"S/Y Felice"

Nazarè

Etter 16 timers reise fra Brest for mama og tre små Borkhuser (taxi-tog-taxi-fly-taxi), kom vi endelig til Nazarè og vårt midlertidige ferieliv på land. Veldig rart og litt trist å reise fra Felice, spesielt ettersom det var blitt rolig og godt medvindsvær – men vi kommer tilbake!

Vi er så heldige at familie fra alle kanter har strømmet på, og det har vært glade dager med kusine Ida, bestemor Gerd, mormor Britt og til og med morfar Gustav, som egentlig ikke er så glad i varmen! Det har vært etterlengtet samvær med besteforeldre, lek og tøys med Ida, sol, varme (selv om Atlanterhavet kun holder norsk sommertemperatur på 19-20 grader…), kos og hygge, sand overalt, høytlesning, fantastisk god mat (både fra eget og fra restaurantkjøkken), gaver i alle former og fasonger, og hygge, kortspill og vin på kveldstid.

 Man to man…

Portugisere er veldig trivelige folk som elsker barn (og voksne) og vi er blitt kjent med hele byens taxisjåfører (som kjørte oss opp alle bakkene og hjem fra stranden på ettermiddagene). Birk og Billie er happy med hoppeslott og racerbilkjøring på rekke og rad bortover strandpromenaden og Mikkel er glad for ro og fred på et stort stuegulv.

 Ida på shopping

 Utkikk over Nazarè

 Glad beibi

 Girl with an attitude

Huset vi har leid viste seg å være en romslig superkåk med egne rom til alle mann, stort uteområde, svømmebasseng og ekstra luksus for båtfarere som vaskemaskin og tørketrommel!

Etter en uke kunne vi begynne å speide etter Felice med Gudbrand og Jo om bord, og de kom så fort inn at vi ikke klarte å stå klare ved havneinnløpet med norske flagg da de kom, fordi vi rotet oss inn i markedshallen og alle skulle være med å velge ut truser til Billie… Det endte med at vi småløp halve strandpromenaden og møtte opp på brygga etter at båten var fortøyd – men det var stor gjensynsglede!

 Sen, men mannesterk velkomstkomite

 Gjeng!

Litt etter litt tok storfamilien sine fly hjem til Norge, og Gudbrand også, så nå er det bare oss fem om bord igjen. Vi blir noen dager her i Nazarè for å lande litt, og fordi det er en hyggelig by med masse Portugisere og deres gode humør og mat!

 Vannkrigerske skjell som snart skal på tallerken…

 Bursdagsfest for morfar!

Tusen takk kjære fine besteforeldre og kusine Ida for fine dager og familieidyll på Portugals kyst, dere har gjort «alenemorferien» med tre barn mulig! Og vi er glade for å ha tatt en litt kjip, men for oss riktig avgjørelse når det gjelder transportetappen over Biscaya, selv i godt vær. Nå er vi igjen en glad gjeng om bord på Felice, og klare for å fortsette ferden sydover!

 Får ikke snudd det, men det må med (fra en trang bakgate)!

Frankrike – Portugal

For Felice og mannskap er det blitt to veier over Biscaya. Etter uker med motvind og noen røffe legg fra Tyskland og ned den engelske kanal, Har vi innsett at vi nå faktisk er på transport-etapper med vind og vær mot oss, før vi endelig kommer oss til medvindsområder (starter på Portugalskysten). Vi bestemte oss for å få båten så fort og så smooth som mulig over Biscaya, en seilas som fort kan være kjip i dårlig vær. Derfor ble det landveien for mama, Birk, Billie og Mikkel (tog fra Brest til Paris og fly til Lisboa), mens Felice med Jo, Gudbrand og Christian seiler skuta over havet.

Det har jo (selvfølgelig) kommet et værskifte etter at flybilletter, hus og forterkninger i form av besteforeldre ble booket, så nå seiler gutta i fin medvind og null sjø utpå Biscaya mens delfinene danser rundt Felice. Og mama er alenemor på stranden i Nazare (Portugalskysten) – med veldig god hjelp fra bestemor Gerd, kusine Ida, mormor Britt og morfar Gustav! (Nå er det jo en gang sånn at Maria har puppene som Mikkel trenger og har seilt over Biscaya før, så det måtte bli den arbeidsfordelingen denne gangen).

Små og store i Nazare lever glade dager med strandliv, lek og sjømat på fat, og Birk og Billie storkoser seg med besteforeldre og kusine Ida (pluss at vi feirer nyfødt fetter foreløpig uten navn)!

God vind til Felice og gutta!

Guernsey

 En velfortjent is etter at vi kom i havn (vi måtte krite av is-mannen ettersom vi ikke hadde Guernsey-pund enda…)

Vi er kommet til Guernsey, etter en huskete tur fra Cherbourg. Denne etappen har hatt de heftigste strømforholdene vi har opplevd til nå, med to lokale og sterke strømmer (Raz Blanchard og The Race of Alderney).

Jo om Guernsey: britisk sjarme med et hint av Frankrike! Det har blitt noen dager her, vi venter på roligere vær for å gå til Brest (en etappe på rundt et døgn). Forsøkte å gå ut sammen med våre danske venner på Cassiopeia en morgen, men snudde  og gikk inn igjen da vi ble møtt av heftig sjø og 16 m/s utpå (mye heftigere enn det var meldt og som det virket inni havna). Det endte veldig godt med middagsfest for mannskap på begge båter om bord hos oss, og alle var glade for den kloke avgjørelsen!

