesøskene sine – yes, siste ungen ut av soverommet vårt! Mikkel er rett og slett blitt en liten gutt! Han stabber rundt på dekk (men fortsatt er det kjappest å krabbe) med redningsvest (ettersom han har begynt å klatre oppover rekkenettet…) Han har fått ny skilpaddestol som han elsker, og deltar ivrig i alle måltider og er ikke fornøyd før han får AKKURAT det samme som de andre småmatrosene. Han svarer på spørsmål og nikker, men er best til å riste på hodet og kommer med masse rare og morsomme lyder. Noen ord tror vi at vi gjenkjenner, og han sier «Bi» til Billie og Birk!

Storinnkjøp er ikke spesielt gøy, og på tredje timen med to rabiate barn på tre og fem år ble det en prøvelse for mama (pust…pust…pust…smil…!). Redningen ble en gigahandlevogn med bil med sitteplass til to foran (og ratt til begge)!

I morgen kommer Oda-båten ut av kanalen, det blir hyggelig. Vi har allerede stiftet bekjentskap til deres påmønstrende crew som venter på hotell her. Alf er lege og var grei å sette gulfeber-vaksine på Mikkel, takk!

Når kvelden kommer er vi ganske pumpa og det er deilig med et par rolige timer i cockpit, før i sovner mens vi leser oss opp på vind- og værforhold herfra og til South Pacific, og inn- og utsjekksprosedyrer for Fransk Polynesia og andre øygrupper i Stillehavet.

God natt!

Jernbane bygget av Amerikanerne for å beskytte Panamakanalen. Nå er det Smithsonian Tropical Research Institute