"S/Y Felice"

Holtenau – Nord Ostsee Kanal – Cuxhaven – den Helder – Scheveningen – Zeebrugge (Tyskland – Nederland og Belgia)

 På vent i Holtenau ved Kielerkanal

Vi har hatt et par dager i Holtenau, som ligger i Kielerfjorden ved innløpet til Nord Ostsee Kanal. Det har vært fullt av båter i hele Kielerfjorden på grunn av Kieler Woche, og masse folk på land. Jo er i full gang med tysken, som sitter løsere enn hos Maria…

 Kul lillesøster!

 Frie tøyler på brygga i Hotenau

 så kom regnet…

Så kom familien den Braber om bord – Ulrika, Folker, Ludvig (4 år) og Gustav (1 år). Hyggelig med besøk av gamle naboer fra Torshov! Igjen er båten blitt et sant småbarnskaos med nye gaster om bord! Birk stråler etter å ha fått Ludvig om bord og de leker ustoppelig og nesten uten konflikter (utrolig nok), Billie er veldig fornøyd med å være med «de gutta», men bare sånn passe fornøyd med Gustav som er veldig opptatt av henne og benytter enhver anledning til å ta på henne («NEEEI, itte gjør det!»). Også er det litt deilig å få bekreftet at de samme utfordringer forekommer i småbarnsfamilier både på land og til vanns!

 Småbarnslivets gleder ved bordet…

Vi har nå gått gjennom Nord-Ostsee Kanal i kuling – surt og kaldt! Men mye spennende å se, veldig imponerende at så mange og store skip faktisk går den smale kanalen!

Og tusen takk til styrtrik tysker med Luxemburg-registrert custom build, one off, 60-fots seilbåt som ga oss all maten han hadde om bord (8 fulle søppelsekker med uåpnet mat!) – han var tre timer unna hjemhavnen etter tre år i Caribia. Med på kjøpet fikk vi også et kit med den hissigste kakerlakkgiften (ikke på markedet for privarpersjoner påstod han) og en personlig leksjon i tysk pertentlig maner i hvordan vi skulle bruke den. Litt funny, for gasten hans har felles båtbyggerkompiser med Jo (verden er ikke stor, selv utenfor Norge).

 Felice i slusen på vei inn i kanalen

Derfra føles det litt som vi har kjempet oss over tyskebukt og ned mot den engelske kanal. Den Nederlandske kysten har ikke akkurat vist seg fra sin mest gjestfrie side, med motvind motvind motvind og røff sjø. For oss har det blitt noen nokså utrivelige transportetapper for motor, med vinden i trynet og strømmen med (noe som lager skikkelig kjip sjø), og det som gjelder er å holde seg fast. Birk og Billie har hatt et par etapper med sjøsyke og «gulper litt» som de sier, men de fores med salte kjeks og drikke og er ved godt mot. Da blir det mye soving og lite lek. Vi voksne har enda ikke konkludert med hva som er kjipest, ettersom det ikke bare er de små som blir uggene i sjø: bytte bæsjebleier, steke pølser eller tørke oppkast!

Men, vi har jo hatt lyspunkter også: det Nederlandske gjesteflagget ble høytidelig heist med nasjonalsang fra Folker som var glad for å være i hjemlige trakter. Også ble det action om bord da nederlandsk kystvakt bordet og gjennomgikk skuta i rutinekontroll. Etter tips om å passe på å ha sprit/sigaretter om bord til kontroller av kystvakter i fjernere farvann, var de fornøyde og kjørte avgårde. Barna var selvfølgelig storfornøyde ettersom de to som kom om bord hadde både håndjern og pistol i beltet, og raste avgårde i en rib med to 300 HK!

 den nederlandske kystvakten

 gutta: Gustav, Folker og Ludvig

Marias 34-års-dag ble også feiret etter beste evne på etappe på 175 n.m. fra Cuxhaven til den Helder (hadde 5,5 knop medstrøm i Elbe midt på natten…) – sang og gaver på sengen og kake i cocpit! Takk for alle hilsener!

 bursdagskake!

Det var deilig å komme i land i den Helder etter halvannet døgn i sjøen og det ble umiddelbart feiret med krabbefiske på brygga for de minste matrosene. Vi andre løp til dusjanlegget før vi alle spiste ute (Maria var passe fornøyd med matforgiftning etter nederlandsk spesialitet…). Gustav feiret med å gå sine første skritt etter 30 timer i heftig sjø! Litt merkelig sted, for vi lå inne på en NATO-base der vi ble stemplet inn og ut av brygga. Besøk på ubåt-museet skåret høyt hos Ludvig, Birk og Billie der de utforsket en 150 meter lang ubåt fra innsiden!

