"S/Y Felice"

Tuamotus – til atollparadiset i pistol-regn

6. juli 2013 § 4 kommentarer

Atoll Ahe, Archipel des Tuamotu, Fransk Polynesia

I det vi går gjennom passet i korallrevet åpner lagunen seg. I sirkel rundt oss ligger drøssevis av små lave palmeøyer. Det eneste som mangler er blikkstille klarturkist vann og en stekende tropesol… Vi har mer forhold som middels juli-vær i den norske skjærgården. Men Gudbrand kan fint se korallhodene mot sandbunnen fra sin utkikkspost ved første saling. Først dagen etter fikk vi se dette stille turkise paradis omringet av palmer som ser ut som de kommer rett opp av havet!

Siste kvelden på vei hit fra Marquesas dreide vinden fra sørøst og normal passatvind og til 20 knops motvind. Vi tok alle seil ned, bortsett fra storseil med to rev i midtstilling for å stabilisere båten i den tre meter høye svellen. I løpet av natten stampet vi oss gjennom utallige squaller som kom med pistol-regn (uttrykk oppfunnet av Birk og Billie) og 45 knops vind. Nok en gang fikk vi ufrivillig testet hvor vanntette lukene faktisk er, og konklusjonen er fortsatt at de tar inn vann både fra hav og himmel bare det kommer mye nok…

Tuamotus er en langstrukket øygruppe som ligger rundt 500 nautiske mil sørvest for Marquesas i Fransk Polynesia. Arkipelagoet består av 78 øyer, hvorav alle bortsett fra to er korall-atoller. I følge Darwin er disse korall-ringene med sine knallblå laguner restene av gamle vulkaner som sank i havet for millioner av år siden. Vår første atoll i livet skulle bli lille Ahe, som ligger nordøst i Tuamotus. Ahe er bebodd av 560 mennesker, som livnærer seg av perlefarmer (med black pearls), fiske og turisme.

Vi nådde Ahe i morgentimene etter nesten fire dager på sjøen. Plutselig fikk vi øye på palmetrær på rekke og rad, og de var ganske nære! Ettersom atollene ikke er høyere enn den høyeste kokospalmen der (maks rundt 25 meter), er de ikke synlige før man er rundt 10 nautiske mil unna. Da vi nådde Marquesas kunne vi se Fatu Hiva rundt 50 nautiske mil unna, til sammenligning. Vi hadde bremset godt ettermiddagen i forveien for at vi skulle nå passet der man seiler inn i lagunen under gunstige forhold. Den beste tiden for å gå gjennom passet er i dagslys og en time etter lavvann (eventuelt høyvann), da ser man korallene under vann godt (og kan navigere rundt dem!), pluss at det er minimalt med strøm i passet. Ahe regnes som en lett atoll å gå inn i, men vi var spente nok vi! Helt uproblematisk gikk vi gjennom passet i vindstilla, før himmelen igjen åpnet seg og mens regnet silte ankret vi opp utenfor den lille landsbyen Tenukupara sør i atollen.

Vi ligger som en av to seilbåter her ved Ahe. De andre er våre danske venner og storfamilie om bord på Lady Emily. Landsbyen Tenukupara består av en liten butikk der du får varene over disk, en liten bar, en liten restaurant (på menyen er kun «entrecote frites» til 1000 polynesiske franc), en del skabbete hunder, nydelige trær fulle av blomster, enorme sandkrabber, lekende unger, mye transvestitter (det er det mye av generelt i Fransk Polynesia, og grunnen er at hvis en kvinne ikke fødte noen jenter, måtte en av sønnene hjelpe henne med husstell og matlaging. Han ble derfor oppdratt som jente, og forblir gjerne «jente» resten av livet),ellers er det mye glade folk på sykler overalt.

Gudbrand og Birk er de eneste som til nå har snorklet ved revet, og kan melde om mye fisk i alle farger og skarpe koraller. Vanntemperaturen er 32 grader, så ikke noe problem å ligge og plaske i timevis…

Det er en herlig avslappet stemning her og nå når regnet har stoppet ER det paradis!

Hadet Marquesas!

Klart vann…

Atoll-liv på Ahe

Politistasjonen

På vei inn passet til Ahe

Uvær…

Atollen

Go go go!