Vi er glade for å ha fått Gudbrand om bord, veldig hyggelig og det er fint med ekstra hender. Og Birk og Billie synes det er stas med han! Vi passer godt på han; at han drikker nok vann og at han smører seg med solkrem, men ellers har han frie tøyler. Advarsel til mor: i dag gikk håret, så i kveld fryser han på hodet..!

 På besøk hos våre danske venner Line og Emil i Cassiopeia

 Birk tar skuta trygt ut fra havn i Cherbourg

 God sjø ved Kapp De La Hauge…

 Nytt gjesteflagg til topps!

 Liten kis i gresset

 Lavvann I

 Lavvann II

 Mikkel digger tomat!

Boulogne sur mer – Dieppe – Cherbourg

 Med fransk gjesteflagg og smil!

Så kunne vi heise det franske gjesteflagget med toppstemning om bord! Endelig kan vi gå bryggelangs med baguette under armen og hilse bonjour til alle vi møter. Stort lenger strekker ikke språket helt til, men vi kommer langt med å dytte Billie og Birk foran oss og smile sjarmerende når vi ikke skjønner hva som blir sagt.

 På ekte fransk vis – i Boulogne ved lavvann

Det er vanvittig med tidevannsforskjellen – 9 meter forskjell mellom høy- og lavvann på det meste. Det betyr at vi ligger langt under brygga ved lavvann og først ved høyvann kan vi se byen fra båten (veldig morsomme turer med fullastet vogn og hele gjengen opp og ned rampene fra bryggeanlegget…)!

 Egentlig i seng, men må bare se hvor vi er kommet…

Første franske havn var Boulogne – den stinket av kloakk og det var mye biltrafikk. Vi gikk videre til Dieppe, etter å ha fått baguetter, 20 croissanter og utrolig nok grovbrød vel om bord. I Dieppe smilte den franske sjarmerende atmosfære mot oss med småcafèer på gatehjørnene, stripete gensere, grønnsak- og fruktmarked gatelangs lørdag morgen (pluss at det er helt greit for foreldre å fike til barna sine – typisk fransk, men ikke greit!). Birk og Billie er vel inne i enkel fransk sjargong, og slenger ut bon jour og merci i tide og utide…

 På vei inn i havna i Dieppe

 ballerina (Andrea og Kristin – se!)+ sjørøvere til havs…

 Vi feirer Ulrika 40 år på stranden i Dieppe!

Fra Dieppe gikk vi en lang og fin ettermiddags- og nattseilas til Cherbourg. Vinden endret seg fra 10 m/s rett akter, til 15 m/s midt i baugen på kvelden/natten. Vårt alltis joviale og pålitelige nattcrew over dekk (Folker og Jo) holdt skuta som vanlig, og på morgenen var vi i havn. Det skal også nevnes at det sterke og standhaftige (og søte!) nattcrewet under dekk (Ulrika og Maria) også gjorde sin del og vel så det for at denne og de andre seilasenene var mulig!

Mannskapet vårt er reist hjem igjen og vi har ligget noen dager for litt fiksing. Takk alle fire for to fine uker, det har blitt noen lange etapper og mye sjøgang, men også veldig trivelige og fine dager – og hils alle naboer på Torshov!

 legoland underveis

 Folker har orden i myntene (for de som ikke ser det er det en filmrull merket med Euro)!

De siste dagene her i Cherbourg har vi blitt bedre kjent med Line og Emil, danskene på Cassiopeia som vi møtte i Scheveningen. Veldig trivelig folk som gjøre det samme som oss – mange fine tanker og det er godt å dele erfaringer og å se på rutevalg med!

 Cherbourg

I dag har den franske nasjonaldagen (14. juli) gått rolig for seg. Det er imidlertid full brygge, med masse båter, telt, boder, scene, aktiviteter og tivoli i anledning målgang i La Solitaire du Figaro (singelhandet regatta der de krysser Biscaya to ganger). Det er faktisk en jente fra Sandefjord som deltar, Kristin Sogne-Møller («Kristin for fulle seil»), men har ikke sett noe til henne…

Vi har vært på togstasjonen og møt Gudbrand som skal være med oss sydover, det er veldig hyggelig og god å ha en ekstra seiler om bord! Birk ble litt skuffet da han innså at Gudbrand ikke var en gutt som kom til å ligge på gulvet å bygge lego med han, men han kom fort over misforståelsen og begynte å rydde plass i overkøya på rommet til seg og Billie for at Gudbrand skulle sove der!

 Birk ved tørrdokken

Fransken går fortsatt litt tregt, men flyter bedre med smil og sjarme! De siste par dagene har vi begge fått oss en skikkelig sykkeltur og er kommet hjem svette og gåene etter timer på en mindre behagelig sammenleggbar sykkel. Jo var på sveise-mission og har fått sveiset litt på rattet. Turen til Maria ble ufrivillig mye lengre enn planlagt grunnet forstyrrelser på stedssansen (er det lov å skylde på bihulebetennelse…?).

 På vei til sveiseren

Vi liker Frankrike – selv om den nordlige delen av landet stort sett byr på 14 grader og regn (er glade for at vi ikke har sendt hjem alt ullsuperundertøyet enda!)…