I Scheveningen ble det hard core strandliv, men vi er jo vant til vinden midt i trynet, så med vindjakker på var det topp! Her kom foreldrene til Folker og de hadde en deilig dag sammen. Jo, Birk og Billie fikk seg en skatesession – Birk øver seg på å droppe og Billie hyler hvis ikke hun får bli med Jo på brettet!

Her ble vi også kjent med to andre langturbåter – veldig hyggelig å hooke opp med folk som gjør det samme som oss! Det er båten Kama, med tysk/nederlandske foreldre og datteren på 2 år, som skal seile jorden rundt de neste fire årene. Også er det danskene Line og Emil i Cassiopeia, som skal seile et år og har Karibia som mål. Fint og interessant med noen å dele tanker og erfaringer med, og som vi kan planlegge videre rute og vurdere værvarsel med.

Da vi kom over i Belgisk farvann var det lystig stemning om bord, med mindre vær, sol og uten sjøsyke! Vår Nederlandske gast Folker mener imidlertid det er noe veldig rart med hele det lille landet og benytter enhver anledning til å påpeke detaljer som ingen av oss andre hadde registrert (les: han er Nederlender og de to nabolandene har omtrendt samme forhold som Norge og Sverige)… Vi ankom Zeebrygge i solskinn etter popcorn-fest som feiring på at ingen hadde kastet opp på denne etappen!

 Fordekksgastene

(Flere bilder kommer senere – nå er tålmodigheten når det gjelder trege nett sluttt…)

Fredericia (LEGOland) – Fåborg – Ærøskøbing

Etter en eventyrlig dag i LEGOland skal i følge Billie alle ferger og båter hun får øye på nettopp til LEGOland – og vi tolker det som at dette for tiden er det eneste stedet man i følge en toåring bør dra til, og konkluderer med at det var verdt turen innom Fredericia, som ellers ikke har noe annet å by på enn bussen til Billund. Ære være fornøyelsesesparker med alt hva kids kan drømme om, og for foreldre: litt stress, dårlig matservering og altfor mye folk (men imponerende legobygging!)…

 En og to og tre indianere…

I Fåborg dukket mormor og morfar opp og store og små frydet seg! Birk og Billie hoppet opp og ned på brygga da de så dem komme mot båten med tralla full av gaver av alle slag. Og det var stor stas med så kjært overnattingsbesøk i forpiggen. Birk og morfar er utlært når det gjelder tørrdokk og rottebokser, og Billie er i syvende himmel etter en bag full av My Little Pony. Det ble en avskjed med smil og tårer da de dro – og litt tomt etterpå…

 Gledelig gjensyn med mormor og morfar!

 Morgenmat og kos

   Førstemann!

 Glad mormor og glad mikkel

Under oppholdet i Fåborg har vi også fått ordnet mye på båten og kjøpt en del utstyr (blant annet ny komfyr som ikke trenger triks og list for å holde flammen!), også har vi vasket båt og klær.

 Drømmekundene i båtutstyrsbutikken

En av dagene i Fåborg gikk med til full sykkelmekk + pimp på Birk og Billie sine sykler – feteste syklene på sjøen!

 selvvalgte farger på sprayboks

Siste tiden i Danmark har vi heldigvis turt å bli kjent med kjære Theis, vår alltid pålitelige gast under dekk som frigjør alle voksne hender og skaper glede og velvære for alle om bord (les: autopiloten). Takk Hans Petter for motivasjon til å trykke på knappen (vi har til nå utsatt å bruke den for vi trodde det var mer komplisert enn nettopp en knapp)!

 Theis styrer, far drikker kaffe

 sover eller smiler, mama er happy!

Mange dansker vi har møtt på vår vei har insistert på at vi må besøke Ærøskøbing, så der følte vi ikke at vi hadde noe annet å gjøre. Fin tur og nydelig men kort opphold i den lille syddanske kystbyen. Men vi har absolutt mye igjen å oppleve her (strender og smågater!)Etter en dag og to med mye vind stakk vi over til Kiel i fin vind, og ligger på vent ved innløpet til Nord Ostersee Kanal for å velkomme nye gaster fra Torshov om bord.

 Vi bytter dansk gjesteflagg med det tyske – til «rocketroll» for full hals!

 Mikkel matros til rors

En slags milepæl å være ferdig med Skandinavia, og Danmark har vært veldig trivelig!