Vi kan se toppene på kokospalmene på Ahe

Fiks underveis

Oppvasken

Trommer og dans på Hiva Oa

30. juni 2013 § 2 kommentarer

Atuona, Hiva Oa, Marquesas (2. gang)

Nå har vi vært enda en handle-/fiksetur i Atuona på Hiva Oa, og nå er kjøleskap og tanker fulle igjen. Etter en drøy måned i Marquesas seiler vi mot øygruppen Tuamotus, som ligger lenger sydvest i Fransk Polynesia i morgen.

Salsa ligger også her og i går fikk vi med oss åpningen av Heiva-festivalen, en feiring som foregår i hele Fransk Polynesia i store deler av juli. Det var dans og lek for kidsa og vi fikk smake på lokal mat fra et langbord pyntet til randen av velkjente sydhavsblomster. Festivalen er kjent for den polynesiske dansen og musikken, der kvinnene driver med ekstrem rumperisting med bare mager, til fantastisk trommerytmer og nydelig tradisjonell polynesisk sang. I det vi skulle gå hjemover hørte vi trommer fra en stor idrettshall der det viste seg at de lokale øvde seg på nettopp dette, og vi fikk en utrolig oppvisning! Trommer som rakk de muskuløse trommeslagerne til brystet (oppreist!) og jenter som ristet som vi aldri har sett før. Masse positiv energi og fantastiske inntrykk – fett! Kult å få oppleve polynesisk kultur og lokalsamfunnet så nært.

Det har vært litt vær i det siste med vind opp mot 40 knop, så vi har ventet litt med å dra. Nå ser det bedre ut og vi er klare for tre til fem dager for seil igjen. Det er 500 nautiske mil til vårt neste mål som er atollen Ahe, en av de nordligste av Tuamotus-øyene. For å kunne se korallrevet, som er under vann, og innløpet til revet må vi time ankomsten med dagslys (vi trenger å ha solen i ryggen). I tillegg skal man gå inn i perioden rundt lavvann, for å unngå for mye strøm i det nokså smale innløpet. Det blir spennende – har aldri vært på en atoll før!

Atollparadis – her kommer vi!

Salsa-Andreas og Birk etter lek i gjørma (det viste seg å være olje da kveldsvasken stod for tur…)

…hemp!

Vakkert på Hiva Oa også!

Det beste jeg vet, biler og påhengere (+ møkk)!

Erika, Andreas, Mikkel og Birk

Supergjenforening – Tahuata for andre gang

26. juni 2013 § 3 kommentarer

Hanamoenoa Bay, Tahuata, Marquesas

Endelig kom Supermolli seilende over det store havet, etter flere uhell og maskinproblemer på vei fra Panama til Galapagos. Det var deilig å se dem igjen etter to måneder! Go little green sailing machine (also known as the party ferry)!

Det er rolige og fine dager på Tahuata, hvor vi er for andre gang på en uke. Kidsa storkoser seg og er glade for å være sammen med bestevennene sine, Lina og Jaron, igjen. Det går på tysk for fullt igjen hos Birk, som den siste tiden stort sett har snakket svensk, ved siden av engelsk og noen franske gloser. Han er en apekatt og tar språk raskt, det er kult å høre! Supermolli- og Felicebarna feiret gjenforeningen med overnatting i Supermolli for begge to første dagen sammen – pannekaker til kveldsmat og lesing på engelsk før det var god natt på rekke og rad i akterlugaren hos Mollisene. Fin gjeng!

Det var bare to andre båter som lå her da vi kom fra Hiva Oa, den ene var svenskene Salsa, og kidsa var glade for lekekompiser, og den andre var norsk/sveitsiske Yum yum, som har ligget siden sist vi var her. Det er kommet en del flere nå, og flere med barn så det er fullt strandliv. Det er kids som konstant skylles leende opp på stranden med de passe store bølgene. Et herlig skylleprosjekt på båten etterpå med sand OVERALT!