 I Danmark er alle fiskebåter blå – har morfar lært oss

Tunø

Vi forelsket oss vel alle litt i denne øya allerede i det vi kom inn bak moloen – utrolig god stemning i den lille havna, fin ettermiddagssol og stillhet. Det skal vel også sies at det hjalp på karma’n om bord at vi har hatt toppseilaser først fra Anholt til Grenå, også fra Grenå og hit (ingen sjøsyke, ingen rabiate unger (eller mødre), bare hygge og fin (lite) vind!

 underveis med dansk søtbakst

 småmatroser gjør ikke bare ugang men begynner å gjøre nytte for seg!

 med Kardemommeby på øret og Samsø i kikkerten

Tunø er en liten øy sør i Kattegat (vestsiden av Samsø) hvor 120 mennesker lever en bilfri tilværelse på helårsbasis. Vi har sett bilder herfra i juli og er litt glade for at vi slipper å manøvrere rundt i havna her under de forholdene. Nå er det glissent ved bryggeanlegget, det er mest tyskere å se, bortsett fra en og annen danske eller svenske (det begynner å bli langt mellom de norske båtene).

Øya har hvite lange strender, og sand, stein og siv går litt lenger opp over til å bli frodige jorder og store gamle trær. Innover på øya ligger små sjarmerende hus langs den ene hovedveien, og vi har allerede drømt oss bort i en tilværelse her (litt lenger enn noen dager på besøk med båt). For å toppe det vaier danske flagg fra blomsterfylte hager med drivhus og hyggelige folk som hilser. Også er det kombo kirke og fyrtårn – litt artig!

Lykke er øl på brygga etter at tre barn er lagt! Men det blir jo fort litt for deilig, og desto mindre deilig når spetakkelet begynner igjen litt over 07.00 morgenen etter – men den får vi ta…

Her er det fine strender (men vi er blitt lit pysete og kaster oss ikke lenger uti 16 grader…), det er reker til å fange i fjæra, lekeplass, perfekt for barn på sykkel/sparkesykkel, friske lokale grønnsaker i selvbetjeningsbod, og hos kjøbmannen får vi Tunø-øl!

We love it!

 (Foto: Birk Borkhus)

Aalbæk – Anholt

Da var vi igjen alene om bord etter at pipenhus-gjengen gikk av i Aalbæk. Vi gikk fra Aalbæk med sikte på Hals (40 nautiske mil sørover på dansk fastland), men med fin medvind, gode forhold og toppstemning om bord (alle tre barna sov) bestemte vi oss for å gå rett til Anholt, som var målet for neste etappe. Det ble en lang og nokså slitsom tur for alle…

 Med fin vind og et rev i seilet ut i Kattegat

Dansk Meterologisk Institutt hadde meldt om avtagende vind fra midt på dagen av, og uten å si noe stygt om instituttet, var det jevn liten kulig med kuling i kastene og grov sjø nesten bakfra som var realiteten midt uti Kattegat. Det ble vel vår første leksjon i at man ikke alltid kan stole på værvarselet…

 kozy under spray hood’n

 hvor lenge sover han…?

Og ikke alt varer evig. Som om det var noen overraskelse, så våknet småmatrosene en etter en, sånn passe fornøyde, og det ble nok å gjøre både over og under dekk… Det hele toppet seg da det viste seg at våre to eldste barn har en svakhet når det kommer til sjøsyke… Så vi fløy som strikkballer i et forsøk på å tilfedsstille småmatrosenes ønsker og behov (vasking av oppkast, bleieskift, tørking av oppkast, aktivisering/leking, oppmuntring, servering av mat/drikke og det som virket som tusen andre ting), i tillegg til seiltrim og krevende roring.

Barna sov mye av turen, seilingen gikk unna og vi gjorde opp mot 11 knop på surfen. På ni timer underveis hadde vi en snittfart på 7,8 knop! Vi var glade da vi kom inn bak den store steinmoloen i Anholt havn, og kunne løpe og le på brygga med Birk og Billie som fort pignet til. Mikkel var kul kis som sov de siste tre timene, og våknet ikke før bomtrekket var på, alle reveliner og skjøter kveilet opp og dekket utenfor cocpit + redningsvester spylt. Heldigvis følte ikke Billie eller Birk så mye på det å kaste opp eller være uggen som mange av oss voksne gjør: «Jeg gulpet tre ganger jeg, mamma», sa Birk lystig etter at vi var kommet inn. Og Billie fulgte stolt opp: «jeg også gulpet, mamma»! Vi håper selvfølgelig at det ikke er noe vi kommer til å slite mye med om bord, men det vil tiden vise…!

 Anholt – sand overalt, vind overalt

Mye vind gjorde at vi har trukket innover på den lille øya de dagene vi har vært her. Anholt har 160 helårsbeboere og fylles opp med 6000 beboere på sommeren. Nå var det butikk og et par cafeer som var åpne, ellers var det ikke så mye som skjedde der egentlig. Vi fikk gått noen fine turer og slappet litt av. Det er et utrolig fint sted – vaiende stråsletter og små, gamle, sjarmerende hus, også fant vi verdens flotteste huske inne i en liten skog langs veien. Birk og Billie var happy med lekeplassen på campingen og med drageflyving på stranden.

 den lille larven aldrimett…

 mye moro med vind!

 «veldig fortere!»