På Felice er det for tiden fast arbeidsøkt fra etter frokost og frem til lunsj. Det er utrolig flott å ha Gudbrand om bord, vi får unnagjort småjobber og vedlikehold vi har hatt på lister i lang tid, og det er avlastende å ha han her! Hver kveld bestemmer vi oss for hva som skal gjøres neste dag, og hvem som gjør hva – det fungerer fint. Gudbrand har også veldig fin kontakt med alle tre småmatrosene og det er til stor hjelp å være en ekstra voksen om bord på den fronten også!

Vi er litt lei oss for at Gudbrand de siste morgenene har måttet ty til hørselvern i forpiggen, ettersom Mikkel har fått det for seg at han vil stå opp mellom 04.00 og 05.00, noe vi prøver å venne han av med og da blir det litt skriking… Med Gudbrand smiler og sier at det ikke er noe problem, stakkars han ligger vegg i vegg med Mikki. B+B sover for tiden i sine foreldres seng, mens papa er forvist til sofaen og har fått gleden av gjentatte ganger å gå inn og hysje på Mikki i morgengryet!

Vi kan melde om sann badeglede om bord. Birk er blitt rå på svømmingen og dykker mer enn han er over vann (men nå flyter han også når han har hodet over vann)! Billie vil helst uti kun med dykkemaske, hun kan fortsatt bare svømme under vann og elsker det. Mikkel blir gal hvis ikke han får være med og skrattler der han ligger og dupper i redningsvesten sin mellom oss. Både B+B hopper fra ripa – det er gøy!

Supermolli-, Salsa- og Felice-kids

Bursdagskake for mama 35 år – hurra!

Spinnaker-rep!

Riggsjekk

Takk Gudbrand!

Motorteori i cockpit

Vår egen Dalai Lama

SUPERmolli in the bay!

Alt på stell – Hiva Oa

21. juni 2013 § 3 kommentarer

Atuona, Hiva Oa, Marquesas

Etter tre dager på ankringsplassen alle har hatet og fordømt, har vi nå fulle matskap, diesel, vann og gass er fylt på, klesvasken fikset og viktigst av alt: Gudbrand er om bord. Glad gjeng!

Bortsett fra brunaktig vann i bukta, har vi ingenting å utsette på Atuona. Kan vel skylde på at det dårlige ryktet vi har hørt om stedet beror på at kildene våre oppholdt seg her under det største regnfallet Atuona har hatt på 13 år (!), og at drivende trær og biler ikke er normalen her. Bad luck guys…

Ankringen er problemfri (for- og hekkanker er på plass for å unngå rulling i tilfelle svell), det er flatt vann og INGEN rulling, den lille byen er trivelig, en av byens restauranter serverer herlig biff med hvitløksmør og frites på fransk vis, butikkene bugner av franske forlystelser, den lille bensinstasjonen ved dinghy-brygga har et vanvittig godt utvalg og selver ferske baguetter fra tidlig om morgenen, folk vi møter smiler og det er flott natur! Vi trenger ikke mer for å like oss!

Vi lengter tilbake til paradisbukta på Tahuata, hvor vi nå har en date med Supermolli om noen dager (!), og nedprioriterer derfor mer av Hiva Oa fremfor bading og snorkling i krystallklart vann.

Veldig hyggelig at Gudbrand er med oss igjen, vi er glade for at han vil tilbringe sommerferien sin med oss! I tillegg hadde han med Freia’s melkesjokolade og et generelt gavedryss til både båt og mannskap – kult og takk til alle bidragsytere hjemme (vet ikke hvem av Gudbrand eller mormor som har vært innom flest butikker for å skaffe diverse – tusen takk)!

Byens eneste taxisjåfør heter MARIE-JO – funny!

Nå har vi lagt ut bilder til innleggene fra Fatu Hiva og Stillehavskryssingen, så dere kan gå inn på dem hvis dere vil se. Nå var det lenge siden vi har vært på nett utenom satelittelefonen, gitt!

Også kan dere lese om oss i sommernummeret (juli) av Foreldre&Barn, løp og kjøp!

Vi er sjekket inn i Fransk Polynesia!

Atuona Bay

Lang gåtur hjem fra by’n, men digg!

Både Gauguin og Brel har bodd på Hiva Oa. Det enorme korset Gauguin fikk satt opp ved sin grav er synlig oppe i en åsside i det man seiler inn til Atuona.